Brage IMR
Not a member yet
12041 research outputs found
Sort by
Genetics in the ocean’s twilight zone: Population structure of the Mueller's pearlside across its distribution range
No full textDataset for "Genetics in the ocean’s twilight zone: Population structure of the Mueller's pearlside across its distribution range" submitted to Evolutionary Applications, a Wiley journal.
The information deposited here consists of one txt file (info.txt) and one excel file (Maurolicus_SNP information.xlsx) that contains four spreadsheets:
a. 2034 mined SNPs: The information includes a list of 2034 very good SNPs obtained from pool sequencing: name of scaffold, locus name, and flanking sequences of minimum 100 bp for each SNP.
b. 200 chosen SNPs: List of the best 200 SNPs arranged into multiplex reactions.
c. Multiplex reactions: Detailed information for each of eight multiplex reactions in which the 200 SNPs were distributed.
d. Raw data: Data obtained for all the individuals genotyped at 200 loci without any filtering.
e. Data used in the study: Data corresponding to 863 individuals genotyped at 170 polymorphic SNPs after quality filtering. Data is provided in GenAlEx format to ease the conversion into other formats
Genetic structure of blue ling, Molva dypterygia in the North Atlantic
No full textThe information deposited here consists of one excel file (Blue ling_SNPs data.xlsx) that contains the raw data corresponding to 974 individuals from 18 sampling sites genotyped at 61 SNPs. Data is provided in GenAlEx format to ease the conversion into other formats
Advice on fishing opportunities for Northeast Arctic cod in 2026 in ICES subareas 1 and 2
Full text linkpublishedVersio
Distribution, catches and research on Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus) in the Norwegian exclusive economic zone: updated and revised including 2024 data.
No full textNorway was historically one of the largest fishing nations on large, adult Atlantic bluefin tuna (ABFT) (Thunnus thynnus) in the world, peaking 15 000 tons of catches and involving up to 470 fishing vessels annually in Norwegian exclusive economic zone (EEZ) during the 1950’s and early 1960’s. This created broad and lively fishing activity on ABFT along the extensive Norwegian coastline during summer and autumn.publishedVersio
Suggestion for national monitoring of seabed litter in Norway - M-2897|2024
No full textFlere typer utstyr kan brukes for å overvåke søppel på havbunnen, inkludert droppkameraer, ROV-er (Remotely Operated Vehicles) og AUV-er (Autonomous Underwater Vehicles). Droppkamera og videorigger er kostnadseffektive og kan dekke store områder, men har begrenset fleksibilitet for nærmere undersøkelser. ROV-er gir større frihet og kan stoppe for nærmere inspeksjon, men er dyrere og vær- og strømavhengige. AUV-er er effektive for å dekke store områder raskt og kan ta høyoppløselige bilder, men er kostbare og teknisk krevende. Søppel registreres i felt med kvalitetssjekk av usikre bestemmelser senere etter tokt. Objektdeteksjon ved hjelp av kunstig intelligens (KI) vil være effektivt når algoritmer for objektdeteksjon er utviklet. Med de lave tetthetene av søppel som forekommer i norske farvann, anses i dag den mest kostnadseffektive metoden å være direkte registrering i felt, noe som krever at trent personell utfører feltarbeidet. Når relevant KI-teknologi er utviklet, vil søppel kunne registreres automatisk med kvalitetskontroll av trent personell. Søppel på havbunnen er generelt mest utbredt nær kysten på 200–300 meters dyp med plast, og da særlig fiskerirelatert plast (som tau og garn), som dominerende kategori. I tillegg er det på visse steder oppsamling av søppel på dypt vann så som i marine daler, trau og marine gjel. Mareano-programmet har kartlagt søppel siden 2006, og observasjoner viser at plast utgjør 64 % av alt søppel, og at tettheten er høyest mellom 400–1000 meters dyp. Elver bidrar betydelig til plastforurensning, spesielt plast fra jordbruk som plastfolie rundt høyballer, som i stor grad havner nær elvemunningene. Gjennom det årlige økotoktet registrerer Havforskningsinstituttet også søppel som bifangst i bunntrål i Barentshavet og Nordsjøen. Dette søppelet utgjøres hovedsakelig av fiskerirelatert avfall, som garn og nylontau. Det er knyttet usikkerhet til omfanget av tapte fiskeredskaper, "spøkelsesfiske", i kystnære områder, men data fra Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet tilsier at omfanget er betydelig. Styrkeanalyser av data fra Mareano-programmet viser at for å oppdage en 30 % endring i søppelmengde med 80 % sikkerhet, kreves det ved overvåking hvert 5. år av mellom 47 og 132 transekt per havområde, avhengig av terskelverdier og søppeltetthet. Det anbefales å overvåke med videotransekt hvert femte år på et tilstrekkelig antall stasjoner (≥3 søppelbiter) i hvert område (totalt 55 transekt per område). For å kunne påvise endringer i søppelmengde, anbefales det å gjenbesøke transekt fra Mareano-programmet som allerede har registrert tre eller flere søppelenheter. I områder hvor tidligere kartlegging av søppel mangler, anbefales det å supplere med stasjoner i områder med høy sannsynlighet for søppelansamling. En ny styrkeanalyse bør gjennomføres etter første datainnsamling for justering av overvåkingsopplegg. For hvert forslag må det beregnes noe høyere kostnader første år, da man må forvente større innsats for å identifisere transekt med ≥3 søppelbiter. I forslaget til overvåkinsprogram er kostnad estimert for en runde med undersøkelser. Vi anbefaler 5 års mellomrom mellom hver runde.Suggestion for national monitoring of seabed litter in Norway - M-2897|2024publishedVersio
Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2024 — Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet
Full text linkInnslaget av rømt oppdrettslaks i 196 vassdrag i 2024 er vurdert gjennom det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks. Vassdragene som er overvåket er valgt ut fra en rekke kriterier. Blant disse er god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, og representasjon av vassdrag av ulik størrelse. Det har også blitt lagt vekt på å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data ble samlet inn fra sportsfiske om sommeren, høstfiske, stamfiske og drivtellinger om høsten (også kalt gytefisktelling). De tre førstnevnte metodene er i hovedsak basert på stangfiske og skiller mellom rømt oppdrettslaks og villaks ved å undersøke fiskens skjell. Drivtellinger innebærer at snorklere foretar en visuell vurdering av laksen i elven og teller opp henholdsvis vill og rømt oppdrettslaks på basis av utseende i hele eller deler av lakseførende strekning. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess og blitt gitt en score i henhold til en rekke kriterier for å få en vurdering av dataenes representativitet. Innslaget av rømt oppdrettslaks for hvert vassdrag presenteres som prosentandeler registrert ved de ulike metodene, samt som en 'årsprosent' som beregnes fra andel oppdrettslaks i sportsfisket og/eller høstfiske/stamfiske. Årsprosenten korrigerer for at sportsfisket vanligvis gir et for lavt, og høstfiske et for høyt estimat av innslaget av rømt oppdrettslaks gjennom en sesong. Det ble beregnet årsprosent for 96 vassdrag, og det presenteres i tillegg data fra drivtellinger i 136 vassdrag.Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2024 — Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammetpublishedVersio
Advice on fishing opportunities for Northeast Arctic haddock in 2026 in ICES subareas 1 and 2
Full text linkpublishedVersio
Laksvel - A standardised, operational welfare monitoring protocol for Atlantic salmon held in sea cages
Full text linkTo measure and record fish welfare in a consistent manner, a detailed protocol is necessary for how measurements and scores should be conducted. This report describes three environmental based (oxygen, temperature, and salinity), three group based (behavior, appetite, and mortality), and fourteen individual based operational welfare indicators for use in salmon grow-out facilities. All indicators are divided into four levels that indicate increasing welfare burden at each level. The protocol includes instructions on how the indicators should be measured or scored, and for the individual-based welfare indicators, there is a guide with a description of each indicator and three example images for each of the three levels indicating deviations (scoring levels 1-3).Laksvel - A standardised, operational welfare monitoring protocol for Atlantic salmon held in sea cagespublishedVersio
Does allele surfing shape genetic differentiation in the septentrional range of European lobster?
No full textThe information deposited here consists of one excel file (European lobster_Microsatellite data.xlsx) that contains the raw data corresponding to 2304 individuals from 20 sampling sites genotyped at 12 microsatellite loci. Data is provided in GenAlEx format to ease the conversion into other formats.
Article is submitted to Ecology and Evolution, a Wiley journal