VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Når alt er lov, men så mye kan bli feil. En diskursanalyse av Skam og Rådebank, og implikasjoner for ungdommers handlingsrom
No full textFormålet med denne studien har vært å undersøke diskursive iscenesettelser i norske TV-serier for ungdom, og datamaterialet er hentet fra seriene Skam og Rådebank. Det er en kvalitativ studie, og den har sosialkonstruksjonistisk og poststrukturalistisk teori og metode som fundament. Når det gjelder fagspesifikk teori og tilnærming står diskursteori, feministisk teori, maskulinitet samt teori knyttet til ungdom og identitet sentralt i oppgaven.
Problemstillingen for studien var:
«Hvilke diskurser om unge menneskers liv iscenesettes i Rådebank og Skam, og hvilke implikasjoner får dette for ungdommers handlingsrom?
Jeg har operasjonalisert problemstillingen gjennom følgende forskningsspørsmål:
Hvordan trer diskurser om selvrealisering fram?
Hvordan trer diskurser om kjønn fram?
Hvordan trer diskurser om parforhold fram?
Gjennom Foucauldiansk diskursanalyse, inspirert av Carla Willig, arbeidet jeg med å oppdage og analysere konstruksjoner som resonerte med forskningsspørsmålene. For å svare på problemstilling og forskningsspørsmål, arbeidet jeg med å plassere funn i større samfunnsdiskurser, samt å drøfte om, og i hvilken grad, diskursive konstruksjoner gir bevegelsesfrihet. Jeg fant at iscenesettelsene både kan bidra med å endre, men også å forsterke rådende diskurser knyttet til selvrealisering, kjønn og parforhold.
Hensikten med studien har vært et ønske om en utvidet forståelse av diskurser som unge mennesker lever under. Funnene diskuteres opp mot implikasjoner for ungdommers handlingsrom, og det blir synliggjort at diskursive konstruksjoner kan oppleves som både begrensende og frigjørende
Trygge foreldre i Time: Ein rapport om forsking på foreldre sine stemmer om universelle forebyggande tiltak og metodar som kan støtte, fremje og hjelpe i foreldrerolla
Full text linkEin rapport om forsking på foreldre sine stemmer om universelle forebyggande tiltak og metodar som kan støtte, fremje og hjelpe i foreldrerolla.publishedVersio
We hold life. The importance of the therapeutic relationship facing patients with suicidal behavior
Full text linkBakgrunn: Selvmord og selvmordsforsøk er et betydelig folkehelseproblem. Sykepleier spiller en avgjørende rolle i oppfølgning av pasienter med suicidal atferd som er innlagt i spesialisthelsetjenesten, og må være i stand til å møte de sammensatte behovene til denne pasientgruppen.
Problemstilling: Hvordan kan sykepleier ivareta pasienter med suicidal atferd gjennom terapeutisk relasjon?
Metode: Litteraturstudie basert på fem kvalitative forskningsartikler funnet på Medline og CINAHL.
Resultat: Det å ha en terapeutisk relasjon med sykepleier kan ha en betydelig innvirkning på pasientens livskvalitet og bedringsprosess. Utviklingen av denne relasjonen kan være utfordrende om sykepleier ikke er i stand til å møte pasientens emosjonelle og relasjonelle behov.
Konklusjon: Sykepleiers fokus på utviklingen av en terapeutisk relasjon er avgjørende for å kunne møte de sammensatte behovene til pasienter med suicidal atferd. Ved å utvikle tillitt og en forståelse av pasientens psykiske smerte kan sykepleier gjennom tilknytning og tilstedeværelse ha en åpen dialog om vanskelige tema, samt bidra til en felles refleksjon rundt pasientens livshistorie og ressurser som igjen kan lede til håp, mening og tro på en bedre fremtid
Somali-Siddisene: Somaliske entreprenører i Stavanger og deres bidrag til lokal utvikling. Kulturell brobygging og sosial innovasjon gjennom migrantentreprenørskap
Full text linkDenne studien undersøker hvordan somaliske entreprenører i Stavanger (2014–2024) bidrar til lokal utvikling og sosial innovasjon gjennom sine virksomheter. Ved å anvende en kvalitativ metode med dybdeintervjuer og case-studier, analyseres hvordan disse entreprenørene navigerer komplekse kulturelle, økonomiske og institusjonelle kontekster for å etablere og utvikle bærekraftige bedrifter. Funnene viser at somaliske entreprenører ikke bare skaper økonomiske verdier, men også fungerer som kulturelle brobyggere ved å integrere sin flerkulturelle kompetanse i forretningsmodellene.
Entreprenørene utnytter strategisk sin kulturelle innsikt og transnasjonale nettverk for å utvikle innovative produkter og tjenester som møter både økonomiske og sosiale behov i lokalsamfunnet. Til tross for strukturelle og sosiale utfordringer, demonstrerer de en bemerkelsesverdig evne til kreativ problemløsning og tilpasning. Studien utvider eksisterende teorier om migrantentreprenørskap ved å introdusere en digital dimensjon og belyse hvordan kulturell brobygging kan operasjonaliseres som en entreprenøriell strategi. Basert på disse funnene anbefales det utvikling av helhetlige og kultursensitive støtteordninger, inkludert fleksible finansieringsmodeller og kompetanseutviklingstilbud, for å styrke migrantentreprenørers bidrag til samfunnsutviklingen. Videre forskning foreslås for å utforske disse mønstrene i større skala, med fokus på kjønnsperspektiver, digitale aspekter og transnasjonale nettverk
Kraftfulle Korssting. Hvordan erfarer sykehusprester betydningen av kirkelige handlinger og ritualer i møte med foster og spedbarnsdød?
Full text linkFoster og spedbarnsdødeligheten er lav i Norge. Likevel skjer det at foreldre mister sitt ufødte foster eller nyfødte barn. Foreldre som rammes av møte med død når de ventet et lite liv preges sterkt. Det er helsepersonell som møter foreldre i denne krisen og legger til rette for kontakt med sykehusprest hvis foreldre ønsker ritualisering over sitt foster eller barn. Sykehuspresten har spesialkompetanse på ritualisering og kirkelige handlinger inne på sykehuset og arbeider i en kontekst der de er alene om å utføre dette.
I denne masteravhandlingen vil jeg besvare følgende problemstilling: «Hvordan erfarer sykehusprester bruken av kirkelige handlinger og ritualer i møte med foster og spedbarnsdød?»
Studien bygger på en kvalitativ metode med bruk av abduktiv tilnærming til teori og empiri. Materialet er hentet inn ved semistrukturerte intervju med åtte sykehusprester fra hele Norge, henholdsvis fire kvinner og fire menn, fra fem universitetssykehus og tre lokalsykehus. Det teoretiske rammeverket jeg har valgt å bruke er hentet fra ritualteori og religionspsykologi.
Analysen ledet til fire hovedfunn:
1) Gudstjenesteboken til Den Norske Kirke har ikke en gravferdsliturgi som er utarbeidet ved foster eller spedbarnsdød. Den har anbefalinger under «Alminnelige bestemmelser» som sykehusprestene kan bruke, men gravferdsliturgien beror på et levd liv. Dette er problematisk i møte med foster og spedbarn som ikke har levd utenfor mors mage og det stiller spørsmål ved om kirken anerkjenner ulevd liv.
2) Sykehusprestene har derfor utarbeidet en egen tilpasset velsignelsesliturgi for døde fostre og spedbarn. I form og innhold har dette trekk fra både dåp og gravferdsliturgi. Dette har sykehusprestene gjort fordi de mener at Den Norske Kirke må kommunisere bedre i møte med foster og spedbarnsdød enn det gudstjenestebokens liturgier legger til rette for i dag.
3) Det er behov for å iverksette ny praksis i tråd med ressursmateriellet som DNK ga ut juni 2023. Dette materiellet er initiert av flere av sykehusprestene. Det har tatt DNK over 10 år å forankre og kommunisere dette ut i egen organisasjon. I mellomtiden har sykehusprestene forpliktet seg på å gjøre en god sjelesørgisk jobb i møte med foreldre som har mistet sine små og å stede dem til hvile på verdig vis.
4) Ritualer og kirkelige handlinger er til stor hjelp for foreldre i sorgen og kaoset som oppstår etter foster og spedbarnsdød. Sykehusprestene er spesialister på å bruke ritualenes mangfoldige uttrykk i form og innhold. Samtidig skaper de fysiske rom og er selv rammen til de kirkelige handlingene sammen med foreldrene slik at avskjeden blir både gjenkjennbar og individuelt tilpasset den enkelte familie.
Forskingen i avhandlingen konkluderer med at i mangel på tilpasset gravferdsliturgi for fostre og spedbarn har sykehusprestene skapt en egen liturgi til bruk ved sykdom hos barnet i mors mage, når barnet dør i mors mage eller i tiden like etter fødsel, samt ved uventet foster og spedbarnsdød. I mangel på gjenkjenning har de måttet skrelle ned eksisterende gravferdsliturgi og de har skapt ny liturgisk praksis. Ellers ville ikke gravferden til disse små fungert i sin kontekst, og «da gjør kirken en dårlig sjelesørgisk jobb!
Role of language in the socio-cultural development of communities: The case of the Meche community in Nepal
Full text linkThe language and cultural heritage of the indigenous communities are closely linked to the identity of the community. This study mainly focuses on the role of the Meche language in the socio-cultural development of the Meche community by analyzing data from the Haldibari rural municipality of Jhapa. This study uses a qualitative approach to understand the value of mother tongues in the daily life of the Meche people, including cultural and religious practices, to survive the social-cultural identity and community building. This study's findings are from 14 informants in the Meche community. It used in-depth interviews with eight local Meche informants, and six informants were engaged in the focus group discussion. The empirical data were analyzed, and three meaningful key themes were created for the discussion.
The first discussion theme of this study presents the threat to the Meche language and cultural, which are influenced by the dominant Nepali and Western cultures. Limited mother tongue and culture transmission by family. The language shifting in Nepali and English languages among the Meche youths, lack of institutional support and external factors such as intercaste marriage, urbanization and globalization have been barriers to transmitting the Meche language and cultural and religious practices to the new generation. The second theme is the role of the Meche language in social-cultural development. Language is the marker of the Meche social identity, develops a sense of belongingness, and transmits Indigenous knowledge, such as herbs used as medicines for healing, and spreads the knowledge of Meche cultural and religious ceremonies to preserve socio-cultural identity. The final theme of this study discusses the facilitation of community building through the use of community resources and the application of social capital and collaboration with NGOs and the local government. The findings show that social media platforms are helpful tools for Meche language and culture promotion, such as making voice calls in the mother tongue and posting events on social media. The Meche community-based associations, such as Meche Samaj Sibiyari Afat and Meche Mahila Uthan Sang, also organized awareness campaigns and language preservation training for children and collaborated with Haldibari rural municipality to teach the Meche language at first grade at Dipendra primary school, these efforts have currently survive the Meche language and Meche cultural heritage. However, the Meche community should transfer the Meche language, cultural and spiritual practices from the parents to the children, which is mandatory for maintaining social community identity and surviving the Meche identity in the future
Non-invasive ventilation in the care of patients with chronic obstructive pulmonary disease with palliative care needs: a scoping review
Full text linkBackground: Patients with severe chronic obstructive pulmonary disease (COPD) could have palliative care (PC) needs because of unmet needs such as dyspnoea. This may lead to anxiety and may have an impact on patients’ ability to perform daily activities of living. PC can be started when patients with COPD have unmet needs and can be provided alongside disease-modifying therapies. Non-invasive ventilation (NIV) could be an important measure to manage dyspnoea in patients with COPD in need of PC. A scoping review was conducted to gain an overview of the existing research and to identify knowledge gaps. The aim of this scoping review was to systematically map published studies on the use of NIV in patients with COPD with PC needs, including the perspectives and experiences of patients, families, and healthcare professionals (HCPs).
Methods: This review was conducted following the framework of Arksey and O’Malley. The reporting of the review was guided by the Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses extension for Scoping Reviews checklist. The review protocol was published. AMED, CINAHL, Embase, MEDLINE, PEDro, and PsycInfo were searched from inception to November 14, 2022. The included studies had to report the perspectives and experiences of COPD patients, relatives, and HCPs regarding NIV in the care of patients with COPD with PC needs. In pairs, the authors independently assessed studies’ eligibility and extracted data. The data were organised thematically. The results were discussed in a consultation exercise.
Results: This review included 33 papers from 32 studies. Four thematic groupings were identified: preferences and attitudes towards the use of NIV; patient participation in the decision-making process of NIV treatment; conflicting results on the perceived benefits and burdens of treatment; and heterogenous clinical outcomes in experimental studies. Patients perceived NIV as a ‘life buoy’ to keep them alive. Many patients wanted to take part in the decision-making process regarding NIV treatment but expressed varying degrees of inclusion by HCPs in such decision-making. Conflicting findings were identified regarding the perceived benefits and burdens of NIV treatment. Diversity in heterogeneous clinical outcomes were reported in experimental studies.
Conclusions: There is a need for more studies designed to investigate the effectiveness of NIV as a palliative measure for patients with COPD with PC needs using comprehensive outcomes. It is especially important to gain more knowledge on the experiences of all stakeholders in the use of home-based NIV treatment to these patients.publishedVersio
Kunstig intelligens som ressurs for studenter med lese- og skrivevansker. Kan KI bidra til å løse et arbeidskrav uten å fuske?
Full text linkVenting som sosialitet–Relasjonell venting i en norsk aktiveringskontekst
Full text linkIn research on waiting and unemployment, waiting tends to be described as an asymmetrical power relation between those who wait and those who impose waiting within institutional contexts. This paper applies the concepts ‘waiting for’ and ‘waiting on’ to unravel waiting as a specific form of sociality and presence in an employment support context in Norway. Drawing on qualitative interviews with frontline staff and young participants in in-house activity centres, we find that waiting takes different forms; the counsellors not only wait for the participants to comply with the activity requirements, they also wait on them, to interact. Similarly, the young participants wait for ‘something to happen’, like a job opportunity, but they also wait on staff in the centres. Hence, both actors experience waiting in relation to rules, employment etc., but also as subjects with agency. We argue that activation can involve waiting as a form of sociality and presence, a dimension that receives scant attention in the literature on waiting and power.publishedVersio
Functional outcome and associations with prehospital time and urban-remote disparities in trauma: A norwegian national population-based study
Full text linkBackground: There is a lack of knowledge regarding the functional outcomes of patients after trauma. Remote areas in Norway has been associated with an increased risk of trauma-related mortality. However, it is unknown how this might influence trauma-related morbidity. The aim of this study was to assess the functional outcomes of patients in the Norwegian trauma population and the relationship between prehospital time and urban-remote disparities on functional outcome.
Methods: This registry-based study included 34,611 patients from the Norwegian Trauma Registry from 2015 – 2020. Differences in study population characteristics and functional outcomes as measured on the Glasgow Outcome Scale (GOS) at discharge were analysed. Three multinomial regression models were performed to assess the association between total prehospital time and urban-remote disparities and morbidity reported as GOS categories.
Results: Ninety-four per cent of trauma patients had no disability or moderate disability at discharge. Among patients with severe disability or vegetative state, 81 % had NISS > 15. Patients with fall-related injuries had the highest proportion of severe disability or vegetative state. Among children and adults, every minute increase in total prehospital time was associated with higher odds of moderate disability. Urban areas were associated with higher odds of moderate disability in all age groups, whereas remote areas were associated with higher odds of severe disability or vegetative state in elderly patients. NISS was associated with a worse functional outcome.
Conclusions: The majority of trauma patients admitted to a trauma hospital in Norway were discharged with minimal change in functional outcome. Patients with severe injuries (NISS > 15) and patients with injuries from falls experienced the greatest decline in function. Every minute increase in total prehospital time was linked to an increased likelihood of moderate disability in children and adults. Furthermore, incurring injuries in urban areas was found to be associated with higher odds of moderate disability in all age groups, while remote areas were found to be associated with higher odds of severe disability or vegetative state in elderly patients.publishedVersio