VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
På hvilken måte kan sykepleier ivareta kvinner som gjennomfører provosert abort på sykehus?
Get PDFHensikt: Oppgavens hensikt er å belyse kvinners erfaringer knyttet til provosert abort, og hvordan sykepleier kan følge opp og ivareta disse kvinnene på sykehus.
Problemstilling: På hvilken måte kan sykepleier ivareta kvinner som gjennomfører provosert abort på sykehus?
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie, basert på allerede eksisterende litteratur og forskning. Artiklene er funnet gjennom systematiske søk i databasene Cinahl og Medline. Dette har dannet grunnlaget for besvarelsen av vår problemstilling.
Resultat og konklusjon: Abort er for mange kvinner en utfordrende prosess, med blandede tanker og følelser. Sykepleiers evne til å skape en god relasjon og tillit til kvinnen viser seg å være avgjørende for abortprosessen. Det kommer tydelig frem at kvinnene har behov for god informasjon, og at møte med et ikke-dømmende helsepersonell er viktig. Ved at sykepleieren viser gode moralske holdninger, samt gjennomfører riktige prioriteringer av behov, vil det kunne bidra til en bedre opplevelse for pasienten
Administrativ prosjektledelse i offentlige sykehus. Hvordan bidrar prosjektledere i stabsavdeling til fremdrift og gjennomføring av endringsarbeid på norske sykehus?
Get PDFTemaet for denne studien er administrativ prosjektledelse. I denne oppgaven ser jeg på hvordan administrative endringsledere opplever sin rolle under endringsprosesser; hva de ser som nødvendig for å lykkes med endring gjennom fremdrift, og hvordan endringslederen bidrar til gjennomføringen.
Problemstilling: Hvordan bidrar prosjektledere i stabsavdeling til fremdrift og gjennomføring av endringsarbeid på sykehus?
Metode som er benyttet er en kvalitativ forskningsmetode, hvor jeg har utført seks semistrukturerte dybdeintervjuer. Analyse av data er utført med en abduktiv fremgangsmåte. Informantene er ansatte ved stabsavdeling i tre ulike norske sykehus.
Funnene i denne studien er presentert som fem hovedfunn. Det første funnet beskriver rammen og spenningen endringsleder står imellom linjeavdeling og stabsavdeling. Dette funnet legger rammen for de andre funnene. Studien viser også hvor avhengig endringsleder er av å samarbeide med de berørte partene i prosjektarbeid for å kunne få til ønsket fremdrift og gjennomføring.
Drøftingen i denne studien viser spenningen som administrative prosjektledere står i under endringsprosesser. Prosjektlederen må balansere mellom en komplisert organisasjon delvis organisert som maskinbyråkrati og delvis organisert som profesjonsbyråkrati. På den ene siden tilsier funnene mine hva som er ønskelig for at endringsleder skal få bidratt til endring gjennom fremdrift. På den andre siden tilsier funnene mine hva som prosjektleder bidrar med.
Konklusjonen blir at det er avgjørende med en god tilpasning mellom linjeavdeling og stabsavdeling for at endringsleder skal lykkes i bidraget mot gjennomføring av endringsprosesser Det vil si at linjeavdeling og stabsavdelingen må begge forstå hverandres oppgaver for å lykkes med endring. Det som er nødvendig for å lykkes er: et godt samarbeid mellom linjeavdeling og stabsavdeling – at prosjektlederen forstår konteksten i en utenforstående rolle – at prosjektgruppen innehar rett kompetanse til rett tid – både linjeavdeling og stabsavdeling ser meningen med endringen. Endringsleder bidrar med: støtte den operative kjernen/mellomleder – medarbeiderfokusert ledelsesstil – prosjektarbeid – skape endringskultur
Ensomhet og et idiosynkratisk prekariat En multimodal tilnærming for økt forståelse, forebygging og redusering av ensomhet hos personer med utviklingshemming, i et medborgerskapsperspektiv.
Get PDFMaster i medborgerskap og samhandling. VID vitenskapelige høgskole, mai 2023Denne studien undersøker ensomhet hos personer med utviklingshemming, i et kulturelt medborgerskapsperspektiv. Problemstillingen er: «Hva kjennetegner uttrykk for ensomhet i utviklingshemmedes visuelle kunstutøvelse, og hvordan kan disse kunstuttrykkene påvirke deres kulturelle medborgerskap»? Forskningsdesignen inkluderer en kvalitativ og multimodal tilnærming: «art- based visual research», som danner studiens data sammen med narrativer fra to semistrukturerte fokusgruppeintervjuer med ni respondenter. Analysen er utført i et hermeneutisk perspektiv, med tematisk analyse som metode.
Studiens resultater påpeker ensomhet som et vanskelig tema for respondentene. Barrierer for kommunikasjon ligger i fenomenets kompleksitet som individuell opplevelse og erfaring, i språkutfordringer samt i sosiale og kulturelle hemminger. Likevel, ved hjelp av visuell kunstutøvelse har studiens respondenter klart å fremkalle deres ensomhet erfaringer. Noen av disse erfaringene har vært situasjonsbestemte og forbigående, slik de fleste mennesker kan oppleve i livet. Andre hadde vært skremmende, kanskje til og med traumatiserende. Resultater viser at kunsten gjorde det lettere for respondentene å dele sine ensomhets erfaringer, men også til å åpne indre verdener. De kreative prosessene ga tilgang til ikke verbale tanker og emosjoner. Blant livserfaringene som kom til sinne var det mobbing, bekymringer og angst, men også mestringsstrategier, resiliens og opprør. Studiens resultater kan antyde at visuell kunstutøvelse kan være et nyttig kommunikativ verktøy i arbeid mot ensomhet hos personer med utviklingshemming. For det første, resultater viser at dialogen om ensomhet skapte samhold til kunstgruppen, nye relasjoner og økt mulighet for ytringsfrihet. I de kreative prosessene, ble respondentene bedre kjent med hverandre; det oppsto tilhørighet og læring. For det andre, visuell kunstutøvelse kan bidra i realisering av personsentrerte tjenester i helse- og omsorgstjenester.
Studiens resultater viser at respondentenes erfaringer med ensomhet kom til overflaten sammen med viktige opplysninger om respondentenes tidligere livserfaringer, samt behov, ønsker og preferanser i et livsløpsperspektiv. For det tredje, kan visuell kunst være inngangen til en arena for IV sysselsetting. Sysselsetting gir personer med utviklingshemming muligheten til autonomi, sosial inkludering, personlig utvikling og verdsatte sosiale roller.
De strukturelle barrierene som finnes i samfunnet er resultatet av at det er majoriteten som har designet det, og dermed er systemet preget av stereotypier om opprettholder disse barrierene. Respondentenes visuelle kunstutrykk om ensomhet har således potensiale for den enkelte kunstutøverens identitetskonstruksjon og representasjon, fordi de kan flytte fokuset fra den nedsatte funksjonsevnen til anerkjennelse og respekt for ulikhet. Dermed kan kunstuttrykk for ensomhet bidra til å fremme respondentenes kulturelle medborgerskap, som status og prosess
Families living with anticipatory grief; how can we both understand and explain? Chapter 5
Get PDFThis chapter is licensed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 International License (http://creativecommons.org/ licenses/by/4.0/), which permits use, sharing, adaptation, distribution and reproduction in any medium or format, as long as you give appropriate credit to the original author(s) and the source, provide a link to the Creative Commons license and indicate if changes were made. The images or other third party material in this chapter are included in the chapter’s Creative Commons license, unless indicated otherwise in a credit line to the material. If material is not included in the chapter’s Creative Commons license and your intended use is not permitted by statutory regulation or exceeds the permitted use, you will need to obtain permission directly from the copyright holder.Illness as a phenomenon consists of both physiological conditions and narratives. When children have serious illnesses and death becomes the frame of family life, systemic perspectives can expand causal explanations by providing descriptions of illness within a frame of relational values. In encounters with parents dealing with anticipatory grief, therapists must attempt to create alliance also with scientific discourses. Only then can we offer the best care to families who need us to both explain and understand. Social constructionism as a scientific theoretical perspective offers dialogue and philosophical ideas about how to create an interdisciplinary practice. Cooperation across disciplines can also improve our ability to be relationally engaged with those we are to help.publishedVersio
Kyrkjehagen. Ein arena for liv og deltaking i mangfaldig fellesskap?
Get PDFI denne studien er det teke utgangspunkt i eit særeige prosjekt knytt til ein kyrkjelyd sitt diakonale arbeid; Kyrkjehagen. Det er gjort kvalitative intervju av deltakarar i prosjektet, og ulike teoretiske perspektiv er brukt for å kaste lys over funna. Det er i stor grad teori frå det diakonale fagfeltet som er nytta, støtta opp av nokre andre perspektiv knytt til kommunikasjon og psykologi. Det er også nytta nokre rapportar og offentlege dokument for å aktualisere tematikken.
Det var eit mål å finne meir ut av korleis denne type prosjekt kunne vere eit bidrag til arbeid med diakonalt fellesskap. Conviviality er eit sentralt perspektiv som blir brukt i skildringane av det mellommenneskelege diakonale fellesskapet. Hagearbeid og samspelet mellom natur og menneske blir teke med inn bruken av dei ulike diakonale omgrepa.
Funn frå studien viser at det i Kyrkjehagen er ulike menneske som deltek i eit mangfaldig fellesskap der det ikkje er tema kva bakgrunn dei ulike deltakarane har. Det blir teke opp korleis Kyrkjehagen kan vere ein møtestad for deltaking og tilhøyrsle for ulike menneske, og særleg for menneske med utviklingshemming. Kyrkjehagen kan vere ein stad som utviklar nye former for kommunikasjonsmetodar. Det er også eit diakonalt fellesskap der naturen blir ein del av samspelet, og det blir teke fram korleis naturen både må vernast og kan gi vern
Sleeping beauty or wide awake? Mission agreements in the congregations of the Church of Norway
Get PDFThis work is licensed under a Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International License.This article studies mission within the context of traditional Nordic national churches. In the Evangelical Lutheran Church of Norway, a state church until 2012, eighty percent of all congregations have formal agreements with a mission organization to support a project abroad. Given their prevalence, these agreements need empirical investigation as they provide access to congregational understandings and their practicing of mission. From the perspective of missiology and organization theory, this article asks: What do the mission agreements accomplish in the congregations, and how do the congregations use the agreements? Based on interviews in six congregations, our analysis shows that the function of the agreements depends on the engagement of individual volunteers and employees. Engagement is high when projects are perceived as concrete and diaconal and are incorporated into congregations’ organizational structures and key activities. Mission is primarily understood as supporting projects in the global south and as sharing the Christian faith with churches in other countries.publishedVersio
Ivaretagende omgivelser. Et oversett aspekt i ivaretagelsen av sosialarbeideren
Get PDFVi befinner oss i en moderne verden som er svært forskjellig fra de naturlige omgivelsene menneskeheten utviklet seg i. Dette er noe som ofte ikke tas i betraktning når sosialarbeidere vurderer sin evne til å håndtere arbeidsbelastningen. Selv om det finnes strategier for å ivareta seg selv, er ikke alltid rammene og betingelsene som sosialarbeidere arbeider under lagt til rette for dette. Til tross for selvivaretakelsesstrategier, har helse- og sosialtjenester fortsatt det høyeste sykefraværet sammenlignet med andre yrkesgrupper. Det er mulig at vi har oversett et viktig aspekt som kan bidra til å gjøre en risikofaktor til en beskyttelsesfaktor. Ved å se på hva forskning sier om omgivelsenes påvirkning på oss, kan vi lære å etablere en forebyggende og restorativ praksis, inspirert av naturen. Ved å benytte denne kunnskapen kan det kanskje bli enklere å hjelpe andre, uten å ofre seg selv
«Vel bekomme». På hvilken måte kan systemisk forståelse i flerfamilieterapi bidra til at foreldre til barn med spiseforstyrrelse og terapeuter opplever endringsprosess?
Get PDFHensikt: Dette kvalitative studiet har til hensikt å utforske opplevelsen av endringsprosesser som kan oppstå i flerfamilieterapi (FFT) hos foreldre til barn med spiseforstyrrelse og terapeuter. Med utgangspunkt i studiets forskningsspørsmål:
- Hvordan opplever foreldre endringsprosess i flerfamilieterapi?
- Hvordan opplever terapeuter endringsprosess i flerfamilieterapi? Og hvilken kompetanse oppleves som relevant?
Metode: I dette studiet har det blitt benyttet en kvalitativ tilnærming med to fokusgrupper for å undersøke opplevelsen av endringsprosesser til foreldre til barn med spiseforstyrrelse og terapeuter gjennom sin deltagelse i flerfamilieterapi. De kvalitative dataene er innhentet fra en fokusgruppe med ni foreldre og en fokusgruppe med fire terapeuter. Dataene har blitt analysert og fortolket ved hjelp av Kirsti Malterud (2018) sin systematiske tekstkondensering og dens fire trinn. Fire hovedkategorier ble identifisert: en forskjell som utgjør en forskjell; livet er mer enn spiseforstyrrelse; et lys i tunnelen; de «usynlige» fasilitatorer.
Funn: De fire hovedfunnene representerer fortellinger om ulike endring som har oppstått gjennom deres deltagelse. Noen av temaene handler om; å møte andre i lignende situasjon, tryggere i sin rolle som foreldre, å bli møtt med kunnskap og erfaringer, reduksjon av skyld og skam og følelsen av håp for fremtide
Pasientens erfaringer - Hva påvirker deres seksuelle helse?
Get PDFInnledning: Ofte vil bivirkninger knyttet til mannlig kjønnsorgan og seksualfunksjon være mer utfordrende enn ved kreftsykdommer i andre organer. Fysiske og psykiske utfordringer av behandling kan true menns seksualitet. Begrepet seksuell helse rommer ulike aspekter som vil ha ulikt utfall for hvordan pasienter håndterer deres livssituasjon. Hensikten med denne litteraturstudien er å få økt kunnskap om opplevelser og erfaringer pasienter med prostatakreft har knyttet til sin seksuelle helse.
Problemstilling: «Hvilke opplevelser og erfaringer har pasienter med prostatakreft knyttet til sin seksuelle helse?»
Metode: Som metode er det valgt litteraturstudie. Studien vil utforske opplevelser og erfaringer pasienter har som kan påvirke deres seksuelle helse. Systematiserte søk er gjort i ulike databaser for å finne eksisterende forskning på området.
Resultat: Menn opplever en sterk påvirkning av deres maskulinitet og selvbilde. De opplever ulik grad av utfordringer i seksuelle relasjoner, men mange uttrykker kommunikasjon og forståelse fra partner som betydningsfullt. Menn erfarer manglende informasjon og kommunikasjon fra helsepersonell, med en helhetlig tilnærming. De uttrykker å verdsette individuell tilpasset informasjon og kommunikasjon, med fokus på empatisk støtte og omsorg.
Konklusjon: Det viser seg at det ikke handler kun om tap av fysiske funksjoner, men å bli forstått, føle omsorg, bli respektert og sett på som en mann. Åpenhet rundt seksualitet hvor man vektlegger individuell tilpasset informasjon og kommunikasjon er av stor betydning hos pasientene. Ved å tilrettelegge dette kan bidra til en helhetlig tilnærming slik at pasienter opplever støtte og omsorg
«Jeg ble nok tatt litt på senga». Hvordan terapeuter i familievernet forstår og forholder seg til porno i parforhold, sett i lys av samarbeidende-dialogisk tilnærming.
Get PDFDenne kvalitative studien tar utgangspunkt i problemstillingen «Hvordan terapeuter i familievernet forstår og forholder seg til porno i parforhold, sett i lys av samarbeidende dialogisk tilnærming». De fire informantene har enten familieterapi- eller psykologutdanning, og jobber alle ved norske familievernkontor. Intervjuene er analysert gjennom Interpretative Phenomenological Analysis.
Alle informantene sier de er villige til å snakke om porno, men at det nærmest aldri skjer i terapirommet. Kun et mindretall av terapeutene bringer det opp selv, med mindre det er “en del av bestillingen”, eller om samtalene dreier seg om seksualitet. Alle sier at det er et tema som det noen ganger kan være problematisk å snakke om, og de er opptatt av å gå varsomt frem og å skape trygghet. Parenes erfaringer, behov og grenser knyttet til porno er viktigere enn egne agendaer og holdninger. De oppgir ulik grad av bekvemmelighet rundt tematikken. Dette kobles blant annet på forståelsen av egen kompetanse og rolle. Verdier og holdninger knyttet til porno, spenner fra å ikke ha tenkt noe særlig på tematikken, til en relativt åpen forståelse. Porno kan ha en funksjon i parforhold, men det finnes grenser for hva som er akseptabelt. Funnene lar seg delvis gjenspeile i tidligere forskning.
Drøftingen viser at det er en sterk korrelasjon mellom hvordan informantene jobber og de filosofiske holdningene innen samarbeidende-dialogisk tilnærming. I størst grad ikke-vitende posisjon, relasjonell ekspertise og nysgjerrighet. Svarene fra informantene kan også kobles opp mot sosialkonstruksjonisme, postmodernisme og systemteori