VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Hvordan kan vi lede lokalkirken sammen? En kvalitativ studie av erfaringer med delt ledelse
Get PDFKirkeordningsarbeidet i Den norske kirke i form av Kirkemøtets vedtak i 2022: «Den daglige ledelsen skal gjennomgående være todelt, og kirkefaglig og administrativ leder skal være sidestilt […]» aktualiserer spørsmål om delt ledelse mellom administrativ ledelse og kirkefaglig ledelse, eller mer generelt sagt mellom generalistledelse og fagledelse i kirken. Problemstillingen i denne oppgaven er «Hvilke forutsetninger bidrar til at en stab arbeider for et godt samspill mellom administrativ og kirkefaglig ledelse?» Målet er å identifisere hvilke forutsetninger som må være til stede, for at delt ledelse skal fungere godt i en kirkestab i det daglige arbeidet. Funn fra en kvalitativ intervjustudie med åtte kirkelig ansatte i et fellesrådsområde, blir forsøkt forklart ved hjelp av teori om delt ledelse og profesjonsteori. Funnene vil og analysert i lys av teori om organisering og ledelse i kirken, og om profesjon og ledelse i kirken. Hovedfunn viser at disse forutsetningene må være til stede. Ryddige lederroller, gjensidig respekt for fagkompetanse, balanse mellom autonomi og felles mål for organisasjonen, utvikle tverrfaglig samarbeid og ledelse basert på verdier
Acupressure as a treatment for dyspnoea in patients in the palliative phase
No full textDyspné er en av de vanligste plagene til pasienter i palliativ fase. Dyspné resulterer i dårligere livskvalitet og redusert leveutsikt, og konvensjonell behandling er ikke alltid tilstrekkelig. Denne oppgaven tar for seg akupressur som alternativ behandling, og artiklene vi har tatt for oss viser at akupressur har effekt, selv om studiene av akupressur på dyspné er få. Det anbefales å bruke akupressur mot dyspné, men begrenset forskning viser at sykepleiere må være åpne for komplementær behandling. Akupressur er et tiltak som er tilgjengelig for tung pust hos palliative pasienter
Struggle for justice and the right to justification : a constructivist study of ecumenical diakonia in a global context of power relations
Get PDFDissertation Submitted in Partial Fulfilment of the Requirements for the Degree of Philosophiae Doctor (Ph.D), VID Specialized University, Centre of Mission and Global Studies, Stavanger 2023Ecumenical diakonia is a concept that churches use in descriptions of, and discussions about, their social ministries. Recent publications describe ecumenical diakonia as a struggle for justice with reference to systematic theological reflections. The purpose of this study is to contribute to the understanding of ecumenical diakonia as a struggle for justice based on empirical study of a case of ecumenical diakonia. The study asks: How is ecumenical diakonia a struggle for justice? The theoretical framework of the study is Rainer Forst’s critical theory of justice as the right to justification in dialogue with Achille Mbembe’s critique of Black reason and Athena Athanasiou and Judith Butler’s discussion about the power of recognition. The right to justification is a constructivist theory of justice that recognises that concepts and their meanings, including the concept of justice, are constructed in social processes. While Forst constructs a normative idea of what justice could look like in a just world, Mbembe provides a critical description of the unjust realities in the real world. The findings of the study are presented as a thick description developed based on participant observation of a case of ecumenical diakonia and interviews with actors predominantly from Africa and Madagascar. The study describes how power relations condition ecumenical diakonia and participate in the reproduction of injustice. The study identifies two kinds of ecumenical diakonia. The first kind of ecumenical diakonia is the kind of ecumenical diakonia where theologians and development donors construct norms and social orders for how actors should think and act. The second kind of ecumenical diakonia is the kind of ecumenical diakonia where actors themselves construct their own norms and social orders. Both these kinds of ecumenical diakonia are part of a complex system of power relations where economic inequalities reproduce unjust social and normative orders.Økumenisk diakoni er et begrep kirker bruker i beskrivelser av og diskusjoner om de sosiale tjenestene sine. Nyere publikasjoner beskriver økumenisk diakoni som kamp for rettferdighet med henvisning til systematisk teologiske refleksjoner. Formålet med dette studiet er å bidra til forståelsen av økumenisk diakoni som kamp for rettferdighet på grunnlag av en empirisk case-studie av økumenisk diakoni. Problemstillingen spør: Hvordan er økumenisk diakoni kamp for rettferdighet? Det teoretiske rammeverket i studiet er Rainer Forst sin kritiske teori om rettferdighet som retten til rettferdiggjørelse i dialog med Achille Mbembe’s kritkk av Svart fornuft og Athena Athanasiou og Judith Butler’s samtale om makten i anerkjennelse eller bekreftelse. Retten til rettferdiggjørelse bygger på en konstruktivistisk kunnskapsforståelse som anerkjenner at begreper og begrepers innhold, inkludert rettferdighetsbegrepet, blir til gjennom sosiale prosesser. Mens Forst konstruerer en normativ ide om hva rettferdighet kunne bety i en rettferdig verden, beskriver Mbembe konsekvensene av urettferdigheten i den virkelige verden. Funnene presenteres som en fyldig beskrivelse av økumenisk diakoni basert på deltakende observasjon av et tilfelle av økumenisk diakoni og intervjuer med aktører, hovedsakelig fra Afrika og Madagaskar. Studiet beskriver hvordan økumenisk diakoni betinges av maktforhold som bidrar til å reprodusere urettferdighet. Studiet identifiserer to typer økumenisk diakoni. Den første typen økumenisk diakoni er den typen økumenisk diakoni hvor teologer og bistandsdonorer konstruerer normer og sosiale ordninger for hvordan aktører skal tenke og handle. Den andre typen økumenisk diakoni er den typen økumenisk diakoni hvor aktørene selv konstruerer sine egne normer og sosiale ordninger. Begge disse typene økumenisk diakoni er en del av komplekse maktforhold hvor økonomisk ulikhet bidrar til å reprodusere urettferdige normer og sosiale ordninger.submittedVersio
Livskvalitet hos pasienter med myelomatose
Get PDFInnledning: Myelomatose er en av de største maligne sykdommene innen hematologien som per i dag mangler en kur. De siste 15-20 årene har det imidlertid blitt utviklet flere behandlingsalternativer som forlenger pasientenes levetid. Sykdommen kan føre til smertefulle lesjoner i skjelettet, osteoporose og spontane brudd. Pasienter med myelomatose må lære å håndtere symptomer og bivirkninger av behandlingen, noe som kan være utfordrende både fysisk og psykisk. Et viktig mål med behandlingen er å forlenge livet med god livskvalitet, som er i tråd med nasjonal kreftstrategi sitt mål som omhandler at pasienter med kreft skal ha best mulig livskvalitet.
Problemstilling: Hva påvirker livskvalitet hos pasienter med myelomatose?
Metode: En systematisk litteraturstudie av 9 kvantitative artikler med ulikt forskningsdesign som utforsker selvrapportert livskvalitet hos pasienter med myelomatose ved bruk av EORTC-spørreskjema
Resultat: Gjennom analyse av de inkluderte artiklene hvor pasienter svarte på EORTC-spørreskjema ble nøkkelfunn satt under temaene: Symptomer og bivirkninger, behandling og funksjonsnedsettelse.
Konklusjon: I denne artikkelen kom jeg frem til at det er flere aspekter som påvirker livskvaliteten til pasienter med myelomatose, også flere innvirkende faktorer, som alder, sykdomsprogresjon og respons av behandling
Uro – en mulighet til samarbeid? En kvalitativ studie om pedagogiske lederes arbeid med uro for familier
Get PDFDenne masteroppgaven handler om hvordan barnehagen jobber når de har uro for en familie. Dette er en studie med en kvalitativ forsker design og med en hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming. Studien er basert på kvalitative intervjuer av fire erfarne pedagogiske ledere som jobber i barnehagen. Tematisk analyse er brukt for å analysere fram studiens funn. Det ble analysert fram tre hovedfunn: 1. Uro en mulighet til samarbeid. 2. Dialogen det viktige arbeidsredskapet. 3. Tryggheten i lang erfaring.
Studiens funn forteller oss at å jobbe med uro for familier er utfordrende, men å ha en dialogisk innstilling i møte med uroen og familiene kan være forebyggende. Åpen dialog kan skape muligheter for samarbeid og veiledning, og bidra til å dempe uroen. Lang erfaring med dette arbeidet har vist seg i studien til å være en trygghet for å møte uro for familier. Studien synliggjør det forebyggende arbeidet barnehagen gjør og kan kanskje være en inspirasjon til videre forskning i feltet
«Det lille ekstra». Lederes erfaringer med ekstrarolleatferd hos medarbeidere i sykehjem
Get PDFTema for denne masteroppgaven er ekstrarolleatferd i sykehjem.
Studiens formål har vært å bidra til mer kunnskap om og bedre forståelse av fenomenet ekstrarolleatferd hos medarbeidere i sykehjem i et ledelsesperspektiv.
Problemstillingen er Hvilke erfaringer har ledere i sykehjem med ekstrarolleatferd hos medarbeidere?
Data ble samlet inn gjennom kvalitative dybdeintervjuer med syv informanter med lederfunksjoner i tre ulike sykehjem i Oslo.
Studien har et fenomenologisk vitenskapsteoretisk utgangspunkt, og vektlegger ledernes egne oppfatninger og erfaringer med ekstrarolleatferd blant medarbeidere, det vil si medarbeidere som bidrar ut over det som forventes av stillingen. I fortolkningen og diskusjon av dataene er det benyttet teori fra organisasjonspsykologi, motivasjonsteori som behovsteorier, samt ledelsesteori som transformasjonsledelse og LMX.
Studien viser hvordan ekstrarolleatferd kommer til uttrykk i sykehjem sett fra leders perspektiv. Lederne erfarer at ekstrarolleatferd utøves av noen medarbeidere i sykehjem, og disse utviser atferden ofte. Ekstrarolleatferd kommer til uttrykk på to nivåer, som atferd rettet mot enkeltindivider slik som beboere og kollegaer, samt som atferd på et virksomhetsnivå, der medarbeidere tar et ekstra ansvar for den helhetlige arbeidsmengden. Atferden kommer til uttrykk både i tankesett og praktiske handlinger i sykehjem. Studien antyder at ekstrarolleatferd er forbundet med den enkeltes personlige egenskaper, og ikke minst indre motivasjon som leder kan påvirke.
Dernest viser studien hvilken betydning ekstrarolleatferd har i sykehjem. Ekstrarolleatferd har en positiv betydning for dagliglivet i sykehjemmet. Den positive betydningen kommer særlig til uttrykk ved at flere arbeidsoppgaver blir utført, og ved at det skaper en god stemning mellom kollegaer som gir en positiv ringvirkningseffekt på tjenestetilbudet til beboerne. Studien viser imidlertid også at ekstrarolleatferd bringer med seg noen utfordringer, blant annet stor arbeidsbelastning på den enkelte og at leders anerkjennelse av atferden kan medføre at andre medarbeidere ikke opplever seg sett av leder i like stor grad. Linda Bergum Brørs MAVERD 599 Masteroppgave 15.05.2023 side 3 I et ledelsesperspektiv blir det derfor viktig å være seg bevisst på hvordan man som leder håndterer og anerkjenner ekstrarolleatferd.
Studien viser også hva leder gjør for å påvirke til ekstrarolleatferd i sykehjem. Lederne motivere sine medarbeidere på ulike måter, blant annet ved å formidle verdier knyttet til meningen i arbeidet, bruke seg selv som rollemodell ved å strekke seg litt lengre og etablere leder- medarbeiderrelasjoner preget av gjensidighetstankegang. Studien antyder også at det eksisterer psykologiske kontrakter som kan være en kilde til forskjellsbehandling av medarbeidere fra leders side. Brudd på psykologiske kontrakter fra leders side vil sannsynligvis få negative konsekvenser for utøvelsen av ekstrarolleatferd
Psoriasis - mer enn en hudsykdom: hvilken omsorg kan medvirke til at mennesker med psoriasis blir møtt i lidelsen?
Get PDFPsoriasis er en hudsykdom som kan medføre både fysiske og psykiske utfordringer. Mennesker som lider av psoriasis, kan oppleve stigmatisering og nedverdigende holdninger fra samfunnet. Sykdommen kan føre til nedsatt selvbilde, sosiale utfordringer, angst og depresjon.
Sykepleiere spiller en viktig rolle i omsorgen for pasienter med psoriasis. Som sykepleier bør man være oppmerksom på sosiale, psykiske og fysiske belastninger som pasienten kan oppleve. For å kunne gi god omsorg og etablere gode relasjoner til pasienter er det nødvendig med tilstrekkelig kunnskap om sykdommen og lidelsen
Barrierer rundt «Den sårbare samtalen»: intimitet, seksualitet og nærhet
Get PDFBakgrunn og problemstilling: Kvinner som blir diagnostiserte med brystkreft kan oppleve behandlingen som inngripende overfor deres seksuelle helse. Mange pasienter har behov for å snakke med noen om dette temaet. Til tross for forskning som viser at temaet seksualitet er en viktig faktor i pasienters livskvalitet, viser det seg at helsepersonell ofte unngår å ta opp dette temaet i dialogen med pasienter og deres partnere.
Problemstillingen i oppgaven er: «Hvilke barrierer finnes for å gå inn på temaet intimitet, seksualitet og nærhet hos brystkreftpasienter?» Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien er å finne ut hvilke barrierer som hindrer helsepersonellet i å ta opp dette temaet, og hvor viktig det er å overvinne disse barrierene.
Metode: For å kunne finne svar på problemstillingen, er det benyttet databaser som CINAHL og PubMed for å finne forskningsartikler, samt utført enkelte søk av nettsider som Kreftforeningen, Sykepleien og Lovdata og regjeringens nettsider.
Resultat: Resultatene viser ulike barrierer som hindrer helsepersonellet i å ta opp slike samtaler. Barrierene inkluderer begrenset kunnskap om seksuell helse, tabu og stigma, barrierer knyttet til begrenset tid, prioriteringer av andre temaer og manglende oppfølging som hindrer å ta opp temaet om seksuell helse.
Konklusjon: Studiefunn understreker behovet for at helsepersonell tar initiativ til å ta opp «den sårbare samtalen» om intimitet, seksualitet og nærhet med pasientene. Ledelsen har et ansvar for å iverksette konkrete tiltak som tydelige retningslinjer, opplæringsprogrammer og tilstrekkelig ressursallokering. Dette vil sikre at samtaler om seksuell helse blir prioritert og gjennomført på en tilfredsstillende måte
Uten mat og drikke, duger helten ikke. Forebygge underernæring hos pasienter med Huntingtons sykdom
Get PDFIntroduksjon: Dysfagi gjør det utfordrende for pasienter med Huntingtons sykdom å dekke behovet for ernæring, og øker dermed risikoen for underernæring. Sykepleiere som møter pasientgruppen på sykehjem kan bidra til å ivareta dette behovet.
Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere forebygge underernæring hos pasienter med dysfagi, grunnet Huntingtons sykdom?
Metode: For å kunne svare på problemstillingen, ble det utført en litteraturstudie. Det ble gjennomført et systematisk søk i databasene PubMed, CINAHL og Medline.
Funn: Sykepleiere som arbeider på et sykehjem kan iverksette flere tiltak, for å forebygge underernæring. For å vite hvilke tiltak som kreves, er sykepleier i behov av kompetanse om sykdommen og hvordan den påvirker pasienten. I tillegg må arbeidsstedet legge til rette for et godt tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper, for å sikre helhetlig omsorg.
Konklusjon: Sykepleiere i omsorgssektoren kan forebygge underernæring ved å kartlegge pasientenes individuelle behov, og deretter implementere spesifikke tiltak for den enkelte. God kommunikasjon med pasient og pårørende bør ligge til grunn for å oppnå personsentrert omsorg
Å leve med glioblastom. Viktigheten av å lytte til pasientens opplevelser
Get PDFIntroduksjon: Glioblastom er en type hjernesvulst som har et svært aggressivt sykdomsforløp. Grad fire er typen glioblastom med dårligst utfall. Det er kjent at diagnosen er svært dårlig og pasienter opplever et utfordrende sykdomsforløp. Dette på bakgrunn av både psykiske og fysiske påkjenninger. Pasienter opplever blant annet svekkelse av hukommelse, nedsatt mobilitet og kvalme.
Problemstilling: Hvordan opplever pasienter som har glioblastom å leve med sykdommen?
Metode: Litteraturstudie.
Resultater: Pasientene opplever både symptomer og bivirkninger i større eller mindre grad. Disse pasientene uttrykker at funksjonen blir svekket både fysisk og psykisk grunnet behandling og utvikling i sykdomsforløp. Resultater viser ønske om åpenhet rundt prosedyrer og prognose. Mange av disse pasientene opplever at døden blir tatt opp i samtale. Enkelte opplever dette som en form for håp, andre uttrykker at det er vanskelig tematikk.
Konklusjon: Pasienter med glioblastom uttrykker ulike opplevelser i løpet av sykdomsforløpet, dette gjelder symptomer og bivirkninger, forandringer fysisk og psykisk, å forholde seg til døden som tematikk og opplevelse av helsepersonell. Pasientene legger særlig vekt på at god informasjon bidrar til en bedre opplevelse gjennom sykdomsforløpet. Grunnet slike ulikheter i opplevelser, er det derfor viktig med individualisert behandling