VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Medfølelsesfokusert terapi. På hvilken måte har Medfølelsesfokusert terapi (CFT) fått betydning for faglig utvikling hos behandlere innen psykisk helsevern?
Get PDFJeg har i denne kvalitative studien hatt til hensikt å finne ut hvilke erfaringer mine informanter har ved å praktisere medfølelsesfokusert terapi, og hvordan denne metoden har hatt betydning for deres faglige og personlige utvikling i arbeidet som terapeut i psykisk helsevern.
Studien er vitenskapsfilosofisk forankret i en fenomenologisk-hermeneutisk tradisjon. Det kvalitative forskningsintervjuet er blitt brukt, og funnene analysert ved hjelp av Kirsti Malteruds systematiske tekstkondensering (STC).
Funnene er drøftet opp mot teorien bak Medfølelsesfokusert terapi (CFT), utviklet av Paul Gilbert. Supplert med teori om nyere psykodynamisk relasjonsforståelse, Katie Erikssons vårdvitenskap og Kari Martinsens omsorgsetikk.
Funnene avdekker tre hovedtema: Å ta vare på seg selv, Å være et medmenneske i relasjonen og Likeverd. Behandleres egen erfaring med medfølelsesfokusert terapi har ført til at de er mer bevisst på å støtte seg selv, de er mindre selvkritiske og modigere i terapirommet. De beskriver at de møter pasienten med mer nærvær, ømhet og kjærlighet. Pasient-behandlerforholdet blir betegnet som å møtes i felles menneskelighet, noe som bidrar til at avstanden mellom behandler og pasient reduserer. Metoden oppleves av behandleren som en integrert tenke- og handlemåte. Det tas stilling til samfunnet vi lever i, og betydningen av å utøve medfølelse og kjærlighet både i terapirommet og utenfor
Telemonitorering og eldre kronisk syke. Hvordan kan telemonitorering (TM) bidra til økt mestring hos hjemmeboende eldre kronisk syke?
Get PDFBakgrunn: I de kommende årene forventes en betydelig vekst i antall eldre, samt en nesten fordobling i antall personer som lever med en eller flere kroniske sykdommer. Denne økningen vil føre til en større etterspørsel etter sykepleiere. Implementering av velferdsteknologi, som telemonitorering (TM), kan være en potensiell løsning for å imøtekomme denne demografiske utviklingen.
Hensikt: Oppgaven har som hensikt å undersøke om TM kan bidra til mestring hos hjemmeboende eldre med kronisk sykdom.
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie. Drøftingen underbygges av fem forskningsartikler, samt teori og relevant faglitteratur.
Resultat: Funn fra våre litteratursøk viser at TM kan styrke pasienters innsikt i deres kroniske tilstander, og bidra til større selvstendighet og mestringsevne. Teori og funn belyser også viktigheten av interaksjon mellom sykepleiere og pasienter, samt identifiserer potensielle barrierer for innføring av TM.
Konklusjon: TM kan ha et stort potensial som et supplement i behandlingen og oppfølgingen av kronisk syke, men det gjenstår mye arbeid med tanke på organisering og implementering i helsesektor, herunder føringer, roller, tverrfaglig samarbeid og personvern
Kvinners erfaringer – Livmorhalskreft og informasjon om seksualitet
Get PDFInnledning: Kvinner med livmorhalskreft kan oppleve utfordringer knyttet til seksualitet, avhengig av sykdomsstadiet og behandlingsmåte. Hensikten med studien er å undersøke hvordan kvinner under livmorhalskreftbehandling erfarer å bli møtt og informert om seksualitet av helsepersonell.
Problemstilling: «Hvordan erfarer kvinner informasjon om seksualitet under livmorhalskreftbehandling?»
Metode: Litteraturstudie ble anvendt som metode. Litteratursøk ble utført i databasene CINAHL, MEDLINE, Pubmed og PsycINFO. Flere søkeord og kombinasjoner ble brukt for å finne relevant litteratur. Det ble inkludert både kvalitative og kvantitative artikler. Aktuelle artikler ble analysert, der tema og nøkkelfunn ble identifisert.
Resultat: Åtte forskningsartikler ble inkludert i litteraturstudien. Kvinnene erfarer manglende forståelse og anerkjennelse om at de trenger informasjon om seksualitet. Flere opplever ingen, eller mangelfull informasjon og må selv etterspørre informasjonen. Seksualitet er tabubelagt å snakke om både for kvinnene og helsepersonell.
Konklusjon: God informasjon kan bidra til at kvinner som behandles for livmorhalskreft håndterer og mestrer utfordringer knyttet til seksualitet. Til tross for dette er det mange kvinner som ikke får tilstrekkelig informasjon og hjelpen de behøver. Kvinnene må få individuelt tilpasset informasjon og helsepersonell må ta initiativ til dialog. Ut ifra resultatene kan det tyde på at det er behov for økt kunnskap om seksualitet blant helsepersonell, samt bedre rutiner for hvordan informering skal gjennomføres i praksis
Socially assistive robots in health and social care: Acceptance and cultural factors. Results from an exploratory international online survey
Get PDFThis is an open access article under the terms of the Creative Commons Attribution License, which permits use, distribution and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited.Aim: This study explored the views of an international sample of registered nurses and midwives working in health and social care concerning socially assistive robots (SARs), and the relationship between dimensions of culture and rejection of the idea that SARs had benefits in these settings.
Methods: An online survey was used to obtain rankings of (among other topics) the extent to which SARs have benefits for health and social care. It also asked for free text responses regarding any concerns about SARs.
Results: Most respondents were overwhelmingly positive about SARs' benefits. A small minority strongly rejected this idea, and qualitative analysis of the objections raised by them revealed three major themes: things might go wrong, depersonalization, and patient-related concerns. However, many participants who were highly accepting of the benefits of SARs expressed similar objections. Cultural dimensions of long-term orientation and uncertainty avoidance feature prominently in technology acceptance research. Therefore, the relationship between the proportion of respondents from each country who felt that SARs had no benefits and each country's ratings on long-term orientation and uncertainty avoidance were also examined. A significant positive correlation was found for long-term orientation, but not for uncertainty avoidance.
Conclusion: Most respondents were positive about the benefits of SARs, and similar concerns about their use were expressed both by those who strongly accepted the idea that they had benefits and those who did not. Some evidence was found to suggest that cultural factors were related to rejecting the idea that SARs had benefits.publishedVersio
Ledelse og sykefravær. En kvantitativ studie av Norges kommuner
Get PDFFormålet med studiet er å se om det er en statistisk sammenheng mellom sykefraværet i Norge og kontrollspennet til ledere. Studien sammenligner sammenhenger mellom ulike faktorer og sykefravær i alle Norges kommuner.
Problemstillingen i denne oppgaven er:
Hvilken betydning har kontrollspenn, statistisk sett, for variasjonen i sykefraværet i Norge sett i sammenheng med andre faktorer som kan ha en betydning?
I oppgaven går jeg gjennom teori knyttet opp til begrepene sykefravær, sykefraværsarbeid, ledelse, kontrollspenn og belastende arbeid. Internasjonal og nasjonal forskning gir studien innsikt i faktorer som kan være betydningsfulle for å forstå variasjonen i sykefraværet. Teorien og forskningen er grunnlaget for valg av variablene kommunestørrelse, belastende arbeid, lønn og utdanning.
Problemstillingen besvares igjennom å gjennomføre multippel regresjonsanalyse, sammen med andre analyser. Forskningsmodellen for analysen består av sykefravær som avhengig variabel og 5 uavhengige variabler. Disse er kontrollspenn, kommunestørrelse, belastende arbeid, gjennomsnittlig månedslønn og grunnskoleutdannede. Disse er satt opp i hver sine hypoteser som besvares ved regresjonsanalyse og drøfting. Dataene som anvendes er registerdata som hentes fra Statistisk sentralbyrå og antall kommuner som er med i studien er 356 kommuner.
Metode: Kvantitativ metode
Design: Tversnittundersøkelse
Avhengig variabel: Sykefravær
Uavhengige variabler: Kontrollspenn, kommunestørrelse, belastende arbeid, lønn og utdanning.
Populasjonsstudie.
Analyse: Deskriptiv analyse, bivariat regresjonsanalyse og multippel regresjonsanalyse.
Resultater: Den multiple regresjonsanalysen indikerer at faktorer som kommunestørrelse, lønn og utdanning er mer betydningsfullt for sykefraværet i Norge, enn kontrollspenn. Det indikeres i studien at belastende arbeid er minst betydningsfullt, etterfulgt av kontrollspenn. Studien fant også at utdanning er mest betydningsfullt for sykefraværet i Norge.
Konklusjon: Konklusjonen på studiet er at sykefraværet i Norge ikke kan reduseres med å utelukkende arbeide med kontrollspenn, men at det er andre faktorer som er viktig å huske på i arbeidet med å redusere sykefravær
Makt i språk. Språkets rolle for maktutøvelse i velferdsetaten NAV
Get PDFDenne bacheloroppgaven er en litteraturstudie som skal undersøke hvordan makt utøves gjennom språkbruk i Nav. Problemstillingen er: «Hvilken rolle har språket for maktutøvelse i Nav?». Fokuset ligger på maktbruk i relasjonen mellom bruker og profesjonell hjelper. Problemstillingen undersøkes ved bruk av maktteori, teori om bakkebyråkratiet og teori om kommunikasjon. Forskningen omhandler opplevde erfaringer med språket fra brukere av Nav samt ansatte i etaten og hvordan språket påvirker brukernes handlingsrom. Ut ifra drøftingen kommer det frem at språket har stor betydning for maktutøvelse i Nav, da det har konsekvenser for brukerne, medvirkning og demokratiet. Videre vil bevissthet rundt dette vil være nødvendig for sosialarbeidere som arbeider i etaten
Hvordan kan sykepleier skape gode terapeutiske relasjoner til pasienter med psykoselidelser?
Get PDFForskning viser at relasjonen mellom sykepleier og pasient er av stor betydning for bedring og behandling. Oppgaven tar for seg hvordan sykepleier kan skape gode terapeutiske relasjoner til pasienter med psykoselidelser. Ved å se mennesket bak diagnosen, vise respekt, opparbeide tillit, vise empati og forståelse samt å lytte til pasienten, kan sykepleier legge til rette for å skape en god terapeutisk relasjon
Home care nurses’ experiences of the use and introduction of the subacute functional decline in the elderly instrument
Get PDFIntroduction: Registered nurses are crucial in home care nursing for elderly patients, as detecting geriatric conditions can be difficult due to age-related changes or communication barriers. Disability is often overlooked in elderly care, requiring different assessment tools to determine patient status and necessary nursing interventions. During the COVID-19 pandemic, the subacute functional decline in the elderly (SAFE) instrument was implemented in some Oslo districts to detect early signs of sub acute functional decline in hospital and home care settings. However, the nurses’ perception of this new assessment tool and its effectiveness has not been evaluated.
Objectives: This study aims to explore home care nurses’ experiences and perceptions regarding the introduction and use of the new assessment tool, SAFE. Objectives were to conduct focus group interviews and perform qualitative analysis.
Method: The study followed Consolidated Criteria for Reporting Qualitative Research guidelines, had a qualitative design, and included 15 out of 60 permanently employed RNs at Oslo municipality's home care service in Frogner district. Data was collected via three focus group interviews and analyzed thematically.
Results: The study identified three themes: (1) Nurses learned to use SAFE through direct experience due to a lack of standard introduction or training. (2) SAFE supported patient-centred care by enabling communication, preventive work, and identifying patients’ needs. (3) Integrating SAFE into electronic databases and daily clinical work could improve nursing efficiency.
Conclusion: Overall, using SAFE can improve patient outcomes and care quality in home care, but clear guidelines, ongoing support, and standardized procedures are crucial for its effectiveness. Regular updates and complete management support are also necessary. The study's findings align with previous research and can guide the development and implementation of tools in home care to enhance patient outcomes and the quality of care delivered.publishedVersio
Implementation of virtual reality in health professions education: scoping review
Get PDFThis is an open-access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License (https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/), which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work, first published in JMIR Medical Education, is properly cited. The complete bibliographic information, a link to the original publication on https://mededu.jmir.org/, as well as this copyright and license information must be included.Background: Virtual reality has been gaining ground in health professions education and may offer students a platform to experience and master situations without endangering patients or themselves. When implemented effectively, virtual reality technologies may enable highly engaging learning activities and interactive simulations. However, implementation processes present challenges, and the key to successful implementation is identifying barriers and facilitators as well as finding strategies to address them.
Objective: This scoping review aimed to identify the literature on virtual reality implementation in health professions education, identify barriers to and facilitators of implementation, and highlight gaps in the literature in this area.
Methods: The scoping review was conducted based on the Joanna Briggs Institute Evidence Synthesis methodologies. Electronic searches were conducted in the Academic Search Elite, Education Source, and CINAHL databases on January 5, 2022, in Google Scholar on February 2 and November 18, 2022, and in PubMed database on November 18, 2022. We conducted hand searches of key items, reference tracking, and citation tracking and searches on government webpages on February 2, 2022. At least 2 reviewers screened the identified literature. Eligible studies were considered based on predefined inclusion criteria. The results of the identified items were analyzed and synthesized using qualitative content analysis.
Results: We included 7 papers and identified 7 categories related to facilitators of and barriers to implementation—collaborative participation, availability, expenses, guidelines, technology, careful design and evaluation, and training—and developed a model that links the categories to the 4 constructs from Carl May’s general theory of implementation. All the included reports provided recommendations for implementation, including recommendations for careful design and evaluation, training of faculty and students, and faculty presence during use.
Conclusions: Virtual reality implementation in health professions education appears to be a new and underexplored research field. This scoping review has several limitations, including definitions and search words, language, and that we did not assess the included papers’ quality. Important implications from our findings are that ensuring faculty’s and students’ competence in using virtual reality technology is necessary for the implementation processes. Collaborative participation by including end users in the development process is another factor that may ensure successful implementation in higher education contexts. To ensure stakeholders’motivation and potential to use virtual reality, faculty and students could be invited to participate in the development process to ensure that the educational content is valued. Moreover, technological challenges and usability issues should be resolved before implementation to ensure that pedagogical content is the focus. This accentuates the importance of piloting, sufficient time resources, basic testing, and sharing of experiences before implementation.publishedVersio
Raising awareness about sexual misconduct in a church context: Reflections based on workshops
Get PDFOpen access publication licensed under a CC-BY-NC-ND 4.0 International LicenseThis article explores how to raise awareness about sexual misconduct in churches and faith-based NGOs. The research question for this article was: How can the term and phenomenon of sexual misconduct be introduced to Christian communities using awareness-raising means to increase competence and relevant policymaking related to this issue? The empirical material is based on written descriptions of the schedule, dialogues, and discussions among the participants of two workshops in the Global South initiated by Digni.1 The participants conveyed and verified the descriptions daily.
Awareness-raising depends on a climate of trust, facilitated by emphasizing the participants’ contributions, questions, and views. The results uncovered the need to understand how power dynamics affected the interactions on different levels, including asymmetrical power relationships between the Steering Group as representatives of collaborative and supportive organizations and the workshop participants. Clarifying the terminology provided the basis for a shared under-standing of the terms, and using cases proved to be a door opener to make the issue contextually relevant. Inputs of knowledge-based competency on different topics were valuable primarily as a dialogical tool to respond to questions and comments.publishedVersio