VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Sykepleiers mellommenneskelige utfordringer i møte med etniske minoriteter: Hvordan kan sykepleier tilrettelegge for et likeverdig helsetilbud for etniske minoritetspasienter?
Full text linkDet norske samfunnet blir stadig mer multikulturelt. Antall migranter har økt de siste tiårene, og det blir stadig flere pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn. Når disse blir innlagt på sykehus kan kulturelle barrierer føre til kommunikasjonsvansker og vansker med å danne en god omsorgsrelasjon mellom pasient og sykepleier. Dette reduserer pasientsikkerheten og kvaliteten på omsorg og pleie, og kan føre til at etniske minoritetspasienter ikke får samme kvalitet på helsetilbudet som den øvrige norske befolkningen.
Vi ville finne ut hvordan man kan tilrettelegge for etniske minoritetspasienter slik at de kan få et likeverdig helsetilbud. Resultatene viser at minoritetspasienter er en sårbar gruppe ved sykehusinnleggelse, og at kommunikasjonsvansker er det største hinderet for likeverdig og god pleie av etniske minoritetspasienter. God kommunikasjon gjennom medfølelse og kulturell sensitivitet bidrar til å øke pasientsikkerheten og minsker maktforskjeller. Videre vil kulturell kompetanse skape meningsfulle relasjoner mellom pasient og sykepleier, og bidrar til at pasienter føler seg ivaretatt som individer
Foreldreerfaringer i praksis. En kvalitativ studie om hvordan familieterapeuter opplever nytten og begrensningene av å dele egne foreldreerfaringer i samtaler
Full text linkFormålet med denne studien er å sette søkelys på hvordan familieterapeuter vurderer og avgjør valget om å dele foreldreerfaringer i samtaler. Jeg beskriver disse erfaringene som private narrativer, og undersøker hva som oppstår i relasjonen mellom terapeuter og klienter når muligheten for å dele foreldreerfaringer er til stede. Jeg utforsker hvilke muligheter og begrensninger dette tilfører den relasjonelle praksisen familieterapeutene utøver.
Teorigrunnlaget for oppgaven tar utgangspunkt i systemisk og sosialkonstruksjonistisk forståelse og bygger på kommunikasjonsteori, narrativ teori og sentrale familieterapeutiske perspektiver. Datamaterialet er basert på fire kvalitative intervjuer med familieterapeuter som jobber med oppfølging av familier i offentlig sektor. I analysearbeidet benytter jeg Interpretative phenomenological analysis (IPA), og identifiserer tre hovedfunn som belyser min problemformulering: (1) Responsen har betydning for valget om å dele foreldreerfaringer, (2) Foreldreerfaringer som deles skaper muligheter og begrensninger, og (3) Terapeuten snakker sjelden med kollegaer om å dele foreldreerfaringer. I studiens diskusjonsdel er funnene drøftet i lys av teori og forskning.
Deltakerne i studien uttrykker, at de vurderingene og valgene de tar om å dele foreldreerfaringer, er styrt av dialogen og det relasjonelle som skjer i samtalene. Det henger sammen med egen refleksivitet og responsen de får fra klientene. Når deltakerne deler foreldreerfaringer gjør de dette for å bygge relasjon, dekonstruere makt, utvikle fellesskap, og åpne opp for nye perspektiver. De vil unngå at egne erfaringer bidrar til utøving av makt og en rolle som ekspert på andre sine liv. Deltakerne setter grenser mellom det private og profesjonelle liv gjennom å være selektiv på hva de deler. Dette gjør de for å verne både om seg selv og familiene de samtaler med. Til tross for at alle deltakerne deler foreldreerfaringer i terapirommet snakker de sjelden med sine kollegaer om dette. Studien er et bidrag til økt kunnskap, nysgjerrighet og bevissthet om bruken av foreldreerfaringer i en terapeutisk kontekst
Verdibasert ledelse i politiet. En kvalitativ studie av sammenhengen mellom politiets kjerneverdier og politilederes utøvelse av ledelse
Full text linkPolitidirektoratet har en intensjon om at politiets kjerneverdier skal være grunnlaget for organisasjonens prosesser, handling og utvikling av medarbeiderskap. Det er ønskelig at lederne i politiet kommuniserer disse verdiene overfor sine medarbeidere i sin ledelsespraksis.
Masteroppgaven har sett på hvilke verdier som er sentrale for politiledere. Videre har det blitt undersøkt om ledernes sentrale verdier har en kobling til kjerneverdiene som kommuniseres i politiets medarbeider- og lederplattform. Oppgaven undersøker om ledere i politiet praktiserer verdibasert ledelse. Refleksjonene kobles også til organisasjonsendringene som følge av nærpolitireformen. Dette for å undersøke om endringene har bedret eller svekket ledernes forutsetning til å utøve verdibasert ledelse. Parallelt med dette temaet diskuteres det om Politidirektoratets implementering av politiets kjerneverdier har nådd fram til ledere i politiet.
Gjennom fokusgruppeintervju har ledere i politiet delt sine tanker og refleksjoner til egne sentrale verdier og politiets kjerneverdier. De har reflektert rundt sin egen rolle som leder opp mot verdibegrepet og ledelseskonseptet verdibasert ledelse. Lederne har fått dele sine opplevelser i forbindelse med de senere års organisasjonsendringer. Funnene er knyttet opp mot relevant teori om verdier, kultur, ledelse, tidligere forskning samt relevante statusrapporter.
Funnene tyder på at verdibevisstheten til politilederne varierer. Lederne etterlyser en tydelig kommunisert hensikt med kjerneverdiene. Likevel ser vi at ledernes sentrale verdier har tydeligst koblinger til politiets etiske retningslinjer, som er et produkt av medarbeider- og lederplattformen. Verdier som er sentrale for politilederne er helhetsorientert, respekt, åpenhet og omsorg/medarbeiderskap. Det finnes to arenaer hvor verdier kommer mer konkret til uttrykk og som kan være nyttige plattformer for en verdibevisst leder. Dette er rekrutteringsprosessen og medarbeidersamtalen.
Politilederne er bevisste på hvilke verdier som kommuniseres gjennom egne handlinger og benytter kunnskapen til å fremstå som gode rollemodeller for sine medarbeidere. Lederne forsøker også å tilpasse seg sine medarbeidere. Det er identifisert at faktorer hos medarbeiderne som alder/fartstid, arbeidsoppgaver og utdanning er med på å påvirke måten lederne utøver ledelse på. Funn tyder på at det utøves verdibasert ledelse i politiet, men det finnes fremdeles forbedringspotensialer.
Det er delte meninger om hvordan organisasjonsendringene har påvirket lederhverdagen. Flesteparten av lederne mener at det nå benyttes mer tid til møtevirksomhet, rapportering og administrasjon. Dette er med på påvirke tid og kapasitet til å utøve verdibasert ledelse. Andre mener at organisasjonsendringene har frigjort kapasitet. Funnene tyder på at dette skyldes variasjon i strukturelle løsninger i distriktene samt den enkelte leders opplevelser av kapasitet
«Hvordan opplever slektsfosterforeldre samarbeidet med barneverntjenesten?»
Full text linkTema for denne studien er samarbeidet mellom fosterhjem i barnets egen slekt og barneverntjenesten. Formålet har vært å få innsikt i hvordan slektsfosterforeldre opplever samarbeidet med barneverntjenesten, derfor er det deres opplevelse av virkeligheten som her er av betydning.
Problemstillingen er:
«Hvordan opplever slektsfosterforeldre samarbeidet med barneverntjenesten?».
Studien er kvalitativ og basert på fem semistrukturerte intervju med fosterfar eller -mor fra fem ulike slektsfosterhjem. Metodisk har jeg vært inspirert av en hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming og analysemetoden som jeg har benyttet er en refleksiv tematisk analyse. Studiens funn er 1. Spør oss da vel! – og kom gjerne med forslag til svar, 2. Å finne ro i kaos, 3. Bærere av det store bildet, 4. Ja vi er slekt, men vi gjør også en jobb for samfunnet! De fire funn er videre drøftet i lys av utvalgt teori og relevant forskning. Kjønn er ikke hensyntatt i denne studien og alle informantene står i et aktivt oppdrag som slektsfosterhjem når de blir intervjuet.
I drøfting av funnene viser jeg hvordan systemteori kan bidra til en forståelse av slektsfosterforeldrenes opplevelse av samarbeidet, hvor viktig det er for slektsfosterforeldre at de opplever av å bli sett og hørt i møte med barneverntjenesten, hvordan familiesystemet kan påvirkes ved en slektsplassering og om slektsfosterhjem anerkjennes som et verdifullt bidrag til samfunnet
Hvordan kan sykepleiere bidra til optimalisering av svangerskap- og barselopplevelsen til gravide nyankomne immigrantkvinner?
Full text linkI 2023 mottok Norge et rekordantall immigranter, og det er forventet et høyere antall i 2024. Flere av immigrantkvinnene som kommer til Norge er enten gravide eller i fruktbar alder, og for mange av kvinnene er svangerskapsomsorgen deres første møte med det norske helsevesenet. I Norge er myndighetene forpliktet til å tilby svangerskap- og barselomsorg av høy kvalitet til alle innbyggerne. Dessverre er det dokumentert at dette ikke alltid gjelder gravide kvinner med immigrantbakgrunn.
Denne bacheloroppgaven ønsker å øke helsepersonells forståelse og kulturelle kompetanse, slik at immigrantkvinner mottar en tryggere og bedre omsorg i svangerskaps- og barselperioden. Hovedfunnene i oppgaven er at immigrantkvinnene opplever utfordringer i helsevesenet som følge av språkbarrierer, lavere helsekompetanse, individuelle og strukturelle faktorer. I tillegg opplever kvinnene diskriminerende holdninger fra helsepersonell som følge av strukturell rasisme. Det bør legges til rette for at sykepleiere og annet helsepersonell har en mer kulturrelativistisk holdning, og økt kunnskap om kulturell trygghet for å bedre forstå og støtte immigrantkvinnene i svangerskaps- og barselperioden
Gjenforeningsmålet i barneverns- og helsenemndas skriftlige vedtak - en kritisk diskursanalyse
Full text linkDenne oppgaven undersøker hvordan gjenforeningsmålet fremkommer i barneverns- og helsenemndas omsorgsovertakelsesvedtak i dag. I kjølvannet av at Norge har blitt dømt for brudd på EMK artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, har norsk rettspraksis og barnevernsfeltet både utviklet og endret seg. Retten til familieliv og gjenforeningsmålet blir vektlagt sterkere i norske domstoler og barneverns- og helsenemnda på grunn av det. Studien undersøker hvordan gjenforeningsmålet fremkommer som en diskurs, og muligens tatt for gitt og sosialt konstruert sannhet i nemndas vedtak. For å undersøke det tok jeg utgangspunkt i Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse. 15 nemndavgjørelser ble analysert.
Resultatene viser at gjenforeningsmålet kommer frem som et sterkt rettslig prinsipp i vedtakene. Et for sterkt rettslig grunnlag kan risikere at gjenforeningsmålet opprettholdes som en automatikk, at andre hensyn ikke blir vektlagt like sterkt, eller at beslutningstakerne tar «enkle og effektive» avgjørelser. Imidlertid ivaretar det også barn og foreldres grunnleggende rettigheter, og legitimitet i barneverns- og helsenemndas avgjørelser. Resultatene tyder på at gjenforeningsmålet som et rettslig grunnlag kan åpne opp et større handlingsrom for barneverntjenesten, men også anses som ansvarsfraskrivelse av barneverns- og helsenemnda. Analysen viser at gjenforeningsmålet fremkommer som en vurdering og/eller beslutning, men det oppstår en uklar sammenheng mellom det rettslige grunnlaget, nemndas konkrete vurdering og samværsomfanget som fastsettes
«Du ser det ikke før du tror det». En litteraturstudie om hvilke muligheter og begrensninger sosialarbeidere i barnevernstjenesten har i arbeidet med avdekking av seksuelle overgrep mot barn
Full text linkDenne litteraturstudien undersøker hvilke begrensninger og muligheter sosialarbeidere i barnevernstjenesten har i arbeidet med avdekking av seksuelle overgrep mot barn. Problemstillingen belyses gjennom sosialfaglige teorier og kvalitativ forskning. Forskningsmaterialet viser til faktorer som påvirker avdekkingsprosessen, samt evalueringer av barnevernstjenestens arbeid. I tillegg viser forskningen barn og ansattes erfaringer i barnevernstjenesten. Funnene viser kompleksiteten ved avdekking av seksuelle overgrep mot barn. Det kan være komplekse faktorer som begrenser barns mulighet til å fortelle om overgrepserfaringer. Samtidig synes det å være strukturelle og individuelle begrensninger innenfor barnevernstjenesten. Sosialarbeidere har imidlertid en rekke muligheter i avdekkingsarbeidet, blant annet å utforske barnets tegn og smerteuttrykk og skape en trygg relasjon med barnet. Ved å styrke sosialarbeideres kunnskap og bevissthet om egen rolle i møte med utsatte barn, kan potensielt mulighetene bli større
Utfordrende atferd i skolen. «En kvalitativ studie av lærere og miljøterapeuters møte med elever som har utfordrende atferd i skolen, og deres erfaringer rundt utfordringer i samarbeidet»
Full text linkUtfordrende atferd i skolen er et fenomen som tiltrekker seg stadig mer oppmerksomhet i samfunnet. Atferdsproblemer ansees som den største uforløste utfordringen i dagens skole. Skolen har et lovpålagt ansvar for å fremme helse, trivsel og læring hos alle elever, inkludert de som viser en atferd som strider med normen. Arbeidet med den utfordrende atferden krever mye av ansatte i skolen, og to sentrale yrkesgrupper i møte med disse elevene er lærere og miljøterapeuter. Det kan være viktig å frembringe kunnskap om både strategiene yrkesgruppene anvender, og hvilke utfordringer de opplever i samarbeidet grunnet et svakt forskningsfelt rundt tematikken.
Formålet med masteroppgaven er å undersøke hvilke strategier lærere og miljøterapeuter har i møte med elever som har utfordrende atferd, og yrkesgruppenes erfaringer tilknyttet utfordringer i samarbeidet rundt disse elevene. Studien har et kvalitativt utforskende-beskrivende design, og jeg har gjennomført semistrukturerte intervjuer med tre lærere og tre miljøterapeuter ved ungdomsskoler i Norge. Tematisk analyse ble benyttet for analyse av datamaterialet. Igjennom analysen identifiserte jeg tre hovedtemaer som blir presentert som studiens resultater: relasjonsbyggende strategier for å forebygge utfordrende atferd, ulik forståelse av utfordrende atferd mellom yrkesgruppene, og forståelse av samarbeidet og dets utfordringer mellom yrkesgruppene. Funnene fra studien indikerer at både miljøterapeuter og lærere anvender like relasjonsbyggende strategier i møte med elever som har utfordrende atferd, med hensikt om å etablere en god relasjon. Både lærerne og miljøterapeutene var enig om at en god relasjon til disse elevene var det viktigste elementet for å kunne justere, og redusere den utfordrende atferden hos den enkelte elev. Det fremkommer videre av analysen at begge yrkesgrupper erfarer utfordringer i samarbeidet tilknyttet fordeling av oppgaver i samarbeidet. Imidlertid opplever miljøterapeutene flere utfordringer i samarbeidet, enn det lærerne fremhever. Konklusjonen viser at en god relasjon er sentralt i arbeid med elever som har utfordrende atferd, og understreker relasjonens betydning. Undersøkelsen indikerer allikevel at det er mulighetsrom for en forbedring tilknyttet det tverrprofesjonelle samarbeidet mellom lærere og miljøterapeuter i skolen
Helsekompetanse og legemiddeletterlevelse blant innvandrere med kronisk nyresykdom stadium 5 i Norge. En tverrsnittsundersøkelse
Full text linkBakgrunn: Den økende globale forekomsten av kronisk nyresykdom (CKD) utgjør betydelige utfordringer for folkehelsen og økonomien, spesielt gjelder dette i behandling av CKD i endestadiet (CKD5) med behov for nyreerstattende behandling. Helsekompetanse (HL) spiller en viktig rolle i pasients evne til å delta i og forstå nødvendig behandling. HL er assosiert med og spiller en viktig rolle i etterlevelse av legemidler for å forhindre forverring av nyrefunksjonen og styrker pasientens evne til å samarbeide om nyreerstattende behandling for å unngå uheldige kliniske utfall. Innvandrere møter språkbarrierer og migrasjonsfaktorer og viser redusert HL og legemiddeletterlevelse blant pasientpopulasjoner, noe som forsterker de kliniske og økonomiske byrdene.
Hensikt: Masteroppgaven fokuserer på innvandrere med CKD5 i Norge og har som mål å undersøke sammenhenger mellom pasientrelaterte faktorer for uheldige kliniske utfall, inkludert lav HL, lav digital HL (dHL), inadekvat legemiddeletterlevelse og opplevd mangel på informasjon.
Metode: Masteroppgaven er en tverrsnittsstudie med 28 deltakere med CKD5 og innvandrerbakgrunn ved et universitetssykehus i Oslo. Deltakerne ble inkludert fra en større longitudinell studie «Skreddersydd informasjon om COVID-19 for personer med kronisk nyresykdom» (TIC-CKD). Data på HL, dHL og legemiddeletterlevelse ble samlet ved bruk av Health Literacy Questionnaire (HLQ), electronic Health Literacy Questionnaire (eHEALS) og et studiespesifikt spørreskjema på legemiddeletterlevelse. Intervjuer ble benyttet når det var behov for tolk for datainnsamling hos deltakere med språkbarriere. Statistiske analyser ble utført ved hjelp av programvaren SPSS versjon 29.
Resultater: Deltakere med lavt utdanningsnivå hadde lavere nivå av kritisk HL (HLQ domene 9) (standardisert β-koeffisient [stdβ] 0.47, p=0.05). De opplevde også oftere mangel på helseinformasjon, noe som kan være av interesse for fremtidig forskning. Deltakere som rapporterte høyere nivåer av sosial støtte (HLQ domene 4), rapporterte oftere tilstrekkelig legemiddeletterlevelse.
Konklusjon: Studien for masteroppgaven signaliserer en mulig klinisk relevant sammenheng mellom utdanningsnivå og kritisk HL og opplevd mangel på helseinformasjon, noe som antyder behov for å skreddersy helseinformasjon for pasienter med innvandrerbakgrunn i CKD5. Resultatene viser også at sosial støtte kan være viktig for å sikre etterlevelse av legemidler i denne pasientgruppen
Beslutninger tas ikke alene : En kvalitativ studie av tjenesteytere sine erfaringer med utviklingshemmede tjenestemottakere som avviser å motta helse- og omsorgstjenester
Full text linkMaster i medborgerskap og samhandling. VID vitenskapelige høgskole, mai 20024I denne masteroppgaven utforskes tjenesteyteres erfaringer med utviklingshemmede som har behov for helse- og omsorgstjenester, men som avviser disse tjenestene. For å belyse dette har jeg samlet inn data fra tjenesteytere, som har erfaring med å tilby helse- og omsorgstjenester til utviklingshemmede tjenestemottakere som avviser disse tjenestene. Utviklingshemmede tjenestemottakere kan ha utfordringer knyttet til forståelse og språkvansker, og kan ha behov for omfattende støtte for å kunne medvirke til tjenestetilbudet og sikres medborgerskap og grunnleggende rettigheter. Denne støtten har ikke vært tilstrekkelig sikret for utviklingshemmede, og kommunen må derfor sette inn tiltak for å nå fram med helse- og omsorgstjenester til utviklingshemmede tjenestemottakere. Problemstillingen som er formulert i denne studien lyder som følger: Hvilke erfaringer har tjenesteytere med utfordringer og løsninger knyttet til selvbestemmelse og beslutningsstøtte i arbeid med å formidle tjenestetilbud til personer med utviklingshemming som avviser helse- og omsorgstjenester? Teorier om medborgerskap, selvbestemmelse, profesjonsetikk samt relevant lovgrunnlag vil trekkes fram i studien for å belyse denne problemstillingen. Kvalitativ metode ble brukt til å undersøke faktorer som kan være i spill når utviklingshemmede tjenestemottakere takker nei til tjenester. Datamateriale ble samlet inn ved individuelle intervjuer av fire deltakere som hadde erfaring som tjenesteytere overfor utviklingshemmede som avviste tjenester, og deretter analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Resultatene fra analysen av datamaterialet resulterte i tre hovedtemaer, basert på at deltakerne la stor vekt på tjenestemottakernes sårbare livssituasjon, kompetanse i tjenestene og støttende miljøer rundt tjenestemottakerne. Resultatene ble diskutert opp mot relevante teorier om medborgerskap, selvbestemmelse, profesjonsetikk og relevant lovgrunnlag. Utviklingshemmede tjenestemottakeres medborgerskap, rettigheter og støtte til å kunne ta valg omkring eget tjenestetilbud må sikres av tjenestene ved å legge stor vekt på tjenesteyteres personlige kompetanse, samarbeid med pårørende, og trygge boformer med tilstrekkelig støtte og omsorg.In this master thesis, the situation of people with intellectual disabilities who require health and care services, but reject these services is explored. To shed light on this, I collected data from service providers who had experiences in offering health and care services to intellectually disabled recipients who refuse these services. Intellectually disabled recipients may face challenges related to understanding and language difficulties, and they may require extensive support to participate in service offerings and secure citizenship and basic rights. This support has not been adequately ensured for intellectually disabled individuals, and therefore, the municipality must implement measures to reach out with health and care services to these recipients. The research question formulated in this study is as follows: What experiences do service providers have regarding challenges and solutions related to self-determination and supported decision making in conveying service offerings to individuals with intellectual disabilities who reject health and care services? The study will draw upon theories of citizenship, self-determination, professional ethics, and relevant legal frameworks to address this research question. Qualitative methods were used to investigate factors that may come into play when intellectually disabled recipients decline services. Data were collected through individual interviews with four participants who had experiences as service providers for intellectually disabled individuals who rejected services. The data were then analyzed using systematic text condensation. The results of the data analysis yielded three main themes, based on the participants’ emphasis on the vulnerable life situation of service recipients, competence in the services, and supportive environments around the recipients. These results were discussed in relation to relevant theories of citizenship, self-determination, professional ethics, and relevant legal frameworks. The citizenship, rights, and support of intellectually disabled service recipients in making choices regarding their own service offerings must be ensured by emphasizing service providers’ personal competence, collaboration with family members, and safe living arrangements with sufficient support and care