VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
“Dangerous Individuals”: Erasing or enhancing genocidal perpetrators in social media GIFs
Get PDFThis is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/), which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properlycited. The terms on which this article has been published allow the posting of the Accepted Manuscript in a repository by the author(s) or with their consent.What role do user-generated GIFs (Graphics Interchange Format) have in social media and how do they contribute to distorted representations of genocides? This article analyses the availability of GIFs in Facebook Messenger in light of Facebook’s own Community Standards that prohibit the sharing of content with references to “dangerous individuals.” The company explicitly proscribes the representation of perpetrator(s) of multiple-victim violence. This article examines the narrative power of GIFs related to the Holocaust, the former Yugoslavia, and the Khmer Rouge regime in Cambodia and the representation of political and military leaders. Our systematic search documents a selective execution of the Community Standards as well as selective censorship of génocidaires. Rather than analysing how users create and Facebook manages these GIFs, we take this observation as a troubling indication of selective portrayal of historical truths. By making some perpetrators hypervisible, GIFs privilege certain narratives, while simultaneously muting the crimes and victims. While much attention has been given to social media’s power to (mis)represent and (re)create truths about ongoing conflicts, less attention has been given to the representation of past conflicts. Few studies examine the role of GIFs in the representation of historical figures. Drawing on memory studies and studies of historical and social representation, this article contributes to filling this gap. It argues that Facebook creates and reproduces a distorted understanding of “dangerous individual.” GIFs depicting convicted perpetrators of genocide are especially problematic given current strong trends of denialism and revisionism in countries like Serbia.publishedVersio
Diakoner og presters erfaringer av regnbuemesser - En kvalitativ studie med intervju av diakoner og prester ansatt i Den norske kirke.
Get PDFOppgaven er en kvalitativ undersøkelse, bygget på semistrukturerte intervjuer av seks informanters erfaringer med å planlegge og gjennomføre regnbuemesser. Intervjuobjektene er vigslede diakoner og prester, og erfaringsgrunnlaget er i ervervet gjennom regnbuemesser i hovedsak gjennomført i Den norske kirke. Den første regnbuemessen ble arrangert i regi av Åpen kirkegruppe i 1982, og var ment som en solidaritetsgudstjeneste som skulle avslutte den internasjonale solidaritetsdagen for homofile. Gjennom 40 år er det i varierende og antatt økende antall arrangert regnbuemesser, først i de største byene og etter hvert også i tettsteder og bygder. Parallelt har det skjedd en utvikling i Den norske kirkes holdninger til homofile og likekjønnet samliv. De har fra den gangs en avvisende holdning, gått til dagens mer aksepterende. Den offentlige uttalte holdningen i Dnk. har utviklet seg til å omtales som liberalt. Den norske kirke er av trossamfunnene nær alene om å offentlig anerkjenne homofilt samliv, og står i motsetning til andre trossamfunn som betegner seg som konservative i dette synet. Samtidig forteller funnene i oppgaven at det også i Den norske kirke er ønske om aksept for ulikt syn på likekjønnet samliv. Regnbuemessene avholdes derfor i en omgivelse hvor skeive med sine liv fortsatt er grunn til legitim uenighet og diskusjon. Gjennom eksisterende praksis belyses ulike intensjoner og vigsledes fokus. Funnene belyser en høy grad av lokalsamfunnsinvolvering, og direkte involvering av skeive som suksessfaktorer. Foruten involvering samles funnene om ritualer og teologi. Innsamlet materiale er analysert og drøftet ved hjelp av riteteori og religionspsykologi presentert av Martin Modéus, Lars Danbolt og Hans Stifoss-Hanssen. Det er også trukket noen paralleller til kontekstuell liturgi utviklet av Kirkelig ressurssenter mot seksuelle overgrep. Tross en betydelig utvikling av aksept av skeive i lokalsamfunnet og enkelte trossamfunn, viser funnene at regnbuemessen i hovedsak fortsatt feires på samme grunnmur som tidlig på 1980 tallet. Samtlige informanter så regnbuemessen som en hensiktsmessig og fortsatt nødvendig gudstjeneste. Dagens feiring jobber bort fra en tanke om et «oss» og et «dem», hvor kirken som et «oss» skal løfte frem og feire de homofile. Vigslede viser en stor innsikt og ydmyke tilnærming, men nå som den gang som ligger mye av fokuset på å bekrefte gruppen skeive som tilhørige til fellesskapet og til Gud
Barnevernsarbeideres utfordringer i samtale med foreldre som er mistenkt for bruk av vold.
Get PDFDenne masteroppgaven belyser dilemmaer barnevernsarbeidere står i når de samtaler med foreldre ved mistanke om vold. Det jeg ønsket å lære mer om var hvordan det påvirket barnevernsarbeiderne å snakke med dem som potensielt utøver vold overfor partner eller barn. Jeg intervjuet 4 barnevernsarbeidere som daglig har kontakt med familier der det er bekymring for vold.
Jeg har brukt Interpretativ Phenomenologic Analysis som utgangspunkt for analysen. Funnene mine viser at det er to utfordringer som særlig utpeker seg; det ene er avmaktsfølelsen barnevernsarbeiderne kan kjenne på i samarbeid med foreldre der det er bekymring for vold, og det andre er hvordan samtalene om voldsbekymring påvirker barnevernsarbeiderens tanker og holdninger overfor foreldrene.
Funnene blir drøftet opp mot teori som i hovedsak omhandler systemteori og sosialkonstruksjonisme, perspektiver på vold og hjelperens rolle
Fortellinger om parforhold og alkoholproblemer
Get PDFMasteroppgaven er en kvalitativ studie av det sosiale fenomenet parforhold og alkoholproblemer. Rusmiddelproblemer er et komplekst fenomen og har mange konsekvenser som også rammer parforholdet. Målet med undersøkelsen var å få innsikt i hvordan individer snakket om sine livserfaringer med utgangspunkt i denne problemstillingen:
“Hva forteller personer som lever i et parforhold med alkoholproblemer, om rusens innvirkning på parforholdet, når den ene er i rusbehandling?”
Denne narrative undersøkelsen baserte seg på empiri fra 4 dybdeintervjuer, med 4 personer, totalt 2 par. Gjennom narrativ analyse ble det identifisert 5 hovedfunn: (1) Historien om kjærlighet. Handlet om parforholdets kvaliteter og emosjonelle bånd. (2) Historien om det egentlige parforholdet. Handlet om at relasjonen i rusfrie perioder ble opplevd som kjernerelasjonen. (3) Historien om forhandling. Handlet om ulik forståelse av alkoholproblemet. (4) Historien om alkoholproblemets innvirkning på parforholdet. Handlet om hvordan relasjonen ble endret og de vanskene det medførte. (5) Historien om endret samspill. Handler om asymmetri i relasjonen.
Det empiriske materialet har blitt diskutert i lys av systemteori, sosialkonstruksjonisme, 12- trinns filosofi, perspektiver på parforhold i dag, tilknytningsteori, narrativ teori og annen relevant forskning på feltet. Fortellingene reflekterer diskurser om parforhold og alkoholproblematikk. Undersøkelsen er situert i en behandlingsfase og beskriver en sosial prosess
Hjelper det å snakke om det? En kvalitativ studie om betydningen prosessveiledning har for barnevernkonsulenter sin motivasjon til å bli barneverntjenesten
Get PDFDenne masteroppgaven handler om barnevernkonsulenters opplevelse av
prosessveiledning, og dens betydning for deres motivasjon til å bli i jobben. Kommunal
barneverntjeneste har høy turnover. Det er kjent at barnevernkonsulenter blir utsatt for
emosjonelle belastninger og er i risiko for utbrenthet. I dag er det opp til de enkelte
tjenestene hvordan de ivaretar sine ansatte og bidrar til deres faglige utvikling. Gjennom fem
kvalitative dybdeintervjuer søker denne oppgaven kunnskap om barnevernkonsulenters
opplevelse av sammenhengen mellom prosessveiledning, egen motivasjon og emosjonelle
belastninger i arbeidet.
Funnene viser store variasjoner i veiledningstilbudet i de ulike tjenestene. Deltakerne
opplever alle at prosessveiledning er av betydning for deres arbeidshverdag, faglig trygghet
og motivasjon til å bli i jobben. Samtidig er det både ulike og samsvarende faktorer som
vektlegges som vesentlige for at veiledningen skal oppleves nyttig, og faktisk ha en direkte
påvirkning på barnevernkonsulentenes motivasjon
«De er jo mine folk liksom». En studie om mellomlederes forståelse og opplevelse av lojalitet
Get PDFDenne studien handler om forståelsen og opplevelsen av fenomenet lojalitet blant mellomledere på sykehus. Hensikten med studien har vært å få en større innsikt i hvilken betydning lojalitet har på sykehus. Oppgavens problemstilling er: Hvordan oppfatter og håndterer mellomledere i sykehus de ofte motstridende forventingene om lojalitet?
Det teoretiske rammeverket har vært lederrollen, med særlig fokus på mellomlederen, samt lojalitetsbegrepet i eldre og nyere kontekst. Til sist har det også vært undersøkt lederstil, henholdsvis tjenende lederskap og situasjonsbetinget ledelse. Studien er basert på en kvalitativ undersøkelse, hvor det er gjennomført semistrukturerte intervjuer med 6 informanter. De jobbet alle som førstelinjeledere på Oslo Universitetssykehus (OUS).
Sentrale begreper i oppgaven er lojalitet og illojalitet, tillitt, respekt, tilhørighet og eierskap, profesjonell standard og verdier. Hovedfunnene i studien har vist at informantene forstår lojalitet som mer enn ren tilhørighet til arbeidsplassen. Lojalitet fra et førstelinjelederperspektiv handler om en kombinasjon av tillitt, respekt, tilhørighet og eierskap. For å være en lojal førstelinjeleder må man være lojal ovenfor flere samtidig, og man kan ikke alltid gjøre alle til lags. Derfor havner man som mellomleder i en lojalitetskonflikt, hvor man blir nødt til å velge hvem man skal være mest lojal mot. Dette kan føre til følelsen av illojalitet, selv om det hverken går mot informantenes lojalitetsplikt eller er handlinger som kan være til skade for arbeidsgiver. Informantene anser sin profesjonelle standard som førende for sin lojalitet, noe som gir dem en sterk lojalitetsfølelse til sine medarbeidere med lik profesjonsbakgrunn.
Med bakgrunn i studiets resultater, kan det konkluderes med at studien rører ved en mer moderne forståelse av ordet lojalitet, som noe mer komplekst og dynamisk enn kun tilhørighet til en sak eller person. Studien gir en forståelse av lojalitet som passer inn i et moderne helsevesen hvor kravet om lojalitet til mellomledere kommer fra flere hold. Studien bekrefter samtidig forståelsen av at mellomledere befinner seg «mellom barken og veden», og at mellomledere derfor befinner seg i et krysspress.
Det kan antas at denne studien ikke nødvendigvis presenterer nye eller oppsiktsvekkende funn i rollen som mellomleder. Dog kan den være et bidrag til å belyse lojalitet som et begrep med stor innvirkning i mellomlederes arbeidshverdag
«Under vann henger de sammen». Videreutdanning i Livsstyrketrening sett fra et systemisk perspektiv. En kvalitativ undersøkelse av hvordan personer som har gjennomført videreutdanning i Livsstyrketrening beskriver endringer i relasjonen til seg selv og andre etter studiet.
Get PDFIntroduksjon: Studien handler om hvordan personer som har gjennomført videreutdanning i Livsstyrketrening har opplevd endringer i relasjonen til seg selv og andre etter studiet. Jeg har vært opptatt av å se Livsstyrketrening med et systemisk blikk. Hensikten var å undersøke hvordan utdanningen og måten det jobbes på der, har hatt betydning for endringer i studentenes opplevelse av seg selv, og i relasjon og samspill med andre.
Metode: Data er samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer med 6 personer som har gjennomført videreutdanning i Livsstyrketrening ved VID Vitenskapelige høyskole. Analysemetode er inspirert av systematisk tekstkondensering, modifisert av Kirsti Malterud (2018).
Resultater: Undersøkelsen viser at videreutdanningen har hatt betydning for informantene som inngår i studien sin relasjon til seg selv og andre. Analysen resulterte i tre hovedkategorier med to og tre underkategorier. Disse belyser studiens problemstilling med tilhørende forskningsspørsmål.
1. Å lære er å oppdage
2. Når jeg er bevisst på meg, blir jeg bedre i møte med deg
3. Et utvidet repertoar i møte med andre
Konklusjon: Funnene ble drøftet ved hjelp av teori og relevant forskning, og viser at informantene gjennom videreutdanning i Livsstyrketrening opplevde en endring i seg selv, og i sine relasjoner. Erfaringer informantene hadde gjort gjennom studiet hadde bidratt til en utvidelse i forståelse av seg selv, og i møte med andre. Kombinasjonen av å lære teori, øve på ulike kommunikasjonsferdigheter, erfare mindfulness, samt jobbe med livstema via kreative metoder, stimulerte utvikling og læring. Kunnskapen informantene tilegnet seg gjennom studiet, samt prosessen de selv opplevde, fikk betydning for hvordan de møtte, forstod og tok vare på seg selv. Videre kom det frem at informantene kommuniserte og møtte personer både i sitt private og profesjonelle liv på en annerledes måte. Nye holdninger i møte med andre, samt deres utvidete kommunikasjonsrepertoar, gav også ringvirkninger til omgivelsene
«Effektiv omsorg» - et paradoks?
Get PDFInnledning: I en kreftpoliklinikk med høy behandlings-effektivitet er det viktig å få kunnskap om hva pasientene trenger av omsorg, og å se dette fra pasientens perspektiv. Hensikten med studien er å få innsikt i pasientenes egne opplevelser av omsorg fra sykepleier. Videre å få forståelse av hva pasientene savner, og hva som da kan forbedres.
Problemstilling: Hvordan beskriver kreftpasienter opplevelsen av omsorg fra sykepleier i en kreftpoliklinikk?
Metode: Det er en litteraturstudie, hvor allerede eksisterende forskning benyttes for å belyse en problemstilling. Det er anvendt ni kvalitative fagfellevurderte forskningsartikler. I tillegg er det anvendt noe faglitteratur. Kvalitativ metode er anvendt, fordi det er pasientens perspektiv og opplevelser som ønskes belyst. Litteratursøk er gjort i Idunn, PubMed og Cinahl.
Resultat: God kommunikasjon med sykepleier opplevdes som basis for god omsorg, og som god kvalitet på sykepleien. Til tross for behandlingssentrert kommunikasjon opplevde pasientene omsorg når de ble sett som personer, og ikke bare pasienter. Kontinuitet i relasjonen med sykepleier ble høyt verdsatt, da dette ga personlig oppmerksomhet og tid til mer dybde i samtalen. God fagkunnskap hos sykepleier ga trygghet og forutsigbarhet hos pasientene, og opplevelse av omsorg. Imidlertid ble omsorgsopplevelsen sterkere når sykepleier formidlet kunnskapen på en følelsesmessig måte.
Konklusjon: Behandlingssentrert kommunikasjon dominerer, men ved sykepleiers helhetlige tilnærming føler de seg sett som en person, og ikke «bare en pasient». Dette gir opplevelse av omsorg. Mangel på tid og kontinuitet i relasjonen er barrierer her
Hjemmedød for kreftpasienter. Pårørendes erfaringer med død i hjemmet
Get PDFInnledning: Flere palliative pasienter ønsker å tilbringe tid i hjemmet den siste tiden. Noen ønsker også å få dø i eget hjem. I Norge dør ca. 15 % i eget hjem. For at hjemmedød skal være mulig å gjennomføre kreves innsats fra pårørende. Den palliative fasen og ansvarsmengden kan være svært belastende for de pårørende.
Metode: Litteraturstudie som baserer seg på faglitteratur og ni forskjellige forskningsartikler. De inkluderte forskningsartiklene er funnet gjennom søk i Cinahl, SveMed+ og Medline. Artiklene baserer seg på kvalitativ metode.
Resultat: Forskning viser at helsepersonellets tilgjengelighet og kompetanse var viktig for pårørendes følelse av trygghet. Konkrete planer bidro til et godt tverrfaglig og helhetlig samarbeid mellom tjenestene. Pårørende opplevde tiden som krevende på bakgrunn av mye oppfølging. Helsepersonellets kompetanse, tilgjengelighet, gode konkrete planer, samt tilstrekkelig informasjon gjorde pårørende godt rustet for den vanskelige tiden. Lite informasjon bidro til usikkerhet og bekymringer.
Konklusjon: Pårørende opplever tiden som krevende, men meningsfull. Kompetanse, tilgjengelighet, konkrete planer og tilstrekkelig informasjon vektlegges som viktig i omsorgen for den døende kreftpasienten. Mye ansvar er overveldende og kreftkoordinator i spissen vil bidra til trygghet i en vanskelig tid. Godt tverrfaglig samarbeid med individuell plan fører samhandling og ansvarsfordeling. Fokus på oppfølging, med kreftkoordinator som ressursperson, samt økt kompetanse og tidlig involvering av palliativt team blir viktig
