VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Professional caregivers' participation in the International Caregiver Development Programme: A qualitative study of psychosocial care in nursing homes
Get PDFThis is an open access article under the terms of the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs License, which permits use and distribution in any medium, provided the original work is properly cited, the use is non-commercial and no modifications or adaptations are made.Aim: This paper aims to explore professional caregivers' experiences of psychosocial care for older persons living in nursing homes following the professional caregivers' participation in the International Caregiver Development Programme (ICDP).
Design: A qualitative study.
Methods: About 15 focus group interviews and 25 participatory observations of five ICDP group courses were conducted with 31 employees in nursing homes, including registered nurses, enrolled nurses and nursing aids. The findings emerged through hermeneutic analysis.
Results: Main findings: (i) Adjusting the communication to the residents' psychosocial needs, (ii) Seeing the residents as individuals and (iii) Adjusting to individual interac-tion with the residents. The professional caregivers experienced that the residents participated more in communication, interaction and activities, in addition to be more satisfied, calm, happy and thankful in interaction with the caregivers. Furthermore, they described that the environment in the units became calmer and that they were considering psychosocial care before medication. Work- related stress seems to im-pact ICDP participation and may be a barrier to implementation.publishedVersio
Å Ivareta medborgerskapet for personer med demens. En kvalitativ studie av tjenesteyteres erfaringer til personer med demens på sykehjem, personsentrert omsorg og medborgerskap
Get PDFMaster i medborgerskap og samhandling. VID vitenskapelige høgskole, mai 2023Vi står ovenfor en fremtid hvor det vil bli flere personer som lever med demens. I denne studien legges det vekt på tjenesteyting til personer med demens, personsentrert omsorg og medborgerskap. Nettopp for å skape mer kunnskap om tjenesteyting i demensfeltet. Medborgerskap har en viktig plass i denne studien, da jeg ønsker å fremme kunnskap om hvordan vi kan se personsentrert omsorg som en mulighet for å ivareta medborgerskapet for personer med demens. Studiens problemstilling er: «Hvordan opplever helsefagarbeidere og sykepleiere at personsentrert omsorg for personer med demens blir ivaretatt på sykehjem, og hvordan kan deres erfaringer tolkes i et lys av medborgerskap?»
Studien benytter en kvalitativ metode. Gjennom kvalitative intervju, hentet jeg inn data fra fem helsefagarbeidere og fire sykepleiere som arbeider konkret med personer med demens på sykehjem. For å analysere og tolke det innsamlede datamaterialet, ble analysemetoden Systematisk tekstkondensering (STC) benyttet. Gjennom analysemetodens fire trinn, ble det utviklet tre resultatkategorier: personsentrert omsorg i hverdagslivet, betydningen av en kontinuerlig utvikling og medborgerskap finner sted i det lille samfunnet.
Studiens resultater viser til hvordan helsefagarbeiderne og sykepleierne beskriver personsentrert omsorg i sin hverdag på sykehjem. Vi kan se hvorvidt helsefagarbeiderne og sykepleierne har opplevd en utvikling av en personsentrert omsorgspraksis, og ikke minst hva de anser som progressive løsninger for å ivareta personsentrert omsorg. Studiens resultater viser også til helsefagarbeidernes og sykepleiernes forståelse av medborgerskap og synliggjør ulike områder hvor personer med demens sin opplevelse av medborgerskap kan finner sted
Makt som normativ føring eller som et middel i en samskapinsprosess? En kvalitativ studie av hvordan terapeuter i familievernet og barnevernsarbeidere i barneverntjenesten forstår og håndterer endring i familier
Get PDFDenne artikkelen er publisert med åpen tilgang (open access) under vilkårene til Creative Commons CC BY 4.0-lisensen (https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/)Hvordan familievernet og barnevernet forstår sin profesjonelle rolle i forhold til den andre institusjonens rolle, har betydning for familier som mottar hjelp fra begge institusjonene. Med utgangspunkt i to ulike studier undersøker vi hvordan terapeuter fra familievernet og barnevernsarbeidere fra barneverntjenesten forstår endring når foreldre har erfart omsorgsovertakelse, og når skilte foreldre har langvarige konflikter. Disse sakene er komplekse fordi foreldre trenger tett oppfølging fra begge institusjonene. Analytisk drar vi veksler på begrepene makt og institusjonelle logikker for å forstå ulikheten mellom de to institusjonene: Familieterapeutene ser makt som et hinder for endring, mens barnevernsarbeiderne ser makt som et middel til å endre. Artikkelen konkluderer med at ingen av de to logikkene er mer riktig enn den andre, men at de bør løftes frem for bedre å forstå hvordan de to institusjonene kan bidra med støtte og hjelp for disse familiene.publishedVersio
"The challenges will remain": Systemic work with families of children needing extra care. Chapter 8
Get PDFThis chapter is licensed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 International License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/), which permits use, sharing, adaptation, distribution and reproduction in any medium or format, as long as you give appropriate credit to the original author(s) and the source, provide a link to the Creative Commons license and indicate if changes were made.
The images or other third party material in this chapter are included in the chapter's Creative Commons license, unless indicated otherwise in a credit line to the material. If material is not included in the chapter's Creative Commons license and your intended use is not permitted by statutory regulation or exceeds the permitted use, you will need to obtain permission directly from the copyright holder.This chapter describes a variety of systemic practices with families with children that need extra care and where these family and child challenges will probably remain in some way or another. Work with families where children suffer with chronic conditions is viewed as a practice domain that demands a very broad range of systemic skills made available in the service of the whole family and its constituent parts. In addition, it also addresses the performance of these skills as part of a co-ordinating function aimed at enhancing the connectedness of the family’s helping system as a whole. How can good systemic interventions in such family contexts be characterized? What do these interventions look like? The chapter also describes systemic interventions that are responsive to the challenges arising from the poorly coordinated systems of help that surround these families.publishedVersio
«Tøft å være liten». En kvalitativ studie om helsesykepleierens arbeid med premature barn.
Get PDFMålet med denne studien var å få økt innsikt i utfordringene helsesykepleier opplever i oppfølgningen av premature barn på helsestasjon. Den kvalitative studien fokuserer på helsesykepleiers oppfølgning av barnets vekst første leveår, og utdyper hva det å veie et prematurt barn faktisk kan innebære av arbeid og veiledning.
Problemstilling for studien er; «Hvilke utfordringer opplever helsesykepleier i sitt helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, i oppfølgningen av premature barns vekst, i første leveår?»
Studien bygger på datamateriale som er innhentet ved hjelp av semistrukturerte dybdeintervjuer, med seks helsesykepleiere som er prematurkontakter ved helsestasjoner i Oslo kommune. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av Braun og Clarkes` refleksive tematiske metode (RTA). Av resultater ble det analysert frem fire tema; «Vekten er ikke bare et tall», «Å forstå hva som er viktig», «Helsesykepleier som formidler av trygghet» og «Alene om ansvaret». Temaene ble sett i perspektiv av teori om omsorg, skjønn, og sykepleierens usynlige arbeid.
Hovedresultatene for studiet er sortert i tre deler, og diskutert opp mot relevant forskning og perspektiv, og i lys av helsesykepleierens helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid.
Vektmålingene av et prematurt barn forteller ikke alene nok om barnets helse. Tallene må vurderes opp mot helsesykepleierens kunnskap, foreldrenes bekymring og barnets trivsel. Studien viser at det foreligger vansker med vekst hos premature. Studien indikerer at vekstvansker viser sykdom, mens spisevansker hos premature, kan handle om samspill med foreldrene.
Ifølge studien oppleves foreldrene til premature barn ofte preget av stress, og med mange bekymringer for sine barn. Mye av oppfølgningen fra helsesykepleier handler derfor om å konstruere et trygt rom, hvor foreldrene kan oppleve trygghet, og dele sine bekymringer. Konstruksjonen av dette rommet, og relasjonen til foreldrene, har til hensikt å forebygge spisevansker og styrke foreldreressursene.
I oppfølgingen av premature føler helsesykepleier seg alene. Helsesykepleierne søker derfor støtte hos kollegaer, og i spesialisthelsetjenesten for å få bekreftelse på sine vurderinger. De uttrykker behov for en fasit eller en oppskrift, for å slippe å stå alene i vurderingene av det premature barnets vekst og helse
Kartlegging av smerter hos pasienter med demens - en reell utfordring
Get PDFIntroduksjon: Mange eldre med en alvorlig grad av demens lever med smerter som følge av at smertesignalene ikke blir oppfattet av personene rundt. Sykepleieren har en viktig rolle i å observere og kartlegge pasientens smerter for å kunne gi riktig smertebehandling. Studier viser en markant økning i antall pasienter med demens innlagt på sykehus, som dermed gjør smertekartlegging av pasienter med demens på sykehus svært aktuelt.
Problemstilling: Hvordan kan sykepleier kartlegge smerte hos pasienter med demens på sykehus?
Metode: Litteraturstudie med analyse av fem forskningsartikler og annen faglitteratur.
Resultat: Flere av artiklene viser til funn som tyder på at sykepleierne synes at smertekartlegging er en omfattende oppgave. I en hverdag med høyt arbeidspress er dette noe som lett kan bli tilsidesatt. Det kommer i tillegg frem i flere av artiklene at kompetansen innenfor området bør økes. Det blir poengtert at det er utfordrende å identifisere smerter hos pasienter med demens. I tillegg mener flere sykepleiere at smerteevaluering- og behandling av pasienter med demens med fordel kan standardiseres med gitte rutiner og retningslinjer.
Konklusjon: Det viser seg å være flere utfordringer knyttet til smertekartlegging av denne pasientgruppen, inkludert kunnskapsmangel og tids- og arbeidspress blant sykepleierne. En viktig utfordring er å skille smerteatferd fra demensatferd, da feilaktig tolkning ofte fører til feilmedisinering. Smertekartleggingsverktøyet MOBID-2 egner seg til bruk på denne pasientgruppen og bør benyttes i kombinasjon med sykepleierens teoretiske kunnskap, erfaring og intuitiv tenking
Å motta alvorlige nyheter – kreftpasienters opplevelse i prognostiske samtaler
No full textIntroduksjon: Kreft oppleves som en trussel mot livet, og forbindes ofte med en rekke plager. Pasienter som i tillegg får beskjed om at prognosen er uhelbredelig opplever det som svært utfordrende. Å formidle at prognosen endres fra kurativ til palliativ er krevende, og pasienter forventer høy kompetanse av helsepersonell, både faglig, medmenneskelig og innenfor kommunikasjon.
Problemstilling: Hvordan opplever kreftpasienter på sykehus å samtale med helsepersonell om at prognosen endres fra kurativ til palliativ?
Metode: Litteraturstudie (Oversiktsartikkel) som metode, med søk gjort i databasene CINAHL og PubMed.
Resultat: På bakgrunn av 8 kvalitative artikler belyses følgende temaer over hvordan pasienter opplever å samtale med helsepersonell; Settingen for samtalen og relasjon til helsepersonell, pårørendes rolle, informasjonsbehov og emosjonelle reaksjoner.
Konklusjon: Kreftpasienter opplever stor variasjon i legenes evne til å formidle alvorlige nyheter og imøtekomme emosjonelle reaksjoner. Spesielt sårbart opplevdes det for pasienter som mottok informasjonen uten forvarsel eller alene. Det ble verdsatt at alvorlig nyheter ble formidlet av en lege de hadde en etablert relasjon til, helst med pårørende til stede. Pårørende er ofte en stor ressurs, men kan og utgjøre en ekstra belastning. Pasientene ønsker å få muligheten til å avgjøre hvor detaljert informasjon de ønsker om prognose før legen formidler det. De fleste ønsker å motta all informasjon, men det er store variasjoner i ønsket grad av detaljnivå, noe som ofte gjør disse samtalene utfordrende spesielt for å ivareta håp
Anerkjennelse i sosialt arbeid. En litteraturstudie om hvilken betydning opplevelse av anerkjennelse kan ha for mennesker vi møter i sosialt arbeid
Get PDFI denne litteraturstudien undersøker jeg hvilken betydning opplevelse av anerkjennelse kan ha for mennesker vi møter i sosialt arbeid. Jeg utforsker ulike teorier om anerkjennelse innen filosofi og relasjonelt arbeid, og knytter det teoretiske grunnlaget til funn fra kvalitative empiriske studier. Forskningsmaterialet jeg har valgt er basert på intervjuer med kvinnelige brukere i Nav, enslige mindreårige flyktninger, og voksne med flyktningbakgrunn. Anerkjennelse er et relasjonelt begrep som forutsetter likeverd, og bygger på en forståelse av at mennesker påvirker hverandre gjensidig i en dialektisk prosess. Anerkjennelsesbegrepet kan bidra til å fremheve grunnleggende prinsipper i sosialt arbeid. Litteraturstudien viser at opplevelse av anerkjennelse eller manglende anerkjennelse kan ha stor betydning for mennesker i ulike livssituasjoner
Å lære å kjenne godt -En kvalitativ studie av relasjonsarbeid i utfordrende utredninger av autismespekterforstyrrelser
Get PDFDenne studien omhandler relasjonsarbeid i utredninger av barn mellom 1-12 år, der det utfordrende å vite om vanskene skylles autismespekterforstyrrelser (ASF) eller omsorgssvikt. Dette er to tilstander som kan ha et likt symptomuttrykk, selv om årsak, behandling og prognose er ulike. Konsekvensene av å forstå barnets vansker feil, kan få store konsekvenser for barnet. Derfor er dette er viktig tema å bringe frem ny kunnskap om, også fordi det allerede eksisterende forskningsgrunnlaget er tynt.
Studiens hensikt har vært å beskrive fagpersoners erfaringer med relasjonsarbeidet med barnet og barnets familie i utredningene, med utgangspunkt i følgende problemstillingen: «Hvilke erfaringer har fagpersoner med relasjonsarbeid i utredninger av barn, der de er i tvil om barnets vansker skyldes ASF eller omsorgssvikt?»
Gjennom kvalitative forskningsintervjuer med fire fagpersoner, som arbeider med ASF utredninger, har problemstillingen blitt belyst. Intervjuene ble transkribert og analysert i tråd med prinsippene til Malteruds modell for systematiske tekstkondensering (Malterud, 2011). Analysen er gjennomført med utgangspunkt i en fenomenologisk-hermeneutisk forståelsesramme.
Funnene viser at deltakerne anerkjenner relasjonsarbeidet som relevant og viktig for en god utredning. Spesielt relasjonsarbeidet med foreldrene blir trukket frem. Å skape en trygghet hos foreldrene om at de kan snakke om alt, hvor sentralt det er at foreldrene opplever det som skjer i utredningene som nyttig og å validere foreldrenes vanskelige situasjon, trekkes frem. Videre beskriver deltakerne viktigheten med å etablere en relasjon til barnet for å få til en god utredning. Å se barnet i relasjon til foreldrene beskrives som viktig for å forstå hva barnets vansker handler om. Deltakerne beskriver også erfaringer med å bruke relasjonen til å kjenne etter hvordan det er å være sammen med barnet. I de tilfellene der en bekymring for barnets omsorgssituasjon må settes ord på, beskriver deltakerne at de frykter at familien slutter å møte opp til videre utredning og behandling. Å kommunisere en slik bekymring til foreldrene beskrives som utfordrende.
Drøftet opp mot teori om relasjonsarbeid, Skjervheims «Deltakar og tilskodar» og Kierkegaards hjelpekunst, viser studien at deltakerne møter barnet og foreldrene med et subjektsyn, en empatisk holdning og likeverd. Foreldrene blir omtalt som samarbeidspartnere og ordet samarbeid brukes også om relasjonen til barnet i testsituasjon. Utredningen er noe deltakerne samhandler med barnet og familien om. Samarbeidet kan derimot settes på spill dersom en bekymring for barnets omsorgssituasjon må settes ord på
Malnutrition in patients with ALS: how can nurses contribute to prevention of malnutrition caused by dysphagia in patients with ALS?
Get PDFAmyotrofisk lateralsklerose (ALS) er en sjelden, degenerativ nervesykdom som gir lammelser i viljestyrt muskulatur. Dysfagi (svelgevansker) er en vanlig konsekvens av sykdommen, og fører til ernæringsproblematikk hos pasienter med ALS. Oppgaven tar for seg hvordan sykepleiere kan bidra til å forebygge ernæringsproblematikk på grunn av dysfagi hos pasienter med ALS
Selv om pasienter med ALS blir behandlet av et stort flerfaglig team har sykepleieren en viktig rolle i oppfølgingen og behandlingen av pasienten. Dersom sykepleieren har nok kunnskap kan hun eller han, på grunn av sin rolle og kunnskap, bidra til å forebygge underernæring hos pasienter med ALS