VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Å mene noe annet enn flertallet - Historiene på siden av de rådene diskursene under Covid-19 pandemien
Get PDFDenne masteroppgaven handler om hvordan det kunne være å ha andre, motstridende meninger enn de rådende diskursene under Covid-19 pandemien. Fire ressurssterke kvinner gir et innblikk i hvilken påvirkning dette hadde for deres sosiale relasjoner, hvordan de opplevde autonomi i eget liv og hvordan situasjonen innvirket på deres selv. Problemstillingen og forskningsspørsmålene ble inspirert av den tilsynelatende ensidige forståelsen og håndteringen av pandemien under det første halvannet året.
Diskursanalyse brukes for å analysere data, og tre overordnede diskurser trer frem: ytringsfrihet i Norge, å bestemme over egen helse og relasjoners betydning for individer.
I temaet om ytringsfrihet i Norge reflekterer deltagerne rundt opplevelsen av å ha en annen mening enn flertallet i samfunnet og hvordan de opplevde en begrensning i ytringsfriheten. Diskusjonen tar for seg konsekvensene deltagerne opplever i samfunnet som følge av sine motstridende meninger, hvordan språklige virkemidler brukes strategisk i kommunikasjonen med leseren og påvirkning av deltagernes selv.
Under temaet om retten til å bestemme over egen helse fremkommer det dilemmaer og motsetninger mellom autonomi til å ta valg for egen helse eller etterfølge krav og forventninger fra samfunnet. Det diskuteres rundt bevarelsen av selvrespekten, tillit til myndighetenes håndtering av pandemien og hvordan maktens mekanismer innvirker på samfunnet.
I temaet om relasjoners betydning for individet forteller deltagerne historier om hvordan deres ulike relasjoner blir affisert ved at de konstruerer andre verdensbilder enn flertallet. Det er både positive og negative konsekvenser for deltagerne. Påvirkningen i relasjonene drøftes ved hjelp av eksistensielle begreper om tro, håp, forsoning, tilgivelse og dialog. En del av diskusjonen løftes inn i konteksten av terapirommet for å vise relevansen til det systemiske terapifeltet. Viktigheten av terapeutens selvrefleksive bevissthet trer her tydelig frem
Bruk av ERAS-protokollen postoperativt hos kreftpasienter
Get PDFInnledning: Enhanced Recovery After Surgery (ERAS) er en protokoll som består av et multidisiplinært system. Protokollen har til hensikt å forbedre pre- per og postoperativ pleie gjennom god informasjon preoperativt, god analgesi peroperativt, og ikke minst raskere rekonvalesens postoperativt gjennom multimodal analgesi, tidlig mobilisering og ernæring.
Problemstilling: Vil oppfølging av ERAS-protokollen føre til reduksjon av opioidbruket postoperativt hos pasienter med kolerektal kreft med spredning til lever, eller hos pasienter med andre kreftdiagnoser?
Metode: Litteraturstudie.
Resultat: Ved bruk av ERAS-protokoll på to leverstudier, fremkom det at multimodal analgesi peroperativt og postoperativt reduserer opioidbruken – postoperativt fra 60 % til 19 %. Det fremkom bedre smertekontroll på alle studiene. Gevinsten av det fører til raskere mobilisering, tidlig inntak av ernæring og raskere tarmfunksjonen. Tarmstudiene viste også reduksjon av opioider ved multimodal analgesi peroperativt og postoperativt. Opioidreduksjon ser man også på den gynekologiske studien, pankreas-studien, og studiene om pasientopplevelsene og sykepleierfunksjonen om ERAS. Resultatet viste bl.a. også kortere sykehusopphold på samtlige studier. Det fremkom generell variasjon av resultater på komplikasjoner og reinnleggelser, noe som er forbedringspotensialer for det tverrfaglige teamet, deriblant for sykepleierne.
Konklusjon: Samtlige studier viser reduksjon av opioid postoperativt, både hos leveropererte, tarmopererte og hos gynekologiske kreftpasienter ved riktig bruk av ERAS protokollen i peroperativt og postoperativt forløp. Det er essensielt viktig med flerfaglig tilnærming på tvers av profesjoner. Sykepleierrollen i ERAS-oppfølgingen er sentral. ERAS pasientene i studier viser høy positivitet å starte onkologisk behandling etter kirurgi, noe som er et felles mål for alle inkluderte parter
Sikkerhet først? En litteraturstudie om hvordan ulike institusjonelle logikker påvirker sosialfaglig forebyggingsarbeid med radikalisering og voldelig ekstremisme
Get PDFDenne litteraturstudien søker svar på hvordan sosialarbeidere opplever og arbeider med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme under følgende problemstilling: hvordan påvirker ulike institusjonelle logikker sosialfaglig forebyggingsarbeid med radikalisering og voldelig ekstremisme? Oppgaven vektlegger kvalitativ forskning, med siktemål om å gi økt forståelse på feltet. Forskningen drøftes i lys av institusjonelle logikker som teoretisk forståelsesramme. Norsk ekstremismeforebygging er basert på generelle kriminalforebyggende strategier, og er tverrfaglig orientert gjennom samordning av kommunale tjenester og politi. Sosialarbeiderne arbeider for klientenes velferd, men må også ta stilling til feltets sikkerhetsdimensjon. Funnene peker mot konkurrerende og blandede institusjonelle logikker på feltet. Sosialarbeiderne opplever ytre press fra politiet som strider mot sosialarbeidernes mandat, rolle og verdier. Dette fører til rollekonflikter og etiske dilemmaer for profesjonsutøverne, noe som kan være en barriere for klient-hjelper relasjonen i arbeidet. Sosialt arbeids spenningsfelt mellom hjelp og kontroll blir følgende tilspisset i spenningen mellom omsorg og sikkerhet
En kvalitativ studie om forberedelse. Hva er familieterapeutens tanker om å forberede seg til samtale?
Get PDFForberedelse er et begrep som blir brukt i ulike sammenhenger, i forkant av at noe skal
gjennomføres. Denne studien tar for seg fenomenet forberedelse i en familieterapeutisk
kontekst. Studiens problemstilling er: Hva er familieterapeutens tanker om å forberede seg
til samtale? Utvalget i studien består av fem familieterapeuter, hvor tre kommer fra et
familievernkontor, mens de andre to kommer fra familiesenter med henholdsvis oppfølging
av foreldre og fosterforeldre. For å svare på problemstillingen har jeg valgt å benytte
kvalitative intervju i en semistrukturert variant. Jeg har videre analysert data ved bruk av
Interpretative Phenomenological Analysis.
Tre hovedfunn og tre underkategorier ble indentifisert:
1. Tanker om det praktiske arbeidet i forbindelse med forberedelse.
-Relasjonens betydning i forberedende fase.
2.Forberedelse som en funksjonell del av det familieterapeutiske arbeidet.
3. Systemisk forståelse som utgangspunkt for å møte klientenes historie.
- Utvikling av en terapeutisk tilnær
-Forståelsen av terapeutens egen erfaringskompetanse.
Funnene i studien er diskutert i lys av tidligere forskning og relevant teori. Studien avdekker
at forberedelse til samtale er viktig. Det fremkommer allikevel som noe utfordrende å
definere hva forberedelse innebærer. Men det viser seg et skille mellom det mentale og
praktiske aspekt ved forberedelse. Studien viser at utdanning og erfaring er nøkkelpunkt.
Familieterapeutene viser til at de har som et minstekrav å «stille seg inn» på klienten.
Forberedelse oppfattes som en prosess, hvor forberedelsesfasen og den innledende fase er
nærliggende. Disse kan sees på som to deler av et fenomen, forberedelse til et
samtaleforløp. Hvor innledende fase blir brukt til å forberede innholdet for den fremtidige
samtaleprosessen, sammen med klienten
Dignity in end-of-life care. How can nurses contribute to a dignifying death for palliative patients in the hospital setting?
Get PDFTheme: Palliative care, end-of-life care and dignity.
Aim: The purpose of this thesis is to explore how nurses can preserve dying patients’ dignity.
Study question: How can nurses contribute to a dignifying death for palliative patients in the hospital setting?
Method: This paper is a literature study which uses four selected research articles to cast light on the study question. To substantiate these findings, I will apply already-existing theory, literature, curriculum, ethics and legislations, as well as personal experiences.
Results: The focus in all the articles closely relates to dignity in palliative and end-of-life care. The relevant topics discussed in the papers are communication and information sharing with patients, including patients in decision-making, being respectful and compassionate. The physical environment also plays an important role when it comes to the dignity of the patient.
Conclusion: It is crucial for nurses to establish a good, professional relation with the patient and their family. Being conscious about our communication, providing them with necessary information and include them in decision-making safeguards their dignity. Nurses can also facilitate the physical environment to the benefit of the patient’s dignity
«Tenk deg at du balanserer på en line»: Unges fortellinger om å få til skolen når de bor i barnevernsinstitusjon
Get PDFDette verket er lisensiert under en Navngivelse 4.0 Internasjonal-lisens.Artikkelen tar utgangspunkt i intervjuer med ungdom på barnevernsinstitusjoner som tar eller har tatt videregående opplæring. Gjennom næranalyser av intervjuene med to av ungdommene som fullførte videregående skole, utforsker vi deres fortellinger om sin skoledeltakelse. Ungdommene fremhever egen innsats som avgjørende for at de klarte å fullføre skolegangen. De legger også vekt på at de voksne har tilrettelagt for lystbetonte aktiviteter med formål om å støtte opp under skolegangen. Med lupe på relasjonelle prosesser og aktiviteter mellom den unge og den voksne, belyser vi hvordan unges aktørskap og skoledeltakelse fasiliteres i relasjonen mellom den voksne og den unge. Vi viser også hvordan forskning på middelklassens sosialiseringspraksiser hjelper oss å få øye på hvordan voksne i samspillet med de unge, bidrar til å kultivere de unges motivasjon, driv og kompetanse for å få til skolen, og slik også bidrar til at de unge utvikler «tykkere» aktørskap.publishedVersio
Motivasjon for røykeslutt hos hode/hals- og lungekreftpasienter
Get PDFInnledning: Røyking og hode/hals- og lungekreft har en klar sammenheng. Denne pasientgruppen kan derfor være lite motivert til røykeslutt siden ’skaden allerede er skjedd‘. For å hjelpe pasientgruppen med røykeslutt er det nødvendig å utforske hvilke opplevelser de har med motivasjon til røykeslutt.
Problemstilling: Hvordan opplever hode/hals- og lungekreftpasienter motivasjon til røykeslutt?
Metode: Systematisk litteraturstudie ble anvendt. Det er utført søk i databasene CINAHL, PUBMED og MEDLINE, med relevante søkeord i ulike kombinasjoner. Relevante forskningsartikler ble valgt ut og analysert. Videre ble disse drøftet mot hverandre og annen relevant faglitteratur før implikasjoner for klinisk praksis ble identifisert.
Resultat: Fire hovedfunn kan trekkes ut fra analysen. Disse omhandler og beskriver hvordan hode/hals- og lungekreftpasienter opplever motivasjon til røykeslutt. Hovedfunnene er: 1) Helseeffekter, 2) Psykososial miljø, 3) Skyld og stigmatisering og 4) Hjelpemidler og støtte.
Konklusjon: Litteraturstudiet konkluderer med at motivasjon til å slutte å røyke er bedre helseeffekter, støtte fra familie og venner, ressurser, ikke bli møtt med stigmatisering, jobbe med skyldfølelse, hjelpemidler og støtte fra helsepersonell
Sykepleiemangel - investere for å bevare. Hvordan utvikle og bevare sykepleiere på sengepost?
Get PDFTema for denne studien er «Sykepleiemangel – investere for å bevare». Studien søker å belyse hvordan sykepleieledere jobber med utviklingsarbeid hos sykepleiere på sengepost. I lys av sykepleiemangel blir det viktig å investere for å bevare sykepleierne. Studien tar for seg hvordan ledere bruker og opplever sitt handlingsrom og hvilke tiltak de mener er viktige for å bevare sine medarbeidere. Hensikten med studien er å forstå sykepleiemangel og kunne sette inn tiltak for å redusere turnover og bevare sykepleier på sengepost. Vi må utdanne og rekruttere, men det hjelper lite om vi ikke beholder dem i yrket. Ved å sette fokus på det vi vet, kunnskap og evidens på område, og se på det i konteksten sykepleie i dagens samfunn er målet å bidra til større innsikt i dette tema.
Problemstillingen er: Hvordan utvikle og bevare sykepleiere på sengepost?
Det teoretiske perspektivet beskriver forholdet mellom individ og organisasjon. I problemstillingen «hvordan leder kan utvikle og bevare» – ligger det her et samspille mellom leder og medarbeideren, en forventning som skal gi vinning for begge parter. Implisitt- og psykologisk kontraktsteori er brukt som teoretisk perspektiv.
Metoden som benyttes er kvalitativ forskningsmetode. Jeg har gjennomført syv semistrukturerte dybdeintervjuer av ledere. Intervjuene ble analysert ved hjelp av stegvis deduktiv induksjon (SDI) og jeg kom frem til fire hovedtemaer; lederes opplevde handlingsrom/mulighetsrom, ledere og ansattes forventninger, forskjeller mellom yngre og eldre medarbeidere og hvordan ledere jobber med å bevare sykepleiere.
Funnene i denne studien viser at ledere opplever et visst handlingsrom selv om økonomiske rammer og forankring oppover setter klare grenser for hva som er mulig å få til. Både leders og ansattes initiativ og kreativitet har mye å si for hva man får til i utviklingsarbeidet og hvordan de bruker kompetansen i sengeposten. Lederne opplever store ulikheter blant sine yngre og mer erfarne medarbeidere, deres holdning og forventninger. De viktigste tiltakene som kom frem i denne studien for å bevare sykepleiere på sengepost var muligheten for tilrettelegging, bli sett, hørt og verdsatt, viktigheten av å dyrke faget og ha en karrierevei innad. Lederne opplever sin egen rolle som betydningsfull i forhold til utviklingsarbeid og for om de ansatte ønsker å bli.
Resultatene er diskutert med utgangspunkt i tre hovedfunn. Hovedfunnene er; «Handlingsrommet er så stort ledere gjør det til», «Ved brudd på den psykologiske kontrakt slutter sykepleiere» og «Sykepleiers alder og erfaring har betydning for tilknytning til arbeidsplassen og intensjonen om å bli». Hovedfunnene drøftes i lys av teori og funnene fra intervjuene. Studiens begrensninger og forslag til videre forskning presenteres
«Foreldre for første gang». Førstegangsforeldres erfaring med overgangen til foreldrerollen
Get PDFIntroduksjon: Som mennesker gjennomgår vi flere overganger i livet. Overgangen til foreldrerollen er en stor utviklingsmessig overgang som fører til endringer på mange områder. Norske myndigheter har et stort fokus på arbeid rettet mot barn og unge for å forebygge psykisk uhelse. Foreldre utgjør de viktigste personene i barns liv, nettopp derfor kan vedvarende belastninger hos foreldre og innad i familien øke risikoen for at barn utvikler psykiske vansker senere i livet. Erfaringene foreldrene har i overgangen til foreldrerollen kan ses i sammenheng med hvordan foreldrene knytter seg til barnet og finner mening i en ny rolle. Hvordan tilknytningen utvikler seg mellom foreldre og barn vil igjen påvirke barnets utvikling i positiv eller negativ retning.
Hensikt: Denne studien ser nærmere på hvilke erfaringer norske mødre og fedre har med overgangen til foreldrerollen i et moderne samfunn.
Metode: Det er gjennomført semistrukturerte intervju av fire førstegangsmødre og fire førstegangsfedre. Analysen av datamaterialet er inspirert av Tjoras (2017) stegvis deduktiv induktive modell. Resultatet av studien er diskutert opp mot tidligere forskning og forståes ut ifra overgangsteorien til Meleis et al. (2010).
Resultat: Studien identifiserer tre hovedtema som beskriver erfaringene førstegangsmødrene og -fedrene hadde med overgangen til foreldrerollen.
«Ny bevissthet» beskriver: Foreldrenes erfaring med motstridende følelser i vissheten om at de skulle bli forelder. Foreldrenes opplevelse av et skifte av fokus i livet. Foreldrenes opplevelser av at familierelasjoner fikk større betydning.
«Reorganisering av identitet» beskriver: Foreldrenes erfaringer med å identifisere seg som mor og far. Foreldrenes følelse av å miste noe av kontrollen på eget følelses- og tankeliv. Foreldrenes erfaringer med å søke støtte hos partner og andre foreldre.
«Tilpasse ny rolle» beskriver foreldrenes erfaringer med å være i konstant utvikling, og en opplevelse av et vendepunkt preget av en mestringsfølelse i foreldrerollen.
Oppsummering: Denne studien viser at overgangen til foreldrerollen erfares som en utviklingsmessig reise for foreldrene, der graviditeten representerer startpunktet og opplevelsen av mestring representerer destinasjonsmålet. Kvinner og menn starter på reisen ved ulike tidspunkt, erfarer reisen relativt likt og når destinasjonen på samme måte, men til ulike tider. Det sosiale støttenettverket, samfunnsmessige forhold og utvikling påvirker hvordan foreldrene erfarer overgangen til foreldrerollen.
Implikasjoner for praksis og framtidig forskning: Helsepersonell må ha fokus på hvordan samfunnsmessige forhold og utvikling kan påvirke foreldrenes erfaringer i overgangen til foreldrerollen, for slik å kunne tilby individtilpasset støtte og bidra til en sunn og vellykket overgang. Framtidig forskning bør undersøke nærmere hvordan sosiale medier brukes av helsestasjonene til å formidle informasjon til foreldre, og hvordan digitale plattformer kan gjøre helsetjenester mer tilgjengelig for foreldre
Forebygge vold innenfor det psykiatriske fagfeltet. Hvordan kan sykepleier på en psykiatrisk døgnenhet anvende miljøterapeutiske tiltak for å forebygge vold?
Get PDFProblemstilling: «Hvordan kan sykepleier på en psykiatrisk døgnenhet anvende miljøterapeutiske tiltak for å forebygge vold»
Hensikt: Oppgavens hensikt er å undersøke hvilke miljøterapeutiske tiltak sykepleier kan anvende for å redusere og forebygge vold innfor det psykiatriske fagfeltet.
Metode: Oppgaven er utarbeidet med litteraturstudie som metode. Den anvender allerede eksisterende litteratur og forskning.
Funn: Studiene belyser viktigheten av relasjon mellom sykeleier og pasientene i det forebyggende arbeidet. Sentrale elementer for å oppnå en god relasjon er å vise pasientene respekt, skape tillit og være til stede for pasientene. I tillegg til dette vil kommunikasjon, risikovurdering, og økt faglig kompetanse være med å redusere risikoen for vold.
Konklusjon: Det er utfordrende å komme med en konkret løsning på hvordan man unngår at pasienter utøver voldelig atferd. Likevel har en kombinasjon av en rekke miljøterapeutiske tiltak vist seg å ha innvirkning på det voldsforebyggende arbeidet innenfor det psykiatriske fagfeltet. Tiltak som inkluderer gode kommunikasjonsferdigheter, kartleggingsverktøy, positive relasjoner mellom sykepleier og pasienten, og etablere et trygt miljø gjennom tilstedeværelse av personalet med positive hensikter, har vist seg å ha en betydelig effek