VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Barn og seksualitet. Forebygging av skadelig seksuell atferd
Get PDFInnledning: WHO anser økning av seksuell trakassering, misbruk og overgrep som et stort folkehelseproblem og en alvorlig krenkelse av menneskerettighetene. Undersøkelser viser at 30-50% av overgrep mot barn utføres av barn og unge. Skadelig seksuell atferd (SSA) og overgrep begått av barn mot andre barn er potensielt like skadelig som overgrep begått av voksne. Hensikten med denne litteraturoppsummeringen er å undersøke hva forskning sier om forebygging av SSA hos barn og identifisere hensiktsmessige intervensjoner for forebygging.
Metode: Litteraturstudie med systematisk litteratursøk i databasene Cinahl, Medline, Cochrane, Pubmed og PsycInfo. Det ble inkludert fire relevante studier.
Resultat: SSA hos barn er et komplekst og sammensatt problem. Resultatene i studiene sammenfattes til tre kategoriske områder for forebygging; kommunikasjon om seksualitet, pornografi og oppvekstmiljø. Både foreldre og lærere har behov for veiledning i hvordan snakke med barn om sunn seksualitet, samt tidlige indikatorer på skadelig seksuell atferd. Seksualitetsundervisning bør være alderstilpasset og inneholde informasjon om naturlig seksuell utvikling og passende seksuell atferd. Barn har behov for hjelp til å håndtere pornografiske inntrykk. Pornografi bør tematiseres i seksualitetsundervisningen og differensieres fra virkeligheten. Tidlig hjelp til sårbare familier, tilrettelegging av miljø, synlige voksenpersoner og programmer for sosial- og emosjonell læring er hensiktsmessig for å forebygge belastende barndomsopplevelser som kan medføre utvikling av SSA.
Konklusjon: En helhetlig tilnærming er hensiktsmessig for å forebygge SSA. Helsesykepleier kan bidra i det forebyggende arbeidet gjennom god og alderstilpasset seksualitetsundervisning, veiledning av foreldre og lærere, komme tidlig inn til sårbare familier og jobbe for at pornografi adresseres i større grad både i skolen og i hjemmet
Sosialarbeideren som støtte i recoveryprosesser
Get PDFDenne masteroppgaven ser med utgangspunkt i et recoveryperspektiv og et anerkjennelsesperspektiv på sosialarbeideres som arbeider i ulike ettervernstilbud sine erfaringer med å være en støtte for brukere som ønsker å vedlikeholde rusfrihet som en del av deres fortsatte recoveryprosess etter døgnopphold i tverrfaglig spesialisert behandling.
Hovedfunnene viser at sosialarbeiderne ser vedlikehold av rusfrihet som en del av recoveryprosessen som en sosial og personlig prosess bestående av prøving og feiling over tid. Sosialarbeidere bør for å kunne støtte en bruker i å vedlikeholde rusfrihet ha kunnskap om intrapersonlige, interpersonlige og miljømessige forhold som påvirker brukerens prosess positivt eller negativt. Brukere vil kunne ha behov for tjenester og oppfølging med ulik hyppighet og intensitet også i ettervernsperioden. Differensierte tilbud og tilgang og kjennskap til slike tilbud er derfor nødvendig. Det å mestre egen hverdag er et hovedfokus i møtene mellom sosialarbeidere og brukere. Flere av sosialarbeiderne sitter på erfaringer med at brukere kan ha behov for tett oppfølging i støttende og nærende omgivelser før de blir i stand til å bruke egne ressurser og benytte ressurser i eget lokalmiljø. Slike omgivelser kan være ettervernstilbud i døgnrammer eller gruppetilbud i etterkant av opphold i spesialisthelsetjenesten.
Sosialarbeiderne ser det å ta utgangspunkt i brukerperspektivet som nødvendig for å kunne være en støtte. Samtidig opplever de det utfordrende å være en støtte i møte med bruker dersom sosialarbeiderens og brukerens perspektiv er forskjellig eller bruker ikke ønsker å ta imot den støtte som sosialarbeideren ønsker å gi. Sosialarbeideren står da i fare for å innta en ekspertrolle overfor brukeren hvor sosialarbeiderens perspektiv blir utgangspunktet for sosialarbeiderens væremåte i møte med bruker. Støtte er ikke noe som kun skal gis, det skal også tas imot. For at sosialarbeideren skal unngå å innta en ekspertrolle i møte med bruker kan det å se anerkjennelse som en del av støttebegrepet i større grad bidra til at sosialarbeideren tar utgangspunkt i brukerens perspektiv
«Hjelp til å ha blikket på de rette tingene». Erfaringer med Bufdirs kunnskapsbaserte retningslinje for utredning av omsorgsituasjonen for barn 0-6 år
Get PDFTemaet for denne oppgaven er en kunnskapsbasert retningslinje som er utgitt av Barne-ungdoms- og familiedirektoratet i 2023. Retningslinjen gir anbefalinger for arbeidet med utredning av omsorgssituasjonen for barn i alderen 0-6 år. Denne studien undersøker hvilken betydning de ansatte i Bufetats sentre for foreldre og barn mener at retningslinjen har, og hvordan bruker de den. Dette har jeg undersøkt gjennom følgende forskningsspørsmål: Hvordan forholder de ansatte seg til retningslinjen? Mener de at retningslinjen har bidratt til endringer i praksis? Hvordan bruker de retningslinjen? Jeg har gjennomført fokusgruppeintervjuer med ansatte i to av sentrene for foreldre og barn, og analysert dem gjennom tematisk analyse. Forskning på undersøkelsesmodeller i barnevernet og om sosialarbeideres kunnskapskilder og holdninger til kunnskapsbasert praksis ble brukt for å belyse resultatene. Den teoretiske innfallsvinkelen var ulike perspektiver på skjønn.
Resultatene tyder på at deltakerne forholder seg til retningslinjen på et overordnet nivå, og at de er positive og har tillit til retningslinjen. De ansatte opplever at retningslinjen stort sett har formuleringer som inviterer dem til å reflektere og vurdere i stedet for å gi detaljerte instruksjoner. Videre viser den at de ansatte i stor grad jobber på samme måten som før retningslinjen kom, selv om de også gir noen eksempler på endringer, f.eks. at de dokumenterer mer eller bedre. De ansatte bruker retningslinjen til kvalitetssikring av arbeidet. Videre er bruken preget av sammenveving med andre føringer for utredningsarbeidet. Særlig er det standardiserte forløpet for utredning, minste inngreps prinsipp og henvisningen fra barneverntjenesten viktig. Balanseringen mellom disse hensynene fører til at de tilpasser anbefalingene til den enkelte situasjonen og familien, eller avviker fra anbefalingene i noen tilfeller.
Studien tyder på at de ansatte ikke opplever retningslinjen som en problematisk innsnevring av deres muligheter for å bruke skjønn. Dette kan ha sammenheng med at den er såpass overordnet og at den inviterer til refleksjon og vurderinger. Studien tyder videre på at retningslinjen har et potensiale for å styrke skjønnsutøvelsen gjennom å tilrettelegge for refleksjon og resonnering. På den måten kan den fungere som en form for beslutningsstøtte
Kickstart på sykehjem – erfaringer fra studentblogg om læring i praksis på sykehjem.
No full textNasjonal Forskningskonferanse i medisinsk- og helsefaglig pedagogikk. Universitetet i Tromsø. Tromsø, 19. oktober - 20. oktober 2023. Arrangør: UITVID vitenskapelige høgskole har i samarbeid med USN og Høgskolen i Østfold et 3årig prosjekt om læring i sykehjemspraksis for førsteårs sykepleiestudenter, “Kickstart på sykehjem”. Ett av tiltakene i prosjektet er en “læringsblogg” hvor et utvalg studenter fra de forskjellige studiestedene skriver blogginnlegg om læring i sykehjemspraksis. Målet er å styrke sykehjem som læringsarena og forskningen vi planlegger vil utforske læringsblogg som en del av studentenes praksisstudier. Studentenes første praksis er også deres første møte med taushetsplikt og det kan være krevende for dem å vite hvilke erfaringer de kan dele. Prosjektet har lagt opp til å gi studentene stort spillerom og tillit i bloggingen: for eksempel forhåndsgodkjenner vi ikke innlegg, og studentene står selv juridisk ansvarlig for innholdet. Forskningsdesignet er en kvalitativ utforskning av student-bloggeres erfaringer med etiske vurderinger når de blogger fra praksis. Studentene skal intervjues ved bruk av en semi-strukturert intervjuguide. Dataene vil bli analysert gjennom tematisk innholdsanalyse alla Braun og Clarke (2019). Studiens forskningsspørsmål er «Hvilke etiske vurderinger har studenter gjort når de har blogget fra praksis, og hvordan har de opplevd å gjøre disse vurderingene?» Vi vil presentere hvordan bloggingen og opplæringen er gjennomført, og etiske utfordringer studenter kan møte når de blogger fra praksisstudier.publishedVersio
Virtual team-cooperation from home-office: a quantitative diary study of the impact of daily transformational- and passive-avoidant leadership – and the moderating role of task interdependence
Get PDFThis is an open-access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License (CC BY). The use, distribution or reproduction in other forums is permitted, provided the original author(s) and the copyright owner(s) are credited and that the original publication in this journal is cited, in accordance with accepted academic practice. No use, distribution or reproduction is permitted which does not comply with these terms.During the Covid-19 pandemic, most of the workforce moved from office setting to home-office and virtual teamwork. Whereas the relationship between leadership and team cooperation in physical settings is well documented – less is known about how daily virtual team cooperation is influenced by daily constructive as well as destructive leadership, and how intervening mechanisms influence this relationship. In the present study, we test the direct effect of daily transformational- and passive avoidant leadership, respectively, on the daily quality of virtual team cooperation – and the moderating effect of task interdependence. Using virtual team cooperation as outcome, we hypothesized that (a) transformational leadership relates positively to virtual team cooperation, (b) passive-avoidant leadership relates negatively, and (c) moderated by task interdependence. Our hypotheses were tested in a 5-day quantitative diary study with 58 convenience sampled employees working from home in virtual teams. The results show that virtual team cooperation is a partially malleable process – with 28% variation in daily virtual team cooperation resulting from within team variation from day to day. Surprisingly, the results of multilevel modeling lend support only to the first hypothesis (a). Taken together, our findings suggest that in virtual settings, inspirational and development-oriented transformational leadership plays a key role in daily team cooperation, while passive-avoidance has little impact – independently of task interdependence. Hence, in virtual team settings, the study shows that “good is stronger than bad” – when comparing the negative effects of destructive leadership to the positive effect of constructive and inspirational leadership. We discuss the implications of these findings for further research and practice.publishedVersio
Use of active learning classrooms in health professional education: A scoping review
Get PDFBackground: Active learning approaches, such as the use of active learning classrooms, can be an important measure to prepare health professional students for work-life. In addition to teaching approaches, the design of the classroom or learning spaces could facilitate learning. Although active learning classrooms are used in health professional education, no previous scoping review has investigated their use and associated outcomes.
Objective: A scoping review was conducted to provide an overview of existing studies on the use of active learning classrooms in health professionals’ education.
Design: Scoping review using the framework of Arksey and O’Malley.
Methods: A systematic search was performed in ERIC, CINAHL, PsycINFO, Ovid MEDLINE, and Ovid EMBASE for papers published between January 2012 and January 2023. Hand searches of the reference lists of the included studies were also conducted. Inclusion criteria were as follows: studies using qualitative, quantitative, or mixed methods; studies including undergraduate, graduate, or postgraduate health professional students or teachers; studies that investigated students’ and teachers’ use of active learning classrooms or similar concepts in higher education; and studies published in English, Swedish, Danish, Norwegian, Spanish, or Portuguese in peer reviewed journals. Pairs of authors independently assessed the eligibility of the studies and extracted the data, which were thematically grouped. The scoping review protocol was published with the Open Science Framework prior to the study selection process.
Results: The review included 11 papers from 10 studies. Most studies were published between 2018 and 2022, exploring students’ perspectives. Three thematic groups were identified, suggesting that active learning classrooms (1) enhance a positive atmosphere and engagement but can be challenging; (2) facilitate students’ interactions; and (3) have the potential to stimulate active learning and co-construction.
Conclusions: The use of active learning classrooms in health professional education can facilitate interactions among students, between students and teachers, and between students and class content. However, the design of active learning classrooms can both enhance and challenge students’ engagement and active participation. Teachers do not necessarily change their teaching approaches when compared to teaching in a traditional classroom. Future research should explore how to facilitate teachers’ use of the opportunities in active learning classrooms in health professional education and students’ learning outcomes, as well as the effect of high-technology active learning classrooms versus low-technology active learning classrooms on the intended learning outcome.
Tweetable abstract: The use of active learning classrooms can facilitate active learning, but teachers do not necessarily change their teaching methods.publishedVersio
Women Empowerment : Lokale kvinners møte med vestlig bistandsarbeid
Get PDFMaster's thesis MIKA. VID Specialized University, Stavanger, May 2023Verden står ovenfor flere ulike komplekse utfordringer. Ifølge FN blir klimaendringer og likestilling klassifisert som to av de største utfordringene vi har. I denne avhandlingen ser man nærmere på kjønnsroller, visjonen Women Empowerment, og hvordan man ved hjelp av bistandsarbeid kan bidra til kulturell og strukturell endring i et lokalsamfunn.
Gjennom en kvalitativ tilnærming, med intervjuer som verktøy, har jeg hentet informasjon om kvinnenes egne opplevelser og erfaringer knyttet til temaet. Dette vil være et bidrag inn i forståelsen rundt flerkulturelle møter.
Oppgaven tar for seg hvordan kvinner i rurale områder i Uganda opplever møte med vestlige bistandsorganisasjoner som har til visjon å styrke kvinner. Den ser også på hvordan konsekvensene av organisasjonens policy og utviklingsarbeid kommer til uttrykk lokalt og individuelt. Likeså tar oppgaven for seg hvilke hinder man må overkomme i møte med det flerkulturelle og hvordan man kan oppnå full utnyttelse av potensialet til et bistandsprosjektsubmittedVersio
The feeling of being home when nearing end-of-life—the example of Norway: A discussion paper
Get PDFThis article is distributed under the terms of the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 License (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) which permits non-commercial use, reproduction and distribution of the work without further permission provided the original work is attributed as specified on the SAGE and Open Access page (https://us.sagepub.com/en-us/nam/open-access-at-sage).Home is regarded as an important and safe place to be when nearing the end of life. However, for some, the home may be a place where people feel anxious and alone. The aim of this discussion paper is to reflect on the contextual and theoretical meaning of home. We will, based on a broader understanding of home, also suggest that home-deaths can take place both in a home-based care context and a facility-based care context, as the meaning of home belongs to the individual. We will end our discussion by concluding that the actions of care and nurses’ attitudes are of vital importance, so that a feeling of home can be created for patients nearing the end of life, irrespective of their context.publishedVersio
Associations between social media use and loneliness in a cross-national population: Do motives for social media use matter?
Get PDFThis is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution-NonCommercial License (http:// creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/), which permits unrestricted non-commercial use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited.Background: We aimed to examine the association between social media use and loneliness two years after the COVID-19 pandemic outbreak.
Methods: Participants were 1649 adults who completed a cross-sectional online survey disseminated openly in Norway, United Kingdom, USA, and Australia between November 2021 and January 2022. Linear regressions examined time spent on social media and participants’ characteristics on loneliness, and interactions by motives for social media use.
Results: Participants who worried more about their health and were younger, not employed, and without a spouse or partner reported higher levels of loneliness compared to their counterparts. More time spent on social media was associated with more loneliness (β = 0.12, p < 0.001). Three profile groups emerged for social media use motives: 1) social media use motive ratings on avoiding difficult feelings higher or the same as for maintaining contact; 2) slightly higher ratings for maintaining contact; and 3) substantially higher ratings for maintaining contact. Time spent on social media was significant only in motive profile groups 2 and 3 (β = 0.12 and β = 0.14, both p < 0.01).
Conclusions: Our findings suggest that people who use social media for the motive of maintaining their relationships feel lonelier than those who spend the same amount of time on social media for other reasons. While social media may facilitate social contact to a degree, they may not facilitate the type of contact sought by those who use social media primarily for this reason.publishedVersio
The participation of people in vulnerable situations in interest organisations: A qualitative study of representatives views
Get PDFThis is an Open Access article, distributed under the terms of the Creative Commons Attribution licence (https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/), which permits unrestricted re-use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited.People in vulnerable situations have the same right as others to participate in public spheres and influence health and welfare services. However, organisations that support these people and promote their interests are essential to their participation. This study investigated how people in vulnerable situations with lived experiences of using public services participate in organisations representing their interests. Fourteen representatives from eight interest organisations were interviewed. The first theme we developed – namely, participation as representatives of the organisations, revealed that a spokesperson’s role is connected to competence and that users of public services rarely obtain such a position. However, people with experience of using public services participate as living examples in external activities, increasing the groups’ visibility through their physical presence and their stories. The second theme was titled participation in organisational activities. The extent to which people with lived experiences participate in formal meetings varies, but they are often consulted by the organisations and attend events and informal gatherings. Notably, people in vulnerable situations interact with and, thus, influence the service providing organisations. This article discusses the findings in light of representation theory and their implications for practice.publishedVersio