VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Navigating concerns about students’ suitability: Exploring nurse teachers’ perspectives in aqualitative interview study using vignettes
Full text linkAssessing students’ suitability for the nursing profession is the nurse teachers’ responsibilities. Clinical placements serve as typ-ical arenas for conducting such assessments. Nurse teachers collaborate closely with nurse mentors during student assessments,and they also receive student-related concerns from mentors. This study aims to explore nurse teachers’ experiences with suit-ability assessments in clinical placement, including how nurse teachers handle and assess suitability concerns reported by nursementors. This study is an explorative qualitative study. Focus group interviews was conducted, using a semi-structured interviewguide and vignettes. The study included 15 nurse teachers from three universities in Norway who conduct student follow-up inclinical placement. The study was reported in accordance with the SRQP checklist. The analysis identified three themes: 1) intro-ducing questions about suitability has a high threshold, 2) building a solid case for ‘the system’ and 3) responding critically toconcerns from the practice field. Suitability assessments impact nurse teachers on a personal level. Nurse teachers express acritical attitude toward reports originating from the practice field. They want to investigate concerns independently and assiststudents in moving forward. The effort put into building solid cases sometimes leads to critical views of the system.publishedVersio
Mulighet for læring mellom arbeidsliv og utdanning for sosionomstudenter
Full text linkTema for denne artikkelen er hvilke muligheter for læring som ligger i veksling mellom utdanning og arbeid for sosionomstudenter. Studien bygger på en survey som ble gjennomført blant førsteårsstudenter i to studentkull og intervjuer med fire studenter i et senere førsteårskull. Funnene ses i lys av koherensbegrepet og ulike læringsmekanismer. Studentenes veksling mellom jobb og studier bidrar til kobling mellom teoretisk og praktisk kunnskap og til å skape meningsfulle sammenhenger mellom disse læringskontekstene.publishedVersio
The psychosocial health of Black/African Americans compared with people of other ethnic origins during the COVID-19 pandemic
Full text linkThis study compared the psychosocial health between Black/African Americans and other ethnic groups during the COVID-19 pandemic. Using self-report questionnaires, data were collected at three time points from April 2020 to January 2022, controlling for education and employment status. Surprisingly, Black/African American participants consistently reported lower psychological distress compared to their counterparts. However, they initially reported lower quality of life, which improved over time, eventually surpassing that of the other groups by January 2022. These findings suggest resilience among Black/African Americans despite historical marginalization. Socioeconomic factors and historical context may have influenced these disparities, highlighting the need for targeted interventions to support marginalized communities during crises.publishedVersio
Unrealized potentials of patient participation in primary healthcare service development : A qualitative study of collaboration, context, and impact
Full text linkAll rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission.The thesis contributes new knowledge about patient participation in primary healthcare service development from three perspectives: healthcare professionals, patient representatives, and internal facilitators. It focuses on the collaboration among these parties and its impact. Each perspective is covered in one article. The thesis also includes a scoping review of the research literature on the impact of adult patient participation in developing health services.
This thesis shifts the focus from the binary view of power dynamics between professionals and representatives to emphasize relational dynamics. Aiming to strengthen the practice of involvement, the thesis seeks to explore the following overall research: What meaning can the collaboration in health service development with patient participation have for healthcare professionals, patient representatives, and internal facilitators, and what impact can their collaboration have?
The thesis design is qualitative and explorative and represents a collaborative effort. The research team included a co-researcher with experiential knowledge and a mixed advisory panel of three patient representatives and three healthcare professionals. The participants were purposely sampled from four Norwegian municipalities that practice patient participation in primary healthcare service development. The municipalities are located in different parts of Norway and have different population sizes, and different types and amounts of experience conducting patient participation in health service development.
Four focus groups with a total of 23 patient representatives, four focus groups with a total of 26 healthcare professionals, and 12 individual interviews with six facilitators and six representatives were conducted locally. The professionals and facilitators had different administrative and clinical positions within somatic and mental healthcare services and represented 11 professional backgrounds. The representatives were affiliated with 15 patient organizations representing conditions such as autism spectrum disorders, cancer, dementia, hearing impairment, heart and lung disease, osteoporosis, metabolic challenges, stroke, and rheumatoid arthritis. The data were analyzed by applying a thematic analysis.
The thesis highlights the following: Limited knowledge of patient participation at the service level among leadership and professionals can reduce the focus on and resources for participation – and the degree of involvement. The collaboration between professionals and representatives is complex, which indicates a need for competent facilitators. However, there are few of them, and they have limited support from leadership. The municipality generally seems ill-equipped for participation in health service development. This thesis thus highlights the need for a national and local political discussion about prioritization and implementation of patient participation in a primary healthcare context.
Paper I: Sandvin Olsson, A. B., Strom, A., Haaland-Overby, M., Fredriksen, K., & Stenberg, U. (2020). How can we describe impact of adult patient participation in health-service development? A scoping review. Patient Education and Counseling, 103(8), 1453-1466. https://doi.org/10.1016/j.pec.2020.02.028
Paper II: Sandvin Olsson, A. B., Haaland-Øverby, M., Stenberg, U., Slettebø, T., & Strøm, A. (2022). Primary healthcare professionals' experience with patient participation in healthcare service development: A qualitative study. PEC Innovation, 1, 100068. https://doi.org/10.1016/j.pecinn.2022.100068
Paper III: Sandvin Olsson, A. B., Stenberg, U., Haaland-Øverby, M., Slettebø, T., & Strøm, A. (2023). Enabling Primary Healthcare Service Development with Patient Participation: A Qualitative Study of the Internal Facilitator Role in Norway. Primary Health Care Research and Delivery, 24, e57. https://doi.org//10.1017/S1463423623000488
Paper IV: Sandvin Olsson, A. B., Haaland-Øverby, M., Stenberg, U., Slettebø, T., & Strøm, A. Contextual Factors that Matter for Patient Representatives when Involved with Developing Primary Healthcare Services. Under review.publishedVersio
Privacy versus intimacy: Social interactions in Norway
No full textBased on 71 semi-structured, in-depth interviews conducted with Turkey-originated migrants who live in Norway, this article discusses whether and what kinds of differences Turkish migrants in Norway perceive in the notions of privacy and intimacy between the Turkish and Norwegian contexts, and the implications of this perceived difference for their social interactions in Norway. While many of them value the social recognition of the right to privacy in Norway, they also think that avoidance of asking personal questions creates barriers in establishing close relationships and intimacy. For them, this contrasts with Turkey, where even strangers can easily ask personal questions or make comments that violate others’ privacy, but where people can easily establish warm, close, and deeper relationships. While they think that Norwegians are generally distant and reserved in interpersonal relationships, they find them more distant in their relationships with non-Norwegians. They think that the suspicion towards and fear of foreigners goes together with Norwegian people’s preference to interact with people who are very similar to them. Based on the experiences and comparisons of these migrants who have lived in (at least) two country contexts, this article discusses the relationship between privacy and intimacy as one where the expansion of the former weakens the latter. Considering privacy as a process of boundary regulation where individuals control how much contact they will maintain with others, culturally induced differences in expectations about where to draw that boundary creates barriers in communication between individuals who were socialized in different country contexts.publishedVersio
VR for etisk refleksjon på sykepleie deltid
No full textLæringsfestivalen 2024, Trondheim 27. mai - 28. mai 2024.Arrangør: NTNUpublishedVersio
Health professionals’ experiences with health-promoting dialogues for older home-dwellers—A qualitative study
Full text linkHome-dwelling older people without healthcare services might develop vulnerability and health-related issues that should be detected proactively by service providers. Health-promoting measures directed towards the target group could facilitate living longer and better at home, as well as delay the need for healthcare services. One approach is through health-promoting dialogues between the municipality and healthcare professionals. This study aims to explore the experiences of healthcare professionals involved in health-promoting dialogues with home-dwellers aged over 75 years without health service decisions in Norway. Data were collected through three focus groups. Thematic analysis was applied to the data resulting in the emergence of one major theme, “challenging dialogues”, comprising three sub-themes: “promote the individual’s perspectives”, “uncovering vulnerability”, and “ambiguity of the dialogues”. The health-promoting dialogue uses a resource perspective for the elderly to remain independent in old age and can reveal vulnerability and underlying needs. The purpose of the dialogue appears ambiguous for the target group, which leads to unclear service expectations and frequent rejections of the offer. Nevertheless, this health-promoting service has a clear purpose of identifying and meeting the needs of the target group in a broader sense during the ageing process.publishedVersio
Rekruttering i barnevernstjenesten
Full text linkBakgrunn: I den nye barnevernsloven som trådte i kraft 2023 ble det innført et kompetansekrav gjeldende fra 2031. Dette, sammen med det jeg i mitt virke som omreisende konsulent opplever som utfordringer med å rekruttere til mange barnevernstjenester allerede er bakgrunnen for at jeg valgte min problemstilling.
Problemstilling: Hvilke faktorer påvirker barnevernstjenestens evne til å rekruttere og beholde god kompetanse, og hvordan påvirker spesielt kompetansekravet rekrutteringen?
Metode: Kvalitativt forskningsdesign, seks individuelle semistrukturerte intervjuer av barnevernsledere i ulike regioner og ulike størrelser på tjenestene, kvalitativ innholdsanalyse.
Funn: Studien finner at både teori, rapporter, artikler og informanter er enige om at det er behov for økt kompetanse i barnevernet. Samtidig pekes det tydelig på at det er krevende for tjenestene rundt om å få gjennomført dette i praksis innenfor den gitte tidsrammen i loven.
Studien viser at det er mange ulike faktorer som påvirker rekruttering i barnevernet og at det er behov for å jobbe systematisk med det å både rekruttere, men også beholde god kompetanse i tjenesten over tid.
Studien viser at det er noen faktorer som nok påvirker rekrutteringen mer enn andre, for eksempel at det er en god ledelse og godt arbeidsmiljø/fagmiljø i tjenesten. Dette igjen påvirker tjenestens rykte utad som igjen vil ha betydning når tjenesten skal rekruttere ny ansatte.
Studien peker på et behov for en bedre grunnutdanning av de som skal jobbe i barnevernet i form av å ha mer praksis i utdanningsløpet
«Hvis de ikke orker, orker jeg?». En kvalitativ studie om hva mellomledere kan gjøre for å beholde jordmødre i de store fødeavdelingene.
Full text linkDenne oppgaven ser på hvordan vi gjennom relasjonsledelse og arbeidsmiljø kan ta bedre vare på og bevare jordmødrene i de store og ofte travle fødeavdelingene. Utgangspunktet for oppgaven har vært å finne mer kunnskap om hva som påvirker jordmødres motivasjon for å bli i jobben på de store fødeavdelingene.
Problemstillingen er som følger: Hvordan kan mellomleder motivere og bidra til at jordmødre blir i jobben over tid?
Det ble benyttet en kvalitativ metode for oppgaven, med semi-strukturerte intervjuer av åtte jordmødre ansatt ved de store fødeavdelingene i Østlandsområdet. Jeg har selv kjennskap til hvordan arbeidsforholdene kan være i slike avdelinger, med stor variasjon i aktivitet og ofte nokså stort lederspenn for personalansvar.
Det fremkom følgende hovedfunn:
• Informantene er glade i faget og jobben sin og opplever arbeidet som meningsfullt. Samhold og et meningsfullt sosialt felleskap i avdelingen trekkes frem som svært viktig. • Informantene ønsker en deltakende og relasjonell leder som bryr seg om den enkelte ansatte og om det som skjer i avdelingen. Påvirkning og involvering fremheves som viktig for jordmødrene • Variasjon i arbeidsoppgaver er positivt for informantene. Informantene opplever variasjon i aktivitet (arbeidsmengde) som utfordrende • Samhold i personalgruppen er så viktig at det kan utfordre føringer fra ledelsen • Forskjellsbehandling og ulikheter gir uro • Mangfold i alder oppleves som en rikdom for arbeidsmiljøet kollegialt. De erfarne jordmødrene opplever at de ikke får nok faglig påfyll
Jordmødrene som har vært informanter forteller at de har motivasjon for arbeidsoppgavene og god tilknytning til kollegaene på arbeidsplassen. Motivasjonen de opplever er i stor grad autonom og utgangspunktet for å bevare jordmødrene i de store fødeavdelingene er bra. Kunnskapen hentet fra det informantene formidler i de gjennomførte intervjuene, kan gi mellomleder flere momenter å vektlegge for å beholde jordmødrene i de store fødeavdelingene. Gjennom denne forskningen er det vist at en deltagende og relasjonell leder er positivt for å bevare jordmødrene i de store fødeavdelingene.
Hvordan kan mellomleder motivere og bidra til at jordmødre blir i jobben over tid? Det viktigste er å legge til rette for autonom motivasjon og kultur for involvering og påvirkning på arbeidsmiljøet. For å ivareta den viktige ressursen personalet utgjør på en bedre måte, bør personalansvaret prioriteres fremfor andre oppgaver som kan fordeles på andre ressurser. Dette vil styrke det vi vet er godt for å bevare ansatte i jobb
Overgangen til voksenlivet for unge voksne som har bodd i fosterhjem. En kvalitativ studie om erfaringer av støtte
Full text linkFormålet med denne masteroppgaven er å få innsikt i hva unge voksne med fosterhjemserfaring har erfart av overgangen til voksenlivet. Problemsstillingen som undersøkes handler om hvilke erfaringer unge har med støtte fra fosterhjem i overgangen til voksenlivet. Slik kunnskap kan gi nye perspektiver om hva unge voksne med fosterhjemserfaring er i behov av, og hvordan fosterhjemmet kan fungere som ressurs i overgangen til voksenlivet.
Denne studien har et kvalitativt design, og utvalget består av fem unge voksne som har bodd i fosterhjem i ulike deler av landet. Funnene i studien viser til stor bredde i erfaringene av overgangen til voksenlivet. Tre hovedtemaer ble identifisert i analysen av intervjuene hvor det første temaet handler om erfaringene fra overgangen til voksenlivet. Under dette temaet blir tankene de unge hadde i forkant av flyttingen belyst, men også hvordan selve flyttingen gikk for seg.
Neste hovedtema tar for seg relasjon og tilhørighet til fosterhjemmet, og handler om hvordan relasjonen mellom de unge voksne og fosterhjemmet utspilte seg i overgangen. I tillegg kommer det frem hvilken rolle fosterhjemmene hadde i selve overgangen, og hvilken ønsker og behov de unge uttrykte. Det tredje og siste temaet er andre relasjoners betydning i overgangen til voksenlivet. Her blir relasjonene og rollene til venner, partner, biologisk familie, barneverntjenesten og øvrig nettverk beskrevet i sammenheng med overgangen til voksenlivet.
Noe av empirien blir diskutert i lys av livsløpsteori, familieforståelser, sosial støtte og tidligere forskning på feltet. Det kommer frem i diskusjonen at praktisk og emosjonell støtte blir fremhevet som viktig av deltakerne, og at alle deltakerne i denne studien hadde nettverk som kunne yte slik type støtte. Diskusjonen tar også for seg at familiesynet endres i overgangen til voksenlivet for noen av deltakerne. I tillegg blir deltakernes relasjoner til foster- og biologisk familie diskutert i lys av teori om sammenkoblede liv for å fremheve at relasjonene kan både virke belastende eller støttende