VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
”Ingen skaber alene”- den medmenneskelige samtale mellem sygeplejersker og patienter i en diakonal hospitalskontekst
Get PDFThe importance of experiencing oneself as seeing and seen is essential to the experience of humanity. This applies not least to patients who find themselves in difficult and complicated life situations in a hospital. In this study, a Human Related Conversation (HRC) was conducted at a diaconal epilepsy hospital in Denmark. The article explores what characterizes the interaction between the parties in such a conversation. Data consists of 15 semi-structured conversations between nurses and patients, as well as the patients’ feedback on the conversations. Data is analyzed based on reflexive thematic analysis and the emerging findings perspective from the understanding of diakonia in conviviality and Hartmut Rosa’s resonance theory. It is concluded that in HRC there is a shift from hospital-rooms to everyday-spaces, which in this case means that the interaction between the participants in HRC is characterized by a respectful attitude, a human meeting and an equal reciprocity.publishedVersio
Gender and unruly titles in the booklists of the Gelasian Decree
Get PDFThis essay offers a new perspective on the booklists of the Gelasian Decree (Decretum Gelasianium) from the sixth century. In this document’s apocryphal booklist, there are several titles featuring female or feminine names that exhibit a certain unruliness. Whether known only by title or by many titles, these entries pose the question of why female figures and texts not usually associated with heresy are constructed under this rubric in the Gelasian Decree. By untangling the lists from the academic discourse on canon and rather understanding them in the context of the document as a whole, the essay offers a fresh reading of the relations between gender, apocryphal books, and church hierarchy. Through an analysis of the occurrences of female/feminine names and signifiers throughout the text, it is found that while male figures are associated with God, the church hierarchy, and canonical and legitimate literature, the categories of apocrypha and heresy are feminized. It is argued that the “unruly” book titles in the Gelasian Degree ultimately resist the organizing efforts of its author.publishedVersio
‘Goodbye and good luck’ Midwifery care to pregnant undocumented migrants in Norway: A qualitative study
Get PDFThis is an open access article under the CC BY license (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/).Objective: To explore community midwives’ experiences caring for pregnant undocumented migrants seeking prenatal care in Norway.
Method: Due to the relatively limited previous research and number of pregnant undocumented migrants we used an explorative approach through qualitative method. Ten community midwives were interviewed after snowball sampling in Oslo, the capital of Norway. The main themes emerged through a qualitative analysis of the transcripts, and meaning units were extracted.
Results: Midwives with no prior experience with pregnant undocumented migrants expressed uncertainty regarding the women’s rights. In contrast, those midwives who had had prior experience with this group, developed their own solutions and enacted certain strategies to help them without any guidelines from their employer. All the midwives found it challenging to provide follow-up care to the undocumented migrants during pregnancy and postpartum. They also expressed concerns regarding increasing challenges creating clinical trusting relationships and restrictions and practices at public hospitals.
Conclusions: To ensure adequate perinatal care, it is needed to reassure pregnant undocumented migrants free and safe care at all stages in the birth giving process. Community midwives need professional support in establishing trusting clinical relationships with pregnant undocumented migrants to reduce maternal stress and facilitate continuity in perinatal care.publishedVersio
Biokulturelt mangfold som paradigmeskifte i tolkningen av Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU)
Get PDFFormålet med denne studien er å bidra til en utvidelse og nyansering av begrepsforståelsen knyttet til bærekraftig utvikling, og styrke interkulturelle og eksistensielle perspektiver i skolens tilnærming til UBU.
Bærekraftig utvikling har vært og er et stadig mer aktuelt tema både globalt, men også i norsk utdanningskontekst. Det er også norsk utdanningskontekst som er satt som denne studiens rammeverk. Studiens to hovedbegreper Bærekraftig utvikling (BU) og Biokulturelt mangfold (BKM), som representerer to ulike tilnærminger til bærekraftig arbeid.
BU, med utgangspunkt i Brundtland-definisjonen (1989), fokuserer på sammenhengen mellom samfunn, miljø og økonomi, og at dagens forbruk ikke skal frarøve fremtidige generasjoner i å få dekket sine behov. Denne tilnærmingen ligger til grunn for det norske forskningsfeltet utdanning for bærekraftig utvikling (UBU), og fungerer som et rammeverk i utviklingen av det tverrfaglige tema bærekraftig utvikling i læreplanverket LK20. BKM er fortsatt et forholdsvis ukjent begrep i norsk kontekst, og har en tydeligere interkulturell profil der det overordnede målet er å arbeide for kulturelt- biologisk- og språklig mangfold. Ved å gjennomføre en kritisk diskursanalyse vil det utforskes hvordan læreplanverket LK20 tolker bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema. Videre drøftes resultatene opp mot tilnærmingen til BKM, for å vurdere hvorvidt denne tilnærmingen kan tilføre nye interkulturelle perspektiver til læreplanens tolkning av UBU.The purpose of this study is to contribute to an expanded and more nuanced understanding of concepts related to sustainable development, and to strengthen intercultural and existential perspectives in the school's approach to Education for sustainable development (ESD).
Sustainable development has been and is an increasingly relevant topic globally, but also in the Norwegian educational context. The Norwegian educational context is also the framework set for this study. The study's two main concepts are Sustainable Development (SD) and Biocultural Diversity (BCD), which represent two different approaches to sustainability.
SD, based on the Brundtland definition (1989), focuses on the interconnectedness between society, the environment and the economy, and that today's consumption should not deprive future generations of having their needs met. This approach forms the basis of the Norwegian research field of ESD, and serves as a framework in the development of the interdisciplinary subject of sustainable development in the LK20 curriculum. BCD is still a relatively unknown term in the Norwegian context, and has a clearer intercultural profile where the overall goal is to actively promote cultural, biological and linguistic diversity. Through a critical discourse analysis, the main goal will be to explore how the LK20 curriculum interprets sustainable development as an interdisciplinary topic. The results are then further discussed against the approach to BCD, in order to assess whether this approach can add new intercultural perspectives to the curriculum's understanding of ESD.submittedVersio
Hvilken betydning har forsoning i relasjoner? En kritisk diskursanalyse om forsoning som forståelsesramme i familievernet
Get PDFDenne kvalitative studiens overordnede mål har vært å utforske hvilke rådende diskurser om forsoning og tilgivelse som snakkes frem og forstås blant familieterapeuter innenfor konteksten av familievernet. Forsoning og tilgivelse står sentralt innenfor terapien og der mennesker er i berøring i med hverandre, og man kan tenke at det angår oss alle fordi det er relasjonelt. Datamaterialet er hentet gjennom kvalitative og semistrukturerte intervjuer av fire familieterapeuter hvor alle har en mastergrad eller videreutdanning i familieterapi og har sitt daglige arbeid i familievernet.
Studiens problemstilling er tematisert ut fra av en foucauldiansk diskursanalyse, med fokus på diskursenes virkning, språkets funksjon og maktkritiske perspektiver:
«Hva er familieterapeuters erfaring med begrepet forsoning? Hvilke idealer om forsoning er rådende i familievernet?»
Analysen har med forsoning som utgangspunkt resultert i fem hoveddiskurser:
Den psykologiske diskursen.
Diskursen om familien.
Den faglige diskursen.
Den sosiale og kulturelle diskursen.
Den religiøse diskursen.
Studiens hovedfunn viser blant annet at forsoningsbegrepet står frem som fremmed og brukes lite i møte med klienter selv om det er en sentral del av det terapeutiske arbeidet. Terapeutene forstår begrepet forsoning både som relasjonelt og individuelt, de beskriver forsoning som en kilde til arbeidsglede og de har en bevissthet og kjennskap til begrepet gjennom egen religiøse tro.
Oppgaven drøfter i lys av teori og metode hvordan opprettholdelse og reprodusering av normative måter å tenke om forsoning på, kan påvirke vår forståelse av hva forsoning og tilgivelse er. Studiens funn har implikasjoner for det familieterapeutiske feltet, da den illustrerer hvordan terapeuter, på tross av den «ekspertrollen» de innehar, ikke er avkoblet påvirkning fra sosialt og kulturelt betingede diskurser og egen kontekst i sin praksi
Using walking / go along interviews with people in vulnerable situations: A synthesized review of the research literature
Get PDFWalking/go along interviews are increasingly used in qualitative research studies to explore various phenomena, including the experience of disability. The method involves a researcher walking or travelling alongside a participant in their local neighborhood and asking questions along the way. It enables researchers to generate data about a person’s relationship with themselves and others, as well as the place in which they live. Scholars acknowledge that this method may pose risks and challenges for both participant and researcher, and so the rationale for using walking/go along interviews must be clarified. Further, qualitative researchers need to keep abreast of how the method is used with different participant groups, so methodological lessons can be shared within the research community. Therefore, the aim of this synthesized review was to identify, collate and analyse current evidence related to the use of walking/go along interviews with adults in a vulnerable situation, defined as those ‘at risk’ of discrimination, harm, or abuse due to disability and/or age. As such, the article combines, for the first time, the collective methodological knowledge of scholars working across disability, ageing, and dementia studies. The 23 articles included in the review were analyzed using the thematic synthesis method. Five themes were identified; (1) shifts in power dynamics (2) making things known and knowable (3) revealing barriers in the environment (4) embodied knowledge (of place), and (5) being one. An overall synthesis of these themes culminated in the methodological insight that walking interviews are broadly aligned with applied phenomenological research. Having studied how and why researchers deploy walking/go along interviews with people in a vulnerable situation, we conclude that it is a tool favored by scholars who wish to advance knowledge of the connection between micro-experiences, meso-movements, and macro-change.publishedVersio
Humanising support and follow-up after critical illness Aqualitative study of the experiences of former intensive care patients, their family members and intensiv care nurses
Get PDFAll rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission.This thesis explores the experiences of support and follow-up after critical illness and intensive care treatment. During the period in which this PhD study was undertaken, we went through a worldwide pandemic. With an increasing number of patients in need of intensive care treatment, this area within the health care system was given a comprehensive media coverage, increasing awareness of intensive care among the general population. However, the data on which this thesis is based were collected before the COVID-19 pandemic; hence, this perspective is not taken specifically into account. It will, however, be discussed when appropriate.
Having worked as an intensive care nurse for several years, my interest grew in how patients and their families are affected by critical illness and intensive care treatment and what follow-up they need. I embarked on this study with a preconception that patients and their family members need more support and follow-up in their post-hospitalisation life than they often receive. In the intensive care unit (ICU) in which I worked, we offered nurse-led follow-up consisting of a patient diary and a follow-up conversation with those patients who had received a diary. Writing a diary was not an obligatory task; rather, it depended on the nurses’ interest and enthusiasm. Not all patients received a diary, which meant that not all received an offer to come back to the ICU for a follow-up conversation. Patients who came back to the ICU were often accompanied by a family member, but the conversation was directed toward the patient and their experiences. Embarking on this study, I wanted to explore the area of support and follow-up during and after critical illness and intensive care, from the perspectives of patients, their family members and intensive care nurses.publishedVersio
Terapeutens arbeid med foreldreveiledning over tid. Hvordan bringer terapeuten med seg sin faglighet inn i egen foreldrerolle?
Get PDFDenne studien har undersøkt problemstillingen: Hvordan bringer familieterapeuten med seg sin faglighet inn i egen foreldrerolle? Forskningsspørsmålene har vært:
1) Hvordan opplever terapeuten at den profesjonelle kunnskap og erfaring hen innehar, griper inn i eget foreldreskap?
2) Hvilken resonans oppstår i spennet mellom rollene som forelder og familieterapeut.
Tema i studien: Terapeutens arbeid med foreldreveiledning over tid. Studien vil komme nærmere inn på hvordan det å jobbe som familieterapeut påvirker eget liv. Andre temaer som er aktuelle i studien er knyttet opp til systemisk tenkning og praksis, identitet som terapeut, identitet i foreldrerollen og den resonans som oppstår i spennet mellom jobb og privat. Studien vil gi implikasjoner for praksisfeltet, og til videre forskning.
Formål: Studiens hensikt er å bidra til økt kunnskap om hvordan erfarne familieterapeuter som jobber med foreldreveiledning utvikler seg, og hvordan det griper inn i eget liv og foreldreskap. Studien sier noe om hvordan terapeutens kunnskap og kompetanse gir en mulighet for endring, og hvordan det påvirker relasjonen til egne barn.
Metode: Denne studien benytter kvalitativ metode, og analysemodellen er tematisk analyse. Det er gjennomført kvalitative forskningsintervjuer av fem erfarne familieterapeuter som alle jobber med foreldreveiledning.
Funn fra undersøkelsen: 1) Fag og kompetanse hånd i hånd, 2) Forholdet mellom det personlige og profesjonelle, 3) Resonansklang og identitet.
Studien har en systemisk tilnærming. Problemstilling og forskningsspørsmål har blitt drøftet ut fra funnene som er analysert, relevant faglitteratur og relevant forskning. Funnene viser at informantene i denne studien har klare tanker om hvordan det å jobbe som familieterapeut påvirker eget foreldreskap. De beskriver alle at kunnskap og erfaring bidrar til å gi dem økt trygghet i egen foreldrerolle. Parallelt opplever de å kunne bli for opptatt av faget i møte med egne barn, og at dette noen ganger står i veien for den genuine foreldreutøvelsen
Miljøterapeuten. Miljøterapeuten sin opplevelse av sin arbeidshverdag
Get PDFDenne studien har undersøkt problemstillingen: «Hvordan opplever miljøterapeuter på omsorgsinstitusjon for ungdom at de klarer å møte ungdommenes behov»? Mine forskningsspørsmål var:
- Hvordan påvirkes miljøterapeutene av sin personlige og profesjonelle erfaring i møte med ungdommen?
- Hvordan påvirker arbeidskonteksten hvordan miljøterapeutene møter ungdommene?
- Hvordan møter miljøterapeutene systemene rundt ungdommene?
Hensikten med studien var å undersøke hvordan miljøterapeuter på omsorgsinstitusjon for ungdom opplever å møte ungdommenes behov. Det vil være nyttig kunnskap til de som arbeider i barnevernet ved omsorgsinstitusjoner nå og i fremtiden. Det er en bevisstgjøring av hvordan bakgrunn kan påvirker den du er i dag, hvordan arbeidsplassen påvirker hvordan du jobber og hvordan omsorgsinstitusjonene samarbeider med systemene rundt ungdommen.
Jeg har benyttet systematisk tekstkondensering som er inspirert av Giorgi og modifisert av Kristi Malterud som analysemetode. Det er en hermeneutisk fenomenologisk undersøkelse hvor jeg tolker hvordan miljøterapeutene opplever å møte behovene til ungdommene som bor på omsorgsinstitusjon.
Oppgaven ga fire hovedfunn:
1. Hvordan miljøterapeutene arbeider for å møte behovene til ungdommene påvirkes av arbeidskonteksten
2. Hvordan miljøterapeutene arbeider for å møte behovene til ungdommene, påvirkes av tidligere personlige og profesjonelle erfaringer. Tidligere erfaringer kan påvirke yrkesvalg og hvordan miljøterapeutene jobber på sin arbeidsplass.
3. Miljøterapeutene møter behovene til ungdommene gjennom å bygge trygge og tydelige relasjoner, vise kjærlighet, ha tid og tåle uttrykkene til ungdommen og gjennom å lytte til barnets stemme. Kjønn kan spille en rolle i relasjonene og hvordan man viser kjærlighet.
4. For å møte behovene til ungdommene er miljøterapeutene enig i at systemene rundt ungdommen er viktig for en god utvikling. Samarbeidet med de ulike systemene varier på de ulike institusjonene og hvordan ungdommen opplever kontakten med de ulike instansene varierer ut ifra relasjoner de med de ulike systemene.
Funnene tyder på at for at miljøterapeutene skal oppleve å møte ungdommenes behov, er det flere faktorer som spiller inn. Alt fra erfaringer, valg av yrke, arbeidsplassen sin kontekst, hvem som har definisjonsmakten, hvordan relasjon man har, hvordan man tolker og viser brukermedvirkning og kjærlighet og hvilke systemer som er rundt ungdommen og hvordan det samarbeidet fungerer.
Jeg håper funnene i studien kan bidra til å gi et bilde av hvordan det oppleves for miljøterapeuter å møte behovene til ungdommene som bor på en omsorgsinstitusjon
Hvilken betydning har sorggrupper for etterlatte ungdommer? Hvorfor og hvordan bør Den norske kirke tilby etterlatte ungdommer sorggrupper?
Get PDFI denne kvalitative studien har jeg med utgangspunkt i en fenomenologisk metode svart på problemstillingen for oppgaven: Hvilken betydning har sorggrupper for etterlatte ungdommer? Hvorfor og hvordan bør Den norske kirke tilby etterlatte ungdommer sorggrupper? Undersøkelsen baserer seg på empirien fra semistrukturerte intervjuer med fire unge voksne som har mistet en forelder og deltatt i en sorggruppe i regi av en diakon i Den norske kirke da de var mellom 13 og 19 år. Jeg har også anvendt ulik relevant teori for å belyse sentrale temaer med tanke på problemstillingen.
Sorggruppenes funksjon som sosiale nettverk preget av tilhørighet, felles identitet, delt historie og gjensidig hjelp, er sentrale funn. Sorggruppen som en type sjelesorg er et interessant perspektiv i tillegg til betydningen av sorggruppelederens kompetanse om temaer som følelsesregulering, toprosessmodellen og bufferteorien. Tilknytningsteori som begrunnelse for å drive sorggrupper blir også satt lys på.
Hovedmotivasjonen for å skrive denne masteroppgaven var å høre ungdommenes egen stemme om sin opplevelse av å delta i en sorggruppe. Konklusjonen viser at Den norske kirke, gjennom å drive sorggrupper, kan være med på å forebygge at mennesker utvikler komplisert sorgdiagnose og å redusere store samfunnsøkonomiske kostnader