VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Å være stemmen til de som ikke har en. Hvilke forutsetninger bør sykepleiere ha ved mistanke om barn utsatt for fysisk vold?
Get PDFBarnemishandling er et globalt- og nasjonalt samfunns- og folkehelseproblem. Sped- og småbarn <2 år er de mest utsatte, og trenger trygge sykepleiere som kan være deres stemme. Dermed ønsker vi å opparbeide oss kunnskap om forutsetninger sykepleiere trenger ved mistanke om barnemishandling. Oppgaven vår er en litteraturstudie. En litteraturstudie tar utgangspunkt i eksisterende forskning og relevant litteratur. Prosessen innebærer å samle inn relevant informasjon for å belyse valgt problemstilling. Vi har tatt i bruk metaanalyse, kvalitativ og kvantitativ forskningslitteratur for å besvare problemstillingen vår: “Hvilke forutsetninger bør sykepleiere ha ved mistanke om barn utsatt for fysisk vold?”. Sykepleiere på sykehus er i en særstilling for å oppdage barn utsatt for fysisk vold. Likevel føler flere sykepleiere seg ofte usikre i møte med voldsutsatte barn. Funn fra forskningsstudiene fremhever at forutsetningene ikke er på et tilstrekkelig nivå. Vi ser behov for økt kunnskap, bedre retningslinjer og hjelpemidler, samt bedre holdninger hos sykepleiere. Dette kan oppnås gjennom kursing, støtte, protokoller og tverrfaglig samarbeid
Psykisk helse hos ungdom. Hvilke hindringer opplever helsesykepleiere i det psykiske helsearbeidet?
Get PDFBakgrunn: Det rapporteres om en økning av både selvrapporterte psykiske plager og diagnostiserte psykiske lidelser blant barn og unge i Norge de siste 12 årene. Psykisk uhelse kan ha store negative implikasjoner både på individ- og samfunnsnivå. Skolehelsetjenesten anses å ha en viktig funksjon i det forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot barn og unge, men det er indikasjoner på at tjenesten ikke møter behovet i tilstrekkelig grad. Hensikten med denne studien er derfor å utforske hvilke hindringer helsesykepleiere kan oppleve i arbeidet med ungdom og psykisk helse.
Metode: Litteraturstudie med semistrukturert litteratursøk i databasene Cinahl, Pubmed og PsycINFO. Det ble inkludert fire forskningsartikler på bakgrunn av inklusjon- og eksklusjonskriterier.
Resultat: Funn viser at helsesykepleiere opplever ulike hindringer i arbeidet med psykisk helse i skolen. Tre barrierer ble identifisert: Manglende kunnskap og ferdigheter, tilgjengelighet og ressurser, og tverrfaglig samarbeid.
Konklusjon: Funnene viser at det er behov for økt kunnskap, økte ressurser, samt bedre tverrfaglig samarbeid for at helsesykepleiere skal utføre sitt mandat knyttet til arbeidet med ungdoms psykiske helse. Dette blir bekreftet gjennom en rekke annen litteratur og forskning. Det er derfor sannsynlig at barrierene har implikasjoner for praksis, med påfølgende konsekvens at tjenestetilbudet til ungdom ikke møter behovet i ønskelig grad
Ledere som løper: En kvalitativ studie av selvoppfattelse blant daglige ledere i Den norske kirke.
Get PDFTemaet for denne oppgaven er ledelse i lokalmenigheten og hvordan ledere oppfatter egen ledelse i Den norske kirke. Formålet er å undersøke daglige lederes oppfattelse av egen ledelse på soknenivå, og drøfte denne selvforståelsen i lys av verdibasert ledelse. Studien er avgrenset til å gjelde daglige ledere ansatt i Kirkelig fellesråd i Oslo.
Problemstillingen lyder som følger: Hvordan oppfatter mellomledere i Den norske kirke sin utøvelse av ledelse, og i hvilken grad er det rom for å utøve verdibasert ledelse i en travel hverdag?
Forskningsprosjektet er en kvalitativ studie som baserer seg på semistrukturerte dybdeintervjuer med åtte daglige ledere i Den norske kirke. Dataene er analysert gjennom en fenomenologisk hermeneutisk metodikk. Empiri drøftes i lys av relevant teori og tidligere forskning. Selznicks teori om institusjonalisering, Askelands modell for institusjonelt lederskap i praksis, Aadland og Askelands teori knyttes til verdibasert og verdibevisst ledelse. Hopes teori om mellomledere er benyttet som hovedrammeverk for oppgaven (Selznick, 1997; Askeland, 2016; Aadland & Askeland, 2017; Hope, 2015).
Sentrale funn fra undersøkelsen er at daglige lederes oppfatning av egen ledelse kan oppsummeres i fire punkter: Daglige ledere beskriver sin ledelse som en balansekunst, der det å være allsidig og vise frihet under ansvar overfor medarbeidere er viktig. Daglige ledere utviser omsorg for kolleger, frivillige og menigheten gjennom tilrettelegging og tilgjengelighet. Vellykket ledelse i menigheten krever modenhet, der daglige ledere er opptatt av ærlig kommunikasjon og å handle på riktig tidspunkt. Daglige ledere opplever mye spenning, både på lokalt og organisatorisk nivå, der samarbeid med nærmeste kolleger og organisatoriske rammer påvirker deres utøvelse av ledelse.
Daglig lederes hverdag preges av styring og ledelse og kan ses i lys av Barnard og Selznicks teorier om ledelse. Daglige ledere har fokus på både oppgaver og relasjoner, men på tross av omsorgen og støtten de viser for kolleger og frivillige trekkes de ofte i retning av rutinemessige oppgaver uten å føle at de rekker å utøve verdibasert ledelse. Dette forklarer informantene at forsterkes av organisatoriske faktorer. Mellomlederrollen og utfordringene som hører til, samsvarer med tidligere forskning. På lokalt nivå opplever daglige ledere som regel godt samarbeid preget av dialog, involvering og bevissthet. Dette støtter opp under organisasjonens verdier og deres identitet som verdibaserte ledere. Imidlertid kommer det frem at deres ledelse har et internt fokus, som er i tråd med dirigent- og integratorrollene beskrevet i Askeland et. al (2021) modell for institusjonelle kirkeledere
Barn utsatt for vold. faktorer som påvirker helsesykepleiers arbeid
Get PDFIntroduksjon: Mange barn opplever å bli utsatt for vold i nære relasjoner. Denne volden kan få store konsekvenser for den det gjelder, og utgjør et omfattende samfunns- og folkehelseproblem. Helsesykepleier ved helsestasjon og skolehelsetjenesten står i en unik posisjon til å forebygge, og avdekke tilfeller av barn som blir utsatt for vold, men flere opplever denne oppgaven som utfordrende.
Metode: Artikkelen er en litteraturstudie. Systematisk litteratursøk ble utført i databasene Cinahl, PubMed, SveMed+ og PsycINFO, i tidsrommet februar-mars 2023. Tre artikler ble inkludert i artikkelen for å besvare problemstillingen.
Resultat: Flere studier understreker at helsesykepleiere opplever vold i nære relasjoner som en kjent problemstilling, men understreker at helsesykepleiere synes det er utfordrende å arbeide med tematikken. Dette fører til at bekymringene ikke alltid blir fulgt opp slik de skal. Manglende kunnskap og usikkerhet rundt egne kommunikasjonsferdigheter, uklare retningslinjer og utfordringer i samarbeid med viktige samarbeidspartnere fremkommer som noen av årsaksforklaringene.
Konklusjon: I litteraturgjennomgangen fremkommer det at helsesykepleiere synes temaet vold i nære relasjoner er utfordrende å arbeide med. Dette til tross for at de er bevisste på viktigheten av å avdekke et så alvorlig problem. Det kommer tydelig frem at helsesykepleierne trenger mer kunnskap og støtte i dette arbeidet for å kunne utføre arbeidet i henhold til nasjonal faglig retningslinje. Det er ønskelig med mer undervisning og økt kompetanse om temaet, både i helsesykepleierstudiet og etter endt utdanning. Det fremkommer behov for mer forskning om helsesykepleiers arbeid i å avdekke vold i nære relasjoner
Ungdom og unge voksne som pårørende. Når en forelder dør av sin kreftsykdom
Get PDFBakgrunn: Antallet unge som pårørende øker som følge av økende antall krefttilfeller generelt. I løpet av et år vil omtrent 1500 barn og unge under 25 år miste en forelder. Helsepersonell føler de har for liten kompetanse til å ivareta unge når en forelder dør. Økt innsikt i unges erfaringer, kan gi økt forståelse.
Hensikt: Hensikten med studien er å få økt kunnskap om unges erfaringer i forbindelse med det å leve med en alvorlig syk og døende forelder.
Metode: Dette er en litteraturstudie. Kunnskap er innhentet ved hjelp av systematiske søk i databasene CINAHL, PubMed og Medline. I tillegg er det gjort bruk av faglitteratur og bibliotekets søketjeneste Oria.
Resultater: De unge savner ærlig informasjon om kreftsykdommen, behandling og symptomer. Kommunikasjonen i familien og med helsepersonell kan være vanskelig. Det er viktig for dem å bli sett, hørt og tatt på alvor. De ønsker at helsepersonell skal ta kontakt og bistå foreldrene i å snakke med dem. De opplever begrenset støtte og har behov for å snakke med noen som forstår. For å mestre situasjonen trenger de pauser i sorgen og avlastning av ansvar. Vellykket mestring kan føre til personlig vekst.
Konklusjon: De unge opplever manglende oppfølging fra helsepersonell. Økt kompetanse blant helsepersonell bør prioriteres og støttetilbud tilbys og eventuelt utvikles. Helsepersonell bør vise fleksibilitet, og støtte de unge på en måte som bedre tilrettelegger for positiv mestring. Veiledning av nære voksne kan være en måte å møte denne utfordringen
Adolescents with developmental traumas in therapy in a child and adolescent mental health service, outpatient unit: experiences of daily living and expectations for therapy – a qualitative study
Get PDFThis is an open-access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License (CC BY). The use, distribution or reproduction in other forums is permitted, provided the original author(s) and the copyright owner(s) are credited and that the original publication in this journal is cited, in accordance with accepted academic practice. No use, distribution or reproduction is permitted which does not comply with these terms.Background: Developmental trauma has a profound effect on people’s lives. There are few studies of the perceived difficulties and treatment needs of adolescents with developmental trauma. More studies are called for to explore the perspectives and experiences of these patients, especially adolescents.
Method: Semi-structured interviews were conducted with eight adolescents with developmental trauma aged 14–18 years in a Child and Adolescent Mental Health Service, Outpatient Unit. The interviews were analyzed using systematic text condensation.
Results: A main finding in this study regards the participants’ understanding of why they needed therapy: symptom alleviation and coping tools. They expressed a need for talking with a safe and reliable adult who understood their situation. Their stories of daily functioning and bodily sensations align mainly with symptoms described for adolescents with developmental trauma. The study also shows that the participants’ experiences of trauma affected their lives to a greater or lesser extent, in the form of ambivalence, avoidance, regulation, and coping strategies. They also described various physical problems, especially insomnia and inner restlessness. Their subjective stories revealed insights into their experiences.
Conclusion: Based on the results, we recommend that adolescents with developmental trauma be allowed to express their understandings of their difficulties and their treatment expectations at an early stage of their therapy. An emphasis on patient involvement and the therapeutic relationship can increase their autonomy and control over their own lives and treatment.publishedVersio
Fragility and resilience: Stories of recovering from hip fractures in the oldest-old age
Get PDFThis study uses a narrative approach to explore the experiences of adults in the oldest stage of old age after they suffered a hip fracture. The focus was on participants’ perceptions and descriptions of the traumatic event, the recovery process, and the impact of the fracture on their lives. The study had a longitudinal design and included interviews with 10 participants (mean age 89) who had suffered hip fractures. Up to three semi-structured interviews were conducted with each of the participants (a total of 27 interviews) over a 3-month period. The first interviews were at the hospital, the second at municipal rehabilitation facilities, and the third at the participants’ homes. The material was analysed by means of narrative analysis. The results show how the incident affected the participants’ active and meaningful lives and how they seemed to mobilise their resources and motivation to train and recover to be able to come back home and resume the life they had before the hip fracture. The study provides nuances in the understanding of how a hip fracture can impact lives in old age. The stories emphasise the resources and capacity for resilience elderly people can possess and the importance of listening to the individual life stories, situation, personal goals, and needs when planning services for elderly people recovering from a hip fracture.publishedVersio
Understanding the significance of listening to older people's life stories in whole person care—An interview study of nurses in gerontology
Get PDFThis article is distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 License (https:// creativecommons.org/licenses/by/4.0/) which permits any use, reproduction and distribution of the work without further permission provided the original work is attributed as specified on the SAGE and Open Access page (https://us.sagepub.com/en-us/nam/open-access-at-sage).Aim: The purpose of this study was to explore the significance of performing a life story interview for gerontological nursing students.
Method: The study had a qualitative exploratory design, focusing on hermeneutical understanding using thematic analysis. Seven nurses in older people nursing were interviewed.
Findings: Two main themes emerged from the analysis: “Engaging fellowship” and “Understanding the importance of life stories.” The participants experienced increased engagement and fellowship with their patients after the life story interview; the change in their perspective was characterized by renewed interest, connection, and recognition of the individual person. The participants also gained a deeper understanding of the significance of listening to an older person’s life story narrative, and this was expressed through them gaining an understanding of people’s actions, achieving an altered mindset, gaining a greater generational understanding, and integrating a life story focus in their everyday professional life.
Conclusion: Knowledge of human life and stories makes older people’s situations easier to understand; this insight affects how we as nurses think about others. Seeing each patient as an individual and unique person and being aware of this in daily care is essential for nursing.publishedVersio
Expectations related to home-based telemonitoring of high-risk pregnancies: A qualitative study addressing healthcare providers' and users' views in Norway
Get PDFThis is an open access article under the terms of the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs License, which permits use and distribution in any medium, provided the original work is properly cited, the use is non-commercial and no modifications or adaptations are made.Introduction: A pregnancy can be evaluated as high-risk for the woman and/or the fetus based on medical history and on previous or ongoing pregnancy characteristics. Monitoring high-risk pregnancies is crucial for early detection of alarming features, enabling timely intervention to ensure optimal maternal and fetal health outcomes. Home-based telemonitoring (HBTM) is a marginally exploited opportunity in ante-natal care. The aim of this study was to illuminate healthcare providers' and users' expectations and views about HBTM of maternal and fetal health in high-risk preg-nancies before implementation.
Material and methods: To address diverse perspectives regarding HBTM of high-risk pregnancies, four different groups of experienced healthcare providers or users were interviewed (n= 21). Focus group interviews were conducted separately with mid-wives, obstetricians, and women who had previously experienced stillbirth. Six indi-vidual interviews were conducted with hospitalized women with ongoing high-risk pregnancies, representing potential candidates for HBTM. None of the participants had any previous experience with HBTM of pregnancies. The study is embedded in a social constructivist research paradigm. Interviews were analyzed using a thematic approach.
Results: The participants acknowledged the benefits and potentials of more active roles for both care recipients and providers in HBTM. Concerns were clearly ad-dressed and articulated in the following themes: eligibility and ability of women, avail-ability of midwives and obstetricians, empowerment and patient safety, and shared responsibility. All groups problematized issues crucial to maintaining a sense of safety for care recipients, and healthcare providers also addressed issues related to main-taining a sense of safety also for the care providers. Conditions for HBTM were un-derstood in terms of optimal personalized training, individual assessment of eligibility, and empowerment of an active patient role. These conditions were linked to the im-portance of competent and experienced midwives and obstetricians operating the monitoring, as well as the availability and continuity of care provision. Maintenance of safety in HBTM in high-risk pregnancies was crucial, particularly so in situations involving emerging acute health issues.
Conclusions: HBTM requires new, proactive roles among midwives, obstetricians, and monitored women, introducing a fine-tuned balance between personalized and standardized care to provide safe, optimal monitoring of high-risk pregnancies.publishedVersio
Endeavouring interplay: a grounded theory study of how nurse educators’ work with simulation-based learning
Get PDFThis article is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License, which permits use, sharing, adaptation, distribution and reproduction in any medium or format, as long as you give appropriate credit to the original author(s) and the source, provide a link to the Creative Commons licence, and indicate if changes were made. The images or other third party material in this article are included in the article’s Creative Commons licence, unless indicated otherwise in a credit line to the material. If material is not included in the article’s Creative Commons licence and your intended use is not permitted by statutory regulation or exceeds the permitted use, you will need to obtain permission directly from the copyright holder. To view a copy of this licence, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/. The Creative Commons Public Domain Dedication waiver (http://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/) applies to the data made available in this article, unless otherwise stated in a credit line to the data.Background: Simulation-based learning is frequently used as a teaching and learning strategy in nursing and other health professions educations, and educators have a key role as facilitators. This facilitator role provides them with a particularly relevant perspective to help us understand and theorize around the essence of simulation-based learning, and how it is approached. This study aims to explore nurse educators’ experiences and strategies in simulation-based learning.
Method: Data were collected in 2018-2021 using in-depth interviews with eight nurse educators. Transcripts were analysed through constant comparison using Classical Grounded Theory approach.
Result: The participants’ main concern was how to Maximize students’ learning-space in simulation. To resolve this, four strategies were identifed: legitimizing simulation, self-development, preparing students, and tailoring simulation. Legitimisation, and self-development were found to be important prerequisites for developing the learning space and were therefore defned as the background or context of the theory. Nurse students were the focus of the two remaining categories, preparing students and tailoring simulation, and are thus defned as being in the foreground of the theory. The dynamics of these four strategies were captured in the Grounded theory of Endeavouring interplay.
Conclusion: The theory of Endeavouring interplay illustrates the complexity educators are encountering when aiming to optimize simulation as a learning space for nurse students. The strategies used are adapted to the organisational climate, available resources and context, and include striving to legitimize simulation, pursue self-development in the role as facilitator, help students prepare for simulation-based learning, and tailor the simulation to both contextual factors and individual student needs.publishedVersio