VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
En kvalitativ studie om kontaktlærersamarbeid med minoritetsspråklige familier
Get PDFI denne oppgaven har jeg undersøkt kontaktlærere og deres erfaringer knyttet til kontaktlærersamarbeid med minoritetsspråklige familier. Oppgaven presentere temaer knyttet til – foreldresamarbeid, kontaktlærerollen, interkulturelt samarbeid og kulturforståelse. I min forskning har jeg foretatt en kvalitativ studie hvor jeg har intervjuet fire lærere som er kontaktlærere for minoritetsspråklige elever på ungdomstrinnet. Jeg har undersøkt temaet knyttet opp mot informantenes erfaringer med relasjonsbygging, kommunikasjon og samarbeid med de minoritetsspråklige familiene.In this thesis I have sought after contact teachers and their experiences about minority language families. The thesis presents different themes related to parent-school cooperation, the role of a contact teacher, intercultural cooperation and cultural understanding. In my research I have done a qualitative study where I interviewed four teachers, which all were contact teachers for minority language pupils in secondary school. The themes presented above have all been investigated and linked to the informants experiences with relation building, communication, and at lastly cooperating with the minority language families.submittedVersio
Refleksjonstekster som pedagogisk verktøy i profesjonsutdanning
Get PDFI denne artikkelen er det barnevernsstudenters bruk av refleksjonstekster som er utgangspunktet. Artikkelen utforsker hvordan studentene tar i bruk refleksjonstekster gjennom et emne, for så å drøfte hvilke bidrag slike tekster kan ha i profesjonsstudier der studentsentrerte læringsformer er sentrale. I tekstene reflekterer studentene over hvordan det er å være student i emnet, og hva de erfarer at hemmer eller fremmer deres læring og deres kvalifisering til barnevernspedagog. Analysen viser at studentene tar i bruk refleksjonstekstene på ulike måter, og at graden av refleksjon varierer. Tekstene gir innsikt i studentenes holdning til læring og utvikling og kan derfor være gode bidrag i utformingen av studentsentrerte læringsmiljøer.publishedVersio
The sustainability of the free senior high school policy and its impact on poverty in the Kwabre east district
Get PDFSocieties are shaped by education, which also propels socioeconomic development. A key component of measures for reducing poverty is the Free Senior High School (FSHS) Education policy, which aims to offer equal access to education. This study examines the complex interactions between the FSHS policy's long-term viability and its effect on reducing poverty in the Kwabre East District of Ghana. This study sheds light on the complex dynamics at play in the quest of long-lasting transformative change through a thorough investigation of aspects such growing enrollment, infrastructural development, teacher shortages, educational quality, and financial sustainability. This research uses a qualitative approach using the Kwabre East District as its focus point. In-depth interviews, surveys, and document analysis are all included in the process to give a complete picture of the impact of the policy. The perspectives of educators, students, and parents form the empirical basis of the study and help create a comprehensive picture of the complex web of opportunities and obstacles. The results of this study show that poverty reduction and the sustainability of the FSHS program have a complicated relationship. The increase in student enrollment, which has eliminated budgetary constraints and increased access to education, is a prime example of the policy's direct impact. However, this improvement highlights issues with inadequate infrastructure and a teacher shortage. Rapid enrollment emphasizes the need for concurrent investments in classroom resources and teacher capacity to guarantee a fair and effective educational system. The growth of the infrastructure is revealed to be a critical component affecting the sustainability of the policy. The policy's dedication to education as well as its ability to strengthen community engagement and empowerment are reflected in new and upgraded facilities. The transformation of schools into hubs of neighborhood development highlights the symbiotic relationship between education and broader societal advancement. However, the potential of the concept is offset by the difficulties in upholding high standards in education. The policy's potential to reduce poverty over the long run is threatened by a lack of teachers and inadequate funding. To end the cycle of poverty and improve communities, it is crucial to provide high-quality education that results in measurable learning outcomes. The study reveals vital aspects of financial sustainability. Although the FSHS policy aims to offer free education, maintaining it requires creative finance models. Financial burden can be reduced, and the policy's long-term effects can be protected by diversifying financing sources through collaborations with neighborhood companies, NGOs, and charitable groups. The solution to these problems must be diverse. The research's conclusions led to recommendations that highlight the necessity of strong quality assurance systems, a well-organized framework for monitoring and evaluation, bipartisan support for a long-term vision, and active community engagement. Sustainable growth can be attained by supporting an environment where education transcends policy cycles and becomes a common desire
Power to, over and with: Exploring power dynamics in social innovations in energy transitions across Europe
Get PDFThis paper explores how power relations are manifested, altered and/or reproduced in processes of social innovations in energy transitions (SIE). We explore this research question by developing an interdisciplinary and transdisciplinary power heuristic building on different dimensions of power: power to, power over and power with. This conceptual framework helps us analyse the power dynamics in multiple types of SIEs that aim to contribute to sustainable energy transitions across three different national contexts: Germany, Poland, and the United Kingdom (UK). Our findings show how social innovation involves different dimensions of power to/over/with, and how power relations are both altered and reproduced. The cases under study also lead us to argue that understanding how power dynamics develop requires the analysis of the interplay between different power dimensions across the multiplicity of actors within different SIE-fields and their initiatives.publishedVersio
Navigating complexity. A multi-dimensional look at refugee resettlement in Norway through collaborative governance
Get PDFThis thesis thoroughly explores the use of collaborative governance in the resettlement of refugees in Norway. With the global refugee crisis, finding effective ways to manage resettlement is essential. The study evaluates key elements of this model, such as leadership, interdependence, institutional design, inclusiveness, power distribution, trust building, and legitimacy. It also examines the roles of flexibility and values within the governance model. To gain a comprehensive understanding of the historical and current scenarios of immigration and refugee settlement in Norway, the research methodology combines interviews and document analysis. This allows for an in-depth exploration of the challenges and opportunities of the collaborative governance model. This study emphasises how important it is for different groups to communicate effectively, share common goals, manage expectations, and prioritise collaborations. It also stresses the need for humanitarian values, community-building, flexibility, and adaptability during resettlement. Furthermore, the study acknowledges the difficulties in satisfying the various needs and expectations of all parties involved and dealing with conflicting values. Finally, it suggests areas for future research and discusses how these findings could impact refugee resettlement policies and practices
Promoting social participation and recovery using virtual reality–Based interventions among people with mental health and substance use disorders: Qualitative study
Get PDFThis is an open-access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License (https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/), which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work, first published in JMIR Formative Research, is properly cited. The complete bibliographic information, a link to the original publication on https://formative.jmir.org, as well as this copyright and license information must be included.Background: People with mental health disorders (MHDs) and substance use disorders (SUDs) are a highly vulnerable group, particularly affected by social exclusion, marginalization, and disconnectedness. Virtual reality technology holds a potential for simulating social environments and interactions to mitigate the social barriers and marginalization faced by people recovering from MHDs and SUDs. However, it is still unclear how we can harness the greater ecological validity of virtual reality–based interventions targeting social and functional impairments in individuals with MHDs and SUDs.
Objective: The aim of this paper was to explore how service providers in community-based MHD and SUD health care services perceive the barriers to social participation among adults recovering from MHDs and SUDs to provide a broader understanding of how learning experiences can be modeled to promote social participation in virtual reality environments.
Methods: Two semistructured, open-ended, and dual-moderator focus group interviews were conducted with participants representing different community-based MHD and SUD health care services. Service providers were recruited from their MHD and SUD services in our collaborating municipality in Eastern Norway. We recruited the first participant group at a municipal MHD and SUD assisted living facility for service users with ongoing excessive substance use and severe social dysfunctionality. We recruited the second participant group at a community-based follow-up care service aimed at clients with a broad range of MHDs and SUDs and various levels of social functioning. The qualitative data extracted in the interviews were analyzed, using reflexive thematic analysis.
Results: The analysis of the service providers’ perceptions of the barriers to social participation among clients with MHDs and SUDs revealed the following five main themes: challenging or lacking social connections, impaired cognitive functions, negative self-perception, impaired personal functioning, and insufficient social security. The barriers identified are interrelated in a cluster of cognitive, socioemotional, and functional impairments, leading to a severe and diverse complex of barriers to social participation.
Conclusions: Social participation relies on people’s capability to use their present social opportunities. Promoting basic human functioning is key to promoting social participation among people with MHDs and SUDs. The findings in this study indicate a need to address cognitive functioning, socioemotional learning, instrumental skills, and complex social functions to meet the complexity and diversity of the identified barriers to social functioning in our target group. Virtual reality–based interventions for promoting social participation should be sequenced into distinct scenarios dedicated to specific learning goals to build complex learning in a step-by-step process based on successively more complex levels of human and social functioning.publishedVersio
Varig tilrettelagt arbeidsplass og medborgerskap. En kvalitativ studie av betydningen varig tilrettelagte arbeidsplasser har for medborgerskapet til arbeidstakere
Get PDFBakgrunn og formål: Bakgrunnen for denne studien handler om at personer med utviklingshemming gjennom tidene har hatt dårligere forutsetninger for å oppleve et fullstendig medborgerskap. Gjennom lover og reformer har denne gruppen blitt lovet bedre levekår og bedre muligheter til å bli en del av samfunnet. Samfunnet har som plikt å anerkjenne alle borgere som fullverdige samfunnsborgere, og det finnes mange ulike meninger om hvordan dette kan oppnås. Varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) er ment til å utvikle ressurser hos arbeidstakere (NOU 2016: 17). Studien undersøker om VTA bidrar til at personer med lett utviklingshemming blir inkludert i samfunnet i en større grad gjennom arbeidet deres, og om jobben bidrar til at de får utviklet deres ressurser.
Problemstilling: Hvilke opplevelser og erfaringer formidler personer med utviklingshemming om å delta i
varig tilrettelagt arbeid? Disse erfaringene har blitt tolket i lys av teorier om medborgerskap.
Metode: Studien er basert på individuelle intervju av arbeidstakere i VTA. Metoden som er brukt er semistrukturerte kvalitative intervju. Materialet har blitt analysert på en pragmatisk måte i kvalitativt design ved bruk av Malterud (2013) sin systematiske tekstkondensering.
Funn: Informantene i studien rapporterte at det var viktig å kunne påvirke sin egen arbeidssituasjon. En forutsigbar arbeidshverdag med individuell tilrettelegging var nødvendig for å kunne delta i arbeidslivet.
Drøfting: Arbeid handler om mer enn penger. Arbeid bidrar til å skape struktur og mening i hverdagen. Arbeid i en tilrettelagt bedrift tilbyr unike muligheter for at mennesker med ulike 4 utfordringer finner motivasjon gjennom en tilpasset arbeidshverdag, vennskap og et godt samhold. Deltakelse i arbeidslivet kan være en viktig kilde til livskvalitet og helse. Det er ikke alle arbeidsplasser som har mulighet til å gi et tilpasset opplegg som tar hensyn til individuelle forutsetninger.
Konklusjon: Dersom mennesker opplever å bli holdt utenfor menneskerettslige prinsipp som innebærer deltakelse, tilgjengelighet og inkludering, vil de oppleve å bli ekskludert fra samfunnet (Skarstad, 2019). Arbeid i VTA gir arbeidstakere mulighet til å delta i et tilrettelagt arbeidsliv, sammen med andre mennesker som er i en liknende situasjon. Studien konkluderer med at ordinært arbeid ikke trenger å være nødvendig for å ta del i en sosial tilhørighet og oppleve et fullverdig medborgerskap. Studiens funn viser at VTA gir varige vennskap, skaper muligheter og gir den tilretteleggingen og tryggheten som kreves for at enkelte skal ha mulighet til å delta i arbeidslivet.Master i medborgerskap og samhandling. VID vitenskapelige høgskole, mai 202
Volunteer Management During the 2015-16 and 2022-23 Refugee Crises. Insights from Asker and Kristiansand Municipalities
Get PDFThe study examines experiences of leaders from public and non-governmental organizations who were responsible for volunteers and management during the two recent refugee crises, Syrian (15-16) and Ukrainian (22-23). It focuses on cross-sectoral collaboration in addressing the challenges faced by refugees and volunteers. The research uses a qualitative methodology, including document analysis, and semi-structured interviews with volunteer leaders and public sector officials involved in the refugee crisis. The Findings of this research contribute to the understanding of volunteer management in the context of the refugee crisis and provide practical recommendations for NGOs and volunteer leaders. The study also aims to compare the strategies used by NGOs during the 2015-16 and Ukrainian crises and investigates the cooperation between the public and non governmental sectors during these crises. The research questions focus on how volunteer management was conducted by public and non-governmental organizations during the two refugee crises, and how the different sectors collaborated in addressing the needs of refugees
«Hva trenger frivillige ledere av støtte og oppfølging i sin tjeneste?». En kvalitativ studie av frivillige ledere i en kristen misjonsorganisasjon
Get PDFTema for denne oppgaven er frivillighetsledelse. Formålet er å finne ut hva som er viktig for at frivillige ledere skal oppleve støtte og oppfølging i tjenesten.
Problemstillingen er: Hva trenger frivillige ledere av støtte og oppfølging i sin tjeneste?
Studien er en kvalitativ undersøkelse. Jeg har intervjuet fem frivillige ledere med ulike ansvarsområder i en kristen misjonsorganisasjon. De frivillige er i ulike aldre, kjønn og har ulik erfaring i tjenesten. Problemstillingen belyses av funn, tidligere forskning og teori. I konklusjonen trekker jeg frem det mest sentrale i drøftingen, samt kommer med noen anbefalinger for ledere av frivillige ledere.
Teoretisk perspektiv for oppgaven er relasjonsledelse (Spurkeland, 2013; Uhl-Bien, 2006).
Oppgaven er strukturert i fire tema, med tilhørende forskningsspørsmål:
1) Oppstartsfasen: Hva trenger den frivillige leder i oppstartsfasen av tjenesten?
2) Visjon og verdier: Hvordan kan visjon og verdier gi retning og støtte i tjenesten?
3) Relasjon: Hva trenger den frivillige leder i relasjonen med nærmeste leder og team?
4) Bærekraftig tjeneste: Hva er viktig for å stå i tjenesten over tid?
Funn viser at frivillige ledere selv trenger aktive og synlige ledere. I oppstartsfasen er det viktig å bli spurt for å påta seg lederansvar. Opplevd kall er avgjørende for å gå inn i og være i en tjeneste over tid. Funn viser at det betyr mye å bli satset på, men ikke bli overlatt til seg selv. Å være lærling er ønsket i oppstartsfasen, det kan legge til rette for å avklare forventninger og få vokse seg inn i tjenesten. Over tid er det viktig å bli sett; det vil si å bli anerkjent, ha jevnlige formelle og uformelle møtepunkter, samt å ha en lav terskel for å ta kontakt med nærmeste leder. Det er viktig å oppleve ekte interesse fra nærmeste leder. En sterk organisasjonskultur gir støtte og retning, og for å oppnå det er det viktig med gode forbilder, jeg har kalt dem kulturbærere. Å være en del av et fellesskap er viktig for frivillige ledere. For å oppleve støtte i fellesskapet er det viktig å være sammen i uformelle treffpunkter og bygge kulturen sammen
Hva er grunnen til at ansatte i NAV velger å ikke bruke tolk, og hvilke utfordringer kan oppstå i samtale med brukere uten tolk?
Get PDFDenne masteroppgaven er en kvalitativ studie som fokuserer på underforbruk av tolk i NAV. Kvalitativ studie handler om å få frem andres meninger og opplevelser for å samle inn data rundt et tema. Formålet med denne oppgaven er å få frem hvordan saksbehandlere i NAV vurderer behovet for bruk av tolk i møte med sine brukere, og hvilke kriterier de har med i denne vurderingen. Oppgaven vil også handle om hvilke utfordringer som kan oppstå i samtaler med brukere uten tolk tilstede. Gjennom denne oppgaven vil det gis kunnskap om noen tiltak som kan styrke både brukermedvirkning og ansattes pliktoppfyllelse for å hindre underforbruk av tolk.
Jeg har benyttet kvalitative intervjuer i denne studien for å samle inn data. Videre har jeg intervjuet syv saksbehandlere som jobber i NAV etter Lov om sosiale tjenester. Svarene jeg har fått fra intervjuene handler om saksbehandleres erfaringer av studiens tematikk. Gjennom å fremheve menneskers refleksjoner i kvalitative intervjuer vil det skape en forforståelse av det som skal studeres. Intervjuer er en egnet metode for innsamling av data når man ønsker å forske på ulike former for menneskelige erfaringer, som i dette tilfellet handler om hvorfor saksbehandlere i NAV ikke bruker tolk når det er behov for det.
Intervjuene i studien er analysert gjennom en tematisk analyse av dataen, der temaene presenterer: (1) Opplæring og rutiner på arbeidsplassen, (2) saksbehandleres erfaringer med tolkebruk, (3) saksbehandleres vurderinger av tolkebehov og (4) utfordringer ved kulturelle forskjeller. Studiens resultater blir drøftet i lys av teori om kommunikasjon, tillit, tolkning i offentlig sektor (retningslinjer) og Lipskys teori om bakkebyråkrater.
Denne studien viser at mange brukere som trenger tolk ikke får tilgang til det, og at saksbehandlere i NAV ikke alltid oppfyller plikten sin til å bestille tolk for brukere med begrensede norskkunnskaper. Dette kan føre til at disse brukerne ikke får den informasjonen de har rett til å forstå, noe som kan hindre dem i å delta aktivt i beslutningsprosesser som angår dem