VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
«Et helt liv å fortelle om»: betydningen av livshistoriearbeid for beboere i sykehjem
No full textMange eldre har i dag behov for sykehjemsplass, da de lever med kroniske sykdommer og nedsatt funksjonsevne. En kartlegging av den syke sin livshistorie kan være et godt verktøy i helse- og omsorgstjenesten. Det gir mennesker sjansen til å formidle sin historie og sine erfaringer, slik at helsepersonell kan fange opp hva som er betydningsfullt for hvert enkelt individ, noe som bidrar til personsentrert omsorg. Livshistoriearbeid bidrar både til meningsfulle relasjoner mellom pleiere og beboere, og hjelper samtidig pårørende å bevare de gode minnene
Hvordan kan interkulturell kompetanse fremme sykepleiers kultursensitive omsorg for pasienter med innvandrerbakgrunn? Utfordringer i et flerkulturelt Norge
Get PDFBakgrunn: Norge har utviklet seg til en flerkulturell nasjon, hvor innvandrere utgjør en stadig større andel av den norske befolkningen. Det medfører at sykepleiere får ansvar for en økende gruppe flerkulturelle pasienter. Ifølge pasient- og brukerrettighetsloven har alle Norges innbyggere rett på likeverdig helsehjelp. Det er derfor interessant å undersøke hvordan sykepleier kan møte det økende behovet for kultursensitiv omsorg og interkulturell kompetanse.
Hensikt og problemstilling: Å utforske hvilke kulturelle utfordringer sykepleieren står overfor i møte med pasienter med innvandrerbakgrunn, og drøfte hvordan interkulturell kompetanse kan fremme sykepleiers evne til å gi kultursensitiv omsorg. Problemstillingen vi har valgt blir da: «Hvordan kan interkulturell kompetanse fremme sykepleiers kultursensitive omsorg for pasienter med innvandrerbakgrunn?».
Metode: Oppgaven er en systematisk litteraturstudie som baseres på relevante forskningsartikler, faglitteratur, pensumlitteratur, lovverk og egne erfaringer.
Resultat: Kommunikasjon blir av sykepleiere nevnt som en av de største utfordringene i møte med pasienter med innvandrerbakgrunn. Ulik kultur, sykdomsforståelse og kommunikasjonsutfordringer gjorde det vanskelig å danne gode omsorgsforhold. Sykepleiere har behov for opplæring og kunnskap innen interkulturell kompetanse for å kunne gi helhetlig helsehjelp.
Drøfting: Basert på det som presenteres i resultater samt egne refleksjoner tar drøftingen utgangspunkt i disse hovedpunktene: “kommunikasjonsutfordringer mellom sykepleier og pasient med innvandrerbakgrunn”, “kultursensitivitet i omsorg” og “interkulturell kompetanse og opplæring”.
Konklusjon: Interkulturell kompetanse hos sykepleiere kan fremme kultursensitiv omsorg til pasienter med innvandrerbakgrunn på sykehus gjennom økt kunnskap, forståelse, respekt og kommunikasjon. Dette bidrar videre til å fremme gode omsorgsforhold, behandling, pleie og sikre lovpålagte krav
Spenningsfelt mellom omsorg og kontroll. En kvalitativ casestudie om hvordan det psykososiale arbeidsmiljøet påvirkes av å jobbe i en organisasjon med et høyt spenningsfelt mellom omsorg og kontroll.
Get PDFDenne masteroppgaven tar for seg problemstillingen om hvordan det psykososiale arbeidsmiljøet påvirkes av å jobbe i et høyt spenningsfelt mellom omsorg og kontroll i kriminalomsorgen. Studien er basert på hermeneutisk fenomenologi og symbolsk interaksjonisme, og benytter en kvalitativ casestudie som inkluderer deltakende observasjon over en tidsperiode på 60 timer, samt fem semistrukturerte intervjuer med nøkkelinformanter på ulike organisasjonsnivåer. I løpet av feltperioden gjennomførte jeg åtte samtaler med ulike informanter og skrev feltnotater både underveis og etter hver vakt.
Følgende tre forskningsspørsmål besvarer oppgavens problemstilling: Hvordan er de fengselsansattes arbeidshverdag i kriminalomsorgen, hvordan de påvirkes av det psykososiale arbeidsmiljøet, og hvordan oppfølgingen av det psykososiale arbeidsmiljøet er fra ledelsen i kriminalomsorgen. I tillegg utforsker studien hvordan fengselsbetjenter og mellomledere opplever denne oppfølgingen. Med oppfølging menes i hovedsak å følge opp arbeidstakers behov, trivsel og arbeidsprestasjoner for å sikre et godt arbeidsmiljø.
Hovedfunnene i oppgaven viser at fengselsansatte opplever mange ulike påkjenninger, og at spenningsfeltet mellom kontroll og omsorg kjennetegner deres arbeidshverdag. Selv om de opplever det psykososiale arbeidsmiljøet som godt, er risikoen for belastningslidelser likevel høy på grunn av krevende innsatte, å bli utsatt for hendelser, uforutsigbarhet og manglende ressurser. Det kommer frem at god kollegastøtte er avgjørende for trygghet og trivsel blant fengselsbetjentene. Ledelsen oppleves som tydelige på at de har en god oppfølging av sine ansatte, og de ansatte opplever i hovedsak god oppfølging. Det er likevel mangler når det kommer til oppfølging av hverdagsslitasje og symptomer på belastningslidelser. Ledere og fengselsbetjenter er enige om at det mangler oppfølging av dette, og at det både er ønskelig og nødvendig med mer kunnskap om forebygging, symptomer på belastninger og belastningslidelser.
Studien konkluderer med at det er et godt psykososialt arbeidsmiljø i kriminalomsorgen til tross for at de ansatte påvirkes av å jobbe i et høyt spenningsfelt mellom omsorg og kontroll III hvor de blir eksponert for mange belastninger. Ledelsen bør fortsette å fokusere på å ivareta de ansattes psykososiale arbeidsmiljø og sikre god oppfølging og støtte, spesielt med tanke på de spesielle utfordringene som ansatte i kriminalomsorgen står overfor.
Studien anbefaler blant annet mer forskning for å undersøke hva slags konkrete tiltak som kan redusere risikoen for belastningslidelser og forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet blant ansatte i kriminalomsorgen. Det er også viktig å undersøke hvorfor mange ansatte ikke ønsker å anbefale yrket til sine nærmeste, noe som kan indikere en manglende yrkesstolthet. En annen interessant forskning hadde vært å se nærmere på symptomer på belastningslidelser hos vaktledere som sannsynligvis står i flest konflikter i fengslene, og sammenligne dem opp mot resten av de fengselsansatte
Kvinners seksuelle helse etter fjerning av endetarmen
Get PDFInnledning: Behandling av endetarmskreft med rektumamputasjon (APR) kan være nødvendig hvis tumor er plassert i nedre del av rektum eller er lokalavansert. Under kirurgien kan lokale nerver i bekkenet som styrer seksuelle funksjoner hos kvinner skades, i tillegg får pasientene permanent endekolostomi. Hensikten med litteraturstudien er å undersøke hvilke seksuelle endringer og utfordringer kvinner kan oppleve knyttet til seksuell helse etter APR.
Problemstilling: Hvilke erfaringer opplever kvinner med endetarmskreft knyttet til seksuell helse etter rektumamputasjon?
Metode: Litteraturstudie er benyttet som metode, og det er søkt etter relevant forskning i databasene: Chinal, Medline, PubMed og Google Scholar. Ulike emneord er anvendt og i flere kombinasjoner. Alle artiklene ble analysert, og nøkkelfunn ble identifisert og inndelt i tre hovedtemaer.
Resultat: Åtte artikler har blitt inkludert. Artiklene viser ulike funn som beskriver at kvinner kan oppleve flere endringer knyttet til seksuell helse. Resultatene ble kategorisert inn i tre hovedtemaer: 1. Endringer i seksuelle funksjoner og intimitet. 2. Stomiens belastning på selvbildet og samlivet. 3. Mangelfull informasjon.
Konklusjon: Kvinner med endetarmskreft som blir behandlet med rektumamputasjon erfarer flere negative endringer knyttet til seksuelle helsen etter operasjon. Helsepersonell bør ha økt fokus på å gi tilpasset informasjon om hvordan kirurgien kan påføre endringer i kvinners seksuelle funksjoner. Det er et økt behov for mer forskningsarbeid knyttet til kvinners seksuelle helse etter APR, for å øke kompetansen hos helsepersonell
Søvn som et grunnleggende behov: hvordan kan sykepleier fremme søvn som et grunnleggende behov hos eldre pasienter innlagt på sykehus?
Get PDFBacheloroppgave 2023Oppgaven er en litteraturstudie der vi besvarer problemstillingen ved hjelp av faglitteratur og forskningsartikler basert på Virginia Hendersons sykepleieteori. Vi tar for oss viktigheten av sykepleieres teoretiske og praktiske kunnskap om å ivareta søvn som et grunnleggende behov hos eldre. Videre ser vi på hvordan sykepleier i samråd med pasienten kan kartlegge og observere søvn under innleggelse på sykehus. Vi drøfter også rundt hvordan miljøet på sykehus kan påvirke søvnen hos eldre under innleggelse og hvordan sykepleier kan se hele mennesket
Familieterapien i møte med barnevernet. Familieveilederes opplevelse av å jobbe familieterapeutisk i en barnevernskontekst.
Get PDFDenne kvalitative studien handler om familieveilederes opplevelse av å jobbe familieterapeutisk i en barnevernskontekst. Studien er basert på fire intervjuer som ble foretatt høsten 2022. Alle informantene jobber som familieveiledere i store barneverntjenester på Østlandet, og samtlige har videreutdanning i familieterapi. Problemstillingen er følgende:
Hvordan opplever familieterapeuter i barnevernet at de får benyttet seg av familieterapeutiske og systemiske ideer og prinsipper i sitt arbeid med familier?
Jeg har benyttet meg av systematisk tekstkondensering modifisert av Malterud, for å analysere datamaterialet. Studien har et hermeneutisk fenomenologisk utgangspunkt og presenterer først og fremst hvordan jeg tolker informantenes opplevelser av å jobbe familieterapeutisk og systemisk i barnevernet.
Jeg har kommet fram til noen funn som belyser problemstillingen og som kan ha betydning for hvordan man forstår hvordan familieveiledere opplever å få benyttet seg av familieterapeutiske prinsipper i barnevernsarbeid. Funnene dreier seg rundt at familieveilederne opplever å ha fått en annen måte å tilnærme seg familiene på. De har et annet problemfokus, blant annet sier flere av dem at de har blitt mer opptatt av relasjonene, og hvordan man forstår problemer som noe relasjonelt, framfor individuelt. Et annet viktig funn handler om hvordan informantene opplever en holdningsendring i hvordan de tenker rundt arbeidet sitt. Dette trekkes fram som viktigere enn at informantene har lært seg nye metoder. Hvordan de som profesjonelle påvirker relasjonen og arbeidet de gjør i familien er sentralt. De trekker fram at de har en mer undrende holdning og at de er bevisste på hvordan makt påvirker arbeidet og relasjonen til familiene. Jeg fant at videreutdanningen i familieterapi oppleves som betydningsfull og nyttig for å bidra til at barn som får oppfølging av barnevernet får best mulig hjelp.
Slik jeg har tolket funnene, kommer det fram at det er nyttig å ha med seg familieterapeutiske perspektiver inn i en barnevernskontekst, og at det bidrar til at man får en bredere forståelse for familiens utfordringer. Samtidig belyses utfordringen med å arbeide systemisk i et felt som i stor grad er styrt av lover, normer og tydelige retningslinjer.
Funnene er drøftet i lys av problemstillingen samt relevant teori og forskning.
Jeg håper studien vil vekke interesse for hvordan familieterapi og systemisk tenkning kan bidra til bedre tjenester i barneverntjenesten
«Ytringsfridom skal det vere». Fortellinger fra kommunale arbeidsplasser
Get PDFDenne studien har undersøkt problemstillingen:
I hvilken grad beskriver arbeidstakere i kommunal sektor opplevelsen av ytringsfrihet?
Problemstillingen er belyst gjennom disse forskningsspørsmålene:
• På hvilken måte beskriver informantene opplevelsen av å ha ytret seg?
• På hvilken måte beskriver informantene at deres opplevelse av å ha ytret seg har påvirket
deres opplevelse av ytringsklimaet i organisasjonen?
Studiens hensikt: Studiens hensikt er å bidra til økt kunnskap og forståelse om hva som spiller inn når
arbeidstakere i kommunal sektor beskriver sin opplevelse av ytringsfrihet. Videre har studien til
hensikt å utforske hvordan opplevelsene som beskrives påvirker arbeidstakere når de vurderer egen
mulighet til å ytre seg i fremtiden. Til sist ønsker studien med sine funn å inspirere deltagere i
offentlig kommunal sektor til å inkludere ny innsikt når de i fremtiden gjør seg vurderinger og valg ved
situasjoner hvor ytringsfriheten berøres.
Metode: Det er blitt benyttet semistrukturerte dybdeintervju i arbeidet med å undersøke i hvilken
grad arbeidstakere beskriver sin opplevelse av ytringsfrihet. Videre ble datamaterialet analysert og
fortolket ved å benytte Malterud sin systematiske tekstkodensering (2017).
Funn fra undersøkelsen: 4 hovedkategorier og 10 subgrupper. De 4 hovedfunnene er:
Hovedkategori 1: Maktens betydning
Hovedkategori 2: Følelsesmessige reaksjoner
Hovedkategori 3: Ingen er uerstattelig
Hovedkategori 4: Arbeidsplassens samspillsmønster
Reflekterende oppsummering: Gjennom drøftingen av funnene synliggjøres det hvordan
opplevelsen av ytringsfrihet er sammenvevd av elementer fra de ulike hovedkategoriene.
Konsekvenser av vonde erfaringer kan dempes når arbeidstakere opplever anerkjennelse gjennom en
åpen dialog og at dette skaper rom for håp. Funnene utfordrer også ulike diskurser som preger
arbeidslivet, og åpner opp for å forstå det relasjonelle systemet på arbeidsplassen på nye måter
Reflections on acquired university teaching skills gathered over 20 years at Swedish and Norwegian universities
Get PDFThis is an open access article under the CC BY license (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/).This article is a self-analysis of how I have developed my higher education pedagogy during my 20 years as a teacher at universities in Sweden and Norway. My higher education pedagogical development has been gained through course development, course management, and students’ active learning methods, such as problem-based learning and the case method. This self-analysis examines and evaluates my educational experiences and knowledge development around interpreting teaching tasks. Working with students’ active learning methods, such as problem-based learning and the case method with small groups of students and following them over time, is the pedagogical work I have the best experience with. Working with students’ active learning methods allows me to follow the development of the student’s knowledge during the interaction with them.publishedVersio
«Samhandling og palliasjon». Sykepleieres erfaringer med samhandling vedrørende palliative pasienter med kreft
Get PDFInnledning: Stadig overflytting av pasientene mellom tjenestenivåer er en av de største utfordringene i palliasjon. Palliative pasienter har ofte tverrfaglige behov, og disse overføringene blir beskrevet som ekstra sårbare med tanke på informasjonsutvekslingen. I 2012 ble samhandlingsreformen innført, som blant annet hadde som mål og styrke samarbeidet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, hvor IKT-løsninger skulle være et stort satsningsområde.
Problemstilling: Hvordan erfarer sykepleiere i spesialist- og kommunehelsetjenesten å samhandle om utskriving av kreftsyke pasienter i palliative fase?
Metode: Litteraturstudie med semistrukturerte søk i databasene PubMed, CINAHL og SweMed +. Det ble brukt ulike kombinasjoner og søkeord, og emneord ble tilpasset hver database. Aktuelle studier ble lest i sin helhet, og nøkkelfunn og temaer ble systematisert.
Resultat: 10 studier ble inkludert i oppgaven. Studiene viser at sykepleierne har lite og dårlig kunnskap om hverandres arbeidsoppgaver. Både den skriftlige og muntlige kommunikasjonen er mangelfull og ofte forsinket, og sykepleierne opplever å ha lite mulighet for å påvirke selve utskrivingsprosessen. Funnene ble delt inn i tre overordnede temaer: 1) Manglende forståelse for hverandres arbeidsoppgaver. 2) Sviktende kommunikasjon. 3) Manglende innflytelse
Konklusjon: Sykepleiere som jobber med samhandling erfarer flere utfordringer knyttet til utskriving av palliative pasienter med kreft. Dårlig kjennskap til hverandres arbeidsoppgaver og sviktende kommunikasjon gjør samhandlingen sårbar, og kan føre til dårlig flyt i pasientbehandlingen. Dette viser seg å være ekstra sårbart i en prosess hvor sykepleierne erfarer å ha lite eller ingen mulighet for innflytelse. Sykepleierne stiller seg stort sett positive til elektroniske løsninger, men erfarer at det ikke alltid er tilstrekkelig, og har ofte behov for å supplere med andre kommunikasjonsformer, eksempelvis telefonsamtaler. Det er også stor enighet om at det ville vært fordelaktig med et felles journalsystem