VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Den gode overgang? Interorganisatorisk samhandling og tjenestetildeling til utskrivningsklare slagpasienter i et kommunalt perspektiv.
Full text linkBakgrunn: Tema for denne masteroppgaven er samhandling og tjenestetildeling til utskrivningsklare slagpasienter sett fra saksbehandlere i kommunenes ståsted. Det er gjennom lang tid satt søkelys på gode pasientforløp fra offentlige myndigheter og mye er gjort for at samhandlingen skal fungere. Det er derfor interessant å se hvordan tjenestetildelingen vurderes og erfares av saksbehandlere i kommunen 12 år etter innføringen av samhandlingsreformen.
Metode: Som metodisk tilnærming har jeg valgt en kvalitativ intervjustudie. Fem saksbehandlere i tre forskjellige kommuner har blitt intervjuet. Intervjuene ble lagt opp til semistrukturerte intervjuer. De er siden analysert gjennom Braun og Clarks refleksive tematiske analyse.
Resultat: Gjennom analysen ble det tydelig at det fortsatt var samhandlingsutfordringer når man så på samhandlingen mellom kommuner og sykehus. Det ble funnet to hovedtema: Samhandlingsutfordringer og vurdering for tjenestetildeling. Nyansene under temaet samhandlingsutfordringer er; første- og annenhåndsinformasjon, innhenting av informasjon ved mangler i de elektroniske meldingene og uenighet om tjenestetilbudet. Andre hovedtema er vurderinger av tjenestetildeling, nyansene under dette tema er rettferdig tildeling av tjenester, forsvarlighet og legge til rette for å klare seg hjemme.
Drøfting: Samhandlingsutfordringene analysert frem i denne studien kan forstås på bakgrunn av et system som opprettholdt avstand interorganisatorisk. Studien viste at saksbehandlerne balanserte vurderinger for hvem som fikk hva av tjenester. Vurderingene deres baserte seg på informasjonen de fikk fra sykehuset, så når de opplever at informasjonen var mangelfull kunne det være utfordrende. Det var ikke helt opplagt hva som styrte vurderingen. Hva som er tilgjengelig tjenester i kommunen kan synes førende for hva som ble tildelt til saker som stod i grenseland mellom sykehjemsopphold og hjemreise. Teorien om integrated care la til grunn funksjonell og normativ integrering som premiss for at man skulle oppnå god samhandling. Det er mange gode tiltak på den funksjonelle integreringen, men det som blir grunnlaget for utfordringene som tydeliggjøres i denne studien ligger i de ulike forståelsesrammene som utfordrer tanken om en normativ integrering. Ved å øke forståelsen mellom helsenivåene gjennom relasjonell samhandling vil man kunne oppnå større forståelse og minske de samhandlingsutfordringene som identifiseres.
Konklusjon: For å øke forståelsen for hverandre interorganisatorisk, og med det kunne adressere asymmetri i makt, forskjellige forståelsesrammer og tillit må man finne måter å minske avstanden mellom instansene. Det er allerede prosjekter basert på teorien om intergated care som jobber med dette og det vil være spennende å se hvordan de utvikler seg for å kunne møte behovet for forbedring i samhandlingskvaliteten
"Når kan jeg få begynne på skolen?" En kvalitativ undersøkelse av skolelederes erfaringer med særskilt språkopplæring, og med en inkluderende traumesensitiv tilnærming
No full textMaster's thesis MIKA. VID Specialized University, Stavanger, May 2024In this thesis, I have wanted to investigate school leaders' experiences of having responsibility for a small group of pupils in primary school, unaccompanied minor asylum seekers who live in a care centre while they wait for a response to their asylum application. The assignment deals with the section of the law that largely governs the kind of language training children receive at school in Norway, §2-8 of the Education Act, and looks at what research says about this group of newly arrived refugee children's need for language training. In addition, some theory is presented about the concept of inclusion as well as some theory about a trauma-sensitive approach based on recent knowledge about brain development. Through interviews with four school leaders, I have investigated how they assess the inclusion of this student group at the school and what they think about a trauma-sensitive approach in this context. The findings from the survey confirm previous research results which show that schools generally state that they lack good professional competence in providing good language training for newly arrived pupils. It becomes clear that here is a need to agree on which value base is used when talking about an inclusive school. The findings also confirm that school leaders who have some knowledge of a trauma-sensitive approach want more people in the school to acquire such competence. They state that knowledge of a trauma-sensitive approach changes our understanding and how we handle challenges in school. It is also suggested that with this knowledge it will be easier to include all vulnerable children, and that this knowledge combined with knowledge of second language training, which includes integrated language and subject training, will make it easier to include all new arrivals in school.I denne oppgaven har jeg ønsket å få frem skolelederes erfaringer med å ha ansvar for en liten gruppe elever i grunnskolen, enslige mindreårige asylsøkere som bor på et omsorgssenter mens de venter på svar på sin asylsøknad. Oppgaven omhandler lovparagrafen som i stor grad regulerer hva slags språkopplæring barn får i den norske skolen, §2-8 i opplæringsloven, og ser på hva forskning sier om denne gruppen av nyankomne flyktningbarns behov for språkopplæring. I tillegg presenteres noe teori om begrepet inkludering og også noe teori om en traumesensitiv tilnærming basert på nyere kunnskap om hjernens utvikling. Gjennom intervjuer med fire skoleledere har jeg undersøkt hvordan de vurderer inkluderingen av denne elevgruppen på skolen og hva de tenker om en traumesensitiv tilnærming i denne sammenheng. Funnene fra undersøkelsen bekrefter tidligere forskningsresultater som viser at skolene generelt oppgir at de mangler god faglig kompetanse på å gi god språkopplæring for nyankomne. Det kommer tydelig fram at det er behov for å enes om hvilket verdigrunnlag som legges til grunn når vi snakker om en inkluderende skole. Funnene bekrefter også at skoleledere som har noe kunnskap om en traumesensitiv tilnærming ønsker at flere i skolen skal tilegne seg slik kompetanse. De forteller at kunnskap om en traumesensitiv tilnærming endrer vår forståelse og hvordan vi håndterer utfordringer i skolen. Det antydes også at det med denne kunnskapen vil være lettere å inkludere alle sårbare barn, og at dette i kombinasjon med kunnskap om andrespråksopplæring, som omfatter en integrert språk- og fagopplæring, også vil gjøre det lettere å inkludere alle nyankomne i skolensubmittedVersio
Dialogisk tilnærming. Reflekterende prosesser som kilde til bedring og helsefremming
Full text linkHensikt og problemstilling: Hensikten med studien er å utforske hvordan bruken av reflekterende samtaler som behandlingstilnærming er erfart av fagpersoner som har benyttet denne tilnærmingen i møte med pasienter med psykiske helseplager i akutte kriser.
Teoretisk forankring: Studien er forankret teoretisk i tidligere forskning og teori om reflekterende samtaler og prosesser, samt teori omkring relasjonsarbeid og temaer tilknyttet relasjonsarbeid.
Metode: Det er valgt et kvalitativt forskningsdesign for studien, og det er benyttet kvalitative forskningsintervjuer for å innhente informasjon. Det er gjennomført 5 kvalitative dybdeintervjuer med fagpersoner som har lang og bred erfaring med denne behandlingstilnærmingen. Malteruds systematiske tekstkondensering er anvendt i prosessen med å analysere datamaterialet.
Funn: Gjennom analysen ble det utarbeidet fem ulike resultatkategorier: 1) Å skape en trygg ramme. 2) Psykiske helseplager er relasjonelle og kontekstuelle. 3) Å møte hele mennesket. 4) Refleksjon og tydeliggjøring av posisjon i samtalen. 5) Kompetanseutvikling gjennom praksis, samarbeid og veiledning. Innenfor disse var det ulike subgrupper som gikk mer konkret inn på ulike elementer innenfor de ulike resultatkategoriene.
Drøfting: I diskusjonen ble problemstillingen drøftet med utgangspunkt i funnene. Funnene ble delt inn i tre underkapitler: 1) Forutsetninger for å få til reflekterende prosesser 2) Relasjonens betydning i arbeidet med reflekterende prosesser 3) Utvikling av kunnskap og kompetanse om reflekterende prosesser. Funnene ble drøftet i sammenheng med teoretiske perspektiver og relevant forskning.
Konklusjon: Erfaringene fra den tverrfaglige sammensatte gruppen av informanter er at reflekterende samtaler er en samtaleform som bygger på sterke relasjonelle etiske verdier, og organisert på en måte som fremmer dialog og refleksjon for mennesker med psykiske helseplager. Og at det er flere ulike faglige elementer som er viktig at følges hvis reflekterende prosesser og opplevd helsefremming skal kunne oppstå hos pasienten
Nursing care for survivors of sexual Assault: How can nurses accommodate care for sexual assault survivors to prevent or limit further harm?
Full text linkOmtrent 11 % av kvinnene i Norge vil oppleve seksuelle overgrep (SO) i løpet av livet, noe som fører til dårligere mental og fysisk helse, lavere livskvalitet og lavere mestringsfølelse sammenlignet med de uten SO-erfaringer. Vanlige problemer inkluderer depresjon, søvnproblemer, PTSD, selvmordsforsøk og selvskading. Denne oppgaven gjennomgår litteratur om SO og hvordan “vanlige” sykepleiere kan tilpasse sin omsorg for overlevende, ved å bruke Dr. Hildegard Peplau sin interpersonlige sykepleieteori som teoretisk veileder. Temaer inkluderer forekomsten av SO i Norge, barrierer og tilretteleggere for avsløring og søking av helsehjelp, voldtektsmottaket i Norge, og helsepersonells holdninger og kompetanse i møte med SO-overlevende.
Norges nåværende helsevesen inkluderer voldtektsmottak, men mangler en spesialisert rettsmedisinsk videreutdannelse. Å styrke utdanningen av rettsmedisinske sykepleiere, som SANE-programmene (Sexual Assault Nurse Examiner) i USA, kan forbedre systemets evne til å håndtere seksuell vold. Utdanningsintervensjoner har vist lovende resultater i å forbedre kunnskap, selvtillit og holdninger til SO-omsorg, noe som indikerer de potensielle fordelene med spesialiserte treningsprogrammer
Barnevernstjenesten og anerkjennelse. En kvalitativ undersøkelse av foreldre med minoritetsbakgrunn i barnevernstjenesten
Full text linkMaster's thesis MIKA. VID Specialized University, Stavanger, May 2024Denne masteroppgaven har som formål å undersøke hvordan barnevernstjenesten kan tilnærme seg foreldre med minoritetsbakgrunn på en måte som reduser frykt og fremmer tillit og anerkjennelse. Problemstillingen er følgelig; «Hvordan kan barnevernstjenesten jobbe for å gi anerkjennelse og oppnå tillit blant foreldre med minoritetsbakgrunn?»
Studien er basert på kvalitativ metode gjennom fem semistrukturerte dybdeintervjuer av informanter med minoritetsbakgrunn som har vært, eller som er i kontakt med barnevernstjenesten. Empirien er analysert ut ifra en temaanalytisk og komparativ tilnærming, som gav fem hovedfunn, utarbeidet ved hjelp av abduktiv metode.
Oppsummert viser oppgavens hovedfunn at empati, medmenneskelighet og grunnleggende informasjon er avgjørende for å oppnå tillit og anerkjennelse blant minoritetsforeldre. Funnene viser også at frykt i stor grad er bundet i informantenes egne erfaringer, og ikke ene og alene barnevernets negative omtale. I tillegg vitner empirien om konfliktfylte samarbeid preget av manglende likeverd og gjensidighet. Sist, men ikke minst, viser empirien at informantene i stor grad var opptatt av å bli forstått som enkeltindivider, og at kulturaspektet opptok dem i mindre grad.
Et fremtredende budskap som tydeliggjøres i masteroppgaven er at hvorvidt
tillit og anerkjennelse oppnås blant minoritetsforeldre, i stor grad avhenger av den enkelteThe purpose of this master's thesis is to investigate how the child welfare service could encounter parents with a minority background in a way that both reduces fear and promotes trust and recognition. The problem statement is therefore: "How can the child protection service work to give recognition and gain trust among parents with a minority background?
The study is based on a qualitative method through five semi-structured in-depth interviews of informants with a minority background who have been or are in contact with the child welfare service. The empirical material has been analyzed based on a thematic and comparative approach, which yielded five main findings drawn up using the abductive method.
In summary, the main findings of the thesis show that empathy, humanity, and basic information are essential for achieving trust and recognition among minority parents. The findings also show that fear is to a large extent tied to the informants' own experiences, and not solely to the child welfare's negative reviews. In addition, empirical evidence testifies to conflict-filled collaborations characterized by a lack of equality and reciprocity. Lastly, the empirical evidence shows that the informants were largely concerned with being understood as individuals, and that the cultural aspect occupied them to a lesser extent.
An important message that becomes clear in the master's thesis is that whether trust and recognition is achieved among minority parents, largely depends on the individual service provider.submittedVersio
Å lede det grenseløse arbeidet. En kvalitativ studie om lederes erfaring med compassion fatigue
Full text linkFormål: Formålet med studien har vært å utforske hvilke erfaringer ledere har med compassion fatigue (CF). Studien skal bidra til kunnskap om hvordan CF påvirker ledere og deres arbeidsplass, samt utforske hvilket handlingsrom ledere opplever å ha for å forebygge fenomenet. Forhåpentligvis bidrar studien til kunnskap om hvordan man kan være en god leder for medarbeidere i krevende hjelperroller.
Teoretisk rammeverk: Studien er teoretisk forankret i litteratur om CF, sekundærtraumatisk stress, utbrenthet, sosialt arbeid og ledelse, i tillegg til retningslinjer fra Arbeidstilsynet og Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå og Arbeidsmiljøloven er også anvendt.
Metode: Dette er en kvalitativ studie, og det er utført forskningsintervjuer med seks ledere. Intervjuene er analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse.
Resultater: Funnene i studien viser at lederne hadde varierende kunnskap om CF, men alle kunne fortelle om erfaringer som samsvarer med fenomenet. Funnene viser at både medarbeidere og ledere kan være utsatt for CF. Lederne kunne gjenkjenne CF ved at medarbeidere trakk seg tilbake, ble negative og uengasjerte og de kunne mangle empati og omsorg. Dette kunne påvirke både kollegaer og leder negativt. Lederne kunne også selv kjenne på disse symptomene. Godt psykososialt arbeidsmiljø med muligheter for å snakke om vanskelige opplevelser, god kollegastøtte, refleksjon over praksis, sunne grenser for arbeidet og støttende ledelse ble trukket fram som forebyggende for CF.
Konklusjon: Studien viser at leder spiller en viktig rolle i arbeidet med å forebygge CF på arbeidsplassen. Dette er et stort ansvar som leder alene ikke kan håndtere. Leder er avhengig av at IV medarbeidere tar vare på seg selv og hverandre. Derfor kan ledelsesformer som bidrar til etisk god praksis, fremmer medarbeideres trivsel og skaper godt psykososialt arbeidsmiljø være viktig å benytte. Verdibevisst ledelse, transformasjonsledelse, relasjonsledelse og situasjonsbestemt ledelse trekkes frem som eksempler på dette. Studien viser at ledere kan bidra til å forebygge CF, selv om de ikke nødvendigvis har inngående kunnskap om fenomenet. Studien påpeker likevel at det kan være viktig å øke bevisstheten rundt CF blant både ledere og medarbeidere. Å ha kunnskap om hva CF er, og hva som kan forebygge det, kan bidra til økt fokus på å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø. Dette kan redusere forekomst av CF, samt virke fremmende på andre faktorer som gagner hele arbeidsplassen
Den vanskelige, men nødvendige samtalen. En kvalitativ studie av lederes erfaringer med den vanskelige samtalen i leder-medarbeider-relasjoner
Full text linkTemaet for denne studien tar utgangspunkt i «den vanskelige samtalen». En vanskelig samtale er samtaler som gjerne oppleves ubehagelige å ta, og som det ofte er knyttet en del følelser til. Studien ser på lederes erfaringer med vanskelige samtaler i leder-medarbeiderrelasjoner. Problemstillingen er: «Hvilke erfaringer har ledere med «den vanskelige samtalen» i leder-medarbeider-relasjoner?»
Forskningsprosjektet er en kvalitativ studie med en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Det er gjennomført fem semistrukturerte intervjuer av ledere med 15-25 års erfaring. Intervjuene er analysert ved bruk av tematisk analyse, og resultatene er drøftet opp mot teori knyttet til leader-member exchange (LMX), høykvalitetsrelasjoner og vanskelige samtaler.
Studien viser at en vanskelig samtale er en subjektiv opplevelse, og derfor vil det variere hva som faktisk oppleves som en vanskelig samtale. Konsekvenser ved å ta en vanskelig samtale, vurderes gjerne opp mot konsekvensene ved å la være. Samtaler man velger å gjennomføre, kan derfor omtales som nødvendige samtaler. Dersom man utsetter eller unngår en vanskelig samtale, risikerer man at medarbeidere mister tillit til leder. Relasjoner viste seg å være spesielt relevant. LMX-teorien bruker blant annet begrepet høykvalitetsrelasjon. Høykvalitetsrelasjoner kan se ut til å øke terskelen for hva som oppleves som en vanskelig samtale. Slike relasjoner kan også se ut til å heve terskelen for når man velger å ta en vanskelig samtale, fordi man opplever at man har mer å tape. Samtidig ser det ut til at man har bedre forutsetninger for å lykkes med vanskelige samtaler i slike relasjoner, grunnet de strukturelle egenskapene relasjonen har. Dette er en interessant motsetning, og en mulig fallgruve. Alle informantene fremhevet viktigheten av gode forberedelser og en tydelig plan for samtalen. Samtidig blir det fremhevet at man må være åpen for at ting kan se annerledes ut enn det man så for seg i forkant
Using asset-based community development approaches to combat the spread of HIV/AIDS in Mombasa county, Kenya
Full text linkThe HIV/AIDS pandemic continues to be a major public health issue in Kenya, with Mombasa County being one of the hardest hit areas. This thesis explores the use of asset-based approaches in combating the spread of HIV/AIDS in Mombasa County, Kenya. Asset-based approaches focus on identifying and mobilizing the strengths and resources within a community, rather than solely focusing on its weaknesses and deficiencies. The research was conducted using a mixed-methods approach, including a literature review, a survey, and in-depth interviews with key informants. The interview was conducted on a sample of 50 individuals living in Mombasa County, while the focus group discussions were conducted with 50 informants who included health workers, community leaders, and influential religious personalities. The findings of the study indicate that asset-based approaches can be effective alternative approaches in addressing the HIV/AIDS pandemic in Mombasa County. The study found that community assets, such as social networks, religious institutions, aƫtudes, faith, and community-based organizations, play a critical role in the prevention and management of HIV/AIDS. The study also found that asset-based approaches can enhance the capacity of communities to respond more effectively to HIV/AIDS by promoting community ownership, empowerment, and resilience. The study recommends that health interventions in Mombasa County should adopt an asset-based approach in addressing the pandemic. This would involve identifying and mobilizing community assets, such as social networks and community-based organizations, to prevent further spread of HIV/AIDS. The study further recommends that health interventions should involve communities in the planning and implementation of HIV/AIDS interventions to enhance community ownership and sustainability of interventions. This thesis demonstrates that asset-based approaches can be effective in addressing the HIV/AIDS pandemic in Mombasa County, Kenya. The study provides valuable insights into how health interventions can be re-oriented towards building community capacity and ownership in the fight against HIV/AIDS
“Vi blir stempla som sinte, svarte jenter.” : En kvalitativ studie om ungdoms opplevelser med rasisme, og deres erfaringer med hjelpeapparatet.
Full text linkMaster's thesis MIKA. VID Specialized University, Stavanger, May 2024Temaet for dette forskningsprosjektet er ungdoms opplevelse med rasisme, i et utekontakt-perspektiv. Problemstillingen jeg har tatt utgangspunkt i er; “Hvordan opplever ungdom som har blitt utsatt for rasisme, å bli møtt på sine opplevelser av utekontakter?".
Det er en kvalitativ studie der fem unge jenter har valgt å dele sine erfaringer med rasisme og utenforskap. Studien innebærer både gruppeintervju og individuelt intervju, og belyser ulike erfaringer med rasisme og utenforskap, samt ulike erfaringer med hjelp fra utekontakter.
Det temaet som ble mest fremtredende i datainnsamlingen var deltagernes opplevelser med rasisme på skolen og manglende handling fra skolens ansatte. Arbeid med antirasisme kommer og frem som et viktig tema og betydningen av å bli tatt på alvor når det meldes fra om rasisme. I tillegg utforsker vi hvordan ungdommene opplever å ha blitt møtt av utekontaktene når de har fortalt om rasisme og utenforskap, og hva ungdommen opplever at de trenger av støtte og hjelp i møte med rasisme.
Håpet er at denne studien kan bidra til å fremheve ungdoms stemme på en slik måte at skoler, utekontakter og andre som jobber med barn og unge tar antirasistisk arbeid på alvor. Informasjonen deltagerne har delt om hva de ville opplevd som nyttig hjelp, kan bidra til å forme utekontaktens videre arbeid, og øke fokuset på å motkjempe rasisme i det norske samfunnet.The theme of this research project is young people’s experiences with racism from an outreach worker perspective. The research question I have based my work on is: ‘How do young people who have been subjected to racism experience being met by outreach workers regarding their experiences?’ This qualitative study involves five young girls who have chosen to share their experiences with racism and exclusion. The study includes both group and individual interviews, shedding light on various experiences with racism and exclusion, as well as different experiences with assistance from outreach workers. The most prominent theme in the data collection was participants’ experiences with racism at school and the lack of action from school staff. Anti-racism efforts emerge as a crucial topic, emphasizing the importance of taking reports of racism seriously. Additionally, we explore how young people perceive being met by outreach workers when they disclose experiences of racism and exclusion, and what kind of support and assistance they feel they need in dealing with racism.submittedVersio
Climate-induced migration: A case study of farmer migrating abroad as an alternative strategy to improve their livelihood in Bharatpur, Chitwan, Nepal
Full text linkThis study investigated whether farmer migration overseas could be used as a substitute livelihood strategy in response to climate-induced migration in Bharatpur, Chitwan, Nepal. Using qualitative methodology and a case study approach, it was possible to achieve this goal. The case study focused on a specific group of people in Bharatpur, which enabled a deeper understanding of the experiences, patterns, and effects of migration on livelihoods because the study focused on a specific group in Bharatpur. The purpose of this study was to use a deliberate sampling technique to select three immigrant families, as well as individuals within those families, to participate in the study. The data collection process consisted of in-depth interviews conducted online as part of the data gathering process, which enabled us to gain a more comprehensive understanding of the social, individual, and economic dimensions of migration caused by climate change. To analyze the data, the data was analyzed using a thematic approach. During the study, all participants gave their informed consent, their identity remained private, and cultural sensitivities were considered as well. It must be noted that this study had several limitations, one of which was the regional distinctiveness of the sample, which may have limited the applicability of the results outside of Bharatpur, Chitwan, Nepal. The study also identified the possibility of self-reporting bias and external factors that could affect the timeliness of the data collection. Environmental and socioeconomic pressures resulting from climate change present a complex and multifaceted picture of the challenges and opportunities associated with migration. As agricultural productivity declines, income declines, and the environment deteriorates in agrarian communities such as Bharatpur, Chitwan, Nepal, migration emerges as a coping mechanism and an alternative strategy. Several factors influence how families perceive and experience climate-induced migration, including income, job security, and community support. Families that earn more money and have more secure employment overseas typically have happier lives with reduced financial stress and improved mental health. Strong community support also helps families overcome the difficulties associated with migrating and increases their resilience. On the other hand, families who are struggling financially, have unstable employment, and have little support from the community are more likely to feel alone, stressed, and anxious. Therefore, supporting the well-being and resilience of families affected by climate-induced migration requires addressing these factors. Migration become a strategic means of economic survival as rural communities face increasing challenges. There are, however, significant challenges associated with it, including adaptation to new environments, job opportunities, and loss of traditional customs. Because farmers have low levels of education, they often look to go abroad as their only income-generating option. It is a temporary measure to gain experience, upgrade skills, or acquire new ones that will improve their job prospects when they return to Nepal. There are, however, several challenges and uncertainties associated with this strategy. There is often a sense of isolation among farmers in abroad due to cultural and language differences. Being away from their loved ones and adjusting to the unfamiliar environment can be challenging for them. Family members left behind in Nepal struggle to keep up with the upkeep of their properties in the interim. While some could try to make ends meet by investing in new ventures like opening a grocery shop, others might try to make extra money by renting out the farms. Although the family's financial circumstances may improve with migration, there is frequently a significant psychological and emotional cost