VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Den kulturkompetente skolen : Læreres opplevelser av skolens arbeid med problematisk sosial kontroll i krysskulturelle kontekster
Get PDFMaster's thesis MIKA. VID Specialized University, Stavanger, May 2023Det følger mye ansvar med lærerrollen. Noen av disse ansvarsområdene er definerte i stillingsbeskrivelsen, mens andre er basert på uformelle forventninger. Tidvis opplever lærere elevsaker der de er usikre på hvorvidt de skal involvere seg eller ikke, og eventuelt i hvilken grad. Slike saker kompliseres ytterligere når de innefatter en krysskulturell dimensjon. I elevsaker der læreren opplever at de er uenige i foreldres etnoteorier, og oppfatter at eleven utsettes for problematisk sosial kontroll, er det uklare rammer for hvordan de skal handle.
Denne studien er basert på kvalitative intervjuer med seks lærere som arbeider på 8-13. trinn. Deltakerne skildrer ulike opplevelser av elevsaker og hvordan skolen og de som lærere har arbeidet med dette. I intervjuene deler de perspektiver på lærerrollen, hvordan de opplever samarbeidet med skoleledelse og samarbeidet mellom skole-hjem i slike elevsaker. I tillegg deler deltakerne verdifulle refleksjoner rundt veien videre.
Studien viser at et godt profesjonssamarbeid, god kommunikasjon, tydelig ansvarsfordeling og rolledefinisjon er sentrale faktorer for å oppnå gode resultater. Lærerne ønsker seg kompetanseheving på feltet interkulturelt arbeid, blant annet i form av tydeligere retningslinjer og handlingsplaner. I tillegg etterspør de at forebyggende tiltak i større grad prioriteres på politisk og økonomisk plan, for å bedre dialogen mellom skole og hjem.submittedVersio
«Kulturkompetanse, det finnes ikke i bøker» : En undersøkelse om kultursensitiv tilnærming i barnevernfaglig arbeid
Get PDFMaster's thesis MIKA. VID Specialized University, Stavanger, May 2023Det norske barnevernet har som hovedoppgave å beskytte barn ved å sikre nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Jevnlig kritiseres barnevernet i media, i både inn- og utland. I offentlige publikasjoner synes svaret på kritikken å være at ansatte i barnevernet må jobbe mer kultursensitivt og de må tilegne seg mer kompetanse, særlig på forhold som omhandler barn og familier med minoritetsbakgrunn. Barn og familier med minoritetsbakgrunn har ofte mange og sammenvevde vansker, behov for hjelp fra mange tjenester og dårligere levekår enn majoriteten. Dette betyr at familienes behov og problemer er komplekse, samtidig som barnevernet er et komplekst system å få hjelp fra.
Problemstillingen for dette prosjektet er: Hvordan kan en kultursensitiv tilnærming bidra til forståelse av hva som er minoriteters behov i den enkelte barnevernssak? Det er gjennomført semistrukturerte intervju med fem informanter ansatt i ulike deler av det offentlige barnevernet (kommune og stat), hvor alle jobber i direkte kontakt med barn og familier.
Funnene viser at barnevernsansatte forståelseshorisont og holdninger kan påvirke hvordan de opptrer i møte med minoriteter, og at erkjennelsen av dette utgjør det som kan betegnes som kultursensitivitet i barnevernfaglig arbeid. Barnevernsansatte opplever at saker som involverer barn og familier med minoritetsbakgrunn er vanskeligere og mer krevende enn saker som involverer majoritetsbefolkningen. Flere informanter uttrykker også at de er bekymret for om barn med minoritetsbakgrunn i barnevernet blir forstått ut fra sin situasjon og får god nok hjelp. Informantene gir uttrykk for at de trenger generell kunnskap. Samtidig må hovedfokuset være kunnskap og forståelse for individuell bakgrunn og aktuell situasjon for det enkelte barn og dets familie. Viktigheten av erfaringsbasert kunnskap, fremgangsmåter og andre forhold som påvirker den hverdagslige praksisen, vektlegges også av informantene, samt belyses i prosjektet.
Funnene er drøftet med utgangspunkt i teori om kulturforståelse og kompetanse som grunnlag for en kultursensitiv tilnærming. I tillegg er funnene drøftet opp mot hvordan minoritetsfamiliers vansker og barnevernets strukturelle rammer påvirker tjenesteutøvelsen og kompetansebehovet.The primary duty of the Norwegian child welfare service is to protect children by ensuring that they receive necessary assistance, care and protection when they need it. Child welfare service is a commonly criticized issue in Norway, as well as abroad. In public publications, the answer to this criticism seems to be that employees in child welfare services must be more culturally sensitive and they must acquire more expertise. This especially applies to the cases involving children and families with minority backgrounds. Children and families with minority backgrounds often have many and interwoven difficulties, in addition to having worse living conditions than the majority. The family’s needs are more complex and require help from many different services, and child welfare services in itself is a complex agency.
This project has researched How can a culturally sensitive approach contribute to an understanding of the needs of minorities in the individual child welfare cases? In this project there has been conducted five semistructured interviews. All participants are in contact with children and families as a result of their work in public child protection services, both municipality and state.
The findings shows that child protection staff experience that their horizons of understanding and attitudes influence their behavior when engaging with minorities. The findings also shows that recognizing this is what constitutes cultural sensitivity in child protection professional work. Their experience is that cases involving minorities are more difficult and more demanding than cases involving the majority population. Several employees also express concerns regarding the degree to which minority children are understood from their own perspective or not, and whether they receive sufficient help. Child welfare staff express a need for general knowledge, whilst simultaneously underlining the importance of seeking knowledge regarding the individual background and current life situations. The employees also emphasize the importance of experience-based knowledge, as well as procedures and other conditions that affect the professional everyday practice.
The discussion of the findings is based on theory of cultural understanding and competence as the basis for a culturally sensitive approach and how the difficulties of minority families and the structural framework of child welfare affect the providing of services and the need for professional competence.submittedVersio
«Samarbeid mellom Den norske kirke på Askøy og avdeling Origo - livsmestring, psykisk helse og rus». Hvordan kan en bedre samarbeide om eksistensielle og åndelige behov i møte med mennesker i sårbare faser i livet, og hva fremmer og hemmer et slikt samarbeid?
Get PDFDenne masteroppgaven er en kvalitativ studie som tar for seg samarbeidet mellom Den norske kirke på Askøy og Askøy kommune sin avdeling Origo – livsmestring, psykisk helse og rus. Min problemstilling er: Hvordan kan en bedre samarbeide om eksistensielle og åndelige behov i møte med mennesker i sårbare faser i livet, og hva fremmer og hemmer et slikt samarbeid?
Studiet baserer seg på 10 intervjuer blant ansatte i kirken og kommunen samt en gjennomgang av aktuelle dokumenter og rapporter. Informantene har ulik faglig bakgrunn, samtlige møter mennesker i sårbare livsfaser gjennom sitt arbeid.
Det teoretiske grunnlaget jeg viser til handler om tverrfaglig samarbeid og helhetlig omsorg med hovedvekt på eksistensiell og åndelig omsorg.
Studiet viser at utfordringene kommunen står overfor er komplekse og sammensatte. Skal en ivareta helhetlig omsorg er det nødvendig med samarbeid. Det er per i dag et begrenset samarbeid mellom Den norske kirke på Askøy og avdeling Origo – livsmestring, psykisk helse og rus. Det skorter blant annet på for liten kjennskap til hverandres tjeneste og kompetanse og fravær av arenaer der en møtes. Det er en vilje og et potensiale for at dette kan bli bedre. Informantene viser til faktorer som kan fremme og hemme dette samarbeidet.
Hvordan en forholder seg til livssyn, eksistensielle og åndelige behov i møte med mennesker i sårbare livsfaser kan virke som varierer. Det kartlegges i liten grad i offentlige tjenestetilbud. Kanskje kan en større bevissthet rundt disse behovene være et grunnlag for et økt samarbeid mellom kirken og kommunen i årene som kommer
Medarbeidersamtalen. Fra medarbeidersamtale til strategi eller fra strategi til medarbeidersamtale?
Get PDFTema for denne oppgaven er medarbeidersamtalen, og hvordan relasjonen mellom leder og ansatt påvirker hvordan lederen opplever denne. Formålet med oppgaven er å søke etter elementer som påvirker lederes opplevelse av medarbeidersamtalen, enten positivt eller negativt, for slik å gjøre mer av det som virker og mindre av det som ikke virker.
Problemstillingen min er: Hva kan være årsakene til at ledere i kommunal barneverntjeneste opplever at medarbeidersamtalene fungerer godt i noen sammenhenger, mens i andre sammenhenger fungerer de dårlig?
Undersøkelsen tar utgangspunkt i hermeneutisk og fenomenologisk perspektiv gjennom semistrukturerte intervju av barnevernledere og avdelingsledere i kommunalt barnevern. Undersøkelsen viser at tid og opplæring er manglende faktorer for gjennomføringen av en god medarbeidersamtale. Den viser også at lederen opplever medarbeidersamtalen som god når relasjonen til den ansatte er god. Undersøkelsen viser i tillegg at en mindre god relasjon mellom leder og ansatt bidrar til at lederen forbereder seg mer til medarbeidersamtalen enn om relasjonen er god og på denne måten forskjellsbehandler de ansatte. Mine funn viser også at lederne i liten grad har strategiske planer for tjenesten i tankene under gjennomføringen av medarbeidersamtalen, der hovedmålet for lederen ofte er å oppnå en bedre relasjon til den ansatte.
Resultatene og mulige praktiske konsekvenser er diskutert og presentert, i tillegg til studiens begrensninger. Forslag til videre forskning presenteres under oppsummeringen og avslutningen
Endringsledelse i offentlig helsevesen. En kvalitativ studie av mellomlederes erfaringer i utøvelse av endringsledelse
Get PDFJeg har hatt til hensikt å utforske mellomlederen i Ortopedisk klinikk sine erfaringer med og opplevelse av endringsprosesser i den organisasjonskulturen og innenfor de rammene som Oslo universitetssykehus representerer. Hvorvidt mellomlederen har et bevisst forhold til organisasjonskulturen og eget handlingsrom, hvordan dette eventuelt gir føringer for handling og holdning til endringsprosesser, alternativt om de opplever ubevisste verdistyrte reaksjoner på endringsprosesser.
Tema for masteroppgaven er endringsledelse i offentlig helsevesen.
Innledningsvis vil jeg informere leseren om at datainnsamling fant sted i 2022. Det vil si at informantenes beretninger om opplevde erfaringer på dette tidspunktet ikke var påvirket av budsjettrammene for 2023, et eventuelt innskrenket handlingsrom, eller initierte endringsprosesser etter dette.
For å hjelpe å avdekke min problemstilling om hva som begrenser mellomlederens mulighet til å gjennomføre endringer, så formulerte jeg tre forskningsspørsmål; Hvordan påvirker organisasjonskulturen mellomlederens evne til endring? Hvordan påvirker tilhørighet til fagprofesjon mellomlederens evne til endring? Hvordan påvirker organisasjonens rammer mellomlederens handlingsrom i endringsarbeid?
Av tidligere forskning og studier innenfor ledelse og endringsledelse har jeg undersøkt hvordan myndighetene ser på ledelse og endringsledelse innenfor staten og dens institusjoner. Av teoretisk forankring har jeg lent meg på ulike ledelsesteorier, der ledelse defineres som «en prosess rettet mot å påvirke andre menneskers tenkning, holdning og adferd for å oppmuntre til innsats for å nå felles mål» (Jacobsen & Thorsvik, 2019, s. 405).
Min ontologiske forankring til problemstillingen er sosialkonstruktivistisk, der jeg mener at endring er et sosialt konstruert fenomen som et resultat av historiske og sosiale prosesser i organisasjonen og institusjonen OUS. Jeg har benyttet meg av en kvalitativ intervjustudie og har valgt en fenomenologisk hermeneutisk metode som lener seg til både fenomenologien og hermeneutikken. Dette er en kombinert metode som åpner opp for et bredere og mer kritisk syn på både fenomen og tekst.
Jeg har innhentet empirisk data i et bredt lederspenn i Ortopedisk klinikk hvor informantene er representert ved forskjellige fagprofesjoner i klinikken. Temaene som kommer fram av denne studien er at mellomlederens evne til gjennomføring av endringer blir begrenset av manglende opplevelse av mening og nytte, av manglende reell medvirkning, av organisasjonskulturen og av rammer.
På bakgrunn av mine funn er min konklusjon at mellomlederens mulighet til å gjennomføre endringer, begrenses av en manglende felles forståelse mellom organisasjon, toppledelse og den kliniske virksomhet av behovet for endring. Det synes å være en tilsvarende diskrepans i forståelsen i viktigheten av å ha et felles mål for endring
Hvordan kan sykepleier motivere eldre med depresjon til fysisk aktivitet?
Get PDFHensikt: Denne oppgavens hensikt er å belyse tema fysisk aktivitet til eldre med en depresjon, og tar utgangspunkt i følgende problemstilling Hvordan kan sykepleier motivere eldre med depresjon til fysisk aktivitet?
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie som baserer seg på fem forskningsartikler som alle er ment å belyse valgt problemstilling ut ifra ulike perspektiver. Relevant faglitteratur er inkludert for å underbygge hovedtemaene i drøftingen.
Resultat: Studiene trekker frem brukermedvirkning hos pasienten, sykepleiers undervisende rolle og fysisk aktivitet som en sosial arena, for å motivere til fysisk aktivitet. Artiklene trekker i tillegg frem mindre depressive symptomer som en positiv effekt fysisk aktivitet kan ha hos eldre med depresjon.
Konklusjon: For å fremme motivasjon til fysisk aktivitet kan sykepleier utforske pasientens behov og ønsker, slik at pasienten opplever selvbestemmelse. Undervisning og informasjon om de positive effektene av fysisk aktivitet, samt skape en god relasjon mellom sykepleier og pasient, kan bidra til motivasjon
Bruk av tvang i møte med eldre pasienter med demens
No full textEldre mennesker med demens øker i antall, både i Norge og på verdensbasis. Dette er en sårbar gruppe som ofte vil ha behov for innleggelse på sykehus, delvis grunnet tilleggssykdommer og komplekse behov. Undersøkelser viser at tvang er et økende fenomen i norske sykehus, særlig i møte med eldre pasienter med demens. De fleste sykepleierne i studien anså bruk av tvang som noe negativt som burde unngås av hensyn til pasientens autonomi. Samtidig mente de at tvang i noen situasjoner er helt nødvendig for å ivareta pasientsikkerheten. Samspillet mellom de sykepleierelaterte faktorene og de kontekstuelle faktorene vil være helt avgjørende for sykepleieres beslutninger og praksis i møte med eldre med demens i somatisk sykehus
Kvinner til topps i arbeidslivet. «Du kan ikke gå inn halvhjerta»
Get PDFDet er få kvinnelige toppledere i Norge til tross for høy grad av for eksempel likestilling og mange kvinner i arbeidslivet. Det er derfor interessant å undersøke hva kvinner som når «toppen» har til felles, slik at en kan få bedre innsikt i hvordan flere kan lykkes for å utjevne forskjeller.
I denne masteroppgaven har jeg ønsket å besvare problemstillingen: «Hvilke likhetstrekk og forskjeller finner vi blant kvinnelige toppledere?».
For å belyse temaet og gå i dybden på problemstillingen, ble det benyttet en kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer. Det ble samlet inn data fra fire kvinnelige toppledere hvor alle var i femtiårene og har hatt en lang yrkeskarriere. Fellestrekk for disse kvinnene er at de startet sin lederkarriere i tyveårene, og derfra har jobbet seg oppover mot toppledelsen. Disse kvinnene fortalte meg sine livshistorier om hvordan de har kommet dit de er i dag.
Funnene i studien viser at kvinnelige toppledere har en del likhetstrekk i hvordan de utøver ledelse og hvordan de som personer har tatt visse valg og hatt stå-på-kraft for å komme dit de er i dag. Det kommer tydelig frem at lederegenskapene er tidlig etablert hos disse kvinnene, og at ansvar er noe de har tatt på seg fra tidlig barnealder. På den andre siden ser vi også tydelige forskjeller hos kvinnene, som for eksempel at de alle har hatt ulike karriereveier og at alle jobber i forskjellige yrker
«Å snakke om det!». En kvalitativ studie: Hvordan opplever familieterapeuter å snakke om seksualitet?
Get PDFI denne kvalitative studien ønsket jeg å undersøke hvordan familieterapeuter opplever å snakke om seksualitet. Studiens problemstilling var: Hvordan opplever familieterapeuter å snakke om seksualitet?
For å besvare problemstillingen ble fire familieterapeuter intervjuet. Ved hjelp av Interpretative Phenomenological Analysis (IPA) har jeg analysert og kommet frem til tre hovedfunn og seks underfunn:
1. Kompetanse og faglig støtte oppleves som en forutsetning for å snakke om seksualitet
a) Nyutdannede familieterapeuter har lite kunnskap om og trening i å snakke om seksualitet
b) Å ha mer fokus på seksualitet i familieterapiutdanningen vil gi økt trygghet på å snakke om seksualitet
c) Faglig støtte på arbeidsplassen har betydning for å bli tryggere på å snakke om seksualitet
2. Å invitere til å snakke om seksualitet er en naturlig del av jobben
a) Familieterapeuter har ansvar for å skape rom for å snakke om seksualitet
3. Det er hjelpsomt å øve på å snakke om seksualitet
a) Noen seksuelle tema oppleves som utfordrende å snakke om
b) Terapirommet kan være et øvingsrom for å bli tryggere på å snakke om seksualitet
Hovedfunnene i studien peker på sammenhengen mellom det å ha kunnskap om og trening i å snakke om seksualitet og opplevd trygghet hos familieterapeut knyttet til det å snakke om seksualitet. Samtlige informanter hadde lite kunnskap om og trening i å snakke om seksualitet som nyutdannede familieterapeuter. Det var bred enighet blant informantene om at hvis det hadde vært et større fokus på familieterapiutdanningen, ville det vært med på å gjøre dem tryggere på å snakke om seksualitet som nyutdannede familieterapeuter.
Informantene var opptatt av at det å jobbe på en arbeidsplass der det er lov til og muligheter for å snakke om seksualitet med kollegaene sine, vil gi dem større trygghet knyttet til det å snakke om seksualitet. De var enige om at det er terapeuten sitt ansvar at seksualitet bringes inn i terapirommet. Ved å øve på å snakke om seksualitet i terapirommet, vil de bli tryggere både når de skal snakke om seksualitet generelt, og utfordrende seksuelle tema spesielt
Livet etter gjennomgått behandling for hode-og halskreft. Pasienters opplevelse av fysiske endringer
Get PDFInnledning: Pasienter med hode- og halskreft kan oppleve store endringer i utseendet og funksjon både som følge av sykdommen i seg selv, men også som konsekvens av behandling. I behandlingen av hode- og halskreft benyttes strålebehandling, kirurgi og kjemoterapi med bivirkninger som kan bli kroniske. Mange av pasientene overlever kreftsykdommen og må forholde seg til disse plagene for resten av livet. I tillegg er sykdommens plassering i et sensitivt område på kroppen som ikke bare er synlig for pasienten i speilet, men også for andre mennesker. Hensikten med denne litteraturstudien er å få mer innsikt i hvordan pasientene har det i etterkant av behandling, og økt kunnskap om hvordan de fysiske endringene som følge av behandling oppleves for pasienten.
Problemstilling: Hvordan opplever pasienter med hode- og halskreft fysiske endringer som følge av behandling?
Metode: Litteraturstudie. Systematiske søk er gjennomført i ulike helsefaglige databaser. Definerte søkeord ble brukt i ulike kombinasjoner. Ni kvalitative forskningsartikler ble inkludert og analysert, noe som resulterte i totalt tre hovedtemaer som ble diskutert.
Resultat: De inkluderte artiklene belyser hvordan pasientene opplever ulike fysiske endringer som følge av behandling med påfølgende funksjonelle, psykiske og sosiale konsekvenser.
Konklusjon: Pasienter med hode- og halskreft opplever ulike og sammensatte fysiske endringer etter behandling. Pasientene har et stort informasjonsbehov og opplever nytte av psykososial støtte. Kompleksisteten av sykdommen, behandlingen og konsekvensene krever bred kunnskap hos helsepersonell som møter disse pasientene i sin kliniske hverdag