VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Hva er god hjelp til barn som pårørende fra helsetjenester i kommunen? Helsepersonells vurderinger av hva som bidrar til forebygging og mestring
Get PDFDette er en kvalitativ studie, med kommunen og Helsepersonelloven § 10 a som kontekst. Studien svarer på følgende problemstilling: «Hva opplever helsepersonell i kommunale tjenester er god hjelp til barn som pårørende?» Forskningsspørsmålet «Hva vurderer helsepersonell bidrar til forebygging og mestring for barn som pårørende», ble brukt som utgangspunkt for intervju med helsepersonell fra fem tjenester i ulike kommuner. Tre temaer og undertemaer ble utviklet ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Temaene både påvirker hverandre og henger sammen.
Første tema er overordnede forhold som støtter opp om hjelp til barn som pårørende, med undertemaene: Strukturer og rutiner. Kompetanse. Tverrfaglig samarbeid.
Andre tema er oppfølging i møte med foreldre, med undertemaene: Anerkjennelse. Samarbeid om støtte til barnet. Kunnskap om barn som pårørende og deres behov. Veiledning. Hjelp til individene i familien og familien som helhet.
Tredje tema er oppfølging i møte med barn, med undertemaene: Samtaler med informasjon om foreldre eller søsken sin sykdom og hjelp de mottar, og informasjon om det å være pårørende. Møte barnet i et systemisk perspektiv. Vurdere barnets behov og tilby oppfølging. Anerkjennelse og støtte til livsmestring.
Det har i løpet av intervjuene og analysen blitt tydelig at ønsket praksis, som svarer på problemstilling og forskningsspørsmål, kan være vanskelig å få til å fungere godt i hverdagen. Et kritisk perspektiv ble valgt i drøftingen, da det kan bidra til videre utvikling. Første perspektiv som drøftes er «Barn som pårørende, -rus og psykiatri under radaren». Drøftingen viser at disse barna er ekstra sårbare, og det kan se ut til at pårørende ved psykisk sykdom og rus, sjeldnere blir fanget opp og gitt hjelp. Det andre perspektivet som drøftes er «Samarbeidsutfordringer, -hinder for hjelp til barn som pårørende og familien». Teori og forskning bekrefter at manglende samarbeid og familiefokus, fører til dårligere hjelp for barn og familien. Tredje perspektiv som drøftes er «Barn som pårørende, -foreldre stengsel for hjelp». Drøftingen viser at foreldre kan oppleves som et stengsel for hjelp til barna, men at helsepersonell har ansvar for motivering av foreldre for hjelp til barna.
Oppsummering: Overordnede rammer har stor betydning, i sammenheng med oppfølging i møte med foreldre og oppfølging i møte med barn, for god hjelp til barn som pårørende. Barna hjelpes best ved en familiefokusert og helhetlig tilnærming, og systemisk forståelse bidrar til bedre hjelp til barn som pårørende
Older people's experiences of vulnerability in a trust-based welfare society affected by the COVID-19 pandemic
Get PDFThe early coronavirus disease 2019 (COVID-19) outbreak inflicted vulnerability on individuals and societies on a completely different scale than we have seen previously. The pandemic developed rapidly from 1 day to the next, and both society and individuals were put to the test. Older people's experiences of the early outbreak were no exception. Using an abductive analytical approach, the study explores the individual experiences of vulnerability as described by older people hospitalised with COVID–19 in the early outbreak. In these older people, we found that the societal context and the individual experiences of vulnerability were inextricable linked. The study demonstrates that despite significant individual stress, informants displayed an interesting ability to also view their situation to reorient their perspective. The experience of vulnerability is both conditional and individual, which imposes a degree of unpredictability that neither they nor others were able to negotiate. The article discusses the phenomenon of unpredictability in light of a modern society with regard to how individuals and society may encounter unexpected events in the future where the potential to reorient will be vital.publishedVersio
«Jeg er egentlig veldig, veldig snill». Et tilbakeblikk på ungdomsårene - En kvalitativ studie av tidligere ungdomskriminelle fra Oslo som klarte å bryte ut av kriminalitet
Get PDFDenne masteroppgaven dreier seg om ungdomskriminalitet. Problemstillingen tar for seg å utforske hvordan tidligere ungdomskriminelle opplevde å komme seg ut av et kriminelt miljø, og hvilke faktorer som var mest betydningsfulle i deres prosesser.
Prosjektet er en kvalitativ studie, og empirien ble samlet inn ved å gjennomføre semistrukturerte intervjuer med fem informanter fra Oslo kommune. Deltakerne er nå voksne menn som begikk straffbare handlinger som ungdommer, disse var hovedsakelig narkotika- og voldslovbrudd. Empirien ble analysert ved å anvende metoden tematisk analyse, og data med felles trekk ble delt inn i grupper. Funnene viser at veien ut av kriminalitet var en lang og sammensatt prosess hos intervjudeltakerne. De erfarte flere hindringer, og disse var blant annet bekymringer rundt egen sikkerhet, å føle spenninger og å tjene mye penger. Sentrale faktorer som bisto dem med å komme seg ut av miljøet og avstå fra kriminalitet kunne deles inn i individuelle og sosiale faktorer. Individuelle faktorer innebærer både biologiske faktorer (f.eks. alder og modenhet), og faktorer som aktørene kontrollerte (f.eks. å forsørge familien, å utdanne seg eller å finne seg en lovlydig jobb). Sosiale faktorer omfatter deltakernes sosiale bånd med uformelt og formelt nettverk.
Funn i empirien drøftes i lys av eksisterende forskning og oppgavens teoretiske rammeverk, som teorier om push og pull faktorer og desistance. Drøftingen setter et søkelys på hvilke styrker og begrensninger de ulike teoretiske modellene har. Det konkluderes med at informantenes vei ut av ungdomskriminalitet må forstås i lys av både individuelle, sosiale, strukturelle og situasjonelle faktorer, samt et samspill mellom disse. Deltakeres positive opplevelser med offentlige hjelpeutøvere kan knyttes opp mot sentrale prinsipper i sosialt arbeid, disse er empowerment, partnerskap, brukermedvirkning og en ressursfokusert tilnærming. Informantene fikk det mest utbytte av tiltakene når de hadde en god relasjon med hjelpere. De mest fordelaktige hjelpetilbudene baserte seg på deltakernes styrker, og disse ble utformet i et samarbeid mellom ungdommene og hjelpeutøvere
To feel safe in one’s own home: Which nursing care can contribute to home-dwelling patients experiencing security in the palliative phase?
Get PDFPasienter i palliativ fase har ofte kort forventet levetid. Døden kan oppleves skremmende, og utløse krise hos både pasienter og pårørende. At pasienter og pårørende opplever trygghet er en forutsetning for at pasienter skal være hjemme i den palliative fasen, og her kan sykepleier bidra til trygghetsfølelse eller stå i veien for den.
Pasienter ønsker å være hjemme så lenge som mulig i den palliative fasen, og pårørende blir ofte sett på som en avgjørende faktor for å muliggjøre det. Å motta tilstrekkelig informasjon, og hjemmesykepleie med kompetanse ble sett på som en trygghet i en utrygg situasjon
Å søke Gud ved tankenes og forstandens begrensing : En kristologisk analyse av Søren Kierkegaards gudsforståelse som kritikk mot Immanuel Kant og Georg W. F. Hegel sin modernistiske gudserkjennelse
Get PDFMaster's thesis in theology. VID Specialized University, Stavanger, May 2024In this master's thesis, I will investigate Søren Kierkegaard's understanding of God as a critique of a modern understanding of God. During the Enlightenment and the start of Romanticism, the modern philosophical thinkers Immanuel Kant and Georg W. F. Hegel attempted to define a knowledge of God that satisfies modernity's requirements for reality.
Kierkegaard is known to be a radical opponent of this approach to the Christian faith. In this regard, I want to examine how Kierkegaard relates to an understanding of God that Kant and Hegel represent. At the same time, I want to find out how Kierkegaard finds a recognition of God that does not relate to the premises of modernity. The purpose of this thesis is therefore to answer the following research questions: How does the Danish philosopher and theologian Søren Kierkegaard relate in Philosophical Fragments and Sickness unto Death to the premises for right recognition of God that the modern philosophical thinkers Immanuel Kant and Georg W. F. Hegel represent?
The first part of the thesis will justify the use of method that satisfies my approach to an analysis of Kierkegaard’s work (Chapter 2). I will further analyze two particular works by Kierkegaard Philosophical Fragments and Sickness unto Death in order to find Christological arguments that can be used to criticize the modern paradigm. Before I begin the analysis part, I will first present and explain Kant's and Hegel's different forms of philosophical knowledge of God (Ch. 3). The central part of the thesis is the analysis of Philosophical Fragments and Sickness unto Death, where the aim is to find Kierkegaard's argument for the knowledge of God that does not emphasize the premises that Kant and Hegel lay as a fundament for a possible relationship with God. Kierkegaard has a different agenda in the two particular works, but they both emphasize something significant: the meaning of God as eternal and unchanging, the incarnation as a synthesis of the infinite and the finite, the qualitative difference between God and man, and faith through the paradoxical (Chap. 4). These central Christological findings will further be used in a discussion section (Chapter 5). The discussion involves an assessment of Kierkegaard's argument for the possible knowledge of God, which states that Kant's and Hegel's modern philosophical God project is not sufficient.I denne masteroppgaven vil jeg undersøke Søren Kierkegaard sin gudsforståelse som kritikk mot en modernistisk gudserkjennelse. De moderne filosofiske tenkerne Immanuel Kant og Georg W. F. Hegel prøvde i sin tid å definere en gudserkjennelse som tilfredsstiller modernitetens krav for virkeligheten. Denne tilnærmingen mot den kristne tro er Kierkegaard kjent for å være en radikal motstander av. I den forbindelse vil jeg å undersøke hvordan Kierkegaard forholder seg til en gudsforståelse som Kant og Hegel representerer. Samtidig ønsker jeg å finne ut av hvordan Kierkegaard kommer fram til en gudserkjennelse som ikke forholder seg til modernitetens premisser. Hensikten i denne oppgaven er derfor å svare på følgende forskningsspørsmål: Hvordan forholder den danske filosofen og teologen Søren Kierkegaard seg i Philosophiske Smuler og Sykdommen til Døden til de premissene for rett gudserkjennelse som de moderne filosofiske tenkerne Immanuel Kant og Georg W. F. Hegel representerer?
Første del av oppgaven handler om å begrunne bruk av metode som tilfredsstiller min tilnærming mot en analyse av Kierkegaards verk (Kap. 2). I denne sammenheng skal jeg analysere to bestemte verk av Kierkegaard Philosophiske Smuler og Sykdommen til Døden for å finne kristologiske argument som kan brukes til kritikk av det moderne paradigme. Før jeg begynner med analysedelen vil jeg først presentere og forklare Kants og Hegels ulike former for filosofiske gudserkjennelser (Kap. 3). Den sentrale delen i oppgaven er analysen av Philosophiske Smuler og Sykdommen til Døden, der hvor målet er å finne Kierkegaards argument for en gudserkjennelse som ikke vektlegger de premissene som Kant og Hegel legger til grunn for mulig gudsforhold. Kierkegaard har ulik agenda i de to bestemte verkene, men begge vektlegger noe sentralt: betydningen av Gud som evig og uforanderlig, inkarnasjonen som en syntese av den uendelige og endelige, den kvalitative forskjellen mellom Gud og mennesket, og troen gjennom det paradoksale (Kap. 4). De sentrale kristologiske funnene vil videre benyttes i en drøftingsdel (Kap. 5). Drøftingen innebærer en vurdering av Kierkegaards argument for en mulig gudserkjennelse som slår fast at Kants og Hegels moderne filosofiske gudsprosjekt ikke er tilstrekkelig.submittedVersio
Norwegian nursing students' experience of international clinical placement abroad: A qualitative study
Get PDFBackground: For several years, the Norwegian government’s goal has been that half of those who complete a degree in Norwegian higher education, should have had a study period abroad. This also applies to undergraduate nursing students. Nurse education programs in Norway often offer clinical practice abroad in order for their students to gain experience from another country’s health care system. There is a knowledge gap in the literature on how Norwegian nursing students’ experience their study period and internships abroad.
Objective: The aim of the study was to explore Norwegian undergraduate nursing students’ experiences of their clinical practice abroad.
Design: A descriptive and exploratory qualitative study. Setting and participants: Nursing students were recruited from one specialized university in Norway. Nine students were interviewed.
Method: Three focus groups were conducted via the online platform Zoom with nursing students who had their clinical practice abroad during their bachelor’s degree. The interviews were conducted in June 2020. The collected data were analyzed using thematic reflective analysis inspired by Braun and Clarke.
Results: Four themes were developed from the analysis: 1) Motivation for studying abroad, 2) Professional and personal development, 3) Different nursing role and 4) Different supervisor role.
Conclusion: Students provided valuable insight from their experiences of studying abroad. The study highlights that there were other learning opportunities abroad than in Norway, but that the learning approach was somehow different and that it made the students take more initiative thus becoming more independent. The nursing role was different from what they were used to in Norway. In general, the Norwegian students experienced the nurse role abroad as more medical oriented. In addition, in countries like India, Spain and Cuba the family was taking a greater part of the care of people’s basic needs.publishedVersio
Type 2 diabetes in the elderly: Empowerment through education to prevent complications
Get PDFÅ opprettholde et optimalt blodglukosenivå er avgjørende for å forebygge diabetesrelaterte komplikasjoner og kan oppnås gjennom en sunn livsstil. Sykepleiere spiller en avgjørende rolle i denne prosessen og bør fremme empowerment hos eldre pasienter, samt motivere dem til å ta sunne livsstilsvalg. Dette krever at pasienten er motivert for endring, samt for å motta støtte og tilpasset informasjon fra sykepleieren. Formålet med denne litteraturstudien er å undersøke hvordan sykepleiere kan fremme empowerment i undervisning til eldre pasienter som et forebyggende tiltak for diabetesrelaterte komplikasjoner
Hvordan opplever miljøterapeuter i TSB døgnavdeling at arbeidsmiljøet påvirker kvaliteten på pasientbehandlingen? En intervjustudie
Get PDFTema: Denne fordypningsoppgaven dreier seg om hva miljøterapeuter i TSB døgnavdeling anser som god pasientbehandling, hva de opplever er viktig for et godt arbeidsmiljø, samt hvilke tanker de har omkring arbeidsmiljøets påvirkning på pasientbehandlingen.
Problemstilling: «Hvordan opplever miljøterapeuter i TSB døgnavdeling at arbeidsmiljøet påvirker kvaliteten på pasientbehandlingen?»
Metode: Oppgaven er en kvalitativ studie som bygger på semistrukturerte intervjuer av fem informanter.
Teorivalg: For å bidra til å ramme inn oppgaven blir deler av arbeidsmiljøloven og en kort forklaring av TSB presentert. Teori om emosjonelle belastninger, psykologisk trygghet og miljøterapi blir videre gjort rede for, med hensikt å belyse funnene fra undersøkelsen.
Konklusjon: Miljøterapeutene vektlegger (tverrfaglig) samarbeid og bruken av seg selv i det relasjonelle arbeidet for å beskrive hva de anser som viktig i pasientbehandlingen. Videre forteller de om hvordan arbeidsmiljøet direkte påvirker atmosfæren i fellesmiljøet, hvordan et dårlig arbeidsmiljø kan bidra til at miljøterapeutene mister fokus på pasientene, samt hvordan dette skaper en utrygg atmosfære for pasientene. For at pasientene skal få tilbud om best mulig behandling er det nødvendig med et godt arbeidsmiljø som preges av psykologisk trygghet, respekt for alle profesjoner og godt tverrfaglig samarbeid
«Det har jo blitt en sånn digital jungel». Lederes håndtering av emosjoner i overgangen til bruk av nye digitale løsninger
Get PDFFormålet med denne studien var å finne ut hvordan mellomledere i helse- og omsorgssektoren håndterer emosjoner som oppstår i overgang til bruk av nye digitale løsninger. Det i lys av både resultatene i studien, eksisterende teori og tidligere forskning. Studien har en kvalitativ tilnærming hvor jeg har gjennomført seks individuelle dybdeintervjuer med en semistrukturell form.
For å bidra til å svare ut min problemstilling som er «hvordan håndterer ledere emosjoner som oppstår i overgang til bruk av nye digitale løsninger?», så formulerte jeg to forskningsspørsmål:
Hvordan håndterer ledere emosjoner som oppstår blant ansatte?
Hvordan håndterer ledere emosjoner som oppstår hos seg selv?
I innhentet materiale var jeg i stand til å skille mellom to hovedtyper av arbeid med emosjoner – rettet mot andre og rettet mot seg selv som leder. Resultatene viser at lederne håndterer og responderer på emosjoner hos ansatte i endringsprosessen på ulike måter, blant annet ved å vise nytteverdien, ufarliggjøre det nye digitale systemet, stille krav, rose mestring, vise forståelse og sette av tid. Arbeid med emosjoner rettet som lederne selv, inkluderte strategier som var å balansere mellom lojalitet til det som er besluttet og samtidig være ærlig ovenfor sine ansatte, å senke forventninger om at alle skal med, å jobbe med egen kompetanse og å være tålmodig.
Enkelte av lederne jeg intervjuet fortalte om sine erfaringer med bakgrunn i overgang til nytt journalføringssystem, mens andre ledere fortalte om erfaringer med bakgrunn i overgang til aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonssystem som Workplace og Office 365. Analysen indikerer at emosjoner omkring journalføringssystem utløste strategier for håndtering som blant annet å spre eierforhold, rose mestring og gi opplæring. Emosjoner omkring informasjons- og kommunikasjonssystemene utløste strategier for håndtering som blant annet å bruke humor og ufarliggjøre de nye systemene, bagatellisere viktigheten av aktiv bruk, henvise til krav og å la ansatte henge seg på etter hvert. Jeg var videre i stand til å knytte spesifikk håndtering til spesifikke emosjoner, samt at noen former for håndtering kunne knyttes til flere typer emosjoner
The Importance of Religion as a Political Cleavage in Western Europe, with Particular Emphasis on Scandinavia
Get PDFDen religiøse skillelinjen er sentral i Lipset/Rokkans politiske skillelinjemodell, for å forstå framveksten av politiske partier i Vest-Europa. Politiske skillelinjer knyttet til religion er svekket. Blant de skandinaviske landene har Norgetradisjonelt hatt den sterkeste religiøse skillelinjen. Artikkelen undersøker hvordan religion er en del av en annenpolitisk skillelinje, knyttet til kultur, eller tradisjonelle kontra liberale verdier, og drøfter også sammenhenger mellom religiøs praksis, tro og tilhørighet og syn på innvandring, samt kollektiv identitetskonstruksjon, fremmet på ulike vis av Sverigedemokraterna og danske myndigheter, som de mest tydelige eksemplene fra Skandinavia. Artikkelen forklarer de ulike spenningene knyttet til religion, inkludert hvordan noen inkluderer religion i argumenter for innvandringsbegrensning.publishedVersio