VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Technology-supported guidance models to stimulate nursing students’ self-efficacy in clinical practice: A scoping review
Get PDFOriginally published in JMIR Nursing (https://nursing.jmir.org), 08.03.2024. This is an open-access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License (https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/), which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work, first published in JMIR Nursing, is properly cited. The complete bibliographic information, a link to the original publication on https://nursing.jmir.org/, as well as this copyright and license information must be included.Background: In nursing education, bridging the gap between theoretical knowledge and practical skills is crucial for developing competence in clinical practice. Nursing students encounter challenges in acquiring these essential skills, making self-efficacy a critical component in their professional development. Self-efficacy pertains to individual’s belief in their ability to perform tasks and overcome challenges, with significant implications for clinical skills acquisition and academic success. Previous research has underscored the strong link between nursing students’ self-efficacy and their clinical competence. Technology has emerged as a promising tool to enhance self-efficacy by enabling personalized learning experiences and in-depth discussions. However, there is a need for a comprehensive literature review to assess the existing body of knowledge and identify research gaps.
Objective: The aim of this study is to systematically map and identify gaps in published studies on the use of technology-supported guidance models to stimulate nursing students’ self-efficacy in clinical practice.
Methods: This scoping review followed the framework of Arksey and O’Malley and was reported according to the Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses for Scoping Reviews (PRISMA-ScR). A systematic, comprehensive literature search was conducted in ERIC, CINAHL, MEDLINE, Embase, PsycINFO, and Web of Science for studies published between January 2011 and April 2023. The reference lists of the included papers were manually searched to identify additional studies. Pairs of authors screened the papers, assessed eligibility, and extracted the data. The data were thematically organized.
Results: A total of 8 studies were included and four thematic groups were identified: (1) technological solutions for learning support, (2) learning focus in clinical practice, (3) teaching strategies and theoretical approaches for self-efficacy, and (4) assessment of self-efficacy and complementary outcomes.
Conclusions: Various technological solutions were adopted in the guidance models to stimulate the self-efficacy of nursing students in clinical practice, leading to positive findings. A total of 7 out of 8 studies presented results that were not statistically significant, highlighting the need for further refinement of the applied interventions. Nurse educators play a pivotal role in applying learning strategies and theoretical approaches to enhance nursing students’ self-efficacy, but the contributions of nurse preceptors and peers should not be overlooked. Future studies should consider involving users in the intervention process and using validated instruments tailored to the studies’ intervention objectives, ensuring relevance and enabling comparisons across studies.publishedVersio
Work first or education first? Frontline service challenges of providing enabling activation
Get PDFActivation policies, especially formal upskilling, can strengthen social inequality among long-term unemployed people. Also, receiving skill-enhancing activities may be at odds with the ‘work first’ principle. Drawing on interviews with frontline workers in the Norwegian employment and welfare service (NAV), this article analyses how frontline workers handle the challenging aspects arising from activation policies in providing enabling activities to claimants who need comprehensive support. The findings suggest that frontline workers face claimants who expect to embark on an education, and on the contrary, claimants who lack motivation or capability to do so. In both cases, frontline workers are challenged in terms of experiencing contradictory expectations from policies and users and in assessing future outcomes and suitability of the services. Education activities provided by the public employment agency (PES) involves multiple policy fields and require specific competency on the part of frontline workers.publishedVersio
En kvalitativ studie om kunnskaps- og ansvarsbevisst ledelse i tilnærming til opplæring om kjønn i norsk offentlig skole
Get PDFDenne studien utforsker hvordan ledere i norsk offentlig grunnskole erfarer og beskriver moralsk ansvar overfor den andre og det rettslige ansvaret for en kunnskapsbasert ledelse i møte med opplæring om kjønn. Forskningsspørsmålet stiller spørsmål til hvordan lederne beskriver og/eller erfarer verdiarbeid knyttet til emnet. Funnene fra kvalitative intervjuer med fire skoleledere tematiseres gjennom erfaring av ansvar, kunnskap, motivasjon, verdikonflikter, mot og mangfold. Dette drøftes i lys av relevant ledelsesteori, verdibevisst ledelse, forskning og kjønnsdebatt. Studien tar utgangspunkt i kvalitativ analyse med systematisk tekstkondensering for bearbeiding av data (Malterud, 2011).
Studien utfordrer til å ta grep i verdier-for-praksis og verdier-i-praksis, for arbeid mot implementering av en kunnskapsbevisst, moralsk ansvarlig, helhetlig og hensiktsmessig tilnærming til opplæringen om kjønn gjennom verdier-i-praksis. For å ivareta og legge til rette for elevers identitetsutvikling og danning på en trygg og god måte, vil det være behov for å se på forståelsen for en kunnskapsbasert ledelse i skolen. Dette danner også utgangspunktet for det moralske ansvaret overfor den andre. Hvordan det moralske ansvaret overfor den andre og det rettslige ansvaret for en kunnskapsbasert ledelse kan gjøres gjeldende, vil tydeliggjøres når forankringen av verdier knyttet til menneskesyn i skolen tydeliggjøres på begge sider av intensjon-praksis-samspillet
Barnets beste på glattcelle - en kvalitativ studie av Sentralarresten i Oslo
Get PDFI 2023 satt 48 barn på glattcelle ved Sentralarresten ved Oslo politidistrikt. Barna var som regel mistenkt for alvorlig kriminalitet slik som grov vold og ran (Politidirektoratet, 2024b). I denne masteroppgaven studerer jeg hva slags sted Sentralarresten er og hvordan de ansatte, arrestforvarerne, snakker om sitt arbeid med mindreårige under 18 år. På bakgrunn av dette temaet har jeg utarbeidet følgende problemstilling: Hva karakteriserer arrestforvarernes forståelse av sitt arbeid med mindreårige i politiarrest?
Studien er kvalitativ og baserer seg på et feltarbeid som ble gjennomført senvinteren 2024. Feltarbeidet strakk seg over en uke og tre metoder for innhenting av empiri ble benyttet: observasjon, intervju og feltsamtaler. I arbeidet med å bearbeide og analysere data har jeg hentet inspirasjon fra sosialkonstruktivismen og Erving Goffmans teorier om rollespill, ramme og totale institusjoner. Dette teoretiske rammeverket har sammen med «barnets beste» stått sentralt i analysearbeidet.
Studien gir ny kunnskap om hva slags sted sentralarresten er og hva som karakteriserer arrestforvarernes arbeid med mindreårige. Studien synliggjør arresten som en total institusjon med en hard materialitet, hvor arbeidet er styrt av instruks, med en bestemt tidsforståelse og en egen språklig sjargong. Dette gir en ramme for et arbeidet arrestforvarerne gjør for å ivareta de mindreårige arrestantenes beste
Er det rom for tvil i ledelse? En kvalitativ studie av hvordan ledere opplever og forholder seg til tvil i sine daglige beslutninger og handlinger.
Get PDFGjennom flere år har jeg hatt gleden av å samarbeide med ledere i ulike prosesser både lokalt og nasjonalt. Ofte har jeg observert hvor krevende det kan være å være leder i dag med normer, krav fra ulike hold og det tunge ansvaret med å ta beslutninger som påvirker så mange. Det vekket min nysgjerrighet og fasinasjon rundt ledernes rom for refleksjon og håndtering av tvil i slike beslutninger, og spørsmålet om tvil kan bidra til å ta gode beslutninger. Kan man tvile seg frem til en beslutning?
Dette dannet grunnlaget for problemstillingen i min masteroppgave: Hvordan forstår ledere fenomenet tvil, og hvilken rolle og betydning har det i praksis i deres lederskap? Forskningsspørsmålene jeg valgte er: Hvem har formet din forståelse av tvil? Hvilken betydning har tvilen for utøvelsen av lederrollen? På hvilken måte kommer tvil til uttrykk gjennom handlinger og praksis i lederrollen og hvordan navigerer ledere i tvilens landskap?
Jeg intervjuet fire informanter, hvorav tre var toppledere og en var mellomleder, fra både privat og offentlig sektor, alle med erfaring som ledere med personalansvar. Jeg valgte interpretative phenomenological analysis (IPA) som metode for å dykke ned i hvordan mennesker skaper mening ut fra sine livserfaringer.
Denne studien viser at tvil, ofte oppfattet som en svakhet, i virkeligheten kan være en styrke i ledelse. Ved å integrere tvil i beslutningsprosesser blir det en kilde til refleksjon, læring og ansvarlighet. I stedet for å forstyrre, kan tvil åpne for nye muligheter og alternative veivalg. Det handler ikke om å svekke autoritet, men om å fremme kritisk tenkning og dempe selvsikkerheten. Organisasjoner som verdsetter tvil, kan utvikle mer inkluderende og robuste beslutningsprosesser der ulike perspektiver blir anerkjent
The effectiveness of checklists and error reporting systems in enhancing patient safety and reducing medical errors in hospital settings: A narrative review
Get PDFObjectives: This narrative review aimed to explore the impact of checklists and error reporting systems on hospital patient safety and medical errors.
Methods: A systematic search of academic databases from 2013 to 2023 was conducted, and peer-reviewed studies meeting inclusion criteria were assessed for methodological rigor. The review highlights evidence supporting the efficacy of checklists in reducing medication errors, surgical complications, and other adverse events. Error reporting systems foster transparency, encouraging professionals to report incidents and identify systemic vulnerabilities.
Results: Checklists and error reporting systems are interconnected. Interprofessional collaboration is emphasized in checklist implementation. In this review, limitations arise due to the different methodologies used in the articles and potential publication bias. In addition, language restrictions may exclude valuable non-English research. While positive impacts are evident, success depends on organizational culture and resources.
Conclusions: This review contributes to patient safety knowledge by examining the relevant literature, emphasizing the importance of interventions, and calling for further research into their effectiveness across diverse healthcare and cultural settings. Understanding these dynamics is crucial for healthcare providers to optimize patient safety outcomes.publishedVersio
“We Get to Know Each Other Anew”. Experiences of HealthcareProfessionals Participating in Art Workshops Alongside Peoplewith Dementia
Get PDFFormål: Å undersøke helsearbeidere ved et aktivitetssenter for personer med demens sine erfaringer med å delta på kunstverksted på en kulturinstitusjon sammen med personer som lever med en demenssykdom.
Metode: En kvalitativ studie med deltagende observasjon, spørreskjema og fokusgruppeintervju. Tematisk analyse: To av de fire ledsagende helsearbeiderne som deltok i studien, deltok også i analysen av det empiriske materialet.
Resultat: Helsearbeidernes erfaringer kan sammenfattes i to overordnede tema: «en styrket relasjon» og «en endret kompetanse». Det første temaet var et resultat av tre faktorer: For det første at de deltok i kunstnerisk samskaping med deltakerne med demens utenfor den vante omsorgssituasjonen. For det andre at samskapingen ga dem en felles erfaring som påvirket pleier-pasient-rollene. For det tredje at de på nye måter ble kjent med deltakerne med demenssykdom. At relasjonen til deltakerne ble styrket, førte også til at helsearbeiderne i etterkant prøvde ut aktiviteter de ikke hadde gjort før. Dette funnet beskrives som «en endret kompetanse».
Originalitet: Artikkelen bidrar med kunnskap om helsearbeidernes utbytte av å delta i kunstnerisk samskaping sammen med personer med demens, noe som er underbelyst i forskningen. Resultatene viser hvilket potensial samskaping kan ha som metode når man planlegger kunst- og kulturtilbud hvor personer med demens og helsearbeidere deltar sammen.publishedVersio
Frivillighet i Den norske kirke : en kvalitativ undersøkelse av seks menigheter i Stavanger og Hamar bispedømmer
Get PDFAll rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission.Forskningsprosjektet Frivillighet i Den norske kirke er en kvalitativ studie av seks menigheter i to prosti, i Stavanger og Hamar bispedømmer. Det overordnede forskningsspørsmålet, «Hva kjennetegner Den norske kirkes frivillighet?» utdypes gjennom tre delspørsmål knyttet til beveggrunner for innsats, frivillighetens oppgaver og til slutt organisering og samspillsmønstre mellom frivillig og ansatte.
Metodisk er arbeidet gjennomført ved en måneds feltarbeid hvert sted. 41 frivillige i alderen 16-79 år og 14 ansatte er intervjuet. Jeg deltok i så mange gudstjenester, aktiviteter og arrangement som jeg kunne rekke over, og leste det jeg fikk tilgang på av årsrapporter og annet. Materialet er gjennomgått ved tematiske analyse, presentert og deretter ytterligere belyst ved teori fra ulike relevante fagfelt. I dette forskningsprosjektet har dette vært frivillighets- og organisasjonsteori, ekklesiologi og religionssosiologi, og diakoni.
Det er forskjellige frivilligtradisjoner i spill i lokalkirkens arbeid. Som det framgår av studien, preges ennå mye innsats av et kollektivt utgangspunkt og verdigrunnlag. Frivilligheten utøves for en sammenheng som de aktive er del av selv. Private initiativ veves sammen med organisasjonens virksomhet, og engasjement kobles til menneskers sosiale fritidsaktivitet. Å bidra erfares som hyggelig, fellesskapsdannende og nyttig. Innsatsen kan være uttrykk for trosorientert engasjement, eller den kan også utøves med filantropisk siktemål. Lokalkirkens frivillighet er svært variert, og ulike typer innsats bygger på forskjellige sett organisering, ledelse og tilrettelegging. Frivillige kan ha en livslang dedikasjons til kirkens arbeid eller delta ved enkeltstående og sporadisk oppgaveinvolvering.
Et sentralt moment i dette avhandlingsarbeidet er hvor forskjellig frivilligheten er utformet i Stavanger og Hamar bispedømmer. Selv om Den norske kirke overordnet sett er den samme, og fra nasjonalt nivå styres av de samme vedtak og strukturer, så viser studien at lokalmenighetenes arbeid er sterkt preget av sosioreligiøs kultur og kirkeforståelse. Dette gir seg markante utslag i frivilliges motivasjon, i oppgaveprioritering, og i hvilket ansvar frivillige har i arbeidet. Det påvirker frivilligrekruttering, organisering og ledelse. Frivillighetsstrategier kan stadfeste gjeldende kirkeforståelse, og også utfordre denne.
Til sist utdypes de diakonale aspektene ved arbeidet. Kun en mindre del av kirkens samlede frivilligaktivitet har et eksplisitt diakonalt siktemål. Derimot er det et diakonalt potensial i alt det kirken foretar seg. Å være involvert i oppgaver kan være av avgjørende betydning for den aktive selv. Frivilligarbeidet byr på fellesskap, mening og positivt livsinnhold for mange. Verdien av dette er ikke alltid åpenbar for andre enn den enkelte selv. Det er en implisitt form for diakoni. På sitt beste bidrar den til å bygge fellesskap hvor det er rom for mennesker slik de er, hvor det er gjensidig støtte og raushet, mulighet til utfoldelse og glede.publishedVersio
Associations between learning environment and study satisfaction across time: Two cross-sectional analyses of occupational therapy students
Get PDFThere is increasing attention toward students’ satisfaction and how they perceive the quality of the program they attend. This study examined stability and change across time with regard to the relationships between learning environment factors and occupational therapy students’ satisfaction with the program. In the two consecutive cross-sectional analyses performed in this study, 163 second-year students and 193 third-year students from all six occupational therapy education programs in Norway participated. The Course Experience Questionnaire was used to assess learning environment factors and study satisfaction. The data were analyzed with Pearson’s correlation coefficient r and with hierarchical linear regression. Bivariate associations between the learning environment scales were positive and most associations were statistically significant in both study years. Relatively stable associations between the learning environment variable “good teaching” and higher study satisfaction were detected, while other associations differed between years of study. Embedding quality into the learning process, in particular by emphasizing good teaching and the clear dissemination of goals and standards, is important for student satisfaction throughout years of study.publishedVersio
Se, forstå og romme hele mennesket: en kvalitativ studie om beboere og helsepersonell sin forståelse av åndelig omsorg på sykehjem
Get PDFAll rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission.Denne avhandlingen er en kvalitativ studie om forståelse av åndelig omsorg sett fra helsepersonell og beboeres perspektiver på sykehjem. Basert på Gadamers filosofiske hermeneutikk som metodologisk tilnærming, og Katie Erikssons karitative omsorgs teori som teoretisk grunnlag, utforskes begrepet åndelig omsorg ved hjelp av tre delstudier. Avhandlingens hensikt er å bidra til innsikt i hvordan åndelighet kan forstås, og hvilke kunnskaper/ferdigheter som er nødvendige for å ivareta beboernes åndelige behov.
Delstudie 1 undersøkte sykehjemsansattes forståelse av åndelig omsorg. Ved hjelp av åtte intervjuer med helsepersonell med ulik kulturell bakgrunn og et fokusgruppeintervju, kom det frem hvor mangfoldig åndelighet kan forstås og at det kan være synonymt med god omsorg. Deltakerne forstod ivaretagelse av åndelig omsorg som mer enn religiøse behov. Åndelig omsorg er å ivareta hele mennesket. Det å se mennesket bak pasientens diagnose og å gi omsorg med en personlig vri, er her essensielt.
Formålet med delstudie 2 var å utforske sykehjemsbeboere sine opplevelser av trivsel og åndelig omsorg. Ved hjelp av 38 intervjuer med beboere, inkludert flere med en demensdiagnose, viste funnene at beboerne trivdes på sykehjemmet. Det var en klar sammenheng mellom trivsel og aksept av deres nåværende livssituasjon. Dette var igjen knyttet til om beboerne følte seg hjemme på sykehjemmet eller ikke. Beboerne hadde hørt om åndelig omsorg, og de som klarte å reflektere omkring forståelse av åndelighet så på det som en viktig del av livet. Beboerne beskrev da at åndelighet var knyttet til det å føle seg trygg, få god omsorg og føle seg ivaretatt.
Delstudie 3 undersøkte hvordan 35 helsepersonell med ulik erfaring, kulturell bakgrunn og kompetanse forsto åndelig omsorg som begrep. Deres behov for kunnskap og ferdigheter for å kunne ivareta åndelig omsorg ble også undersøkt. Data var elektroniske besvarelser av fem åpne spørsmål besvart i Nettskjema. Deltakerne beskrev ulike erfaringer og refleksjoner relatert til hvordan åndelig omsorg kan fremtre i sykehjem. Det kom frem ulike læringsbehov, som praktiske ferdigheter innen kommunikasjon og aktiv lytting.
Med støtte i tidligere forskning på feltet og Katie Erikssons omsorgsteori, er funnene diskutert. Avhandlingen bidrar til forskningsfeltet og klinisk praksis med en omsorgsteoretisk diskusjon omkring hvordan en kan se, forstå og romme beboernes åndelighet ved hjelp av å pleie, leke og lære, illustrert
med en teoretisk modell. Videre bidrar avhandlingen med en nyansert forståelse av åndelig omsorg i sykehjem, sett i lys av ansatte med ulik faglig og kulturell bakgrunn. Inklusjon av personer med demens er et originalt og unikt supplement til omsorgsforskning. Avhandlingen beskriver også aspekter ved åndelighet portrettert med pasientenes stemmer, noe som gir en utvidet forståelse av beboernes tanker og refleksjoner om åndelige og eksistensielle livsaspekter.publishedVersio