VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Barns meningsdannelse og medvirkning. En dokumentanalyse av Barneverns- og helsenemndas forvaltning av barnets medvirkning i saker om omsorgsovertagelse etter Lov om barnevern §5-1.
Get PDFI denne masteroppgaven rettes fokus mot barns rett til medvirkning. Med utgangspunkt i et kvalitativt forskningsdesign søker oppgaven å svare på følgende problemstilling: «Hvordan forvalter Barneverns- og helsenemnda barns rett til medvirkning i saker om omsorgsovertagelse etter Lov om barnevern § 5-1? Det gjøres en dokumentanalyse av ni vedtak fra Barnevern- og helsenemnda som er forvaltningsorganet som avgjør tvangssaker i barnevernet. Analysen er rettet mot hvordan barnas meninger kommer til syne i vedtakene, samt hvordan barnas mening bli beskrevet og vurdert. Barns rett til å medvirke er en lovfestet rett som legger klare føringer for barnevernfaglige profesjonspraksis. Hvordan medvirkning materialiseres i praksis, innebærer derfor å spørre om hva medvirkning faktisk er og også hvordan medvirkning skal kunne ivaretas og begrunnes. Det betyr at forståelsen av medvirkning i et barnevernfaglig perspektiv ikke bare kan lene seg på den juridiske diskursen, men også må vurderes i lys av en sosiokulturell utviklingspsykologisk diskurs. Dette danner utgangspunktet for oppgavens diskusjon.
Mine funn viser at nemndas forvaltning av barnets rett til medvirkning ser ut til å være begrenset til en mer juridisk forståelse av medvirkningsbegrepet. Barnet har fått informasjon og gitt mulighet til å uttale seg i saken. Samtidig viser mine funn at barnets mening i stor grad begrenses til å omhandle deres syn på hvor de vil bo, mens andre forhold som kan være av betydning for barnet er mindre fremtredende. Funnene viser også at barnets mening er nevnt i vedtakene, men i de fleste sakene er barnets mening tillagt lite vekt og dermed lite utslagsgivende for beslutningen. Nemndas beskrivelse og vurdering av barnas modenhet innebærer lite individuelle skjønnsvurderinger, noe som også ser ut til får konsekvenser for nemndas krav til vedtaket om at barnets mening skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Den sosiokulturelle utviklingspykologiske forståelsen av medvirkning er mindre fremtredende i nemndas forvaltning av barnets medvirkning i disse sakene. Det kan se ut til at de meningsskapende prosessene, der barn i relasjon til profesjonelle får hjelp til å danne seg en mening om komplekse saksforhold, ikke blir ivaretatt gjennom ordningen med talsperson eller samtale direkte med nemnda. Dermed er det også en risiko for at barnas medvirkning svekkes
«When Sweden coughs – do Norway catch a cold?”. Sosialt arbeids ansvar og funksjon i det kriminalitetsforebyggende arbeidet rettet mot ungdom
Get PDFBakgrunnen for valget av tema og problemstilling for denne studien springer først og fremst ut fra et vedvarende engasjement for ungdommer som av ulike grunner havner utenfor samfunnet og dras inn i kriminelle miljøer. I tillegg har det vært en nysgjerrighet knyttet til sosialt arbeids rolle og funksjon i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Hvordan kan vi som sosialarbeidere bli en del av løsningen når ungdomskriminaliteten øker? Har sosialt arbeid de nødvendige rammene gjennom organisasjonen og ledelsen for å kunne bidra med sin innsikt og kompetanse?
Den valgte tilnærmingen i denne studien var kvalitativ metode med semistrukturerte intervju, med et sosialkonstruktivistisk perspektiv inn i forarbeid, intervju og analyse. For å få et helhetlig bilde ble utvalget delt i to, med fire lederintervju og fire ansatte intervju fra to ulike bykommuner i Norge. Resultatene av bearbeidelsen av datamaterialet viste mindre variasjon enn forventet mellom ledere og ansatte. Begge gruppene understreket behovet for at sosialt arbeid tar et større ansvar i å synliggjøre sitt arbeid opp mot ungdom som faller utenfor samfunnet. For å kunne gjøre dette kreves det at organisasjonen og lederne legger til rette for at profesjonsutøvere i sosialt arbeid kan bruke den politiske dimensjonen i faget til å belyse faktorer som bidrar til utenforskap, for eksempel gjennom kriminalitet. Dette forutsetter et godt ytringsklima og ledere som viser tillit til de som arbeider i praksisfeltet, slik at de får en reell plass i tiltaksutviklingen og beslutningsprosesser.
Videre arbeid innen dette temaet bør rettes mot å utforske hvordan organisasjoner og ledere kan skape et miljø som støtter og fremmer sosialarbeideres involvering i politisk arbeid og beslutningsprosesser. Dette kan bidra til å styrke sosialt arbeid sin rolle i kriminalitetsforebyggende arbeid med sårbare ungdommer og slik sikre et helhetlig perspektiv på utfordringene og løsningene i dette feltet
Kommunikasjon med selvmordsnære. En litteraturstudie om betydningen av kommunikasjon og relasjon i møte med selvmordsnære innen sosialt arbeid
Get PDFDenne bacheloroppgaven er en litteraturstudie som belyser temaene kommunikasjon og relasjon med selvmordsnære klienter innenfor sosialt arbeid. Problemstillingen for oppgaven er: «Hvilken betydning har kommunikasjon i møtet mellom sosialarbeider og selvmordsnær klient?». Litteraturstudien undersøker betydningen av kommunikasjon ved hjelp av kommunikasjonsteori og anerkjennelsesperspektiv, hvor disse knyttes opp mot forskningsgrunnlaget for oppgaven. Forskningen baseres på intervjuer med ansatte på NAV etter fullført førstehjelpskurs, intervjuer med selvmordsnære etter selvmordsforsøk, og en litteraturstudie som undersøker sammenhengen mellom håp og sosialt arbeid. Sosialarbeidere vil sannsynligvis jobbe med mennesker i selvmordsfare i løpet av yrkeslivet. Funnene fra forskningen og teorien viser at kommunikasjon, håp, og det relasjonelle arbeidet kan ha en stor betydning i møte med selvmordsnære klienter. Sosialarbeidere kan derfor ha en viktig rolle innen selvmordsforebyggende arbeid
Visible and invisible difference negotiating citizenship, affect, and resistance
Get PDFThis article offers a retrospective analysis of discussions on citizenship, exploring the role of (in)visible difference, affect, and resistance. In group discussions with Norwegian youth, we found that positionality played a central role in framing understandings of citizenship, belonging, and discrimination. As white researchers who also experience (in)visible differences, we reflect on the students’ explicit discussions of difference, as well as their reactions to our implicit and explicitly acknowledged difference. Additional reflections are put forth on leveraging invisible difference to create space for an inclusive understanding of citizenship, resisting ideas of ethno-nationalism. This discussion demonstrates the potential which experiences with (in)visible difference have for contributing to more inclusive understandings of citizenship. Further potential implications are that acknowledgement of invisible difference by white majority educators may help to open space for an understanding of difference as a citizenship resource.publishedVersio
Diakonen som sjelesørger. Hva kjennetegner diakonen sin sjelesørgeriske praksis i Den norske kirke?
Get PDFI denne masteroppgaven undersøker jeg hva som kjennetegner diakonen sin sjelesørgeriske praksis i Den norske kirke. Det er en kvalitativ studie av fem diakoner på Østlandet. Diakonene representerer menn og kvinner i aldersspennet 27 år - 61 år. To av informantene har ett års erfaring fra diakonyrket, mens de tre andre informantene har 20 - 30 års erfaring. Jeg ønsket å finne informanter som var nylig ansatt og diakoner som har vært i arbeid i flere år. Årsaken til det er at jeg ønsker å se etter mulig variasjon i deres sjelesørgeriske praksis, basert på arbeidslengde.
Analysen kan sammenfattes i tre hovedfunn. 1). Sjelesorgforståelse, som innbefatter sjelesorgsbegrepet sin aktualitet. 2). Sentrale temaer og sjelesørgerens kompetanse. 3). Selvivaretakelse.
Materialet viser til kjennetegn informantene presenterer som deres sjelesørgeriske praksis i Den norske kirke. Materialet antyder at det er uklarheter rundt definisjonen av begrepet sjelesorg og hva som kjennetegner sjelesorgutøvelsen. Det blir belyst at informantene har mange uformelle samtaler gjennom året. Om de uformelle samtalene kan defineres som sjelesorgsamtaler er uklart fra informantenes synspunkt. Opplevelsen av egen kompetanse fremstår som utilstrekkelig når samtaleemnene aktualiserer psykiske lidelser, forteller informantene. Eksterne aktører, slik som psykolog eller en terapeut, er noe informantene kontakter ved behov. Fremdeles opplever informantene det tidvis krevende å være sjelesørger. Informantenes ønske om å være disponibel og “radikal åpen” i møte med konfident, kan føre til uønskede konsekvenser, slik som å bli begrenset i møte med egen kapasitet. Bevisstheten rundt egen selvivaretakelse er dermed svært viktig
Magisk hverdagskontrast. En fenomenologisk utforsking av rekreasjonelle brukeres erfaringer med psykedelika
Get PDFDen økte interessen for psykedelika, ofte referert til som en "psykedelisk renessanse," reflekteres i økt offentlig diskurs. Psykedelika induserer ofte opplevelser som oppleves som dypt meningsfulle eller mystiske. Denne studien undersøker motivasjonene bak rekreasjonell bruk av psykedelika og de subjektive opplevelsene til informantene.
Fenomenologisk forskningsdesign ble valgt for å få en dypere forståelse av ikke-klinisk bruk av psykedelika. Data ble samlet inn gjennom kvalitative intervjuer med fire deltakere, rekruttert via nettforum. Intervjuene fokuserte på brukernes intensjoner, den psykedeliske opplevelsen, og de varige effektene av disse erfaringene. Teoretiske rammeverk inkludert "set og setting," Durkheims dikotomi om det hellige og det profane, og teorier om mystiske opplevelser ble brukt for å analysere og tolke funnene.
Studien fant at brukerne nøye planlegger sine psykedeliske opplevelser, med vekt på viktigheten av set og setting for å øke sjansen for positive utfall. Under den psykedeliske opplevelsen rapporterte brukerne om økte sanseinntrykk, intense følelsesmessige responser, og dype innsikter som ofte var vanskelige å artikulere. Til tross for individuelle forskjeller i motivasjoner—fra søken etter nytelse til personlig vekst—beskrev alle deltakerne betydelige positive effekter på sine liv. Dette inkluderte økt åpenhet, nysgjerrighet, og en større verdsettelse av hverdagen
Barnevernet imøtemed etniskeminoriteter : En kvalitativ studie basert på minoritetsetniske familiers opplevelse av kontakten med barneverntjenesten
Get PDFMaster's thesis MIKA. VID Specialized University, Stavanger, May 2024Denne oppgaven tar for seg minoritetsetniske familiers opplevelse av barneverntjenesten sin undersøkelse. Masteroppgaven bygger på en kvalitativ studie, hvor det er blitt gjennomført intervju av seks ulike familier som alle har migrert til Norge og hatt kontakt med barneverntjenesten i den aktuelle kommunen hvor de bor. Intervjuene har hatt som formål å få en økt forståelse for hvordan familiene har opplevd kontakten, hvordan de har opplevd at barneverntjenesten har tatt hensyn til deres kultur og språk, samt hvordan de har opplevd seg møtt av barneverntjenesten.
De innhentede dataene er tolket gjennom et hermeneutisk perspektiv. Fokuset i oppgaven har vært å få fram deres opplevelser av kontakten, med et mål om å lære og se hva barneverntjenesten kan gjøre bedre for å sikre at kontakten blir positiv.
Studien viser at barneverntjenesten fortsatt har en vei å gå før en kan si at minoritetsetniske familier opplever seg ivaretatt og trygge i kontakten. Intervjuene avdekker at flere familier ikke opplever å bli lyttet til og tatt på alvor. Det kulturelle aspektet blir trukket fram som viktig, men familiene har ikke en forventning om at barnevernsansatte skal ha detaljkunnskap om deres kultur og eventuelle kulturforskjeller. Det de etterlyser er at barneverntjenesten har noe kunnskap, samt er villige til å lytte til dem når de forteller om dette. Studien bekrefter også tidligere forskning som viser at minoritetsetniske familier ofte har en grunnleggende frykt for barneverntjenesten, og at dette er noe som må bli tatt på alvor av kontaktpersonene i barneverntjenesten. Videre blir behovet for at barneverntjenesten setter av ekstra tid til å jobbe med minoritetsetniske familier, samt viktigheten av at de klarer å tenke litt utenfor boksen/være fleksible i kontakten påpekt. Samtidig viser også studien at barneverntjenestene gjør en del bra arbeid i møtet med minoritetsetniske familier, og noen av informantene beskrev positive opplevelser med kontakten. Avslutningsvis kommer studien med noen forslag til hva barneverntjenestene bør ta enda mer hensyn til for å sikre et positivt samarbeid med familier med minoritetsbakgrunn.This thesis deals with minority ethnic families' perception of the child welfare service's survey. The master's thesis is based on a qualitative study, where interviews were conducted with six different families who have all migrated to Norway and had contact with the child welfare services in the municipality in question where they live. The purpose of the interviews was to gain an increased understanding of how the families have experienced the contact, how they have experienced that the child welfare service has taken into account their culture and language, and how they have experienced themselves being met by the child welfare service. The collected data are interpreted through a hermeneutic perspective. The focus of the assignment has been to elicit their experiences of the contact, with the goal of learning and seeing what the child welfare service can do better to ensure that the contact is positive. The study shows that the child welfare service still has a way to go before it can be said that minority ethnic families feel taken care of and safe in their contact. The interviews reveal that many families do not feel that they are listened to and taken seriously. The cultural aspect is highlighted as important, but the families do not expect child welfare personnel to have detailed knowledge of their culture and any cultural differences. What they want is that the child welfare service has some knowledge and is willing to listen to them when they talk about this. The study also confirms previous research showing that minority ethnic families often have a fundamental fear of the child welfare services, and that this is something that must be taken seriously by the social workers in the child welfare services. Furthermore, the need for the child welfare service to set aside extra time to work with minority ethnic families, as well as the importance of them being able to think outside the box/be flexible in their contact, are pointed out. At the same time, the study also shows that the child welfare services do some good work in their encounters with minority ethnic families, and some of the informants described positive experiences with the contact. Finally, I summarize the findings and make some suggestions as to what the child welfare services should take even more into account to ensure positive cooperation with families with minority backgrounds.submittedVersio
«Det er jo ikke vårt bord» : En studie om barnevernet og økonomiske levekårsutfordringer i etniske minoritetsfamilier
Get PDFMaster's thesis MIKA. VID Specialized University, Stavanger, May 2024Denne masteroppgaven handler om barnevernet og deres arbeid med etniske minoritetsfamilier med økonomiske levekårsutfordringer. Oppgaven har en hermeneutisk tilnærming da hensikten ikke er å lete etter objektive sannheter, men å søke innsikt for å utvide forståelse. Gjennom kvalitativ forskning i form av fokusgruppeintervju, er det innhentet erfaringer fra fem ansatte i kommunalt barnevern. Oppgavens problemstilling er:
Hvordan oppfatter barnevernets ansatte sitt mandat når det gjelder håndtering av økonomiske levekårsutfordringer hos etniske minoritetsfamilier?
Dypdykket i deltakernes erfaringer er ment å ikke bare utvide egen forståelseshorisont, men også tilføre ny kunnskap til feltet og slik supplere allerede utført forskning. Gjennom tematisk analyse ble deltakernes erfaringer og innspill plassert i tre hovedkategorier: levekår, organisatoriske rammer og interkulturell kompetanse.
Studien viser en ambivalens hos deltakerne knyttet til oppfølging av økonomiske levekårsutfordringer hos etniske minoritetsfamilier. Samtidig som de klart ser et behov for å jobbe med de økonomiske utfordringene, påpeker de at dette ikke er barnevernets ansvar. Dilemmaet i dette blir tydelig når eksemplene de deler viser at familiens behov for hjelp kan forsvinne når levekårsutfordringene er håndtert. På samme vis kommer utfordringen i dette fram når vansker knyttet til levekår gjør at foreldrene ikke er mottakelig for veiledning knyttet til familiens omsorgsmiljø. Deltakernes innspill synes også å synliggjøre at barnevernet er i en unik posisjon til å kunne gi hjelp da en barriere allerede er brutt når familien har kommet i kontakt med barnevernet, og det blir enklere å ta imot hjelp for andre ting som er vanskelig.
Studien peker på svikt i samarbeid mellom barnevernet og NAV og manglende lederinvolvering for å etablere samarbeid mellom de to tjenestene. Deltakerne identifiserer kunnskap om levekår og interkulturell kompetanse som nøkkelkvalifikasjoner i arbeidet med levekårsutsatte etniske minoritetsfamilier. Sensitivitet for andre måter å leve livet på, både med tanke på økonomi og kultur, ser ut til å være sentralt for at barnevernet skal lykkes i arbeidet med levekårsutsatte etniske minoritetsfamilier. Det står også igjen et spørsmål om tjenestene er hensiktsmessig organisert når utsatte familier må forhandle om hvem som skal hjelpe dem.This master’s thesis focuses on Child Welfare Services (CWS) and their work with ethnic minority families facing economic living condition challenges. The study adopts a hermeneutic approach, aiming not to seek objective truths but to gain insights that expand understanding. Through qualitative research in the form of focus group interviews, experiences were gathered from five employees in municipal child welfare services. The research question addressed in this thesis is:
How do Child Welfare Workers perceive their mandate when it comes to handling enonomic living condition challenges in ethnic minority families?
The in-depth exploration of participants’ experiences aims not only to broaden my horizons, but also to contribute new knowledge to the field, complementing existing research. Thematic analysis revealed three main categories based on participants’ experiences and input: living conditions, organizational frameworks, and intercultural competence.
The study reveals ambivalence among participants regarding the follow-up of economic living conditions challenges among ethnic minority families. While they clearly recognize the need to address these economic challenges, they also emphasize that it is not the responsibility of CWS. The dilemma becomes evident when the examples they share demonstrate that the family’s need for assistance may disappear once the living conditions challenges are handled, or when these challenges render parents less receptive to guidance related to the family’s caregiving environment. Participants’ input also highlights that CWS is in a unique position to provide assistance, as a barrier has already been broken when the family comes into contact with CWS, making it easier to accept help for other difficult matters.
The study points to failures in collaboration between CWS and the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV), as well as a lack of leadership involvement in establishing cooperation between these two services. Participants identify knowledge of living conditions and intercultural competence as key qualifications for working with socioeconomically disadvantaged ethnic minority families. Sensitivity to alternative ways of life, both in terms of economics and culture, appears to be crucial for child welfare services to succeed in their work with these families. There also remains a question of whether the services are appropriately organized when vulnerable families must negotiate who will assist them.submittedVersio
«Det er ikke et enmannsprosjekt altså, å ha et godt liv». Hvordan erfarer ansatte ved Medikamentfritt behandlingstilbud at deres forståelse har endra seg siden oppstart av tilbudet?
Get PDFI denne studien ønska jeg å gjøre en kvalitativ undersøkelse ved et behandlingstilbud innen psykisk helsevern der en tilbyr medikamentfri behandling. Jeg valgte å gjøre studien på min egen arbeidsplass, Medikamentfritt behandlingstilbud v/UNN, Åsgård i Tromsø (MFBT). Tilbudet starta opp i januar 2017. Undersøkelsen hadde følgende problemstilling: «Hvordan erfarer ansatte ved Medikamentfritt behandlingstilbud at deres forståelse har endra seg siden oppstart av tilbudet?» Forskningsspørsmål: 1. Hvilken erfaring har de ansatte med en biomedisinsk forståelse i behandlingstilbudet på MFBT? 2. Hvordan erfarer de ansatte en bevegelse mot en relasjonell kontekstuell forståelse i behandlingstilbudet på MFBT?
Mitt vitenskapeteoretiske ståsted i undersøkelsen var sosialkonstruksjonistisk. Jeg gjennomførte to fokusgruppeintervjuer med samme gruppe ansatte. Gjennom dialog og refleksjon delte de sine erfaringer med behandlingstilbudet og hvordan det å ha vært med på å starte opp et nytt behandlingstilbud har ført til endringer i forståelse av hva psykiske vansker er og hva som er viktig når en skal tilby medikamentfri behandling. Jeg gjorde en tematisk analyse inspirert av Braun & Clarke (2022). Gjennom analysen kom jeg frem til følgende fire funn: 1. Pasienten er eksperten. 2. Det skjer mellom mennesker. 3. Her kjenner vi oss hjemme – det er rom for flere perspektiver 4. Vi er i lag om dette.
Recoveryperspektivet og relasjons- og nettverksperspektivet ble valgt som det faglige fundamentet ved oppstart av tilbudet. Jeg har gjort rede for hvordan jeg forstår disse perspektivene med bakgrunn i systemisk familieterapi og praksis. Valg av faglig fundament for tilbudet, samt det å velge å gi et gruppebasert behandlingstilbud der ansatte og pasienter deltar sammen, fremstår som en forskjell som har gjort en forskjell. Det beskrives en «vi-kultur» der ansatte og pasienter er sammen store deler av dagen, og betyr noe for hverandre. De ansatte har erfart en bevegelse mot å tilby og tro på behandling og holdninger som er forankra i relasjonelle kontekstuelle forståelser og perspektiver. De ansatte erfarer også at de jobber innen en kontekst der de kan tillate seg å ha relasjonell kontekstuell forståelse av hva psykiske vansker er. De erfarer en romslighet knytta til forståelse de ikke har erfart tidligere innen psykisk helsefeltet. Dette gjør at de kan innta ei pragmatisk holdning, ut fra hva som er det beste for pasienten. Biomedisinsk forståelse anses i liten grad som nyttig i det daglige behandlingstilbudet
Mellom omsorg og sikkerhet. En litteraturstudie av krysspenn i oppfølgingen av bosatte mennesker med alvorlige ROP-lidelser og voldsrisiko
Get PDFDenne oppgaven utforsker hvordan relasjonsarbeid, forståelse av vold, sikkerhetsstrategier og ivaretakelse av hjelperen kan fremme trygghet og stabilitet overfor mennesker med alvorlige ROP-lidelser og samtidig voldsrisiko. Gjennom en studie av relevant forskningslitteratur, belyses utfordringene og strategiene ansatte bruker i førstelinjen. Studien viser at varige relasjoner og en helhetlig forståelse av brukernes behov, er kritisk for å oppnå stabilitet og sikkerhet. Videre understreker funnene nødvendigheten av økt kunnskap om denne særegne brukergruppen, og en faglig forankring av ansatte i førstelinjens tause kunnskap. Oppgaven argumenterer for at en balansert tilnærming mellom omsorg og sikkerhet er nødvendig for å møte både ansattes og brukeres behov