VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Intergenerational ambivalence among families with a migrant background caring for older relatives
Get PDFIntroduction: Europe's population is aging and becoming more ethnically diverse due to migration. The growing number of aging migrants has raised concerns about their future eldercare arrangements and their implications for both families and formal care services. Many older non-European migrants prefer family care over formal, long-term care facilities.
Objective: The objective of this study is to explore the family caregiving arrangements for older Pakistani migrants from the Ahmadiyya community in Norway.
Methods: This exploratory qualitative study recruited 19 women between 25 and 62 years of age who were family caregivers for older adults. Semi-structured individual (18) and group interviews (2) were conducted in Urdu and English.
Findings: Our analysis reveals four main themes: the need to share caring responsibilities with family, balancing personal relations in managing care, lack of privacy while caregiving, and feelings of inadequacy.
Conclusion: While rotational care for older family members offers benefits such as the sharing of responsibilities and more privacy, reliance solely on family care arrangements led to greater ambivalence among family caregivers and provoked doubts about the ability to continue caring for older relatives in the future. Our findings highlight the urgent need to establish modes of collaboration with formal care systems to ensure the support and well-being of both older adults and their family caregivers.publishedVersio
How the master’s level is implemented in internships within master’s programmes — exploring the views of students, clinicians, and educators in midwifery and public health nursing
Get PDFIn the course of worldwide attempts at the academisation of professional education and the Bologna process, nursing education has become both bachelor’s and master’s programmes at colleges, polytechnics, and universities.
We investigated how a master’s level in internships is conceptionalised by the involved parties. Our focus was on Norwegian master’s education programmes in two different health professions, midwifery and public health nursing.
The study also aimed at providing a better understanding of barriers and facilitators of realising the master’s level in internships.
Using the Theory of Planned Behaviour as a theoretical and methodological framework, we conducted individual in depth interviews with representatives of all involved parties (supervisors, students, university teachers, and clinic managers). After content analysing the interview data, we held focus group meetings aiming to confirm the findings from the first part of the study.
The findings reveal a controversial debate over the necessity of a master’s level education and the challenges participants reported from their attempts to implement the master’s level into student internships. The main result is the lack of consensus on the role of internships within a master’s programme and on how students, practise supervisors, and educational institutions should collaborate on this issue. Various assumptions about the roles, accountability, and professional functions of a master’s student during an internship have been distilled into five distinct models. Instead of comparing and ranking these models, their mere coexistence is discussed as an obstacle to implementing advanced nursing practise. Recommendations are provided to help resolve this confusion.publishedVersio
‘Longing for wholeness’–inpatients’ descriptions of spiritual experiences in specialized mental health care: A phenomenological study
Get PDFMental health care has seen an increasing recognition that professionals should support patients’ spiritual needs. This implies working towards greater acceptance of spiritual concerns and emphasizes the importance of spirituality for many clients, while no longer dismissing the spiritual content of psychotic communication as merely ‘illness’. In mental health care, research reveals a need to develop new, respectful, and less stigmatizing ways of collaborating with clients. This study aimed to describe inpatients’ spiritual experiences in specialized mental health care. The study used a qualitative design with a phenomenological approach. Twelve in-depth interviews were conducted in two psychiatric hospitals in Norway. Giorgi’s phenomenological method guided the analysis. ‘Longing for wholeness’ appeared as an overall structure of the participants’ descriptions. This structure was dependent on four constituents, ‘feeling alienated and isolated’, ‘connection to divine powers’, ‘the need to experience love in relationships’ and finally, ‘activities to enhance coping’. This study calls for mental health professionals to facilitate open spaces to explore the spiritual aspects of the whole person in care and to recognise this as a resource for recovery.publishedVersio
Diaconal expressions in Lutheranism: A cross–cultural study of diaconal theology and practices in the contexts of the Fiangonana Loterana Malagasy and the Church of Norway. A qualitative content analysis of documents produced in the period from 2004 up to 2024
Get PDFThis thesis is a cross-cultural study of diaconal expressions which involves dialogue between two forms of Lutheranism. The study aims to understand the theological foundations of diakonia that inform its practice in contemporary contexts of the Fiangonana Loterana Malagasy and the Church of Norway. The methodology is a qualitative content analysis of official documents produced between 2004 and 2024, using interpretative and interactivehermeneutical approaches. The study applies diaconal theory and practice, missiology of the Christian holistic mission and ecclesiology as theoretical frameworks for analysing documents. The research shows that diakonia is deeply integrated into the identity and activities of the Church of Norway, while it is not fully implemented in the life of the Fiangonana Loterana Malagasy. As a result, the two Churches develop different theological directions that are complementary within the Lutheran tradition: the Fiangonana Loterana Malagasy focuses on spiritual matters, while the Church of Norway emphasises social concerns. The study also shows that the strength or weakness of diaconal practice depends largely on the role of theological institutions and schools for diaconal studies in supporting its implementation. Diaconal education in Norway has contributed to congregational and societal transformation, while the Fiangonana Loterana Malagasy has moved on to implementation within a theological seminary and some congregations. To shape the understanding and practice of diakonia, it is important to provide diaconal education to priests and deacons and congregation members alike
Innovation in solid waste management in Norway and Nepal: A comparative case studies of Frogner Park Oslo, and National Martyr and Peace Park, Kathmandu
Get PDFThis thesis examines solid waste management practices in Frogner Park, Oslo, and the National Martyr and Peace Park (NMP), Kathmandu, emphasizing similarities and differences and mutual learning potential through a comparative case study using qualitative methods. The research also investigated whether innovative approaches in management bodies identified or not. Data were collected through semi-structured interviews, observations, and document studies, and data were analyzed via thematic analysis. Grounded in Social Innovation Theory, Circular Economy Theory, and Waste Management Theory, this research highlights the distinct waste management strategies in each park, shaped by local resources, partnerships and policies. Findings revealed that Frogner Park was operated through a well-funded public-private partnership model, employing modern technologies such as fully automated sorting plant, composting and waste-toenergy plants aligned with circular economy and zero -waste principles. Although direct waste segregation was less practiced in Frogner Park, advanced waste handling and recycling were achieved through centralized facilities. Conversely, NMP Park utilized a multi-stakeholder’s partnership with limited funding and infrastructure but incorporated source segregation of waste (e.g., plant waste, food waste, paper, plastic, glass), despite lacking recycling technology. NMP Park’s waste was sent directly to a landfill, contrasting with Frogner Park’s recycling-centric approach. Both Parks demonstrated collaborative social innovation, with Frogner Park adopting a technology-intensive model and NMP Park showcasing community driven practices under budget constraints. These findings underline the adaptability of waste management models and the potential for innovation across diverse socio-economic and technological contexts. Overall, the research advocates for a holistic view of waste management that integrates technological advancement, partnerships and social innovation as pivotal to addressing the growing global waste challenge in urban parks and beyond
Digital competence is essential!
Get PDFPoster på EAHIL 2024 Conference 11.06.24 - 14.06.24 i Riga, Latvia.publishedVersio
«Frykten for konsekvensene». En kvalitativ IPA-studie om foreldres opplevelse av barnevernets bekymringer
Get PDFDenne studien handler om foreldres opplevelse av barnevernets bekymringer. Den handler om hvordan de forstår bekymringene og hvordan dette påvirker hjelpeprosessen i barnevernets hjelpetiltaksfase. Studien er basert på fire kvalitative intervju som ble gjennomført vinteren 2023/2024. Jeg benyttet meg av en analysemetode som er inspirert av Interpretative Phenomenological Analysis (IPA), og ved hjelp av denne metoden kom jeg frem til følgende funn:
• Foreldres opplevelse av avmakt i undersøkelsesfasen
• Foreldres opplevelse av barnevernets holdninger
• Foreldres opplevelse av involvering i undersøkelsesfasen
• Foreldres opplevelse av endret foreldreskap
Funnene i denne studien diskuteres opp imot relevant teori og forskning fra både inn- og utland. Blant annet viser studien at flere foreldre opplever mistillit fra saksbehandlere i undersøkelsesfasen. Dette bidrar til en økt følelse av frykt, som skaper utfordringer i samarbeidet. Det fremkommer også store ulikheter i måten de blir møtt på i undersøkelsesog tiltaksfasen. Funnene viser manglende nysgjerrighet til foreldrenes historie i undersøkelsesfasen, mens man i tiltaksfasen ser at foreldrene opplever å bli møtt av ansatte som bruker tid på å jobbe relasjonelt og tillitsbasert. Videre fremkommer det en manglende involvering i egen sak. Flere informanter beskriver at de verken får nok informasjon om egen barnevernssak eller involveres i utarbeidelsen av barnets tiltaksplan. Til slutt viser funnene at foreldrene opplever manglende kompetanse blant de ansatte i barnevernet. De beskriver å bli møtt av nyutdannede mennesker som ikke har god nok kompetanse på voldsproblematikk, kulturforskjeller og traumereaksjoner. Det kommer også frem hvilken fysisk og psykisk påkjenning en barnevernssak har på foreldre. Mange strever med å fungere i jobb, det tærer på nattesøvnen og de går rundt med store bekymringer. Det fremkommer at deres kapasitet til å ivareta barna på en god måte svekkes i denne perioden.
Et særlig fokus i denne studien har vært å diskutere hvordan barnevernet jobber for å oppnå felles forståelse med foreldrene for deres bekymringer.
De tolkningene som er blitt gjort, baserer seg på et hermeneutisk og fenomenologisk vitenskapssyn. Funnene diskuteres opp imot familieterapeutiske holdninger og tilnærminger
De unge rusmiddelavhengiges vei mot rusfrihet Ressurser og barrierer. En litteraturstudie
Get PDFUnge som mottar behandling for sitt rusmiddelbruk, har høy frafallsprosent og tilbakefall til rus er utbredt. Med denne oppgaven har jeg ønsket å identifisere positive faktorer for å lykkes med rehabilitering fra rusmiddelavhengighet og samtidig hatt et blikk på årsaker som kan forklare tilbakefall. Fokus har vært på ungdom og unge voksne. Jeg har valgt å gjøre en litteraturstudie, med problemstillingen; «Hvilke faktorer påvirker om unge lykkes i og etter rusbehandling»? Min yrkesbakgrunn som sosionom og erfaring fra flere hjelpetjenester har påvirket mitt teoretiske perspektiv - det har vært naturlig å forholde seg til en helhetlig tilnærming og se ut over rammene av egen praksis. Med utgangspunkt i en biopsykososial modell for rusavhengighet har jeg sett på ulike tiltak og behandlingstilbud for unge med rusproblemer, på jakt etter suksess- og risikofaktorer. Mine funn er hentet fra fem vitenskapelige artikler fra perioden 2016 -2021. Artiklene omhandler hva som hindrer unge voksne å møte til rusbehandling, årsaker til «drop-out» fra langtids døgnbasert rusbehandling, en oppfølgingsstudie etter poliklinisk rusbehandling, studie av tilhørighetsstrategier blant unge med rus- og psykiske helseproblemer, samt en undersøkelse av betydningen av tid i samhandling mellom velferdstjenestene.
I min analyse av ovennevnte artikler har jeg identifisert ulike faktorer som påvirker hvordan det går med unge i og etter rusbehandling. I grove trekk sorterer mine funn under følgende kategorier; individfaktorer, tilhørighet og utenforskap, organisatoriske- og institusjonelle faktorer og kvalitet på relasjon mellom pasient og behandler. Flere av funnene kan man kjenne igjen fra tidligere forskning, mens noen overrasker. Vi trenger fortsatt mer forskning på de unge
Kommunikasjon i barneverntjenesten - Monolog eller dialog?
Get PDFMaster's thesis MIKA. VID Specialized University, Stavanger, May 2024Denne masteroppgaven handler om barneverntjenestens kommunikasjon med minoritetsspråklige familier, hvor formålet har vært å undersøke hva ansatte i barneverntjenesten tenker om kommunikasjon med minoritetsspråklige familier og hvordan forståelsen til disse familiene kan økes.
Oppgaven baserer seg på fem kvalitative intervjuer med ansatte fra fire ulike barneverntjenester i bydeler og kommuner i og rundt Oslo. Intervjuene er analysert ved hjelp av tematisk analyse og deretter er funnene presentert i eget kapittel. Drøftingen av de empiriske funnene er gjort i lys av tidligere forskning på god praksis i barneverntjenesten, krav til foreldreskapet og hvordan frykt og mistillit kan påvirke kommunikasjon, samt teori om kommunikasjon, interkulturell kommunikasjon, interkulturell kompetanse, likeverdige tjenester og tolkeperspektivet.
Et av hovedfunnene i oppgavens empiri er at en av barneverntjenestens største utfordringer i arbeidet med minoritetsspråklige familier er språket som benyttes. Barneverntjenestens språk er faglig og juridisk forankret, og derfor vanskelig å forstå. Et slikt vanskelig språk bidrar ikke til økt forståelse og godt samarbeid, men skaper større avstand og bidrar i større grad til økt mistillit og opprettholdelse av frykt. Empirien viser imidlertid at det er mulig for barneverntjenesten å gjøre enkle tilpasninger for å øke forståelsen, slik som å skrive kortere og enklere dokumenter og være tydeligere i kommunikasjonen. Et viktig lovpålagt krav er bruk av tolk, noe som gjennom empirien viser seg å være nødvendig, men utfordrende.
Informantene gir gode beskrivelser på hva de anser som god interkulturell kompetanse, imidlertid viser empirien at det ikke er like enkelt å utøve i praksis. Informantene ønsker å jobbe for å øke forståelsen og gi like rettigheter til minoritetsspråklige familier, men opplever at strukturelle forhold og krav kan være til hinder for dette. Samlet sett viser studien at informantene ønsker å bedrive dialogisk kommunikasjon, men at det i stor grad utøves kommunikasjon med monologisk preg.This master thesis seeks to examine the communication between Child Welfare Services (CWS) and minority speaking families, aiming to gain a deeper insight to CWSs own employees perceptions regarding communication with such families and how understanding of these families can be enhanced.
The study is based on five qualitative interviews with employees from four different CWS in districts and municipalities in and around Oslo. The interviews were analyzed using a thematic analysis, and the findings are presented in a separate chapter. The empirical findings are discussed in the context of previous research on what constitutes good practice in CWS, demands to parenthood, and how fear and mistrust can affect communication. In addition the findings are discussed in relation to theory of communication, intercultural communication, intercultural competence, equivalent services and the perspective of interpretation.
The main empirical finding indicate that the major challenge for CWS in working with minority language families relate to the language used in communication. CWSs language is academically and legally grounded, making it difficult to understand. Such complex language does not contribute to increased understanding and collaboration but rather creates a greater distance and fosters increased mistrust and fear. However, the empirical findings suggests that CWS can make simple adjustments to increase understanding, such as writing shorter and simpler documents and being clearer in communication. An important legally demanded requirement is the use of interpreters, which is shown through empirical findings to be necessary but challenging.
The informants provide good descriptions to what they consider to be good intercultural competence. However, the empirical findings indicate that it is not as straightforward to put in to practice. The informants aspire to work towards increasing the understanding and providing equal rights to minority speaking parents, but perceive that structural factors and demands may hinder this. Overall the study shows that CWS aim to engage in dialogic communication, but communication with a monologic nature is largely practiced.submittedVersio
Fra magefølelse til handling. Barnevernansattes arbeid med seksuelle overgrep mot barn
Get PDFDenne masteroppgaven handler om barnevernansatte, og hvilke opplevelser og følelser de har knyttet til å arbeide med seksuelle overgrep mot barn. Forskning viser at et stort antall barn og unge utsettes for overgrep, og at det er et samfunnsproblem som krever innsats og forebygging. Barnevernansatte er i en posisjon hvor de møter barn og unge, og en del av arbeidshverdagen er å avdekke og forebygge seksuelle overgrep mot barn. Oppgavens problemstilling er: Hvilke opplevelser og følelser har barnevernansatte knyttet til arbeid med seksuelle overgrep mot barn?
For å undersøke problemstillingen er det gjennomført fem kvalitative forskningsintervju med barnevernansatte, og funnene er analysert med utgangspunkt i tematisk analyse. Analysen viser tre hovedfunn som er: 1) Barrierer ved avdekking av seksuelle overgrep mot barn, 2) Magefølelse som et verktøy, og 3) Følelser og reaksjoner. Innenfor de tre hovedfunnene er oppgaven delt inn i tilhørende underkapitler. Oppgaven tar videre utgangspunkt i noen av funnene, som drøftes opp mot teorier om følelser, taus kunnskap og refleksivitet. Oppgaven problematiserer og ser videre på behovet for økt kompetanse og erfaring hos ansatte som jobber med seksuelle overgrep, seksuelle overgrep som et komplekst felt å jobbe i, følelsesmessige reaksjoner hos ansatte, både emosjonelt og fysisk, og betydningen refleksjon og bevissthet rundt følelser kan ha.
Viktigheten av å sette ord på følelser, avklare hva de kan handle om og hvor de kommer fra, samt om følelser kan benyttes som en ressurs eller om det er til hindring for arbeidet blir løftet frem i lys av nevnte teorier og forskning. Oppgaven avsluttes med å rette fokus på hvor viktig bevisstgjøring og refleksjon har for både arbeidet med seksuelle overgrep, men også for de ansatte personlig. Veiledning, avklaring og støtte rundt følelser kan forebygge utbrenthet, økt stress og traumatisering hos barnevernansatte, og kan bidra til å trygge ansatte i arbeidet med å avdekke seksuelle overgrep mot barn