VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Å bestemme over sitt eget liv. Hvordan kan sykepleiere fremme brukermedvirkning hos sykehjemsbeboere med demens?
Get PDFIntroduksjon: Mange eldre lever med demens. Statistikken viser at antall eldre med demens vil øke. Mange av disse eldre bor på sykehjem og har rett til å medvirke i behandling. Likevel opplever flere at denne retten overses. Det er svært aktuelt for sykepleiere å sørge for at personer med demens får et godt grunnlag for medvirkning, spesielt når det bare blir flere eldre med demens i samfunnet.
Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere fremme brukermedvirkning hos sykehjemsbeboere med demens?
Metode: Litteraturstudie hvor fire forskningsartikler og relevant faglitteratur analyseres. Systematiske søk er utført i databasene CINAHL og MEDLINE.
Resultat: Artiklene viser at det er mange ulike faktorer som påvirker brukermedvirkning både positivt og negativt. Individuell behandling, kompetanse hos personale, samarbeid med pårørende, organisatoriske faktorer som tid, støy og stimuli er gjengående faktorer som vektlegges i artiklene.
Konklusjon: Sykepleier står sentralt i å fremme brukermedvirkning for personer med demens på sykehjem. Ved å være klar over alle faktorene som hemmer brukermedvirkning kan sykepleiere undervise andre ansatte og motarbeide disse hemmende faktorene med å iverksette spesifikke tiltak rettet mot den enkelte beboer og hens situasjon
Conservative treatment. A better treatment option for the elderly?
Get PDFInnledning: Det er en økende og aldrende befolkning, med økende forekomst av livsstilssykdommer som kan føre til nyresvikt. Dette fører til at flere får endestadium nyresvikt med behov for nyreerstattende behandling. Mange av pasientene med endestadium nyresvikt er imidlertid gamle, skrøpelige og har mye komorbiditet. Dette gjør at de kan tåle dialysebehandling dårlig. Konservativ behandling kan være et alternativ, med fokus på å redusere symptomer og opprettholde livskvalitet.
Problemstilling: Hvordan er livskvaliteten til pasienter i konservativ behandling?
Metode: Metoden er litteratursøk som innebærer å sammenfatte allerede eksisterende forskning på et gitt tema som er formulert med en problemstilling. Søket etter artikler i oppgaven er gjort i databasene Cinahl, Medline og Pubmed.
Resultat: De fleste pasienter i konservativ behandling er eldre enn de som får dialysebehandling, og de har mer komorbiditet og høyere forekomst av skrøpelighet. De har redusert fysisk funksjon og mange plagsomme symptomer. Dette bedres dog ikke av dialysebehandling. Forekomsten av psykiske symptomer som angst og depresjon har også høy forekomst i konservativ behandling. Heller ikke dette bedres av dialysebehandling. Det er mulig å bedre både fysiske og psykiske symptomer i konservativ behandling, og dermed øke livskvalitet. Pasienter i konservativ behandling rapporterer høyere velvære og sammenlignet med dialysebehandling er det en betydelig mindre sykdoms- og behandlingsbyrde.
Konklusjon: Det er sammenlignbar livskvalitet i konservativ behandling og dialysebehandling, men med en lavere behandlings- og sykdomsbyrde og høyere selvrapportert velvære i konservativ behandling
På tross av – ikke på grunn av. En studie av personellomsorg overfor norske misjonærer i langtidstjeneste
Get PDFMaster's thesis MIKA. VID Specialized University, Stavanger, May 2024Temaet for denne masteroppgaven er personellomsorg overfor norske misjonærer utsendt fra ulike misjonsorganisasjoner og kirker/menigheter. Personellomsorg i misjon, eller Member Care, som det kalles på engelsk, er et felt det finnes lite norsk forskning på, og dette har jeg ønsket å bidra til.
Problemstillingen min er: Personellomsorg overfor norske misjonærer utsendt fra ulike organisasjoner. Hvordan har misjonærene opplevd personellomsorgen gjennom de ulike fasene i tjenesten og hvilken betydning har kvaliteten i personellomsorgen hatt for fokuset i tjenesten og lengden av tjenesten?
I forskningen har jeg brukt kvalitative semistrukturerte livsverdenintervjuer. Jeg har intervjuet fire ektepar som var utsendt som misjonærer i langtidstjeneste for ulike organisasjoner til ulike land. Intervjuene fokuserte på misjonærenes erfaringer med personellomsorg gjennom sin tjeneste. Jeg har brukt fenomenologiske og hermeneutiske perspektiver som utgangspunkt i forskningsarbeidet og kategorisert oppgaven tematisk.
Mine funn viser at det er stor variasjon i personellomsorgen norske misjonærer får. Mine intervjudeltakere fortalte om mye god omsorg både i forberedelses- og tilpasningsfasene og i hverdagen. Der misjonærene var en del av større team, ble det meste av omsorgen var kanalisert gjennom teamene. I de tilfellene der de ikke var en del av noe team og i situasjoner med omstrukturering og lederskifter i organisasjonene fortalte intervjudeltakerne om mer mangelfull omsorg. Alle mine intervjudeltakere opplevde ulike kriser i løpet av årene i tjeneste. Dette var i sårbare faser da de hadde bruk for mer omsorg. Alle intervjudeltakerne opplevde også at omsorgen i forbindelse med avslutningen av tjenesten og returen til Norge ikke samsvarte med deres behov. Mine funn viser at kvaliteten på omsorgen som gis påvirker både fokuset i tjenesten og lengden av tjenesten. De misjonærene som opplevde å få mest omsorg som samsvarte med deres behov, var de misjonærene som hadde sterkest tilknytning til organisasjonene. De ble lengst i tjenesten og hadde best fokus i tjenesten. Mine funn viste at sendemenigheters rolle i personellomsorgen var svak i tre av fire tilfeller. I dette ligger et stort forbedringspotensial.The topic of this thesis is Member Care for Norwegian missionaries send from different Mission Agencies and Churches. Member Care is a topic with little Norwegian research. I have attempted to contribute to this.
The research question of my thesis is: Member Care for Norwegian missionaries sent from different organisations/ Mission Agencies. How have the missionaries experienced the Member Care throughout the different phases of their ministry? How has the quality of the Member Care affected the focus in their ministry and the length of their ministry?
In my research I have used qualitative semi-structured lifeworld interviews. I interviewed four married couples who had been sent as long-term missionaries for four different Mission Agencies to different countries. The interviews were focused on the experiences the missionaries had with Member Care throughout their ministry. I have used phenomenological and hermeneutic perspectives in my research and categorised the thesis thematically.
My findings show that there is great variation in the Member Care Norwegian missionaries receive. The missionaries I interviewed told stories of good Member Care in connection with their preparation and adjustment phases as well as in daily life. Where the missionaries were a part of larger teams, most of the Member Care was channeled through the teams. In the cases where they were not a part of any team and when there was re-structuring and changes of leadership in the Mission Agencies, they told stories of poor Member Care. All the missionaries I interviewed faced some crisis during their years in ministry. This happened in vulnerable phases when they were in need of more care. Everyone I interviewed also experienced that the Member Care in the phase when they ended their ministry and returned to Norway was not according to their needs. My findings show that the quality of the Member Care affects both the focus in the ministry and the length of the ministry of the missionaries. The missionaries who received the most Member Care according to their needs were also the ones who had the strongest connections to their Mission Agencies. They also endured the longest in ministry and had the best focus. My findings show that the role of sending churches in Member Care were weak in three out of four cases. Here is a great potential for improvement.submittedVersio
Stavanger's sustainable cityscape. A journey to achieving the 11th UN Sustainable Development Goal
Get PDFThis research looks at the advancement of Stavanger on the road of becoming more sustainable, and more precisely addresses the following questions: to what extent has Stavanger progressed in achieving the 11th UN Sustainable Development Goal and what is the role of cross-sector collaboration (collaboration between public, private, and civil sectors) in Stavanger’s progress? The method used to answer the research question is semi-structured interviews combined with a document and literature review to get a full unbiased overview of the driving forces and limits for the sustainable urban growth.
The SWOT analysis was used to answer the first question. Stavanger has initiated significant measures improving housing, transport, environmental aspects, heritage protection and green public spaces. However, high costs, car dependence, and lack of awareness pose challenges. Despite significant progress and tangible results, more work is needed to fully achieve the 11th SDG.
For the second question the real cases of cross-sectoral collaborations were studied through the lens of the theoretical frameworks. Such collaborations have led to the introduction of innovative strategies and initiatives that advance sustainability, community development and economic growth and, therefore, the cross-sector collaboration has played an important role in contributing to the Stavanger’s progress towards urban sustainability and community development. It was suggested to continue research on this topic
Advance care planning
Get PDFInnledning: I denne litteraturstudien skal jeg undersøke hvilke erfaringer helsepersonell, pasienter i hemodialysebehandling og deres pårørende har med forhåndssamtaler (advance care planning). Målet med forhåndssamtaler er å fremme pasiententmedvirkning for valg av behandling. Det er et relativt nytt begrep og lite etablert i Norge, men regjering og nasjonale føringer arbeider med å implisere dette i norsk helsevesen.
Problemstilling: Hvilke erfaringer har helsepersonell, pasienter i hemodialysebehandling og deres pårørende med bruk av forhåndssamtale for livets avslutning?
Metode: Dette er en systematisk litteraturstudie med søk i helsefaglige databaser.
Resultat: Funn fra åtte artikler viser ulike erfaringer med forhåndssamtaler. Det er enighet mellom deltakerne at forhåndssamtaler bidrar positivt til pasientens medvirkning til behandling ved livets slutt. Likevel viser resultater at det er store utfordringer knyttet til gjennomføring av forhåndssamtaler. Samtalene er ofte for sent gjennomført grunnet etiske og juridiske problemstillinger, usikkerhet om hvem som skal ta initiativ til samtaler, lav kunnskap og kompetanse hos pasienter og helsepersonell.
Konklusjon: Denne litteraturstudien viser at helsepersonell, pasienter og pårørende erfarer at forhåndssamtaler er nyttige for å fremme pasientens medbestemmelse. Resultater fra forskning, annen litteratur, nasjonale føringer og lovverk viser viktigheten med gjennomføring av forhåndssamtaler og det å arbeide for å øke kompetansen hos helsepersonellet. Det arbeides derfor med å utvikle verktøy for det norske helsevesenet etter anbefaling fra norske myndigheter
Systemisk familieterapi i samisk kontekst. Hvilke faktorer har betydning for et godt familieterapeutisk arbeid i samarbeid med samiske familier?
Get PDFDenne masteroppgaven er et resultat av en kvalitativ forskningsundersøkelse om tema: «Systemisk familieterapi i samisk kontekst». Jeg er nysgjerrig på hvordan familieterapeuter tenker om et godt tilpasset familieterapeutisk tilbud til den samiske befolkningen. Formålet med studien er å få dypere forståelse av temaet ut fra familieterapeuters opplevelser og erfaringer. Ved hjelp av et forskningsintervju som metodisk tilnærming har fire informanter bidratt i dette prosjektet med sine beskrivelser for å besvare min problemstilling: Hvilke faktorer har betydning for et godt familieterapeutisk arbeid i samarbeid med samiske familier?
Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er sosialkonstruksjonisme, systemisk tenkning, kulturell kontekst, interkulturell kommunikasjon, kulturkompetanse og kultursensitivitet, terapeutens posisjon og holdning. Fenomenologisk og hermeneutisk tilnærminger belyser oppgavens vitenskapelige ståsted. Analysemetode for samlet datamaterialet er fortolkende tematisk analyse (TA). Metodens resultat er fire hovedfunn: samisk kontekst – kulturforståelse, systemisk tenkning, terapeutisk grunnholdning og posisjon, kulturkompetanse og kultursensitivitet, som belyser betydning for et godt familieterapeutisk arbeid i samarbeid med samiske familier. Disse funnene illustrerer ikke alle aspektene ved informantenes delte erfaringer, dermed representerer de ikke fasit. Diskusjonskapittelet er oppbygd slik: systemisk tenkning, kulturkompetanse og kultursensitivitet, Minuchin og kultursensitivitet, og terapeuten som en del av system i terapirommet. Funn om kjennskap til samisk kontekst inngår i alle delene av oppgaven, derfor drøftes ikke dette eksplisitt, men blir inkludert i de øvrige drøftingene på en naturlig måte.
Resultatene fra studien kan bidra til utvikling av familieterapeutisk kompetanse for et likeverdig tilbud for samisk befolkning, samtidig kan videreføres til nytte i samarbeid med familier fra andre kulturer eller kontekster. Studien kan bidra til bedre tjenestetilbud også hos andre profesjoner som har interesse for tema. Oppgavens tema og funn kan være av interesse for videre forskning og utvikling av flerkulturell familieterapeutisk praksis. Også skape interesse for en større studie med inkludering av familiers egne opplevelser av et familieterapeutisk tilbud for samisk befolkning for å finne ut mer om faktorer som har betydning for et godt samarbeid. Brukerperspektiv vil alltid styrke videreutvikling av praksis med bedre tilpasset tilbud
Health assessments of refugee minors arriving in Norway – a modified Delphi study among health professionals in primary care settings
Get PDFBackground: Refugee minors are considered particularly vulnerable to negative health consequences from war, flight and resettlement. Offering health assessments after arrival in a host country could uncover unmet health needs and provide access to treatment. In Norway, a national guide describes these assessments, but little is known about its implementation especially for refugee minors. Thus, the aim of this study was first to explore how health assessments of refugee minors are carried out, second how health professionals perceive the needs of refugee minors and third, the competencies they perceive as necessary to meet the needs of refugee minors.
Method: A modified Delphi study in three rounds was conducted using online surveys and one focus group to collect data on the needs and resources of refugee minors, essential factors for a good and health assessment practice. Participants were 54 health professionals responsible for early health assessments of refugee minors, throughout the Norwegian municipalities, working in primary care settings. Quantitative data was analysed descriptively, and qualitative data with content analysis.
Results: Health assessments of refugee minors were predominantly conducted by public health nurses, but the organisational structures surrounding assessments varied greatly according to the size of the municipalities and to how much resources were allocated. The feeling of safety was found to be paramount to ensure a good start in a new country for refugee minors. The top four competences professionals should have, were ‘general communication skills’, a ‘health professional background’, ‘expertise in children’s health’ and ‘knowledge about the national guide’. To ensure good health services for refugee minors, improved, more comprehensive, and mandatory directives for children and young individuals was highlighted.
Conclusion: Although most refugee minors were invited and attend health assessments, one third of participating municipalities did not offer health assessments to all newcomers and the organisation and content of the assessments were diverse. Several topics, especially mental health, were postponed or not routinely addressed, contrasting with current knowledge of unmet health needs for this group. Missing documentation, practical barriers and providing general health information took time away from doing the actual assessments. The perceived needs of refugee minors were safety and stability, combined with meaningful activities, thus a coordinated effort from several services is necessary. Suggestions for improvements were more time given to assessments, better organisation and co-operation, improved competence and guidelines adjusted for age.publishedVersio
La-det-skure-å-gå? – en kvantitativ studie om sammenhengen mellom destruktiv ledelse og ansattes engasjement.
Get PDFFormålet med denne oppgaven er å se på sammenhengen mellom destruktiv ledelse, nærmere bestemt la-det-skure-ledelse, og ansattes jobbengasjement. Jobbengasjement betyr mye for de alle fleste mennesker, for organisasjoner og for samfunnet. Målet er at gjennom å få bedre kunnskap om disse sammenhengene, kan man bidra til økt bevissthet rundt leders betydning for et godt psykososialt arbeidsmiljø, som igjen påvirker ansattes jobbtrivsel og til syvende og sist organisasjonens ytelse.
Problemstillingen i denne oppgaven er: I hvilken grad har la-det-skure-ledelse betydning for ansattes jobbengasjement?
Studien tar utgangspunkt i nasjonal og internasjonal teori og forskning knyttet til jobbengasjement og ledelse, mer spesifikt hvordan ledelse kan integreres i jobbkrav- og ressurs (JD-R) teorien.
For få finne svar på problemstillingen ble det utarbeidet en forskningsmodell med tilhørende hypoteser. Datasettet som ble brukt var fra en medarbeiderundersøkelse som ble gjennomført høsten 2022. Gjennom en ekstern leverandør ble undersøkelsen sendt ut til 913 ansatte i Velferdsetaten i Oslo Kommune. Dataene ble undersøkt gjennom deskriptiv statistikk, korrelasjonsanalyse, multivariate regresjonsanalyser og mediasjonsanalyser.
Metode: Kvantitativ metode
Design: Tverrsnittsundersøkelse
Utvalg: Ansatte i Velferdsetaten, Oslo Kommune, Norge.
Resultater: Studien fant at ansatte i liten grad opplever at leder har en destruktiv ledelsesform i form av la-det-skure-ledelse. Til sammen svarte 84% at de aldri, meget sjelden eller noe sjelden har opplevd dette. Det ble ikke funnet en signifikant direkte sammenheng mellom la-det-skure-ledelse og engasjement. Studien indikerer at la-det-skure-ledelse kan ha en indirekte effekt på ansattes engasjement, gjennom jobbressurser, nærmere bestemt den uavhengige variabelen tilbakemelding på arbeidet.
Konklusjon: Studien konkluderer med at la-det-skure-ledelse har en betydning for ansattes engasjement, men at dette er indirekte via jobbressurser. Videre viser studien at transformasjonsledelse har en tydelig sammenheng med ansattes engasjement, men det er jobbressurser, mer spesifikt det å få tilbakemelding på arbeidet, som har sterkest sammenheng med ansattes engasjement
Vi kan ikke se ensomhet, men vi kan snakke om det. En kvalitativ studie om erfaring ved bruk av Skravlekopp
Get PDFTema for denne masteroppgaven omhandler ensomhet og Skravlekopp. Skravlekopp er et verktøy en kan bruke i møte med ensomhet. Den kan brukes konkret for å få noen å snakke med, men også skape en bevisstgjøring og holdningsendring blant oss mennesker. I denne masteroppgaven ønsket jeg å se nærmere på Skravlekopp og hvordan bruken av Skravlekopp fungerer i møte med ensomhet.
Problemstillingen er som følgende: “Hvilke erfaringer har Skravlekoppsertifiserte med bruk av Skravlekopp i møte med mennesker som opplever ensomhet.”
Undersøkelsen er basert på kvalitativ metode ut fra en hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming, som undersøker hvilke erfaringer Skravlekoppsertifiserte har med bruk av Skravlekopp. Jeg har gjennomført fem semistrukturerte intervju av skravlekoppsertifiserte, hvor alle har erfaring med bruk av Skravlekopp i en vanlig kafe virksomhet. Teori om ensomhet fra teoretikerne Lars Svendsen og Noreena Hertz og teori om stigma av Erving Gofmann blir belyst. I tillegg vil anna relevant teori bli omtalt i oppgaven. De tematiske funnene i materialet blir til slutt drøftet opp mot aktuell teori.
Studien gir oss innsikt i Skravlekoppsertifiserte sine erfaringer med bruk av Skravlekopp i møte med ensomhet, men også Skravlekoppsertifiserte sine tanker og holdninger kring ensomhet. Det trengs og videre kunnskap om hvordan brukere av Skravlekopp opplever å bruke Skravlekopp. Dette vil kunne gi oss verdifull kunnskap i forebygging av ensomhet
The meaningful relation: Promoting faithful relations with schizophrenic patients
Get PDFSchizofreni anses å være den mest alvorlige psykoselidelsen, og den forekommer hos ca. 1% av befolkningen i Norge. Disse personene har ofte en utfordrende relasjonshistorie preget av skuffelser, avvisning, tap og brudd. Dette preger personens evne til å etablere nye relasjoner, og de kan ha problemer med å etablere tillit, tilknytning og fortrolighet til andre mennesker.
Hensikten med denne litteraturstudien er å se på hvordan man som sykepleier kan legge grunn for en relasjon preget av tillit til pasienter med schizofreni. Studien viser hvordan sykepleiere har en spesiell rolle i å gi pasientene opplevelsen av at det er mulig å skape nye, tillitsfulle relasjoner. En meningsfull og god terapeutisk relasjon forbedrer deres sosiale evner og livskvalitet, gir bedre behandling, reduserer lengden på sykehusopphold og redusere alvorlighetsgraden av symptomer