VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
To become a better cannulator. What affects the nurse during cannulation of an AV-fistula?
Get PDFInnledning: En velfungerende AV-fistel regnes som den beste blodtilgangen hos en pasient som går i hemodialyse. Ved kanylering av en AV-fistel har dialysesykepleieren ansvar for å få nålene korrekt på plass slik at dialysebehandling kan gjennomføres. Denne oppgaven beskriver hva som kan påvirke sykepleieren i kanyleringssituasjonen. Oppgaven ser også på hvilke faktorer som kan være med på å utvikle stikkeferdigheter.
Problemstilling: Hvilke faktorer påvirker kanyleringssituasjonen og utviklingen av dialysesykepleiernes ferdigheter ved kanylering av en AV-fistel?
Metode: Denne oppgaven har brukt litteraturstudie som metode. Systematiske søk i databasene Cinahl og Medline ble utført og åtte forskningsartikler ble valgt ut. Artiklene ble analysert og deretter drøftet opp mot relevant faglitteratur.
Resultat: Etter analyse av artiklene viste det seg flere funn som kan påvirke både kanyleringen og utviklingen av ferdigheter hos sykepleier. Hovedfunnene i denne oppgaven var: Egenskaper hos sykepleieren selv, faktorer i arbeidsmiljøet som teamarbeid og tidspress, hva slags opplæring som gis ved avdelingen samt bruk av ultralyd.
Konklusjon: Det er flere faktorer som kan påvirke sykepleieren når en AV-fistel skal kanyleres og dette kan igjen påvirke hvordan den videre utviklingen av ferdigheter vil foregå. Ved å få disse faktorene frem i lyset, kan dialyseavdelinger innføre tiltak slik at sykepleierne får best mulige arbeidsforhold rundt kanyleringssituasjonen. Dialyseavdelinger kan også legge til rette for et aktivt læringsmiljø slik at sykepleierne både kan utvikle og opprettholde sine stikkeferdigheter
Feil, fakta og faktoider : En analyse av hva lærebøker for 5.–10. klasse sier om kristendom
Get PDFMaster's thesis in theology. VID Specialized University, Stavanger, May 2024I denne masteroppgaven har jeg forsøkt å vise hvordan kristendom presenteres i pensumbøker i den norske skolen. For å oppnå dette, har jeg gjennomført to prosesser.
I den første prosessen har jeg søkt igjennom med noen begreper for å finne frem til steder der kristendom står nevnt. Disse står listet opp i kapittel 1.3.1. Dette har jeg gjort innenfor fagene norsk, samfunnsfag, naturfag, matematikk og engelsk, på alderstrinnene 5. – 10. klasse, og innenfor to lærebokforlag, Gyldendal og Cappelen Damm.
Den andre prosessen har vært å samle informasjonen under ulike temaer, og undersøke hvilke påstander som er korrekt, hvilke som er upresise, og hvilke som er feil. Flertallet av påstandene handler om forholdet mellom tro og vitenskap, og forholdet mellom kirken og hekseri. Forholdet mellom tro og vitenskap finner man spredd over alle fag og alderstrinn, mens kirkens forhold til hekseri i hovedsak står beskrevet i 4 bøker, hvor to av dem er norskbøker som inneholder lengre tekster med mange påstander å undersøke.
Gjennom innsamling av informasjon har jeg funnet at det store flertallet av stedene kristendom er nevnt, har det et negativt fortegn. Av de rundt 200 stedene jeg fant kristendommen omtalt, var det kun 4 av dem som hadde et tydelig positivt blikk.
Gjennom analyse og undersøkelse, har jeg funnet at et flertall av påstandene med negativt fortegn er upresise eller feil.In this Master thesis I have attempted to show how Chritianity is presented in textbooks in the Norwegian school. To achieve this, I have conducted to processes.
In the first process, I searched through some terms so find places where Christianity is mentioned. These terms are listed in chapter 1.3.1. I have done this research in the subjects Norwegian, social studies, natural science, mathematics, and English, for the age groups 11 to 16 years, and within the textbook publishers, Gyldendal and Cappelen Damm.
The second process was to gather information under various themes and examine which statements are correct, which ones are impresise, and which are wrong. The majority of the statements deal with the relationship between faith and natural science, and the relationship between the church and witchcraft. The relationship between faith and science is found scatteres across all subjects and levels, while the church’s relationship to witchcraft is mainly described in 4 books, two of them books in the subject Norwegian with longer texts and many claims to examine.
Through the collection of information, I found that the vast majority of the places mentionin Christianity had a negative connotation. Of the approximately 200 places I found Christianity mentioned, only 4 of them had a clearly positive view.
Through analysis and investigation, I found that a majority of the statements with a negative connotation are impresice or wrong.submittedVersio
Hvordan kan sykepleiere bidra til å ivareta seksualiteten til menn som har cancer penis? "Vil jeg noensinne kunne ha tilfredsstillende sex igjen?"
Get PDFBakgrunn: Pasienter/menn som gjennomgår kirurgi for diagnosen cancer penis ønsker å snakke med helsepersonell om seksualitet i etterkant. Det viser seg at mange sykepleiere synes dette er vanskelig å snakke om i fare for å bli for nærgående og privat med pasienter.
Problemstilling: «Hvordan kan sykepleier bidra til å ivareta seksualiteten til menn som har cancer penis?»
Metode: I denne oppgaven er det brukt litteraturstudie som metode. Det har blitt gjort søk i databasene CINAHL og Medline. I oppgaven er det benyttet fem forskningsartikler, med ulike metoder. Det er søkt med ulike søkeord og kombinasjoner for å finne de ulike forskningsartiklene. Det er brukt faglitteratur, lovverk, nasjonale retningslinjer og forskningsartikler for å belyse problemstillingen.
Resultat: Funn i valgte forskningsartikler og faglitteratur viser at pasienter med cancer penis etterspør mer samtaler og rådgiving. Denne diagnosen skaper store psykiske utfordringer, og med riktig hjelp kan de få det bedre. De fleste sykepleiere vet at det inngår i deres profesjonelle rolle å snakke med pasienter om seksualitet, men de er redde for å ikke ha nok kunnskap eller bli for nærgående.
Konklusjon: Sykepleierne kan bidra til å ivareta seksualiteten til pasienter med cancer penis. Ved å skape et trygt rom for samtaler om seksuallivet i etterkant av kirurgisk inngrep vil sykepleier bidra til å dempe bekymringer, engstelse og svare på spørsmål om hvordan det nye seksuallivet blir i etterkant av kirurgi
Brukerrom i Oslo. Faktorer som påvirker skadereduksjon
Get PDFFordypningsoppgave i rus og avhengighetsproblematikk - 60 studiepoeng. 2024Denne oppgaven undersøker hvilke faktorer som må være til stede på et brukerrom for at det skal ha en skadereduserende rolle. Dette vil bli gjort gjennom å se til internasjonal forskning, og sammenligne forskningsfunn opp mot data knyttet til brukerrommet i Oslo. Problemstillingen for oppgaven er «hva sier forskningslitteraturen om hvilke faktorer som bør ligge til rette for at et brukerrom skal ha en skadereduserende rolle?». Metode som er benyttet er litteraturstudie, og fire forskningsartikler er valgt ut for å finne data til oppgaven. Teorien tar for seg ulike perspektiver på skadereduksjon. Gjennom en grundig gjennomgang av relevant forskningslitteratur og en tematisk analyse av funnene, er konklusjonen for oppgaven at brukerromsloven og brukerromsforskriften er med på å skape en utfordring knyttet til de fysiske og funksjonelle faktorene innen brukerrommet, for å kunne ha en mest mulig skadereduserende rolle. Oppgaven bidrar til å indentifisere behov for videre forskning på feltet skadereduksjon innen brukerrom
Treatment of uremic pruritus of patients suffering from kidney disease
Get PDFIntroduksjon: Uremisk kløe er et vanlig symptom hos pasienter i endestadiet nyresvikt, og blir assosiert med redusert livskvalitet. Det finnes flere behandlingsmetoder mot kløe i dag, hvor flere har vist god effekt. Likevel blir kløe ofte underrapportert og havner langt ned på prioritetslisten til helsepersonell. Hensikten med denne litteraturstudien er å bidra til å belyse viktigheten av å forebygge og behandle kløe, og bevisstgjøre sykepleierens rolle i behandling av kløe. Behandling i denne oppgaven rettes mot ikke-medikamentell behandling.
Metode: Fordypningsoppgaven er en litteraturstudie hvor 8 originalartikler er lagt frem fra databasene Medline og Cinahl. Seks av artiklene er randomiserte kontrollerte studier som beskriver førstelinjebehandling av uremisk kløe. En artikkel er kvalitativ tar for seg pasientperspektivet og helsepersonells erfaringer. Den siste artikkelen har brukt mixed methods og handler om pasientperspektivet og måler kløefaktorer og livskvalitetsfaktorer. Studiene tar for seg pasienter i endestadiet nyresvikt, og i 7 av artiklene gjelder det spesifikt hemodialysepasienter.
Resultat: Kløen må rutinemessig adresseres i konsultasjoner, og pasientene må få tilstrekkelig informasjon om symptomer som kommer av nyresvikt. Helsepersonell trenger å implementere retningslinjer i behandling av kløe. For pasientene spiller klær, temperatur og vaskemidler en rolle når det gjelder triggere for kløen. Bruk av chia- og kokosnøtt olje, samt Hirudoid og vitamin D-salve har vist gode resultater på kløe. Strukturerte sykepleieprosedyrer i fosfatreduksjon gjennom kost og fosfatbindere har vist signifikant reduserte serumfosfatverdier og redusert kløeintensitet hos pasientene. Akupressur er en alternativ behandlingsmetode som har vist gode resultater i å redusere kløeintensitet.
Diskusjon: Konsekvenser av uremisk kløe må belyses hos helsepersonell og pasienter. Helsepersonell må gi tilstrekkelig informasjon, og vite om at det finnes forskjellige behandlingsmetoder. Kløen reduseres ved å tilføre huden fuktighet. Det er viktig med kontinuitet i førstelinjebehandlingen for at det skal ha effekt. Det kan være nødvendig å gi pasienten hjelpemidler for at pasienten skal klare å motiveres og gjennomføre fosfatreduksjon gjennom kost og fosfatbindere. Det bør gjøres mer testing med akupressur mot kløe og implementeres i helsevesenet dersom det skal benyttes som en behandlingsmetode
Pensjonisters deltakelse i frivillig arbeid. Hvordan kan pensjonisters deltakelse i frivillig arbeid bidra til livskvalitet og hva gjør sosionomen for å tilrettelegge for aktiv aldring og fellesskap?
Get PDFDenne bacheloroppgaven presenterer frivillig deltakelse i sosialt arbeid. Oppgaven ser nærmere på følgende problemstilling: “Hvordan kan pensjonisters deltakelse i frivillig arbeid bidra til livskvalitet og hva gjør sosionomen for å tilrettelegge for aktiv aldring og fellesskap?”. Frivillig deltakelse blant eldre er blitt satt mer på dagsordenen de siste årene gjennom kvalitetsreformen “Leve hele livet”. Oppgaven er skrevet som et litteraturstudie med fokus på å skaffe relevant kunnskap gjennom tidligere forskning på frivillig arbeid og eldres deltakelse. Oppgaven benytter Wilcocks teori “doing, being, belonging and becoming” for å presentere og drøfte eldres deltakelse i frivillig arbeid. Forskningen vil bli presentert, og benyttes til å drøfte eldres deltakelse i frivillig arbeid, og hva sosionomens rolle i møte med aktivitet og fellesskap kan være
Er det en sammenheng mellom opplevd økt kompetanse og deltagelse i barnevernfaglig veiledning om utsatte barn og unge hos ansatte i skole og barnehage? Hvilke faktorer kan ha sammenheng med opplevd kompetanse og deltagelse i BFV?
Get PDFBakgrunn: Målet med denne studien var å undersøke om det er en sammenheng mellom deltakelse i barnevernfaglig veiledning (BFV) og oppfattet økning i kompetanse om sårbare barn og unge blant ansatte i skoler og barnehager. Jeg ser på hvordan BFV kan tilføre skole og barnehage ny kunnskap og perspektiver, og om dette påvirker de ansattes kompetanse i arbeidet med utsatte barn og unge.
Problemstilling: «Er det en sammenheng mellom opplevd økt kompetanse og deltagelse i barnevernfaglig veiledning om utsatte barn og unge hos ansatte i skole og barnehage? Hvilke faktorer kan ha sammenheng med opplevd økt kompetanse og deltagelse i BFV?»
Metode: Jeg gjennomførte en kvantitativ tverrsnittstudie hvor jeg kartla opplevd økt kompetanse, behov for og holdning til BFV, samt mestringstro og støtte fra arbeidsplassen hos de som hadde mulighet til å delta i BERT prosjektet. Totalt 120 respondenter besvarte et spørreskjema som inneholdt bakgrunnsspørsmål og selvkomponerte spørsmål relatert til erfaring med barnevernfaglig veiledning, kompetanse, behov, holdning, støtte i organisasjonen, og om motivasjon (spesifikk BFV og generell mestringstro). Det ble gjennomført uavhengig t-test og korrelasjonsanalyser.
Resultat: Resultater viste at deltakelse i barnevernfaglig veiledning (BFV) er assosiert med opplevd økt kompetanse. Resultatet viser også at deltakerne i BFV har høyere skår når det gjelder mestringstro og opplevd støtte i organisasjonen enn de som ikke deltok i BFV. Det var ingen sammenheng mellom ØKT KOMPETANSE og variablene BEHOV for BFV og GENSES hos deltagerne i BFV.
Konklusjon: Deltakelse i BFV er assosiert med opplevd økt kompetanse, som igjen er assosiert med positiv holdning til BFV, spesifikk mestringstro og støtte fra arbeidsplassen. Den sterkeste sammenhengen finner vi mellom økt kompetanse og støtte fra arbeidsplassen. Mestringstro og støtte fra arbeidsplass var signifikant høyere hos de som deltok i BFV sammenlignet med de som ikke deltok
Singelliv. En kvalitativ studie om hvordan single erfarer sin livsverden relatert til diskurser om par
Get PDFTidligere forskning knyttet til singelliv viser at det å leve som singel fortsatt ikke anerkjennes som et fullverdig liv av mange. Parforholdet blir i flere sammenhenger holdt frem som den mest naturlige og ideelle måten å innrette voksenlivet på. Dette til tross for at det å leve som singel er blitt stadig mer utbredt (Roseneil et al., 2020, s.4). Tidligere forskning på feltet har i stor grad vært preget av å sammenligne singles tilfredshet med det å være i parforhold. Det finnes fortsatt lite empirisk kunnskap knyttet til singles selvfølelse og hvordan de opplever samfunnets, venners og families blikk på deres situasjon (Girme et al., 2023, s. 1097). Denne kvalitative studien undersøker hvordan fire single erfarer og iscenesetter seg selv i møte med parnormen, og datamaterialet er blitt analysert ved bruk av fortolkende analyse (IPA). Gjennom intervjuene uttrykker informantene ambivalens knyttet til sin opplevelse av å leve som singel. Likevel er det følgende tre hovedfunn som trer frem gjennom analysen av materialet:
● Følelsen av mislykkethet preger mange single i møte med omverdenen.
● Å leve i utakt med jevnaldrendes livsfaser forsterker ensomheten.
● Isolasjon er en overlevelsesstrategi for mange single.
Informantene beskriver også forventningene fra familie, venner og samfunnet som et press. Dette presset oppleves ekstra sterkt når de lever på tvers av forventningene knyttet til den livsfasen de selv er i. Tidligere studier viser at single har det vanskeligst før de når alderen 45 år. I den perioden blir det mer merkbart at de lever i utakt med jevnaldrendes livssituasjon (SSB, 2022). Dette bekreftes av denne studiens funn. Funnene viser dessuten at det å stå utenfor parnormen gir en følelse av at det er noe galt med dem som ikke har fått til et parforhold. En konsekvens av dette er at single føler på skam og ensomhet og isolerer seg som en overlevelsesstrategi i møte med parnormen. Dette blir ekstra tydelig på merkedager som 17. mai og nyttårsaften. Disse dagene oppleves som typiske “pardager”. I slike situasjoner trekker flere single seg tilbake og isolerer seg for å unngå følelsen av utenforskap. Denne studien kan bidra med ny kunnskap på et felt som til nå er lite belyst i par- og familieterapifeltet. En slik innsikt kan øke forståelsen for single klienters selvfølelse
Masculinity tales: The impact of masculinities on the socio-economic status of male refugees in Malawi.
Get PDFMasculinity is a central aspect of men’s lives. It is both public and intimate, something that men co-create, perform, and live. This study sought to explore masculinities among refugee men in Malawi. Specifically, the study aimed at understanding how masculinities impact the choices that refugee men make and how they influence their lives, socioeconomic status, and standing within their communities and among other men. To achieve this aim, the study answered the following research questions: How do refugee men understand masculinities and their intersection with everyday life choices? How do refugees feel they are perceived and socially positioned within society? and What role do ethnic enclaves play in refugee men’s lives if any? The study was qualitative in nature with data being collected through in-depth interviews with 8 refugee men. The study revealed the complex and multifaceted dynamics that men navigate influenced by social policies, cultural norms, expectations, and individual experiences. It was found that similarities in some cultural layers of the refugees' origin countries and that of the host country Malawi make it easier for the refugees to maintain cultural attributes from their home countries. This cultural similarity also influences how they are perceived as they are not seen as a cultural threat and hence, they are accepted even among the local communities outside the refugee camp. The respondents understanding of masculinities was found to center around the family, with men being seen as breadwinners and heads of households. The findings also revealed that there are different forms of masculinity that men experience over their lifetime. The fluid nature of masculinity was seen through men’s daily life activities and choices. The fluidity of masculinity was also reflected throughout their lifetimes at different ages as boys, young men, and elders in the community. The findings also revealed how the refugees are in one economic class which influences their social status in society. Evidence revealed the existence of ethnic enclaves among the refugees whose reach exceeds the confines of the camp. Ethnic enclaves were found to be a major source of social connections that translate into economic opportunities. This study contributes to a deeper understanding of refugee men’s experiences in host societies elucidating how they navigate social and cultural expectations and restrictions to secure and maintain manhood. The study also revealed gaps in the existing literature on refugee men from third-world countries who migrate to other third-world countries, the existence and impact of ethnic enclaves, and how refugees are perceived by the local population in Malawi and in the SubSaharan region
På veg mot ei ny forståing og ein ny normal: Kvinner sine ønske og behov for oppfølging etter underlivskreft, og deira erfaring med digital rehabilitering
Get PDFAll rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission.Den overordna hensikta med denne studien er å bidra til kunnskapsgrunnlaget om kvinner sine behov for og ønske om oppfølging etter underlivskreft, og deira erfaring med digital kreftrehabilitering. Eit overordna mål for dei ulike delstudiane er å få innsikt i korleis sjukepleiestøtta digital rehabilitering kan møte kvinner sine ønske og behov for rehabilitering etter underlivskreft. For å svare på dette har studien tre del mål, der første delstudie utforskar korleis kvinner erfarer å vere ferdigbehandla og korleis dei ønskjer at oppfølginga frå helsetenesta skal vera. Digitale tenester er, og vil bli ein større del av det framtidige helsetilbodet innan kreftrehabilitering, og me treng difor innsikt i korleis desse kan møte brukarane sine behov. Med utgangspunkt i kvinnene sine erfaringar frå det å vere ferdigbehandla for underlivskreft og ønskje om oppfølging, utforskar studien korleis digital kreftrehabilitering kan møte kvinnene sine behov. Kontekst for utforskinga er eit digital rehabiliteringsprogram kalla Gynea, som er basert på psykososial rehabilitering. Deltakarane arbeider sjølvstendig med innhaldet i programmet, men får sjukepleiestøtte på telefon undervegs. Blant dei spesifikke behovsområda for kunnskap i rehabilitering, spør denne studien korleis kvinner erfarer rehabilitering av seksuell helse gjennom eit digitalt program. Dette fordi seksuell helse er eit livsområde som er særs råka hjå pasientgruppa, og som er lite tematisert i helsetenesta.
Kroppsfenomenologi er eit overordna teoretiske perspektiv i studien og tek utgangspunkt i tenkinga til den franske fenomenologen Maurice Merleau-Ponty. Ut ifrå dette perspektivet forstår me kroppsleg samhandling med verda som avgjerande for korleis me forstår oss sjølv og verda me lever i. Frå eit kroppsfenomenologisk perspektiv er kropp og psyke innvevd i kvarande, og me vil slik kunne forstå kroppsleg sjukdom og liding som noko eksistensielt, ikkje berre fysisk eller psykisk. Studien nyttar også rehabilitering som eit teoretisk bakteppe for å forstå praksisen som blir utforska.
Studien har eit fenomenologisk hermeneutisk forskingsdesign, der individuelle semistrukturerte djupneintervju utgjer metode for datainnsamling. Tjue kvinner som var ferdigbehandla for underlivskreft, deltok i studien etter at dei hadde fullført eit seks vekers program i Gynea. Transkriberte intervju er analysert med Lindseth og Nordbergs sin fenomenologiske hermeneutiske metode, som er eigna for å danne intersubjektive forståingar knytt til praksis.
Studien viser at kvinnene erfarte ein brutal overgang frå ferdigbehandling til det å komme heim, der dei kjende seg åleine om konsekvensar frå sjukdom og behandling. Frykt for tilbakefall var dominerande, og skugga over gleda ved å vere i livet. Kvinnene mangla kunnskap som kunne støtte dei i å forstå og handtere endringane etter sjukdom, og sakna helsepersonell som tok kontakt med dei. Sentralt var kvinnene sitt ønskje om hjelp til å kunne hjelpe seg sjølv. Det digitale programmet som baserte seg på sjølvhjelp, med sjukepleiestøtte, myndiggjorde kvinnene til å gå inn i ein rehabiliteringsprosess. Gjennom innhaldet i Gynea, kunne fleire av kvinnene identifisere sine eigne opplevingar og erfaringar, spesielt gjennom sjukdomsfortellingane til tre fiktive kvinner som blei presentert i programmet. Når kvinnene kjende seg att, opna det for ei personleg bearbeiding av krefterfaringane. Dette blei skildra som å vere forløysande for mange av kjenslene kvinnene bar på, men og som eit svært krevjande emosjonelt arbeid. Gjennom å kjenne seg att i erfaringane til andre, og forstå korleis sjukdom og behandling hadde verka inn på livet deira, vaks det fram ei kjensle av normalitet. Normaliseringa gav så veg for at kvinnene kunne akseptere endringane som sjukdom og behandling hadde ført til.
Innhaldet og det digitale mediet er to delar som til saman gjorde at kvinner busett i fire landsdelar i Noreg, kunne gjennomføre eit rehabiliteringsprogram frå heimane sine. Kvinnene sine erfaringar frå deltakinga i Gynea skildrar i hovudsak den personlege interaksjonen med innhaldet i programmet. Dette viser korleis den digitale teknologien kjem i bakgrunnen når innhaldet møter kvinna sine behov.
Tematikken om seksuell helse var etterlengta for ein del av kvinnene, då dette hadde vore eit usnakka tema i helsetenesta, samtidig som det var opplevd som ei stor utfordring. Kvinnene skildra sjukdomen som ei eksistensiell traumatisk oppleving, med kroppslege uttrykk som gjorde intimitet vanskeleg. Det digitale programmet som fokuserte på seksuell helse som heilskapleg velvære, samt ivaretaking av behov og grenser, gjorde at kvinnene opplevde ein styrka seksuell integritet. Kunnskap om korleis sjukdom påverka den fysiske kroppen, og forståinga av seksuell helse som ein eksistensiell dimensjon, hjelpte kvinnene til å opne opp samtale om emnet.
Avgjerande for det gode utbyttet, som mange skildra frå deltakinga, var rettleiinga frå ein erfaren og medfølande sjukepleiar. Dette fordi det var så krevjande å gå inn i eiga sjukdomserfaring, som kvinnene frykta kunne utløyse både angst og vonde kjensler. Kvinnene trong den faglege kunnskapen til sjukepleiaren som kunne bekrefte erfaringane deira. At sjukepleiaren var empatisk og god til å lytte spela ei viktig rolle for relasjonen mellom dei. Sjølv om samtalen med sjukepleiar fann stad over telefon, blei relasjonen beskrive som ekte og nær.
På tvers av dei ulike tematikkane i programmet viser denne studien til fem faktorar som var medverkande for at kvinnene opplevde sjukepleiestøtta digital rehabilitering som styrkande for å meistre livet etter kreft. Desse var: Kreftspesifikk informasjon som gjorde det mogleg for deltakarane å kjenne att eigne erfaringar, Personleg interaksjon som gjorde kvinna til aktiv deltakar og som òg bidrog til ei personsentrert tilnærming i programmet, og Støtte frå helsepersonell som trygga kvinna i bearbeidingsprosessen og bidrog til ein relasjonell og personsentrert dimensjon. Subjektive faktorar hjå deltakarane er at dei har tilstrekkeleg Digital helsekompetanse for å nytte programmet, og at dei har eit Behov og ønskje om hjelp.
Denne avhandlinga viser at digital rehabilitering med sjukepleiestøtte, har eit potensial til å gje psykososial støtte til kvinner i rehabiliteringsfasen etter underlivskreft. Informasjon og innsikt i konsekvensar av sjukdom og behandling, er av betydning for å kunne meistre livet etter underlivskreft. Fråvær av informasjon kan derimot forsterke redsle, usikkerheit og einsemd. Det digitale programmet, som var basert på kvinnene sitt sjølvstendige arbeid og bestod av førehandsdefinert innhald, blei opplevd som personleg og nært når kvinnene kunne identifisere seg med innhaldet i programmet og når programmet retta seg mot utfordringane deira. Intime tema som seksuell helse etter underlivskreft eignar seg godt for det digitale mediet, då den digitale flata gir rom for å opne opp om det som er vanskeleg å snakke om ansikt til ansikt.
Paper I: Breistig, S., Thorkildsen, K. M., & Tveit Sekse, R. J. T. (2023). Gynecological Cancer Survivors’ Experiences and Desire for Follow-up After Recent Treatment: A Phenomenological Hermeneutic Study. Cancer Nursing, 47(5):p E327- E335. 9/10 2024. https://doi.org/10.1097/ncc.0000000000001252
Paper II: Breistig, S., Thorkildsen, K. M., Werner, H. M. J., Nordgreen, T., & Sekse, R. J. T. (). Women`s Lived Experiences of Nurse-Supported Digital Rehabilitation after Gynaecological Cancer: A phenomenological Hermeneutic Study. Submitted to Nursing Open 23 April 2024. Submission status: Under Review.
Paper III: Breistig S., Thorkildsen K.M., Werner H.M.J., Nordgreen T, Sekse RJT. Redefining sexual health after gynaecological cancer: Lived experiences from Gynea, a digital rehabilitation programme. J Clin Nurs. 2024 Mar;33(3):1110-1121. doi: 10.1111/jocn.16923. Epub 2023 Nov 20. PMID: 37984464.publishedVersio