VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Blogging som studentaktiv læringsform på deltid sykepleie
Get PDFLæringsfestivalen 2024, Trondheim 27. mai - 28. mai 2024.Arrangør: NTNUpublishedVersio
Etikk som fristelse: Til forståelsen av Første Mosebok 3,5
Get PDFSlangen frister Eva med innsikt i godt og ondt. Ifølge Karl Barth innebærer det at begjæret etter en rasjonell forankring av etikken må forstås som en fristelse. Innebærer det at vi må avvise tanken om etisk relevant innsikt, eller er det fremdeles mulig å etablere betingelser for hvordan slik kunnskap tilegnes og brukes som kan forsvares på en teologisk og filosofisk konsistent måte? Det spørsmålet utredes i denne artikkelen gjennom en drøftelse av den gammeltestamentlige forsknings, Martin Luthers og Karl Barths forståelse av slangens spørsmål. Artikkelens konklusjon er at det har uholdbare konsekvenser å avvise enhver tanke om en rasjonell forankring av etikken, men dette må ikke forstås som en legitimering av et forsøk på å finne sin vei gjennom livet ved å stole på intellektet som menneskets styrende prinsipp.publishedVersio
Use of contraception during first sexual intercourse among Norwegian adolescents: a national cross-sectional study
Get PDFBackground: Most Norwegian adolescents experience their first sexual intercourse during late adolescence. Use of contraception is important to avoid unwanted pregnancy, while condoms can also protect against sexually transmitted diseases. There are few studies on the use of contraception at first sexual intercourse, most with varying results, and some studies have only examined the use of contraception among girls. In our study, we aimed to determine the use of contraception at first sexual intercourse, and to investigate associations between use of contraceptives at first sexual intercourse, sociodemographic factors, and alcohol and other substance use.
Methods: The study was based on data from the national electronic youth survey Ungdata, conducted in 2020–2022 among 113 049 upper secondary pupils (15–19 years) in Norway, which was around 65% of pupils attending upper secondary school during the study period. Descriptive analysis was used to estimate the prevalence of contraceptive use at first sexual intercourse, and multivariate logistic regression analyses to investigate the association between contraceptive use, sociodemographic factors, and alcohol intoxication and substance use.
Result: 32% of Norwegian adolescents did not use contraception at first sexual intercourse. More girls (57.4%) than boys (42.6%) reported use of contraception. Factors associated with non-use of contraception during first sexual intercourse among boys were having parents with no college /university education (OR=1.22: CI 1.13–1.32), perceived poor family finances (OR=1.22: CI 1.06–1.40), alcohol intoxication, and use of cannabis or other narcotic substances during the past 12 months. The same factors were associated with non-use of contraception among girls. Additionally, being older than 16 years (OR=1.13: CI 1.06–1.19) was also associated with non-use of contraception at first sexual intercourse.
Conclusion: Many adolescents did not use contraception at first sexual intercourse. Alcohol intoxication and use of cannabis or other narcotic substances were associated with a lower likelihood of using contraceptives. This highlights the importance of preventive efforts including earlier prevention education that focuses more on the consequences of not using contraception in order to prevent unwanted pregnancies and sexually transmitted infections.publishedVersio
Formal and informal: Two patterns of organizing voluntary work
Get PDFVolunteering is a pressing concern in civic organizations. This article explores how voluntary work can be best organized by using a case study from the Evangelical Lutheran Church of Norway, which is characterized by both voluntarism and professionalization. Drawing on interviews and observations in congregations following different modes of organizing, we investigate the roles of volunteers and professionals. The findings highlight how actors distribute their work tasks and interpret functional and moral responsibility. The patterns of roles and responsibilities reflect two ideal-typical forms of organizing. We discuss the degrees of formalization in each context and propose a new categorization, which we conceptualize as informal and formal organizing of voluntary work. The first places emphasis on the individual employee, who works through personal relationships, and task distribution is scarcely regulated. The latter is formalized by explicit mandates and responsibilities shared systematically. We conclude that congregations, professionals, and volunteers can benefit from a formal approach to organizing voluntary work.publishedVersio
Et trygt hjem. Er eid bolig bedre enn leid bolig? En litteraturoppgave
Get PDFI oppgaven har jeg undersøkt hvordan boligens eieform påvirker livskvaliteten til lavinntektsfamilier i Norge, og diskutert fordeler og ulemper ved å leie eller eie bolig for denne gruppen, samt kommunale ordninger som kan bidra til trygge og egnede boliger. Videre har jeg drøftet både subjektive og objektive aspekter av boligkvalitet, stabilitet, tilhørighet, nærmiljø/bomiljø, fellesskap og trygghet basert på eksisterende litteratur for å belyse problemstillingen. Boligsosialt arbeid har som mål å skape trygge boliger som kan bidra til sosiale nettverk, mestringsfølelse og god livskvalitet. Jeg har brukt Marlows (1943) behovspyramide og Allardts (1975) teori for å forstå hvordan livskvaliteten kan tolkes i forhold til boligens betydning. Mine funn indikerer at lavinntektsfamilier kan oppleve økt livskvalitet uavhengig av eieform, så lenge boligen er stabil og av god kvalitet. Dette understreker behovet for endringer i husleieloven for å sikre trygghet og oppfylle FNs bærekraftsmål om tilgang til tilfredsstillende boliger til rimelig pris
Barnevernsansattes forståelse av familiers sosioøkonomiske situasjon i undersøkelsesarbeidet. En kvalitativ dokumentanalyse av barnevernstjenestens konklusjonsvedtak og undersøkelsesrapporter.
Get PDFDenne studien er en kvalitativ dokumentanalyse av konklusjonsvedtak og undersøkelsesrapporter fra ulike barnevernstjenester. Formålet har vært å utforske i hvilken grad barnevernsansatte vektlegger familiens sosioøkonomiske situasjon når barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov skal kartlegges i en undersøkelse.
Ulike samfunnsdiskurser knyttet til barnevernets mandat påvirker tilnærmingen til og bruken av ulike hjelpetiltak, og særlig tilknytningsteori anvendes i dag som en dominerende diskurs innenfor barnevernets virksomhet. Barn fra sosialt og økonomisk underpriviligerte familier er overrepresentert i barnevernet. Det kan dermed synes paradoksalt at eksisterende forskning viser at det dominerende kunnskapssynet innenfor barnevernet preges av individorienterte årsaksforklaringer, og at faglig interesse i større grad retter seg mot relasjoner, samspill og psykisk helse innad i familien, enn mot sosiale, strukturelle og økonomiske forhold. Det har imidlertid blitt rettet kritikk mot det som av flere beskrives som et barnevern som mangler en helhetlig tilnærming til barn og familier. Noen studier påpeker at dagens sosialpolitikk fører til ytterligere marginalisering og stigmatisering av allerede utsatte barn og familier. Hvordan den enkelte barnevernsansatte forstår vekselvirkningen mellom levekår, lav sosioøkonomisk status og foreldres omsorgspraksis vil nødvendigvis få store konsekvenser for det enkelte barn og dets familie. I verste fall vil en mangelfull helhetlig forståelse av de sammensatte, kompleksene problemene barn og familier i kontakt med barnevernet til tider opplever, føre til at det enkelte barnets og familiens reelle hjelpebehov ikke blir møtt. Denne studien vil, gjennom meningsfortolkning av kvalitative data, bidra til kunnskap om barnevernets praksis og i hvilken grad sosioøkonomiske forhold inngår i barnevernets forståelse i en kartlegging av barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov.
Studiens funn er drøftet i lys av sentrale begreper fra Bourdieus konfliktteoretiske syntese, og Rittel og Webbers «wicked problems». Analysen synes å underbygge det tidligere forskning allerede har påpekt; at barnevernsansatte i sin daglige yrkesutøvelse retter mindre oppmerksomhet mot sosiale, strukturelle og økonomiske årsaksforklaringer for utfordringer i foreldres omsorgspraksis, og at hjelpetiltakene som iverksettes etter endt undersøkelse i hovedsak retter seg mot samspill, relasjoner og familienes «indre liv»
Ivaretakelse av søsken som pårørende
Get PDFBakgrunn: Søsken til barn med kroniske eller alvorlige lidelser som resulterer i hyppige sykehusinnleggelser er en sårbar pårørendegruppe i det norske helsevesenet. Sykepleiers ivaretakelse av disse barna er avgjørende for at deres behov blir møtt i en hverdag som stort sett alltid er i unntakstilstand. Til tross for ny lovendring viser forskningen til at det fortsatt gjenstår mye arbeid på feltet, da søsken rapporterer om at deres behov ikke blir ivaretatt.
Problemstilling: «Hvordan kan sykepleier ivareta søsken som pårørende til barn som er innlagt på sykehus»
Metode: Det er benyttet systematisk litteraturstudie som metode. Det baserer seg på allerede eksisterende teori, fag og forskningsartikler for å kunne besvare problemstillingen.
Resultat: Forskningen viser til at sykepleiere er i en god posisjon for å ivareta søsknenes behov for oppmerksomhet, samtaler og informasjon. Ved å øke kunnskapsnivået til søsknene og sikre godt tverrfaglig samarbeid på tvers av helseinstanser vil det forebygge psykiske plager hos denne pårørendegruppen.
Konklusjon: Samtlige forskningsartikler argumenterer for at å øke kunnskapsnivået til søsknene rundt sykdom vil være en viktig faktor i ivaretakelsen av pårørende søsken. Det store tidspresset og mangel på ressurser gjør arbeidet vanskelig, og flere sykepleiere rapporter at de ikke har mulighet til å ivareta søsken som pårørende
Plutselig går vi fra å snakke om ingenting, til å snakke om alt. - Kan gaming være et frigjørende samtalerom?
Get PDFI løpet av de siste årene har flere menn benyttet seg av gaming som en sosial arena, spesielt etter pandemien. Videospill har fått mye negativ oppmerksomhet da det blant annet har vært et stort fokus på spillavhengighet. Skuespilleren Aksel Hennie forteller i sitt intervju på Skavlan i 2020, at gaming skaper et samtalerom hvor menn kan snakke om alt og ingenting. Utgangspunktet med denne studien er dermed å undersøke hvordan gaming muliggjør for sårbare samtaler.
Oppgavens problemstilling er «hva i forholdet mellom gaming og menneskelig erfaring av sårbarhet muliggjør rom for samtale?» og har to underliggende forskningsspørsmål:
• Hvordan synligjøres sårbarhet ved informantenes beskrivelse av gaming som sosialt samtalerom?
• Kan gamingens samtalerom og diakoniens sjelesorgspraksis være en ressurs for hverandre?
Det ble utført semistrukturerte individuelle intervju, hvor informantene består av seks menn i aldersgruppen 20-35 år. Resultatene av intervjuene ble analysert med teori om sårbarhet, resonans og gaming. Hovedfunnene fra analysen var, at det er mulighet for samtale ved gaming, under visse betingelser og synliggjorde en grunnleggende relasjonell og resonerende sårbarhet og utsatthet. Dette ble drøftet i lys av litteratur om sjelesorg for å kunne anvende gaming mot diakoniens samtalearbeid. Gaming er en potensiell ressurs for diakoner, da det er en diakonal oppgave å lage arenaer for sosialisering. Det kan utfordre diakonien på helt nye måte. Ved å gi gamingens samtalerom en platform i kirken, kan sjelesorgens arena, verktøy og teorier rettes mot de digitale samtalene, å gi dem en bærekraftig effekt. Gaming kan være et frigjørende og relasjonelle samtalerom, men er ikke frigjort fra virkelighets sårbarhet. Imidlertid kan gaming være sårbarhets-aksepterende rom, hvor gamere kan snakke om det de vil