VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
En undersøkelse om saksbehandlere i barneverntjenesten sin forståelse og erfaring i møte med etniske minoritetsfamilier
Get PDFMaster's thesis MIKA. VID Specialized University, Stavanger, May 2024The Children's Protection Agency in Norway is tasked with looking after the most vulnerable children. With a background in globalization and a more multicultural society, the Children's Protection Agency encounters families from different countries and different parts of the world. For child welfare caseworkers, it is challenging to provide ethnic minority families with and adapted measures. It is therefore interesting to see what understanding and experience caseworkers have and are influenced by in meetings with ethnic minority families. The purpose of this master's thesis is therefore to study meetings in the child welfare service between case workers and ethnic minority families in light of the following problem statement: What understanding, and experience do case workers in the child welfare service have in encounters with different ethnic minority families?
In order to shed light on the issue, a combination of phenomenological and hermeneutic approach has been chosen. The Master's thesis is based on semi-structured interviews with five caseworkers in five different child welfare services where findings from the empirical data material is discussed in light of previous research, the theoretical framework of power, culture and communication and the caseworkers context. In the analysis, thematic analysis is used. The analysis identified three main findings related to the case manager's understanding and experience in dealing with different ethnic minority families. The first finding refers to power and equalization of power. The case handlers are aware of the power they have through the child protection agency's mandate and in light of that power they see a need for equalization of power through enough time in the work to make child protection safe. The second main finding refers to cultural sensitivity when dealing with ethnic minority families. Cultural sensitivity that is expressed through the case workers' facilitation and that they explore and understand the situation of ethnic minority families. Cultural sensitivity is also expressed by looking at the overall situation of ethnic minority families, where the expertise of the case manager is also important. The third main finding refers to communication in meetings with ethnic minority families, where the main focus is the absence of a common language and the challenges it brings.
The findings indicate cultural sensitivity on the part of case managers in meetings with ethnic minority families, the challenges are linked to communication and the power and mandate of child protection.Barnevernet i Norge har i oppgave å ta vare på de mest utsatte barna. Med bakgrunn i globlaiseringen og et mer flerkulturelt samfunn kommer barnevernet i kontakt med familier fra ulike land og ulike verdensdeler. For saksbehandlere i barnevernet er det utfordrende å gi etniske minoritetsfamilier riktige og tilpassede tiltak. Det er derfor interessant å se hvilken forståelse og erfaring saksbehandlere har og påvirkes av i møter med etniske minoritetsfamilier.
Formålet med denne masteroppgaven er derfor å studere møter i barnevernet mellom saksbehandlere og etniske minoritetsfamilier i lys av følgende problemstilling: Hvilken forståelse og erfaring har saksbehandlere i barneverntjenesten i møte med ulike etniske minoritetsfamilier? For å belyse problemstillingen er det valgt en kombinasjon av fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Masteroppgaven bygger på semistrukturerte intervju med fem saksbehandlere i fem ulike barneverntjenester hvor empirien drøftes i lys av tidligere forskning, det teoretiske rammeverket makt, kultur og kommunikasjon og saksbehandlers kontekst. I analysen er tematisk analyse benyttet.
Analysen identifiserte tre hovedfunn knyttet til saksbehandlers forståelse og erfaring i møte med ulike etniske minoritetsfamilier. Det første funnet viser til makt og maktutjevning. Saksbehandlerne er bevisst makten de har gjennom barnevernets mandat og i lys av makten ser de behov for maktutjevning gjennom nok tid i arbeidet til å ufarliggjøre barnevernet. Det andre hovedfunnet viser til kultursensitivitet i møte med etniske minoritetsfamilier. Kultursensitivitet som kommer til uttrykk gjennom saksbehandlernes tilrettelegging og at de utforsker og forstår situasjonen til etniske minoritetsfamilier. Kultursensitivitet kommer også til uttrykk ved å se på den helhetlige situasjonen til etniske minoritetsfamilier, hvor også saksbehandlers kompetanse har betydning. Det tredje hovedfunnet viser til kommunikasjon i møte med etniske minoritetsfamilier, hvor hovedfokuset er fravær av felles språk og utfordringene det bringer med seg.
Funnene indikerer kultursensitivitet hos saksbehandlerne i møter med etniske minoritetsfamilier, utfordringene knyttes til kommunikasjon og barnevernets makt og mandat.submittedVersio
Når foreldrerollen trumfer partnerrollen. Hvordan kan familievernkontoret hjelpe par etter at de har fått barn for første gang?
Get PDFHensikten med denne kvalitative studien, har vært å utforske hvordan familievernkontoret kan være til hjelp for par etter at de har blitt foreldre for første gang. For å finne ut av det, har jeg sett på hvilke endringer par opplever i denne fasen, og hvordan det å få barn kan styrke parforholdet. Studien har gitt indikasjoner på hvordan familievernkontoret, ved hjelp av kurs og parsamtaler, kan gi best mulig tilpasset hjelp til par.
Studien har en sosialkonstruksjonistisk og poststrukturalistisk forankring og det er benyttet en kvalitativ tilnærming. Fire par som har blitt foreldre for første gang er intervjuet parvis. Parene er rekruttert fra et parkurs familievernkontoret holder for førstegangsforeldre. Kurset er et samarbeid med helsestasjonen i kommunen og inngår i deres svangerskapsopplæring. Braun og Clarke sin refleksive tematisk analyse er benyttet som analysemodell. Gjennom analysen er det identifisert fire hovedtemaer: 1. «En person til i parforholdet», 2. «Systemet i ubalanse», 3. «Foreldrerollen trumfer partnerrollen» og 4. «Familievernkontoret åpner et rom for partemaer».
Intervjupersonene formidlet at de visste lite om familievernkontorets tilbud før deltakelse på parkurset. Parkurset gjorde dem kjent med hva slags hjelp de kan få og at det er lav terskel for å ta kontakt. Studien viser at samarbeidet mellom familievernkontoret og helsestasjonen, kan være hensiktsmessig for å gi et helhetlig tilbud til førstegangsforeldre. Det er av betydning at familievernkontoret møter par med en bevissthet rundt hvilke endringer de har erfart i overgangen til å bli foreldre og utfordringer knyttet til disse endringene. Denne fasen gjør parforholdet mer sårbart. Det kommer nye konflikttemaer som særlig er knyttet til ivaretakelse av barnet. Mangel på søvn preger denne fasen, noe som går ut over parforholdet og parforholdets intimitet. Det er hensiktsmessig at familievernkontoret tilbyr par et rom til refleksjon. Det kan være av betydning for par at familievernkontoret kan si ifra på vegne av en part når det er nødvendig. Det er ønskelig at familievernkontoret bistår par med hjelp til bedret kommunikasjon og verktøy til konfliktløsning. Basert på funnene i studien, forslås det en tre- trinns modell, som terapeuter kan benytte i møte med par i denne fasen. Første trinn omhandler hvordan man som terapeut kan «tune in» på overgangen fra par til foreldreskap. I andre trinn skaper terapeuten, sammen med paret, et felles fokus på hva som kan styrke parforholdet. I tredje trinn velger terapeuten intervensjoner ut fra parets tematikk
Does grade point average have a long-lasting impact on career success later in life? A resource caravans' perspective from adolescence to mid-career.
Get PDFWe draw on a resource caravans' perspective to explain pathways to career success among a longitudinal sample, covering the first 15 years of their careers. By applying a latent growth model, we investigate how the role of university grade point average (GPA) on career success changes across time. The results from latent growth curve analysis revealed that GPA was not positively related to initial levels of career success (i.e., salary and leadership level), however, GPA was positively related to increases in career success over time and positively related to subjective career success. These findings indicate that the positive impact of GPA on career success accumulates over time, in line with the resource caravans and gain spirals of conservation of resources theory. Further, we examine the joint role of GPA and affective-identity motivation to lead (MTL) measured at the start of university studies to explain growth in career success over time. As expected, affective identity MTL moderated the relationship between GPA and leadership level, salary level and subjective career success, such that the positive relationship was stronger for individuals higher on affective-identity MTL. Our findings highlight that the pathway to career success is based on gain spirals that may develop slowly over time as individuals accumulate resources in their resource caravan and invest these resources further to achieve their career outcomes. Implications for practice are discussed.publishedVersio
User participation at system level for people with intellectual disabilities? An empirical study
Get PDFStudien utforsker erfaring med brukermedvirkning på systemnivå for personer med utviklingshemming. Studien er en mixed methods-studie, basert på datainnsamling i to faser: først gjennom kvalitative, etnografisk inspirerte metoder i et studentprosjekt i vernepleierutdanningen ved VID vitenskapelige høgskole og deretter kvantitative og kvalitative metoder ved artikkelforfatterne. Resultatene viser utfordringer i medvirkning på systemnivå særlig knyttet til kommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse på politisk-administrativt nivå, men de viser også eksempler på medvirkning i brukerråd på tjenestenivå. Resultatene drøftes i lys av teorier om medborgerskap og konkluderer med at studien gir grunnlag for å argumentere for mangelfull praksis knyttet til brukermedvirkning på systemnivå for personer med utviklingshemming, og at det er behov for å styrke velferdstjenestens mandat knyttet til tilrettelegging for dette.publishedVersio
Nurses' experiences with mentoring nursing students in nursing homes where an active, collaborative learning model is introduced. A qualitative study
Get PDFAim: To explore the experiences of nurses mentoring nursing students who study in an active collaborative learning model in their first clinical placement in nursing homes.
Background: Clinical nurses play a crucial role in providing a meaningful learning environment when mentoring nursing students. Active collaborative learning models are increasingly being implemented in clinical placements in nursing education and it is important to explore the experiences of mentoring nurses when implementing such models. In our study, a model where one mentor supports a learning cell of two students, again being supported by a team of two persons in joint positions, was explored.
Design: The study had a qualitative design, interviewing mentors in focus groups about their experiences with mentoring nursing students in a new, collaborative model.
Methods: Twenty-seven mentors were interviewed in six focus groups. The data from the interviews were analysed using thematic analysis.
Results: Two main themes emerged from the analysis: (1) navigating to find the mentor role in a new approach and (2) sharing responsibility for student mentoring.
Conclusions: Mentors in active, collaborative learning models can experience a shift from emphasis on developing a close relationship with one student to emphasis on supporting a learning cell of two students in organising their learning. When introducing new models to practice learning it is essential to also provide a supportive structure for the mentors.
Relevance to Clinical Practice: Active collaborative learning models have the potential to provide more clinical placements of high quality. Nurses who mentor students need support. A supportive environment being facilitated by academic–practice collaboration provide a community of practice on mentoring for nurses.
Patient or Public Contribution: The result of the research was shared and discussed with stakeholders prior to submitting the article for publication.publishedVersio
Mixed Methods Designs: vitenskapsteoretiske posisjoner – muligheter og utfordringer
Get PDFFagfellevurdert essayMålet med essayet er å drøfte vitenskapsteoretiske posisjoner og hvilke implikasjoner disse har for å anvende mixed methods design. Det finnes ulike måter å kombinere kvalitative og kvantitative metoder, en av dem kalles sekvensiell design, et design forfatterne av essayet har erfaring med. Essayet vil gi leseren en innføring i mixed methods, før den drøfter muligheter og utfordringer. Til slutt beskrives kort muligheter og utfordringer forfatterne erfarte ved å anvende sekvensielt design i egne studier.publishedVersio
The added value of civil society organizations in the provision of welfare state services
Get PDFCivil society organizations (CSOs) that deliver services on behalf of public authorities operate under increased competitive and standardization pressures. Given this background, many CSOs experience a need to justify why public authorities should continue to fund them. In this article, we underpin and develop a new understanding of added value, proposing it to be the perceived social value of services or programs provided by a CSO that differs positively from the perceived social value of services or programs provided by other organizations and can be identified as functional, altruistic, emotional, or social. We elaborate on these four forms of added value and discuss the theoretical and practical implications of this understanding.publishedVersio
«Amming etter klipp av stramt tungebånd». Mødrenes opplevelser
Get PDFIntroduksjon: Stramt tungebånd er en tilstand hos spedbarn med økende oppmerksomhet, da det påpekes at det er en viktig årsak til ammeproblemer. Idet diagnosen er stilt og ammeveiledning er gitt uten tilfredsstillende bedring, bør det vurderes å klippe tungebåndet. Hensikten med denne litteraturgjennomgangen var å kartlegge hva oppdatert forskning sier om mødres opplevelser knyttet til klipp av tungebånd hos spedbarn, og hvordan det kan påvirke ammesituasjonen mellom mor og barn.
Metode: Litteraturoppsummering ble brukt som metode for å besvare oppgavens problemstilling. Systematiske søk ble utført i databasene CINAHL, Medline, og SweMed+. Av 62 søkeresultater ble 3 artikler inkludert i studien.
Resultat: I alle studiene opplevde mødrene smerter ved amming av spedbarnet før tungebåndet ble klippet. Flere opplevde at smertene opphørte og at ammingen bedret seg i etterkant av klippet, men for noen vedvarte smertene. De som opplevde bedring fortalte om en opplevelse av lettelse etter at det stramme tungebåndet ble oppdaget, samt etter at klippet ble utført. Livene deres ble beskrevet som mindre stressfylte i etterkant av klippet, og de opplevde å ha fått et sterkere bånd til barnet i tiden som fulgte. Flere påpekte at det at de ikke hadde gjort noe feil, og at problemet var løsbart, var oppløftende for dem. Mødrene som ikke opplevde bedring i ammeutfordringene rapporterte at stress og bekymringer vedvarte etter at klippet var utført.
Konklusjon: Opplevelsen av smerter og påvirkning på mødrenes psykiske helse utpekte seg som to hovedfunn. Helsesykepleier innehar en viktig funksjon gjennom å gi mødrene praktisk og emosjonell støtte, for at de skal kunne etablere og opprettholde amming. Kompetanseheving hos helsesykepleiere på området kan være hensiktsmessig, for å sikre lik praksis som kan være nyttig for å redusere belastningen for spedbarnsforeldre som opplever utfordringer
Diversity and inclusion in workplaces: A study of the diversity equity and inclusion (DEI) policy and its practice in workplaces.
Get PDFFrom the mid-1960s to the present day, there has been a significant increase in diversity and inclusion initiatives driven by equality laws, affirmative action movements, and societal pressures. Diversity, Equity, and Inclusion (DEI) policies cultivate diverse and inclusive workplace environments that acknowledge various talents, perspectives, and leadership styles. Previous studies have suggested that DEI initiatives can promote work-group cohesion, reduce bias, and enhance employee satisfaction. However, there is a noticeable gap between the rhetoric surrounding these policies and actual organizational practices. Consequently, this thesis aims to explore the motivations behind implementing DEI policies, the perspectives of both management and minority employees, and whether these practices lead to the desired benefits associated with diversity.
To analyze these issues, I employed institutional theory as an analytical framework and adopted a qualitative approach for data collection. In-depth interviews and documentary analyses were used to examine the experiences of managers and employees regarding the implementation of DEI policies. Thematic analysis was conducted to glean insights from the interviews and documents.
The results indicated that DEI policies within the hotel were implemented primarily due to isomorphic pressures—specifically mimetic, coercive, and normative influences. Additionally, the data revealed that the organization leveraged these pressures to gain legitimacy. The findings showed that the hotel often decoupled activities like career development structures when internal technical efficiency clashed with regulatory requirements. Also, leadership and organizational documents underscored the importance of diversity and inclusion for increasing productivity, creativity, and innovation; minority employees reported experiences of microaggression, exclusion, and low job satisfaction. Finally, the results confirmed the necessity of incorporating the voices of minority employees into academic literature to provide a more balanced description and understanding of diversity and inclusion policies
Sexual harassment exposure among junior high school students in Norway: prevalence and associated factors
Get PDFThis is an open-access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License (CC BY). The use, distribution or reproduction in other forums is permitted, provided the original author(s) and the copyright owner(s) are credited and that the original publication in this journal is cited, in accordance with accepted academic practice. No use, distribution or reproduction is permitted which does not comply with these terms.Background: Sexual harassment is common in most countries and cultures. Less is known about sexual harassment, its risk factors, and psychosocial outcomes among young adolescents. The aim of the study was to examine the 12-month prevalence of sexual harassment exposure, and sociodemographic and psychosocial factors associated with exposure among junior high school students in Norway.
Methods: A comprehensive cross-sectional study was completed by 83,297 Norwegian adolescents in junior high school in 2021. Data on exposure to sexual harassment were used in combination with sociodemographic measures and psychosocial outcomes: depressive symptoms, loneliness, self-esteem, and well-being. Group differences were analyzed with Chi Square tests, and sociodemographic risk factors were analyzed with logistic regression. Psychosocial outcomes were assessed with multivariate and univariate ANOVAs, and dose–response relationships were assessed with linear regression.
Results: Among the adolescents, 32.6% had experienced sexual harassment during the past year. Girls had higher odds of exposure (OR: 1.90, 95% CI: 1.84– 1.96), whereas adolescents whose parents had higher education had lower odds (OR: 0.95, 95% CI: 0.90–0.99). Exposure was associated with higher levels of depressive symptoms (partial η2 [ES] = 0.11) and loneliness (ES = 0.07), and with lower self-esteem (ES = 0.06) and well-being (ES = 0.06). Among exposed adolescents, more frequent exposure was associated with poorer outcomes.
Conclusion: Exposure to sexual harassment affects one third of junior high school students in Norway. Those who are exposed have poorer psychosocial outcomes, and there is a dose–response relationship between exposure and outcomes. Awareness of sexual harassment among young adolescents, and interventions to prevent and reduce it, are needed.publishedVersio