VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Quality of life and survival in patients with end stage renal disease in dialysis vs. conservative treatment
Innledning: Ved kronisk nyresykdom i endestadiet står pasientene overfor et valg mellom konservativ, medikamentell behandling og aktiv uremibehandling med dialyse. Pasientene som står overfor dette valget, er oftest eldre og gjerne preget av flere komorbiditeter. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvilke forskjeller det er i livskvalitet og overlevelse når man sammenligner pasienter i konservativ behandling med pasienter i dialyse.
Problemstilling: «Konservativ behandling av eldre pasienter med nyresykdom i endestadiet – forskjeller i livskvalitet og overlevelse sammenlignet med dialysepasienter».
Metode: Litteraturstudie. Litteratursøk som har resultert i 8 kvantitative artikler som er analysert og inkludert i oppgaven.
Resultat: Forskning viser at livskvaliteten er stabil i konservativ behandling. Det er økt overlevelse i dialyse sammenlignet med konservativ behandling, men etter fylte 80 år og/eller tilstedeværelse av flere komorbiditeter blir denne overlevelsesfordelen borte. Pasienter i dialyse tilbringer også signifikant mer tid på sykehuset enn pasienter med konservativ behandling.
Konklusjon: Konservativ behandling er et godt alternativ til dialyse hos de eldste pasientene og pasienter med flere komorbiditeter både når det kommer til livskvalitet og overlevelse
From decision to treatment. The impact of shared decision- making for end-stage kidney disease
Innledning: Samvalg er essensielt i behandlingen av pasienter, spesielt de med nyresykdom i endestadie, hvor valg av behandlingsmetode direkte påvirker både overlevelse og livskvalitet. Samvalg styrker pasientens rolle gjennom aktiv deltagelse og informert beslutningstaking, understøttet av en sterk sykepleier-pasient relasjon. Prosessen anerkjenner pasientens verdier og preferanser, sikrer tilstrekkelig informasjon om behandlingsalternativene, og tilpasser behandlingen til pasientens personlige livssituasjon.
Problemstilling: Hvordan påvirker ulike faktorer samvalg for pasienter med nyresykdom i endestadie?
Metode: Litteraturstudie er brukt som metode for å finne og evaluere eksisterende forskning som kan besvare problemstillingen. Dette innebar et systematisk og strategisk litteratursøk, der 10 primærforskningsartikler.
Resultat: Resultatene fra de inkluderte studiene viser at pasienter verdsetter deltakelse i beslutningsprosessen om sin egen behandling, men møter utfordringer som for eksempel er manglende informasjon og emosjonelle barrierer. Økt kunnskap om samvalg øker pasientenes engasjement. Sykepleiere spiller en nøkkelrolle i å støtte pasienter gjennom samvalgsprosessen, men utfordringer knyttet til pasientens autonomi og klinikeres rolle i beslutningstakingen eksisterer. Behovet for bedre kommunikasjon, økt involvering av sykepleiere og tverrfaglige team, og tilpasset informasjon for pasientens behov fremheves som viktige faktorer for å forbedre samvalgspraksis.
Konklusjon: Resultatene indikerer at pasienter verdsetter deltakelse i beslutningsprosessen, men ofte opplever begrensninger på grunn av manglende eller utilstrekkelig informasjon. Dette understreker behovet for tilgjengelig, forståelig og relevant informasjon som er tilpasset pasientens kognitive og følelsesmessige kapasitet. Opplæring av sykepleiere i samvalg er viktig for å gi støtte til pasienter gjennom denne prosessen. Styrking av samvalg i klinisk praksis kan fremme en pasientorientert tilnærming
Prevention of malnutrition in patients undergoing peritoneal dialysis
Introduksjon: Nyresykdom fører til økt nedbrytning av kroppsvev, og pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon har ofte nedsatt matlyst og redusert matinntak blant annet fordi de ikke kan omsette og ta opp en rekke næringsstoffer eller skille ut nedbrytningsprodukter. Peritonealdialysebehandling er assosiert med ulike langsiktige patofysiologiske endringer som resulterer i uheldige helsekonsekvenser, blant annet underernæring som forekommer hos 30- 50% av pasientene.
Problemstilling: Hvilke tiltak kan bidra til å forebygge underernæring hos pasienter med kronisk nyresykdom i peritonealdialyse?
Metode: En litteraturstudie som innebærer strategiske og systematiske søk i to ulike databaser. Ti kvantitative og internasjonale forskningsartikler fra siste ti år er inkludert i litteraturstudien.
Resultat: Det finnes flere gode og validerte screeningsverktøy som kan være til hjelp for å oppdage underernæring tidlig og kunne iverksette tiltak. Ulike orale kosttilskudd kan være til stor nytte for å sikre tilstrekkelig inntak av protein og energi, og probiotikatilskudd kan bidra til å forebygge gastrointestinale symptomer som kan oppstå av sykdommen selv eller ved bruk av orale kosttilskudd. Tiltak som øker pasientens evne til mestring og egen kompetanse om behandling og ernæring, kan føre til bedre etterlevelse av behandling, reduksjon av komplikasjoner, bedret ernæringsstatus og økt livskvalitet.
Konklusjon: Systematisk ernæringsscreening er avgjørende for å avdekke og muligheten til å følge opp underernærte pasienter i peritonealdialyse. Et viktig forebyggende tiltak kan være bruk av ulike orale kosttilskudd for å sikre anbefalte inntak av proteiner og energi, eventuelt kan de tilbys probiotika for å blant annet lindre gastrointestinale symptomer. Helsepersonell har en viktig rolle knyttet til å systematisk følge opp ernæringsstatusen til disse pasientene, og ikke minst sikre at de sitter med tilstrekkelig informasjon som kan bedre egenomsorgen og pasientens evne til å mestre og aktivt delta i sin egen behandling
The Worldview-Open Society, the Worldview-Controlling State and Non-Profit Welfare Actors: Norway as a case
Diaconal actors, constituting the main share of health and caring institutions within the non-profit sector in Norway, face challenges as well as opportunities. The article analyzes the political framework that diaconal actors do operate under. Opportunities include strong political acknowledgements of the societal role of non-profit actors, decisions on increasing the overall share of their service provision, tender competitions reserved for non-profit actors, and the Norwegian emphasis on a worldview-open society. The authorities do also emphasize diversity as positive. The article demonstrates different understandings of requirements for being termed non-profit. Not only the actor itself must specify in its articles of association that profits must be reinvested to promote social purposes; recently the government has emphasized that also the owner(s) of actors must an establish such a non-profit social purpose in their articles of association. Specific examples are given of how Norwegian authorities act as promoters of a worldview-open society and a worldview-controlling state.publishedVersio
Caring for–caring about: Negotiations of values in pastoral care
The term “care” in pastoral care means caring for others. Yet those who care for others in pastoral conversations can also be defined existentially as people who care about the world, that is, people who hold values. This article explores how caring for and caring about commence in pastoral practice, with special attention paid to conflicts of values in pastoral conversations. The article proposes a typology of subjects for value conflicts in pastoral care, and it proposes a set of strategies for navigating those conflicts. We base both proposals on an analysis of German and Norwegian verbatims, i.e., protocols of pastoral caregivers’ memories of pastoral care encounters. These verbatims highlight that while pastoral caregivers and care seekers have different roles and obligations in pastoral care, an existential encounter occurs which has its own potentials and pitfalls. Thereby, we draw attention to the necessary negotiations of values that transpire in pastoral conversations in postsecular societies.publishedVersio
Min eller din sannhet om livet mitt? En tekstanalyse av vedtak fra barneverns- og helsenemnda gjeldende samværsutmåling for voldsutsatte barn.
Denne oppgaven er en kvalitativ tekstanalyse av vedtak fattet av barneverns- og helsenemnda som gjelder fastsettelse av samvær mellom foreldre og barn. Målgruppen for oppgaven er voldsutsatte barn som er under offentlig omsorg. Problemstillingen som søkes svar på er hvilken betydning barnets voldserfaringer tillegges ved fastsettelse av samvær og hvilke konsekvenser det kan tenkes å ha for barnet. Vedtakene er lest og forstått ut fra en sosialkonstruktivistisk forståelsesramme, og drøftet i lyset av tilknytningsteoretiske perspektiv og traumeteori.
Konklusjonen viser at barns volderfaringer havner i skyggen av foreldrenes rett til familieliv når samvær skal fastsettes. Konsekvensen ser dermed ut til å sette barnet i en svært sårbar situasjon med risiko for å bli utsatt for ytterligere traumer. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i EMD dommenes betydning for endring av samværspraksis, nemndas manglende kunnskap om traumer og hvordan traumer påvirker barns fortellinger, for å forstå hvorfor barns voldserfaringer havner i bakgrunnen.
I 2019 ble Norge dømt i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) for brudd på Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen for manglende ivaretakelse av relasjonsperspektivet. EMD dommene førte til en endring i samværspraksis. Endringen synes å innebære en dreining fra å primært ta hensyn til barnets behov (behovsretningen), til å skyve barnets behov i skyggen til fordel for det biologiske prinsipp (relasjonsretningen).
Drøftingen viser at barnets voldserfaringer tillegges mindre vekt på grunn av ufullstendige eller ambivalente fortellinger fra barnet. Samtidig er det nettopp voldserfaringene som har bidratt til svikt i barnets hukommelse. Nemndas bevissthet rundt traumenes påvirkning på barns hukommelse, kommer i liten grad frem i vedtakene. Forskning viser at traumer påvirker barns hukommelse og språkutvikling. Samtidig viser forskning at nemndmedlemmene har manglende kunnskap om hvordan barn påvirkes av traumer.
Drøftingen viser en høy risiko for at barnets uttrykk blir misforstått og feiltolket i nemnda. Hvordan nemnda forstår barns fortellinger om vold, er sentralt når barn skal medvirke. III Drøftingen stiller spørsmål ved om hensynet til ivaretakelse av relasjon og det biologiske prinsipp står så sterkt at årsaken til plasseringen blir skjøvet i bakgrunnen. På nåværende tidspunkt synes det å finnes lite forskning som viser hvordan voldsutsatte barn påvirkes av samvær. Oppgaven viser at dette er et fagfelt som det er behov for mer forskning på
Choice of home dialysis as treatment modality
Innledning: Det er et nasjonalt mål å øke andelen dialysepasienter som utfører behandlingen sin hjemme, enten i form av peritonealdialyse eller hjemme-hemodialyse. Forskning viser til at hjemmedialyse kan gi bedre livskvalitet ved større grad av autonomi, fleksibilitet og mulighet for et aktivt liv. Det kan også være kostnadsbesparende for samfunnet. Hensikten med denne oppgaven er undersøke hvilke faktorer som fremmer valg av hjemmedialyse og hvordan samvalg kan påvirke prosessen.
Problemstilling: Hvordan kan helsepersonell bidra til gode samvalgsprosesser for å fremme hjemmedialyse?
Metode: Dette er en litteraturstudie der det er gjort systematiske søk i Chinal og Medline. Forskningen som er inkludert er kvalitativ og baserer seg på internasjonal forskning. Det er i tillegg benyttet relevant faglitteratur og data i fra Norsk nyreregister og helsedirektoratet.
Resultat: Åtte forskningsartikler danner grunnlaget for denne litteraturstudien. Artiklene er analysert og nøkkelfunn som påvirker samvalg er presentert i fire ulike tema.
• tidspunkt for når informasjon og samvalg blir gjennomført
• tilgjengeliggjøre informasjon slik at det fører til økt kunnskap
• pasientenes og pårørendes preferanser og individuelle tilpasninger
• kunnskap, holdninger og erfaringer hos helsepersonell
Konklusjon: Forskning viser at informasjon og samvalg må individualiserer i mye større grad. En av de viktigste faktorene for hjemmebehandling er støtte i fra helsepersonell. Helsepersonell må også få økt kunnskap om de ulike behandlingsvalgene for å kunne informere pasientene
Hvordan kan sykepleier bidra til å redusere bruken av mekanisk tvang? Hos pasienter med psykoselidelse på akuttpsykiatrisk sengepost
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å få frem kunnskap om hvordan sykepleier kan bidra til å redusere bruken av mekanisk tvang hos pasienter med psykoselidelse på akuttpsykiatrisk sengepost.
Problemstilling: Hvordan kan sykepleier bidra til å redusere bruken av mekanisk tvang hos pasienter med psykoselidelse på akuttpsykiatrisk sengepost?
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie, og inkluderer fem forskningsartikler.
Resultat: Forskningsartiklene belyste ulike sider for å redusere bruken av mekanisk tvang. Relasjonsbygging viste seg å være vanskelig, da sykepleierne syntes at arbeidsmiljøets fokus var på risiko fremfor støtte. Å se på pasientens symptomer som mestring kunne utvikle empati hos helsepersonell , som viste seg å skape nysgjerrighet hos pasienten. Selvregulering hos helsepersonell innen psykisk helsevern kan bidra til å redusere truende situasjoner. Pasienter som har blitt utsatt for tvang, mener dette kunne blitt løst annerledes. Både pasienter og ansatte etterstrebet fredelige løsninger i truende situasjoner, og ble påvirket av egne erfaringer når de skulle definere de-eskalering.
Konklusjon: Sykepleiere kan redusere bruken av mekanisk tvang ved god relasjon, kommunikasjon og brukermedvirkning, og har et stort ansvar for dette endringsarbeidet. Likevel ser vi at det er utfordringer, og tidvis nødvendig å benytte mekanisk tvang
Faglig veiledning av minoritetsspråklige sykepleierstudenter i klinisk praksis. Et studentperspektiv
Master's thesis MIKA. VID Specialized University, Stavanger, May 2024Denne masteroppgaven tar for seg veiledning av minoritetsspråklige sykepleierstudenter under praksisstudier med fokus på deres perspektiv på fenomenet.
I tillegg tolkes og analyseres deres fortellinger fra mitt eget perspektiv som mangeårig minoritetsspråklig sykepleier og veileder på en sengepost ved et av de store norske helseforetakene på Vestlandet.
Det teoretiske utgangspunktet danner Illeris (2015) sin universelle modell om læring og utvikling og dets tre dimensjoner (innholds-, drivkraft- og samspilldimensjon), Berrys (1997) akkulturasjonsmodell samt en kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer av fem minoritetsspråklige sykepleierstudenter ved to av Vestlandets høgskoler.
Analyse og tolkning har skjedd i henhold til Malterud (2017) sin metode om Tekstkondensering i fire trinn.
Statistikk fra SSB viser en jevn økning i antall sykepleierstudenter med minoritetsbakgrunn de siste tiårene og gjenspeiler dermed også utviklingen i det norske samfunnet i stor grad.
Sykepleiere er et yrke som er både etterspurt, samtidig som det stilles høye krav i opptak av nye studenter, i utdanningens løp og som ferdig utdannede profesjonsutøvere.
Forutsetninger og krav reguleres gjennom et lov- og regelverk som kan stå i kontrast til opplevd praksis i denne sammenhengen og praksisveiledning av minoritetsspråklige har derfor vært utgangspunkt og fokus for faglitteratur, forskning og utvikling spesielt de senere årene.
Aktuell faglitteratur og forskning har imidlertid i hovedsak blitt sett fra et perspektiv som i liten grad tar høyde for ressurser og utfordringer når det gjelder den daglige praksisveiledningen av minoritetsspråklige sykepleierstudenter gjennom sykepleiere på for eksempel sykehusavdelinger.
IV
Oppgaven forsøker derfor å rette søkelyset mot praksisveiledningen i krysspunktet mellom et komplekst praksisfelt, involverte parter og minoritetskulturelle aspekter hos sykepleierstudenter.
Alle informanter var kommet til tredje studieår og tidligere erfaringer fra praksisstudier var dermed med på å sette premisser for hva som ble forventet og hvordan praksisveiledning generelt ble oppfattet.
Hensikten er å utforske minoritetsspråklige opplevelser og erfaringer i den nevnte konteksten for å kartlegge og diskutere disse i et større perspektiv og bidra til kunnskapsøkning og videreutvikling av dette viktige området.
Funn og resultater vil kunne ha overføringsverdi til andre profesjonsutdanninger og kontekster.This master's thesis involves supervision of nursing students with another mother tongue during practical studies with a focus on their perspective on the phenomenon.
In addition, their narratives are interpreted and analyzed from my own perspectives as an experienced minority-language nurse and supervisor on a medical ward at one of the largest hospitals in Western Norway.
The theoretical starting point is Illeris' (2015) universal model of learning and development and its three dimensions (content, incentive and environment), Berrys (1997) framwork of acculturation as well as a qualitative study with semi-structured interviews of five minority-language nursing students at two of Western Norway's universities.
Analysis and interpretation have taken place according to Malterud's (2017) method on Text- Condensation in four steps.
Statistics show a steady increase in the number of nursing students with ethnic backgrounds in recent decades that also reflect the development in Norwegian society to a large extent.
V
Nurses are a profession that is both in demand, while at the same time high demands are placed on the admission of new students, during the course of their education and as fully trained professionals.
Prerequisites and requirements are regulated through a set of laws and regulations which may contrast with experienced practice in this context, and practice guidance for minority language speakers has therefore been the starting point and focus for professional literature, research and development especially in recent years.
However, current professional literature and research has mainly been seen from a perspective that takes little account of resources and challenges when it comes to the daily practice guidance of minority-language nursing students through nurses in, for example, hospital wards.
The assignment therefore attempts to focus the spotlight on the practice guidance at the intersection between a complex field of practice, involved parties and minority cultural aspects of nursing students.
All informants had reached their third year of study and previous experiences from practical studies helped them to set the conditions for what was expected and how practical guidance was generally perceived.
The purpose is to explore minority language experiences and experiences in the aforementioned context in order to identify and discuss these in a larger perspective and contribute to the increase of knowledge and further development of this important area.
Findings and results may have transferable value to other professional educations and contexts.submittedVersio
Historienes påvirkningskraft «(…) jeg tenker jo at man blir påvirka ja (…)». En kvalitativ studie om hvordan familieterapeutene påvirkes av historiene som fortelles
Denne studien er en kvalitativ studie. Studien er basert på fire kvalitative intervju med familieterapeuter som jobber som familieveiledere i en tiltaksavdeling i barnevernet. Studiens problemstilling var: Hvordan påvirkes familieterapeuten av historiene foreldre i barnevernet forteller? I arbeidet med å analysere studiens funn benyttet jeg meg av Interpretativ Phenomenological Analysis (IPA) og identifiserte tre hovedfunn:
1. Bevissthet om historienes betydning har skapt et behov for et skille mellom jobb og privatliv
2. Privatlivet blir påvirket av historiene
3. Historienes påvirkning skaper usikkerhet og selvtvil
I studiens diskusjonsdel er funnene drøftet opp imot relevant teori og forskning. Alle informantene fortalte at de hadde en bevissthet om historienes betydning i deres liv, og at det hadde skapt et behov for et skille mellom deres jobb og privatliv. Dette handlet om at de ikke hadde kapasitet til å være terapeut utenfor terapirommet og at behov for en meningsfull fritid og selvivaretakelse opplevdes som en beskyttelsesfaktor. Videre fortalte flertallet av informantene at privatlivet likevel ble påvirket av foreldrenes historier. De beskrev hvordan historiene ble med i deres tanker, at deres nattesøvn ble forstyrret og at de nære relasjonene ble påvirket av foreldrenes historier. Samtlige informanter fortalte også at foreldrenes historier skapte usikkerhet og selvtvil. Dette handlet om at informantene ble usikre på hvordan jobben påvirket dem og at de kunne kjenne på en følelse av hjelpeløshet og usikkerhet i terapeutrollen