VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Existential issues and existential conversations in old age: A diaconal approach
Get PDFAll rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission.The thesis qualitatively explores existential issues and existential conversations in old age from a diaconal perspective. It is placed within the science of diaconia, with the psychology of religion and existential psychology as its main perspectives. The study is divided into three hermeneutical substudies. The first is based on individual interviews with 11 older people aged 73 to 91 years, while the two others are based on three focus group interviews with 18 deacons within the Church of Norway. Regarding analysis, Sub-studies 1 and 2 are based on thematic analysis, while Sub-study 3 is inspired by qualitative content analysis.
Sub-study 1 explores older people’s reflections on existential issues and their possible need to discuss them with others, adding new knowledge to empirical research in a Norwegian context. The theoretical framework includes Yalom’s ultimate concerns and Tornstam’s theory of gerotranscendence. Findings from Sub-study 1 show that the participants were mostly satisfied with life, a few were lonely, and most were not afraid of death. Meaning was primarily experienced on a horizontal rather than a vertical level. Due to life events and illness, a few of the participants experienced an increased interest in existential issues in old age, and a few wanted to talk about existential issues with others.
The second sub-study explores deacons’ conceptual understandings of existential conversations with older people and what terms they use for these conversations. We found that the deacons experienced a gradual transition between existential conversations (ECs) and pastoral care conversations (PCCs). ECs were perceived as broader than PCCs. The deacons also made a demarcation between pastoral care on the one hand and existential and spiritual care on the other, especially for people with dementia. Lastly, the deacons used different terms for their conversations with older people depending on whom they talked to. We thus interpreted the deacons to use language strategically and pragmatically.
In Sub-study 3, we explored the deacons’ perceived competence as conversation partners with older people. The deacons emphasised their relational skills and conversation skills, existential and religious literacy and having time as a resource. We introduced the term “approachable deacons” as an analytical innovation. Based on the empirical material and the perspectives from diaconia and the psychology of religion, arguments are made for how the deacon profession can contribute to societal mental health.
The dissertation meets the demand for empirical research into the science of diaconia. There is scant Scandinavian empirical research on deacons as existential conversation partners, nor on older people’s reflections and experiences of existential issues. Furthermore, much of diaconal research is focused on social work, congregational work or institutional work, whereas my contribution is at the 9 service and professional levels rather than the organisational level. The innovation of this thesis is its clear existential health perspective in combination with diaconia and heterotopia.
Paper I: Olafsson, Å. M., & Rykkje, L. (2022). Existential Issues in Old Age as Narrated by Older People – An Interview Study from Norway. Religions, 13(3), 259. https://doi.org/10.3390/rel13030259
Paper II: Olafsson, Å. M., Stifoss-Hanssen, H., & Austad, A. Deacons' perspectives on "the existential" and existential conversations with older people. (Submitted to Diaconia. Journal for the Study of Christian Social Practice September 2023)
Paper III: Olafsson, Å. M., Stifoss-Hanssen, H., & Austad, A. (2022). Deacons as conversation partners on existential issues with older people. Tidsskrift for praktisk teologi, 39(2), 21–36. doi: https://doi.org/10.48626/tpt.v39i2.5499publishedVersio
Seksuell helse etter nyretransplantasjon
Get PDFIntroduksjon: Seksuell helse er et område som ofte påvirkes ved kronisk sykdom og studier viser at mange pasienter som har gjennomgått en nyretransplantasjon sliter med seksuell dysfunksjon. Dette påvirker pasientens relasjoner, selvfølelse og livskvalitet. Seksuell dysfunksjon påvirker også den generelle helsen vår og derfor er fokus på, og kunnskap om, dette temaet en viktig sykepleieoppgave. Hensikten med denne oppgaven er å få kunnskap om pasientenes opplevelse av sin seksuelle helse etter transplantasjon for å kunne gi mer kunnskapsbasert veiledning om seksuell helse til pasientene etter nyretransplantasjon.
Problemstilling: «Hvordan opplever nyretransplanterte pasienter sin seksuelle helse?»
Metode: I denne studien er metoden litteraturstudie. Det ble søkt etter litteratur i kjente databaser ved hjelp av relevante søkeord i forhold til problemstillingen. Artiklene ble kvalitetsvurdert før inkludering. Det er inkludert både kvalitative og kvantitative artikler fra hele verden.
Resultat: Funnene i artiklene ga resultater innen tre hovedområder.
Pasientens opplevelse av sin seksuelle helse totalt sett: Her var det noe forskjellige funn fra de ulike studiene, men andelen pasienter med seksuell dysfunksjon virker å være høyere hos transplanterte enn hos friske, samtidig som den var lavere hos transplanterte enn hos hemodialyse-pasienter. Et område som var særlig påvirket hos begge kjønn var sexlyst.
Bekymringer om seksuell helse etter nyretransplantasjon: Pasientene bekymret seg for seksuell funksjon, helsehjelp, forholdet til partneren, endinger i utseendet/endret kroppsbilde, infeksjon, avstøtning, å skade graftet sitt, kommunikasjon med helsearbeidere og seksuell nytelse.
Behov for informasjon om seksuell helse etter nyretransplantasjon: Svært mange av studiene fant at behovet for informasjon om seksuell helse blant pasientene var stort, men at de syntes det var ubehagelig å ta opp temaet med helsepersonell og at de ønsket at helsepersonell skulle ta initiativ til slike samtaler.
Konklusjon: Pasientene opplever at deres seksuelle helse er påvirket etter transplantasjonen. De har redusert seksuell funksjon, seksuelle bekymringer, og behov for god og konkret informasjon om hva de kan forvente seg. De fleste opplever dog totalt sett en forbedring i seksuell helse etter transplantasjonen, men noen opplever en forverring
Likeverdig behandling i barnevernet – får alle barn nødvendig hjelp til rett tid? En kvalitativ undersøkelse om saksbehandleres erfaringer fra arbeidet med minoritetsetniske familier
Get PDFMaster's thesis MIKA. VID Specialized University, Stavanger, May 2024Dette forskningsprosjektet handler om likeverdig behandling i den kommunale barneverntjenesten i Norge når det kommer til arbeidet med minoritetsetniske familier. Formålet med dette prosjektet er, gjennom å få en pekepinn på hva saksbehandlere i barnevernet opplever knyttet til om det fortsatt foregår forskjellsbehandling, på hvilke måter, og hva som eventuelt bør gjøres for å faktisk få til en nødvendig endring, å finne noen svar på prosjekts forskningsspørsmål;
Hvordan kan barnevernet ivareta likeverdig behandling i møte med familier med minoritetsetnisk bakgrunn?
Jeg hadde videre to underspørsmål som også var sentrale i prosjektet og som var styrende for planleggingen og gjennomføringen:
1. Hva sier forskning om etniske minoriteters møte med barnevernet?
2. Hva kjennetegner en kultursensitiv barnevernpraksis?
Likeverdig behandling har i prosjektet blitt definert som å få sikret like muligheter og like rettigheter. På bakgrunn av forskningsspørsmål og underspørsmål, har det teoretiske rammeverket tatt utgangspunkt i to sentrale begreper; likeverdig behandling og kultursensitivitet. Gjennom analyse og drøfting av datamaterialet kommer prosjektets konklusjon til at det er tre fokusområder det er viktig å fortsette arbeidet med for å et mer kultursensitivt barnevern; Kommunikasjon, bevisstheten rundt holdninger og deres betydning, og utvikling/tilpassing av tiltak.
Gjennom dette prosjektet har det vært ønskelig å fremskaffe verdifull informasjon som kan bidra i det videre arbeidet for å bedre en helt nødvendig tjeneste for mange barn og familier i Norge, det være seg om det er i form av opplæring av ansatte, utarbeiding av rutiner eller videre forskning.This research project is about equal treatment in the municipal Child Welfare Services in Norway in relation to ethnic minorities and their families. The purpose of this project is to get an indication what the caseworkers in Child Welfare Services experience in relation to whether discrimination still takes place and in what ways. If discrimination is present, what could be done to achieve necessary change in line with my project's research question;
How can Child Welfare Services in Norway secure equal treatment when working with families with ethnic minorities?
I also had two sub-questions, which were also predominant to the project and which guided planning and implementation:
1. What does research say about ethnic minorities' encounter with Child Welfare Services?
2. What characterizes a culturally sensitive practice in Child Welfare Services?
Equal treatment has been defined in the project as securing equal opportunities and equal rights. Based on research questions and sub-questions, the theoretical framework is based on two central concepts; Equal Treatment and Cultural Sensitivity. Through analysis and discussion of the data material, this project concludes that there are three focus areas that it is important to continue working on for more culturally sensitive Child Welfare Services; Communication, awareness of attitudes and their importance, and development/adaptation of measures.
Through this project, it has been desirable to seek and obtain valuable information that can contribute to increase knowledge in working with ethnic minorities, and further enhance an absolutely necessary service for many children and families in Norway, be it in the form of staff training, development of routines or further research.submittedVersio
Samarbeid om ROP-brukere på tvunget psykisk helsevern u/døgn. Hvordan samarbeider miljøterapeuter på midlertidige botiltak i Velferdsetaten om ROP-brukere på tvunget psykisk helsevern u/døgn?
Get PDF«Vi har alle et ansvar. Spesialisthelsetjenesten/Fact, kommunen og OUS- alle. Alle må bidra. Kommunen blir fort sittende med mye av ansvaret»- Informant 2.
Vi har alle et ansvar og alle må bidra. Dette understreker en miljøterapeut i en samtale om betydningen av samarbeid innenfor rammene tvunget psykisk helsevern u/døgn (TUD) og midlertidige botiltak i kommunen. I denne oppgaven så har jeg studert hvordan et midlertidig botiltak med sitt mandat samarbeider om en sammensatt gruppe som ROP-brukere på TUD. Innledningsvis så presenterer jeg info om TUD og gir en institusjonsbekrivelse av et midlertidig botiltak. Som innfallsvinkel har jeg benyttet meg av teori om samarbeid og ulike måter å forstå og tolke samarbeid på. Jeg har også presentert teori om brukermedvirkning. Jeg har benyttet meg av kvalitativ metode, hvor jeg har intervjuet tre ansatte på et midlertidig botiltak. Jeg drøfter mine funn ved hjelp av relevant teori i en egen drøftingsdel. Mine informanter belyser hvordan de samarbeider om TUD-brukere med utgangspunkt i sitt mandat og de rammene som foreligger som midlertidig botiltak i kommunen. De beskriver det tvungne vernet som et system som følger med TUD-bruker og som har sine fordeler med et bredere handlingsrom. De belyser deres måte å samarbeide på med få formelle samarbeidsverktøy, men fremmer andre grep som de opplever som avgjørende. Avslutningsvis så legger jeg frem hvordan mine informanter belyser hvordan brukermedvirkning er et viktig element i måten de samarbeider om TUD-brukere på. De beskriver også hvordan de «strategisk» samarbeider med det tvungne vernet
Tvangsforebygging i psykiatrien. Hvordan kan sykepleier forebygge bruk av tvangsmidler hos pasienter innlagt ved akuttpsykiatrisk avdeling?
Get PDFHensikt: Oppgavens hensikt er å utforske forebygging av tvangsmidler i akuttpsykiatrien. Problemstillingen vi skal besvare er: Hvordan kan sykepleier forebygge bruk av tvangsmidler hos pasienter innlagt ved akuttpsykiatrisk avdeling?
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie, og det anvendes fem forskningsartikler for å belyse temaet. Artiklene er funnet ved hjelp av databasene MEDLINE og PSYCINFO. Videre brukes relevant teori i form av lovverk, retningslinjer og faglitteratur for å underbygge problemstillingen.
Resultat: Forskningsartiklene viser til mange forskjellige tiltak som kan forebygge bruk av tvangsmidler på akuttpsykiatrisk avdeling. Flere studier ser på pasientinvolvering og pasienters synspunkt på tvangsmiddelbruk som forebyggende. Undervisning i recoveryperspektivet og deeskaleringsteknikker, samt risikovurderingsverktøy, kan også føre til tvangsreduksjon.
Konklusjon: Ut fra teori og forskning kan sykepleier bidra til forebygging av tvangsmidler på akuttpsykiatrisk avdeling. Tiltak som medvirker til dette er pasientinvolvering, relasjonsarbeid og undervisning
«Det ække’ bare bare å være leder». En kvalitativ studie i mellomlederes håndtering av sterke følelses- og emosjonsuttrykk.
Get PDFOverordnet tema for dette prosjektet er ledelse og emosjoner. Formålet er å gi supplerende eller ny kunnskap om hva ledere trenger for å håndtere sterke følelses- og emosjonsuttrykk. Parallelt vil jeg belyse hvordan ledere håndterer og opplever sterke følelses- og emosjonsuttrykk, hva de trenger og får av støtte, samt hva som motiverer dem til å stå i arbeidet. Hensikten er å se nærmere på fenomenene ledelse og emosjoner, med henblikk på betydningen av klokt lederskap og relasjonell kompetanse og ledelse.
Som teoretisk rammeverk har jeg brukt lederteorier som Klokt lederskap av Brunstad (2009), relasjonell kompetanse og ledelse av Spurkeland (2017, 2023), Colbjørnsen (2004), deler av Uhl-Biens relasjonsteori (2006). Jeg har sett på Hochschilds betydning av emosjonelt arbeid, og forskning fra Indregard et al. (2018) og Izatt-White et al. (2023) som bygger videre på emosjonelt arbeid og dets betydning i et ledelsesperspektiv.
Dette prosjektet er en kvalitativ studie basert på individuelle forskningsintervjuer av åtte mellomledere i Oslo Kommune. Analysen er gjennomført ved bruk av elementer fra tematisk tekstanalyse. Fire hovedtemaer ble identifisert: Lederskap, emosjoner, støttende elementer og motivasjon, med hovedtyngde på lederskap. Sentrale funn i prosjektet dreier seg om hvordan ledere gjennom erfaring og relasjonsbygging utvikler seg til bedre ledere som evner å håndtere sterke følelses- og emosjonsuttrykk i møte med medarbeidere. Videre belyses hvilken støtte lederne selv mener de trenger, og hva de får. I tillegg utpekes noen sterke motivasjonsfaktorer som gjør at ledere, til tross for belastningen de står i, velger å bli i jobben sin
Forebyggende sykepleie. Hvordan kan sykepleier forebygge underernæring hos hjemmeboende pasienter med demens?
Get PDFBakgrunn: I dagens samfunn oppfordres pleietrengende pasienter til å bo hjemme så lenge det er ønskelig og forsvarlig. Hjemmesykepleien er en viktig instans for å imøtekomme dette idealet. Hjemmeboende pasienter med demens vil kunne oppleve utfordringer med å ivareta sine grunnleggende behov, og vil trenge bistand fra helsetjenesten for å kunne ivareta ernæringsbehovet. Underernæring vil kunne medføre store konsekvenser for pasientens helse og samfunnets ressursbruk, og det vil være viktig å forebygge underernæring for å fremme god helse og livskvalitet. Problemstilling: Hvordan kan sykepleier forebygge underernæring hos hjemmeboende pasienter med demens?
Hensikten: Hensikten med oppgaven er å undersøke faktorer som har betydning i det forebyggende arbeidet ved ernæring hos hjemmeboende pasienter med demens.
Metode: Problemstillingen diskuteres med utgangspunkt i fem forskningsartikler, eksterne artikler, sykepleiefaglig relevant teori, pensum- og faglitteratur.
Resultat: Funnene viser til at manglende tid og ressurser i helsetjenesten er et gjennomgående problem som begrenser muligheten til å utøve personsentrert pleie. Kompetanse, tverrfaglig samarbeid, tiltak, ernæringskartlegging og etiske utfordringer knyttet til ivaretakelse av hjemmeboende pasienter med demens vektlegges i litteraturen.
Konklusjon: Forebygging av underernæring hos hjemmeboende pasienter med demens er en kompleks problemstilling, med mange faktorer å ta hensyn til. Forebygging krever at ernæringsarbeid er i fokus innad i helsetjenesten, et godt tverrfaglig samarbeid samt at forholdene er tilrettelagt slik at personsentrert pleie kan utøves
Når mamma og pappa krangler. Hvilke faktorer kan bidra til å styrke barnets tilpasning til foreldrekonflikt etter samlivsbrudd?
Get PDFI denne litteraturstudien undersøker jeg hvilke faktorer som kan bidra til å styrke barnets tilpasning til foreldrekonflikt etter samlivsbrudd. Som bakgrunn for drøftingen, har jeg analysert barns subjektive opplevelser i lys av foreldrekonflikt etter samlivsbrudd. Gjennom analysen av funn, identifiseres flere faktorer som har potensial til å styrke barnets tilpasningsevne. Blant disse faktorene fremheves barnets iboende ressurser og egenskaper, samt ressurser tilgjengelig gjennom det utvidede nettverket. Drøftingen omfatter faktorer som det utvidede nettverkets rolle, barns selvtillit, kvaliteten på foreldre-barn-forholdet og barns aktive mestringsstrategier. Det fremheves at mens disse faktorene kan bidra til å styrke barnets tilpasningsevne, kan de også være en kilde til komplikasjoner dersom de ikke håndteres hensiktsmessig. Det konkluderes med at det er behov for en helhetlig tilnærming som tar hensyn til kompleksiteten av faktorer som spiller inn på barnets tilpasning, for å sikre deres trivsel og velvære
Konflikten trumfer spiseforstyrrelsen. En kvalitativ studie av terapeuters erfaringer med FBTbehandling når foreldrene er skilt og i pågående konflikt
Get PDFDenne studien tar utgangspunkt i problemstillingen: Hvilke erfaringer har terapeuter med Familiebasert terapi spesifikt for spiseforstyrrelser (FBT) når foreldrene skilt og i pågående konflikt med hverandre? Jeg har ikke funnet annen forskning som belyser denne problemstillingen. For å besvare denne problemstillingen har jeg gjennomført seks semistrukturerte intervju. I analysen av data har jeg valgt å bruke refleksiv tematisk analyse. Jeg endte opp med følgende tre hovedfunn og syv underfunn. Konflikten trumfer spiseforstyrrelsen, med undertemaene Konflikten krever tilpasninger og Konflikten påvirker prosessen. Neste hovedtema er Konflikten krever balansekunst, med undertemaene Foreldrenes følelser og personlighet utfordrer behandlingen, Økt tydelighet og fleksibilitet i terapeutrollen og Terapeuten søker balanse. Tredje hovedtema er Konflikten overskygger ungdommen, men undertema ungdommens komplekse vansker og ungdommens sammensatte behov.
Det kommer frem at det er krevende for terapeuter å få foreldrene til å klare å se forbi konflikten, og engasjere seg i bekymringene for den alvorlig syke ungdommen. Når konflikter er pågående og situasjonen kompleks som i denne studien, vil en systemisk tilnærming være relevant. Videre kan det være hensiktsmessig å tenke konflikthåndtering, istedenfor konfliktløsning, og vurdere å jobbe mot parallelt foreldreskap istedenfor å ha som mål å få foreldrene til å være i samme rom. Det kan se ut som at det å bruke systemisk formulering i denne typen problemstillinger kan være hensiktsmessig å vurdere, som et hjelpemiddel i å få skreddersydd behandlingen. Det å ta utgangspunkt i parallelt foreldreskap vil også kunne være et godt utgangspunkt for å jobbe med å styrke foreldre-ungdomrelasjonen. Fordi involvering av ungdommen kan øke sannsynligheten for at ungdommen blir og forblir frisk er det relevant å sikre at de blir involvert. Det å sette seg inn i ungdommen sin posisjon kan i den anledning være hjelpsomt. Det å gå ta posisjon som en stabiliserende tredje kan også være hensiktsmessig for terapeutene å gjøre. Økt kompetanse i konflikthåndtering kan være hjelpsomt både for terapeuter, og for å øke sannsynlighet for å kunne skreddersy en god behandling for disse familiene. Det må muligens anerkjennes at dette er en krevende gruppe IV å hjelpe, så terapeuter får satt av tilstrekkelig med tid til å kunne tilby en nødvendig, skreddersydd behandling
Bridging borders: An analysis of a comprehensive integration program for ukrainian refugees by Caritas in Norway
Get PDFThis paper examines the role of w This research investigates the integration program that Caritas has developed for Ukrainian refugees who are resettling in Norway. It focuses on the difficulties that have been encountered by Caritas as well as the efficiency of the support services that have been provided by the organization. Through the utilization of qualitative research methods, such as conducting semi structured interviews with Caritas staff, volunteers, and refugees, as well as conducting literature review, this study intends to achieve a comprehensive understanding of the integration process that Caritas has been doing.
The assistance that Caritas provides to the refugees in gaining access to government services, such as registration for personal identification, tax registration, and communication with Norwegian authorities, is an essential component of the organizations mission to facilitate the integration of Ukrainian refugees. In addition, Caritas offers individualized support programs that include initiatives for empowering women, assistance with employment, assistance with the Norwegian language, counseling, and advocacy for legal rights.
Caritas encourages the Ukrainian refugees for self-sufficiency, confidence, and trust by utilizing the diakonia based approach. This will help increase the likelihood that refugees will successfully integrate into Norwegian society. The findings of my research highlighted the significance of Caritas holistic strategy, combining advocacy efforts with tangible aid. This strategy offers an insight for humanitarian organizations, policymakers, and communities that are supporting the populations that have been displaced.
The purpose of this research is to contribute to a better understanding and how the comprehensive support services in particular those provided by Caritas, facilitate the integration and well-being of Ukrainian refugees into Norwegian society. Specifically, it emphasizes the significance of individualized assistance in advancing the welfare of Ukrainian refugees in promoting the adoption of inclusive strategies for providing assistance to all the refugees all over the world