NUPI Research Online (Norwegian Institute of International Affairs)
Not a member yet
1579 research outputs found
Sort by
Norway’s handling of knowledge relations with states outside its security cooperation
No full textNorske myndigheter har i flere år tatt aktive grep for å styrke internasjonaliseringen av kunnskapssektoren. Dette gjelder også samarbeid med flere autoritære land som Kina og Russland, som ikke inngår i Norges sikkerhetspolitiske samarbeid. De seneste årene har vi imidlertid sett en klar dreining mot at spørsmål om nasjonal sikkerhet og statusen til liberale verdier blir mer aktualisert, også knyttet til kunnskapsrelasjoner. Vi ser det i form av både skarpere advarsler fra sikkerhetstjenestene, endringer i regelverk og nye retningslinjer for kunnskapssamarbeid med land som Kina og Russland. I denne artikkelen presenterer vi disse endringene og diskuterer mulige implikasjoner. Empirisk bygger vi på data fra spørreundersøkelser og intervju, samt en gjennomgang av dokumenter og mediesaker om aktuelle hendelser. Teoretisk støtter vi oss på forklaringer med bakgrunn i geopolitikk- og sikkerhetiseringslitteraturen. Vi argumenterer for at tiltak som blir gjort for å beskytte nasjonal sikkerhet og liberale verdier, også kan begrense den frie forskningens handlingsrom og dermed endre rammene for akademisk frihet, spesielt for aktiviteter med tilknytning til aktører fra ikke-allierte land. For å unngå overdrevent strenge rammer, bør forskere og deres institusjoner aktivt vise og kommunisere hvordan de jobber med ansvarlighet i sine kunnskapsrelasjoner. Det gjelder ikke minst i situasjoner der etiske og sikkerhetsrelaterte utfordringer framstår som åpenbare.Norges styring av kunnskapsrelasjoner med land utenfor sikkerhetspolitiske samarbeidNorway’s handling of knowledge relations with states outside its security cooperationpublishedVersionpublishedVersio
Small and large friends of the EU's carbon border adjustment mechanism: Which non-EU countries are likely to support it?
Full text linkpublishedVersio
Norway’s handling of knowledge relations with states outside its security cooperation
No full textNorske myndigheter har i flere år tatt aktive grep for å styrke internasjonaliseringen av kunnskapssektoren. Dette gjelder også samarbeid med flere autoritære land som Kina og Russland, som ikke inngår i Norges sikkerhetspolitiske samarbeid. De seneste årene har vi imidlertid sett en klar dreining mot at spørsmål om nasjonal sikkerhet og statusen til liberale verdier blir mer aktualisert, også knyttet til kunnskapsrelasjoner. Vi ser det i form av både skarpere advarsler fra sikkerhetstjenestene, endringer i regelverk og nye retningslinjer for kunnskapssamarbeid med land som Kina og Russland. I denne artikkelen presenterer vi disse endringene og diskuterer mulige implikasjoner. Empirisk bygger vi på data fra spørreundersøkelser og intervju, samt en gjennomgang av dokumenter og mediesaker om aktuelle hendelser. Teoretisk støtter vi oss på forklaringer med bakgrunn i geopolitikk- og sikkerhetiseringslitteraturen. Vi argumenterer for at tiltak som blir gjort for å beskytte nasjonal sikkerhet og liberale verdier, også kan begrense den frie forskningens handlingsrom og dermed endre rammene for akademisk frihet, spesielt for aktiviteter med tilknytning til aktører fra ikke-allierte land. For å unngå overdrevent strenge rammer, bør forskere og deres institusjoner aktivt vise og kommunisere hvordan de jobber med ansvarlighet i sine kunnskapsrelasjoner. Det gjelder ikke minst i situasjoner der etiske og sikkerhetsrelaterte utfordringer framstår som åpenbare.Norges styring av kunnskapsrelasjoner med land utenfor sikkerhetspolitiske samarbeidNorway’s handling of knowledge relations with states outside its security cooperationpublishedVersio
Utenrikspolitiske holdninger i Norge i 2024: Status quo-folket i en internasjonal brytningstid
Full text linkHvordan vurderer nordmenn verdens tilstand? Og hvilken utenrikspolitikk ønsker befolkningen at norske myndigheter skal føre? I denne rapporten presenterer vi funnene fra en opinionsundersøkelse som ble gjennomført av Sentio for NUPI i perioden 18. til 24. april 2024. Verden rundt oss er svært urolig, og vi lever i en tid preget av stor usikkerhet knyttet til hvordan internasjonal politikk vil utvikle seg. Stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina tiltar i styrke, krigen i Ukraina pågår for fullt, krigen på Gaza fører med seg enorme menneskelige lidelser og har store konsekvenser i Midtøsten, og effektene av global oppvarming blir stadig tydeligere. Norske myndigheter, for eksempel via etterretningstjenestens årlige Fokus-rapport, kommuniserer at Norge står overfor en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon enn på flere tiår.1 Et hovedfunn i vår rapport er likevel at befolkningen er nokså avmålt i sine vurderinger, og anser det generelle trusselnivået mot Norge som middels – eller på et normalnivå. Dette viser at det virker å være svært lite myndighetene kan gjøre for å endre folks holdninger til internasjonal politikk. Det er både overraskende og foruroligende at befolkningen i såpass liten grad ser ut til å ta innover seg den alvorlige sikkerhetssituasjonen, og ikke lytter til den offentlige kommunikasjonen knyttet til internasjonal politikk og trusler som Norge står ovenfor. Med den manglende kriseforståelsen i bunnen, ser vi overordnet sett en relativt stabil utvikling i nordmenns holdninger til utenrikspolitikk siden 2021, med tydeligst unntak av holdninger til Russland som har blitt klart skjerpet. NUPI har nemlig gjennomført lignende studier tidligere – i 2020 og i forbindelse med Stortingsvalget i 2021.2 I denne rapporten har vi stilt mange av de samme spørsmålene som tidligere, i tillegg til noen nye. Vi benytter derfor muligheten til å sammenligne med de tidligere studiene der det er hensiktsmessig for å danne oss et inntrykk av graden av endring i opinionen.Utenrikspolitiske holdninger i Norge i 2024: Status quo-folket i en internasjonal brytningstidpublishedVersio
Training folk internationalists: Foreign policy identity and children’s news
Full text linkpublishedVersio
Critical materials for renewable energy: Improving data governance
Full text linkWith increasing global demand for critical materials, the call for greater transparency in global supply chains and markets – including data availability – has been growing. The global transition to renewable energy relies on a rapidly expanding and uninterrupted supply of these critical materials for manufacturing renewable energy technologies, energy storage systems and electric vehicles (EVs). Establishing a more unified, open and transparent data repository for critical materials supply chains could support more effective governance. Without such a repository, decision-makers may be less informed about critical materials markets, potentially slowing the supply of materials to international markets and hindering the deployment of renewable energy. This report highlights the importance of unified data repositories to enhance governance and decision-making in critical materials markets, emphasising how data opacity can impede renewable energy deployment. It examines major existing data sources on critical materials and reviews the key actors involved in their governance, including national government institutions, international organisations and foundations, mineral associations and commercial data providers. The report reviews initiatives aimed at improving data availability in other sectors, using them as potential models for critical materials data management. Drawing on lessons from these initiatives, it highlights the principles and content of such a database, as well as the benefits of establishing a unified data repository for critical materials to enhance data transparency, access, and quality in critical materials markets.publishedVersio
Is liberal internationalism worth saving? Ad hoc coalitions and their consequences for international security
Full text linkpublishedVersio
Norway and Romania: Navigating Information Warfare
Full text linkThe study „Norway and Romania: Navigating Information Warfare” explores the use of disinformation, propaganda, and interference to manipulate public discourse amid the Ukraine war. It discusses how these tactics exploit historical and border sensitivities to delegitimize Ukraine and distract from the global economic impacts of Russian aggression. The research highlights how such strategies shift blame and reshape international perceptions favorably towards Russia. The study analyzes how Russian political warfare manifests itself in both Norway and Romania, dwelling on the particularities of each country. This study is one of deliverables of the FLANKS II project conducted jointly by New Strategy Center in Romania and the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI) in Oslo.Norway and Romania: Navigating Information WarfarepublishedVersio
