NUPI Research Online (Norwegian Institute of International Affairs)
Not a member yet
1579 research outputs found
Sort by
REPORT – 2 / 2025: The IDP situation in Borno State, Nigeria – returning to uncertainty?
No full textNigeria is faced with a protracted displacement crisis caused by jihadist insurgencies, banditry and natural disasters. This crisis is particularly manifest in the north-east, where for more than 12 years over 2 million people have been forced to move in to, out of and between internally displaced person (IDP) camps and informal settlements. Some have tried to return home or resettle to another community, only to have to move again. All suffer from limited access to essential services such as healthcare and education, and deficiencies in food security and adequate shelter (INGOFORUM 2023/2024; Mercy Corps 2023b). Moreover, the young age of the IDP population (UNHCR 2021) means many camp residents have few, if any, memories of their lives prior to leaving their homes of origin. The state of Borno is one of the most affected in Nigeria. Here, about 900,000 people continue to live in about 65 formal and 158 informal camps (Baba-Ibrahim 2024). In 2021, Borno State Governor Prof Babagana Umara Zulum began the process of closing the camps and returning IDPs to their homes of origin (Human Rights Watch 2022). While more than 100,000 people have already moved out of the camps (Human Rights Watch 2022), uncertain remains as to what the majority of IDPs will do once the camps are closed. This report aims to fill this knowledge gap by presenting a foresight study that, coupled with analysis of previous studies, draws on ethnographic data and field observations collected among IDP populations around Maiduguri in October 2024. The foresight analysis framework (Wiebe et al. 2018) used relies on three inter-related factors: 1) the weight of history; 2) the contradictions of the present; and 3) the pull of the future. While this method cannot offer statistical representativity, it does allow for indicative scenarios encompassing known (albeit uncertain) risks and probable futures. These scenarios are not only valuable for policy planning, but constitute important pilot data for larger, more systematic studies going forward.REPORT – 2 / 2025: The IDP situation in Borno State, Nigeria – returning to uncertainty?publishedVersio
EU-Norge Grønn Allianse mellom visjon og virkelighet: potensialet og barrierene i de kritiske mineral- og batterisektorene
No full textNorway, a key supplier of hydrocarbons and clean energy, can play a pivotal role in the EU's green transition by providing critical raw materials and batteries. However, political and regulatory obstacles must be addressed to realize this potential. Norway's alignment with the European Green Deal and its commitment to sustainability initiatives make this easier on the onset, but challenges remain. The EU's regulatory landscape, including the European Green Deal, Critical Raw Materials Act, and Battery Regulation, aims to create a sustainable and competitive battery industry. Norway's policies, such as the Green Industrial Initiative and the Mineral Strategy, align with these goals, focusing on efficient processes, circular economy, and sustainable industry development. The report presents case studies of three significant mining projects in Norway: Nussir (copper), Nordic Mining (rutile and garnet) and Skaland Graphite. All three projects highlight the complexities of domestic mining, including regulatory hurdles, environmental concerns, and opposition from local communities and indigenous groups. These case studies underscore the need for balanced approaches that consider both economic benefits and environmental protection.EU-Norway Green Alliance between vision and reality: Exploring the potential and barriers in the critical minerals and battery sectorsEU-Norge Grønn Allianse mellom visjon og virkelighet: potensialet og barrierene i de kritiske mineral- og batterisektorenepublishedVersio
Makrellens utfordringer: fra regulering og soneadgang til kvalitet og handelshindringer
No full textDette prosjektet har sett på et knippe utfordringer for makrellnæringen de siste årene, og sammenhengen mellom noen av dem. Siden 2009 har det ikke vært en fungerende kyststatsavtale om fordelingen av makrellen i NordAtlanteren. Flere stater har gjort krav på makrellen, og det har vist seg vanskelig å få forpliktende avtaler, med overfiske og synkende norsk andel som resultat. Norske fartøy fisket i enkelte år før Brexit mye (inntil 85 %) i EUsonen. Etter Brexit hadde man to år uten adgang til britisk sone, så to år med adgang til å fiske 60 % i britisk sone. Med dårligere soneadgang har den norske flåten fått økte fangstkostnader og lavere fangst av makrell i den perioden kvaliteten er på sitt beste. Norge har også dårligere markedsadgang til Japan enn det EU og Storbritannia har. På tross av utfordringene har både norsk flåte og norsk industri gjort det godt de siste årene. Dette prosjektet har undersøkt utfordringer for makrellnæringen de siste årene og sammenhengen mellom dem. Siden 2009 har det ikke vært en fungerende kyststatsavtale for makrellfordeling, noe som har ført til overfiske og en synkende norsk andel. Norske fartøy har måttet fiske mer i EU-sonen, og etter Brexit har adgangen til britisk sone variert. Norge har også fått dårligere markedsadgang til Japan sammenlignet med EU og Storbritannia. Fangstene i Smutthavet har økt etter 2014, og norske fiskere har opplevd lavere kvalitet på fangsten. Tollavgifter i Japan har også svekket Norges konkurranseposisjon. Som følge av disse forholdene har Norge tapt markedsandeler, og britisk makrell har økt sin andel betydelig. Økonomisk usikkerhet har vært stor, men til tross for dette har den norske flåten hatt gode resultater de siste årene. Pelagisk konsumindustri har også hatt historisk høye marginer de siste årene. Uenigheten med EU om kvotefordeling kan føre til større innsats for å påvirke fremtidige forhandlingerMakrellens utfordringer: fra regulering og soneadgang til kvalitet og handelshindringerpublishedVersio
Global militær integrasjon i Indo-Stillehavet
Full text linkKinas militære opprusting, mer provoserende adferd mot nabostater, og økende grad av samarbeid med Russland, Nord-Korea og Iran har vært katalysatorer for tettere militær integrasjon mellom stater i flere verdensdeler som alle har en felles interesse av å balansere Kina. Den sikkerhetspolitiske dialogen og det militære samarbeidet i Indo-Stillehavet foregår ikke innenfor rammen av en internasjonal organisasjon eller allianse, men i all hovedsak mellom stater i både Asia, Stillehavet, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Europa. Nasjonalstatene har inngått et stort antall bilaterale, trilaterale og multilaterale avtaler som har resultert i fremveksten av et omfattende og komplisert sikkerhetsnettverk i Indo-Stillehavet. Samvirket på tvers av landegrensene skjer i hovedsak i rammen av en rekke flernasjonale militære øvelser i Indo-Stillehavet. I tillegg er det et samarbeid innen forsvarsindustrien. Forsvarssamarbeidet resulterer i en stadig økende grad av integrasjon og interoperabilitet, som igjen legger forholdene til rette for å kunne etablere militære ad hoc koalisjoner ved behov.publishedVersio
Mapping the Participation of ASEAN Actors in International Climate Initiatives
Full text linkpublishedVersio
Lessons from Tanzania’s property tax reform in 2021: Perceptions of fairness and efficiency
Full text linkThis study examines the effectiveness and taxpayer perceptions of Tanzania’s 2021 property tax reform, which introduced the use of electricity tokens for tax payment. The reform aimed to simplify tax collection and improve compliance by linking payments of property tax electricity purchases through the state-owned electricity provider Tanzania Electric Supply Company Limited (TANESCO). A survey of 509 property owners in Dar es Salaam and Morogoro reveals high awareness of the reform (81%), but mixed views on its fairness and equity. Many respondents (55%) believe the reform did not achieve equitable distribution of the tax burden. However, the use of electricity tokens was seen as efficient and cost-effective by 57% of respondents. Despite these operational advantages, concerns about fairness and limited reductions in tax burdens for lower-income groups persisted. The findings suggest that while the reform has improved administrative efficiency, more attention is needed to address issues of equity and public trust in the system. Policymakers are encouraged to consider valuation-based tax methods to ensure a fairer distribution of the property tax burden.Lessons from Tanzania’s property tax reform in 2021: Perceptions of fairness and efficiencypublishedVersio
Tempo og effektivitet i Norges støtte til Ukraina
Full text linkDenne analysen er basert på 17 intervjuer med 30 personer i Forsvaret og forsvarsindustrien i Norge og Ukraina. Intervjuene ble gjennomført i februar, mars og april 2025, og er samfinansiert av Forsvarsprogrammet på NUPI, støttet av Forsvarsdepartementet, og ADHOCISMprosjektet, finansiert av Forskningsrådet (prosjektnr. 314967).publishedVersio
Securing the Frontlines: Experimentalist Governance for Critical Maritime Infrastructure in the Black Sea and North Sea
No full textThe proliferation of hybrid threats challenges both national security and the institutional foundations of governance. Nowhere is this tension more acute than in the maritime domain,where critical infrastructure such as undersea cables, offshore energy platforms, and subsea pipelines have become both economic lifelines and geopolitical fault lines. These infrastructures are increasingly exposed to hybrid operations designed to exploit legal ambiguity, attribution challenges, and the seams between civil, military, and private actors. Traditional security governance models premised on clear jurisdictional boundaries, centralized command structures, and rigid doctrinal templates, struggle to account for weaponized ambiguity and threats operating below thresholds of open conflicts. As sub-threshold threats continue to evolve and be refined, they reveal deep structural limitations in existing institutional responses, including sectoral silos, information-sharing deficits, and accountability systems illsuited for dynamic crisis environments. This paper explores the need for more adaptive governance frameworks capable of managing the uncertainty, complexity, and cross-sectoral interdependence that define today’s hybrid threat landscape. Specifically, it examines how experimentalist governance (EG) offers a promising architecture for coordinating the defense of critical maritime infrastructure (CMI) in the face of hybrid aggression. The paper analyzes two distinct cases: Norway, with its mature institutional capacity, dense subsea infrastructure, and strong integration with NATO and EU partners; and Romania,situated at the Black Sea frontier, where emerging offshore energy projects intersect with a fluid and contested security environment.Securing the Frontlines: Experimentalist Governance for Critical Maritime Infrastructure in the Black Sea and North SeapublishedVersio