Folkehelseinstituttet
Not a member yet
10872 research outputs found
Sort by
Assessing the reporting quality of published qualitative evidence syntheses in the cochrane library
No full textpublishedVersio
Parasitic wasp is unlikely to establish and spread in Norway
No full textIt is highly unlikely that Anagyrus vladimiri will be able to establish or spread in Norway. There are no native host organisms, and winter temperatures are too low. Therefore, it is likely that the parasitic wasp will not affect local biodiversity. Thus concludes the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM). Background VKM has assessed the environmental risk of using the product Citripar in Norway. The risk assessment was carried out at the request of the Norwegian Food Safety Authority. Citripar, a product for biological control, is being sought for approval for use in Norway. The product contains the parasitic wasp Anagyrus vladimiri and is intended to be used against mealybugs, especially the species Planococcus citri and P. ficus, on fruits, berries, vegetables, and herbs in greenhouses and plastic tunnels, as well as on indoor plants. Conclusions There have been no reported observations of Anagyrus vladimiri in Norway. VKM assesses that Anagyrus vladimiri will not be able to establish and spread in Norway under current conditions. Anagyrus vladimiri will have no effect on biological diversity in Norway, as there are no known native host organisms that the wasp can parasitize. Individuals of what is now known as Anagyrus vladimiri were for many years identified as belonging to the species Anagyrus pseudococci. Anagyrus pseudococci and A. vladimiri belong to a complex of species that are almost impossible to distinguish from each other and are informally referred to as the Anagyrus pseudococci complex. The risk assessment is approved by VKM's Panel on Plant Health.Parasitic wasp is unlikely to establish and spread in NorwayacceptedVersio
PFAS exposures and child growth: a longitudinal study from fetal life to early childhood
No full textpublishedVersio
Scientific assessment of risk from trade to CITES-listed species of sturgeons and paddlefishes
No full textThe Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM) has assessed whether trade with sturgeons is a risk to wild populations. For two out of eleven species, international trade is considered non-detrimental to their survival. For the remaining nine species, all trade with wild-caught fish is considered detrimental, while VKM is unable to determine whether trade with fish from aquaculture will be detrimental to the species’ survival due to lack of information. VKM is the national Scientific Authority for the Convention on International Trade with Endangered Species of Wild Fauna and Flora (CITES). We have assessed the potential detriment of international trade to sturgeons on assignment from the Norwegian Environment Agency (NEA), who are the national Management Authority under CITES. The risk assessment will be used by NEA for processing import/export permits for sturgeons and products thereof, such as caviar, in compliance with the Norwegian CITES Regulation. The assessment comprises eleven species of sturgeons and paddlefishes, of which ten have been imported to or exported from Norway the past ten years. The last species is commonly traded internationally but has yet not been imported to or exported from Norway. For each species, the assessment is based on knowledge of the species’ biology, environment, use, and level of trade. For two of the eleven species that have been assessed, international trade does not pose a threat to their survival in the wild. For the remaining nine species, all trade with wild-caught fish will be detrimental to their survival. For fish and products of fish from aquaculture, VKM is unable to determine whether international trade is detrimental to the species’ survival in the wild, as the available information on the impact of aquaculture on wild populations is conflicting and insufficient. Trade is not detrimental for the following species: Acipenser transmontanus, Polyodon spathula Not concluded for the following species: Acipenser baerii, Acipenser gueldenstaedtii, Acipenser naccarii, Acipenser persicus, Acipenser ruthenus, Acipenser schrenckii, Acipenser stellatus, Huso dauricus, Huso huso “Sturgeons is the most threatened group of species on the International Union for Conservation of Nature (IUCN) Red List of Threatened Species. Even though most of the trade is with fish from aquaculture, the level of uncertainty regarding consequences for the wild populations is high,” says Scientific Leader Eli K. Rueness. VKM proposes that the risk assessment for each species could be applied for a period of five years, unless the IUCN Red List publishes updated assessments where any of the species are given a higher risk category.Scientific assessment of risk from trade to CITES-listed species of sturgeons and paddlefishesacceptedVersio
Hypertensive Disorders of Pregnancy, Preterm Delivery, and Infant Size: Which Mothers Have Highest Cardiovascular Disease Mortality?
No full textpublishedVersio
Risk of Somatic Diagnoses in Specialist Health Care Among Norwegian-Born Youth and Young Adults with Immigrant Parents
No full textpublishedVersio
Sex differences in body mass index and waist circumference trajectories and dementia risk: the HUNT4 70+ study
No full textpublishedVersio
Assessment of welfare aspects of stunning and killing of farmed fish in Norway
No full textBakgrunn: Millioner av fisk bedøves og avlives i norsk akvakultur hvert år. Fiskens velferd er beskyttet gjennom lovverket, og det er krav om at alle individer skal være bevisstløse før avlivning og holdes bevisstløse til de er bekreftet døde etter avblødning. Det er mangelfull kunnskap om i hvilken grad de forskjellige bedøving og avlivningsmetodene som brukes i Norge oppfyller regelverket for alle aktuelle fiskearter. Oppdrettsfisk har forskjellig anatomi, fysiologi og adferd, og det er individuelle forskjeller i størrelse og helsestatus som det må tas hensyn til ved slakting. På grunn av dette ba Mattilsynet Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gjøre en vurdering av hvilke kriterier for dokumentasjon av metoder som vil sikre fiskevelferden under slakting, samt hvordan forskjeller mellom fiskeartene kan påvirke fiskevelferden og krav til dokumentasjonen. VKM ble også bedt om å oppsummere kunnskapen og risikofaktorer for fiskevelferden ved metoder for bedøving og avliving for oppdrettsfisk i Norge. Metoder: VKM opprettet en arbeidsgruppe med ekspertise innen fiskevelferd, slaktemetoder og risikovurdering. Litteratursøk ble utført av Folkehelseinstituttet. Det ble også utført ytterligere manuelle søk, inkludert gjennomgang av artikler sitert i den nyeste litteraturen, søk i prosjektdatabasen til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering og nettsteder til offentlige organisasjoner. Artene som ble inkludert i søket var fisk som oppdrettes i Norge til konsum: laks, regnbueørret, røye, ørret, kveite, piggvar, torsk, flekksteinbit og yellowtail kingfish. I tillegg ble enkelte fiskearter inkludert som ikke går til konsum, men som fortsatt kan komme til slakteriene: fisk brukt til lakselusbekjempelse (rognkjeks, berggylt, bergnebb, grønngylt, grasgylt) og villfisk (sei, hyse) som kan ha kommet inn i merdene under produksjonsfasen. Effektene av bedøvelse og avliving på fiskens velferd ble vurdert ved å følge en modifisert versjon av EFSAs veiledning om vurderingskriterier for søknader om nye eller endrede bedøvningsmetoder. Vurderinger: Velferden hos fisk er essensiell under bedøving og avlivning, og det er viktig å etablere kunnskap om metoder som sikrer at alle individer holdes bevisstløse til de er bekreftet døde. Elektroencefalogram (EEG) er den beste metoden til å bekrefte bevisstløshet og død. Måling av EEG på enkelt fisk er derimot ikke praktisk gjennomførbart på slakteriet i dag, og derfor må forskjellige fysikkrelaterte parametere sammen med atferds- og fysiologiske indikatorer brukes. Elektrisk bedøvelse er en metode som forårsaker midlertidig bevisstløshet. Den største risikofaktoren for redusert fiskevelferd med denne metoden er derfor at fisken gjenvinner bevisstheten før avblødning. Effekten av elektrisk bedøvelse varierer mellom artene, og det er nødvendig med dokumentasjon av effekten hos hver enkelt art. Antall fisk som kommer til tørr elektrisk bedøvelse er en viktig faktor for fiskevelferden, siden for mange fisk på en gang øker risikoen for utilstrekkelig bedøvelse og dermed unødvendig smerte og lidelse for fisken. Slagbedøvelse forårsaker umiddelbart og irreversibelt tap av bevissthet når slagene påføres korrekt og med tilstrekkelig kraft. Utføres slaget feil, for eksempel ved å treffe fisken på feil sted eller med for lite kinetisk energi, kan fisken forbli bevisst mens den blir avlivet. Dette vil forårsake lidelse for fisken. Automatiske slagbedøvere må tilpasses til fiskens størrelse og art, sistnevnte fordi hjernens plassering varierer mellom arter. Den største velferdsrisikoen ved avlivingsmetoden gjellekutting er utilstrekkelig kutting med langsom avblødning, noe som resulterer i at fisken kan gjenvinne bevisstheten før den er død. (...)Assessment of welfare aspects of stunning and killing of farmed fish in NorwayacceptedVersio
