Folkehelseinstituttet
Not a member yet
10872 research outputs found
Sort by
Diagnoses among long-term care recipients in Norway: a nation-wide registry study on prevalence and data completeness
Full text linkpublishedVersio
Evaluation of Stine Sofie’s Kindergarten-Package
No full textTidlig innsats for å identifisere og håndtere vold og omsorgssvikt mot barn er avgjørende. Barnehageansatte utgjør den faglige gruppen med de beste forutsetningene for å avdekke og rapportere vold og omsorgssvikt mot barn under 6 år. Stine Sofie Barnehagepakke (heretter «Barnehagepakken») er et opplæringsprogram for barnehageansatte, utformet for å styrke deres evne til å identifisere barn som er utsatt for vold og omsorgssvikt, og handle på bakgrunn av denne kunnskapen. I samarbeid med Stine Sofies Stiftelse har Folkehelseinstituttet undersøkt effekten av Barnehagepakken. Hovedformålet var å undersøke hvorvidt Barnehagepakken fører til sterkere handlingskompetanse knyttet til vold og omsorgssvikt. Sekundærmålet var å undersøke graden av implementering i barnehagene, samt tilfredshet og opplevd nytteverdi av opplæringsprogrammet. Vår evaluering viser at Barnehagepakken førte til positiv endring i selvrapportert(e): a) kunnskap om vold og overgrep, b) tro på systemet som skal håndtere slike saker, og c) personlige forutsetninger for å håndtere og handle ved bekymring blant de ansatte. Disse positive effektene vedvarte fire til seks måneder etter endt opplæring. Vi fant også at Barnehagepakken førte til mindre vanskeligheter med å følge opp bekymringer om vold og omsorgssvikt, men denne effekten var ikke like robust som øvrige funn. Derimot fant vi ingen effekt av Barnehagepakken på selv-rapportert barnehagekultur for åpenhet og støtte i relasjon til bekymringer for vold og omsorgssvikt. I tillegg fant vi ingen effekt av Barnehagepakken på antall innsendte bekymringsmeldinger. Vår evaluering indikerer at Barnehagepakken generelt ble godt implementert i barnehagene. Tilfredshet og opplevd nytteverdi av Barnehagepakken var også svært høy blant de fleste ansatte. Samlet støtter våre funn at Barnehagepakken kan være et effektivt tiltak for å styrke visse aspekter ved barnehageansattes handlingskompetanse relatert til vold og omsorgssvikt mot barn. Vår evaluering fremhever potensialet i opplæringsinitiativer som Barnehagepakken for å øke handlingskompetansen blant barnehageansatte for å sikre tidlig avdekking og håndtering av vold og omsorgssvikt mot barn.publishedVersio
Non-detriment finding for Bali myna (Leucopsar rothschildi)
Full text linkInnførsel av en levende balistær (Leucopsar rothschildi) avlet i fangenskap fra en dyrehage i Danmark til en dyrehage i Norge vil ikke være til skade for artens bevaringsstatus. Vurderingen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som er forvaltningsmyndighet for Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna, CITES, i Norge. VKM er vitenskapelig myndighet for CITES i Norge, og utarbeider vitenskapelige vurderinger (såkalte ‘non-detriment findings’) i tråd med metodikk publisert av Verdens naturvernunion (IUCN) og CITES.Non-detriment finding for Bali myna (Leucopsar rothschildi)publishedVersio
Unge og helseinformasjon: ChatGPT vs. fagpersoner
No full textMange unge etterspør informasjon om mental helse. Søkemotorer og sosiale medier er ofte innfallsporten til slik informasjon. Med lanseringen av ChatGPT i 2022 har flere tjenester basert på store språkmodeller, rettet seg mot unge, eksempelvis Snapchats My AI. Disse tjenestene er brukervennlige og gir umiddelbare svar på spørsmål, men kan også generere feilaktig eller misvisende innhold. Det finnes lite kunnskap om hvordan unge opplever svar på spørsmål om mental helse fra store språkmodeller sammenlignet med fagpersoner. For å belyse dette gjennomførte vi en spørreundersøkelse der vi ba unge vurdere svar på spørsmål om mental helse fra en stor språkmodell (ChatGPT) og fagpersoner ved en informasjonstjeneste (ung.no). Utvalget besto av 123 unge i alderen 16–20 år. De fleste av deltagerne var positive til svarene fra fagpersoner ved ung.no og ChatGPT. Samtidig anbefalte de oftere svarene fra ChatGPT til andre. Vi gjorde i tillegg en tematisk analyse av svar på åpne spørsmål om hvilket svar (ChatGPT eller fagpersoner) de ville anbefale, og hvorfor. Denne analysen ble gjort på et mindre utvalg av 24 deltagere for å få mer forståelse om de kvantitative funnene. Disse deltagerne vektla informasjonskvalitet, opplevelse av annerkjennelse og mer velstrukturerte svar som begrunnelse for sine preferanser.Unge og helseinformasjon: ChatGPT vs. fagpersonerpublishedVersio
Changing life expectancy in European countries 1990–2021: a subanalysis of causes and risk factors from the Global Burden of Disease Study 2021
Full text linkpublishedVersio
Factors associated with antibiotic use during pregnancy in Sweden: a population-based cohort study
No full textpublishedVersio
Self-perceived barriers to returning to work among employees with a low educational level on long-term sick leave: the “NOW WHAT” large-scale interview study
No full textpublishedVersio
Environmental risk assessment of the genetically modified vaccine Recombitek®C4
No full textDet er ikke høyere miljørisiko ved bruk av den genmodifiserte vaksinen Recombitek®C4 enn ved bruk av tilsvarende godkjente vaksiner. Det er hovedbudskapet i en risikovurdering VKM har gjort for Miljødirektoratet. Bakgrunn Miljødirektoratet har mottatt en søknad etter genteknologiloven om bruk av vaksinen Recombitek®C4 i det nasjonale avlsprogrammet for fjellrev (Vulpes lagopus). Fjellreven er klassifisert som en sterkt truet art i Norge. Avlsprogrammet er etablert som del av bevaringsarbeidet og driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Ved avlsstasjonen i Oppdal har fire revevalper dødd av smittsom leverbetennelse (hepatitis contagiosa canis (HCC)), og man ønsker å bruke denne vaksinen for å hindre ytterligere smitte. Det finnes godkjente alternative vaksiner til Recombitek®C4, men disse ønsker man ikke å bruke fordi vaksinene inneholder et svekket (for hund), men levende valpesykevirus (CDV), som kan føre til sykdom hos fjellrev. Recombitek®C4 er pr i dag ikke godkjent i Norge eller i EU, men er blitt regelmessig brukt til vaksinasjon av hunder i over 20 år, blant annet i USA og Canada. Miljødirektoratet har bedt VKM utføre en miljørisikovurdering av vaksinen Recombitek®C4 i henhold til genteknologiloven VKMs vurdering Vaksinen Recombitek®C4 inneholder en kanarikoppevirusvektor kalt ALVAC. ALVAC er basert på Kanarikoppeviruset (CNPV), som først og fremst forårsaker sykdom hos spurvefugler, som kanarifugl. Forløpet kjennetegnes ved sykdom i hud og difteriliknende symptomer, med mulig høy dødelighet. ALVAC er en genetisk konstruert, svekket variant av CNPV, designet for bruk i vaksiner. Hverken vektoren eller viruset kan produsere eller spre nye virus mellom pattedyr. Dermed vil den mest sannsynlige veien til miljøet være via overføring til ville fugler. Avlsstasjonen i Oppdal rapporterer om en viss interaksjon mellom fjellrev og fugler, som ørn, ravn og kråke, bl.a. rundt fôrplasseringer. For å minimere mulig kontakt mellom rev og fugl, bruker man fôringsbokser og spesielle «ørnestrukturer» i innhegningene. Dersom ørn eller andre fugler likevel skulle komme i kontakt med ALVAC i perioden revene vaksineres, anses faren for smitte, sykdom og spredning blant fugler som svært usannsynlig. Flere vaksiner som inneholder ALVAC er godkjente til bruk på dyr i Norge, for eksempel i vaksiner til katt og hest. VKM konkluderer at bruk av Recombitek®C4 i det nasjonale avlsprogrammet for den rødlistede arten fjellrev ikke utgjør en økt miljørisiko sammenlignet med tilsvarende vaksiner med ALVAC-vektoren allerede i bruk for andre dyrearter i Norge. Risikovurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer - legemidler.Environmental risk assessment of the genetically modified vaccine Recombitek®C4publishedVersio
