Folkehelseinstituttet
Not a member yet
10872 research outputs found
Sort by
Folkehelseundersøkelsen i Oslo 2024: Fremgangsmåte og utvalgte resultater
No full textFolkehelseundersøkelsen i Oslo 2024 er en del av Folkehelseundersøkelsene i fylkene (FHUS) og ble gjennomført som et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Oslo kommune. Formålet har vært å fremskaffe oppdatert kunnskap om helse, livskvalitet og helseatferd blant voksne innbyggere, som et viktig grunnlag for målrettet folkehelsearbeid og tjenesteutvikling i byen. Metode Undersøkelsen benyttet et stratifisert utvalg på til sammen 161 756 innbyggere (18 år og eldre). For å sikre tilstrekkelig representasjon av unge voksne og ulike innvandrergrupper, ble det gjennomført oversampling av disse gruppene samt enkelte delbydeler med tradisjonelt lav svarprosent. Invitasjon og påminnelser ble sendt ut via e-post og SMS, med datainnsamling i perioden 4. november – 16. desember 2024. Totalt samtykket 45 480 personer til deltakelse (28,1 % svarprosent). Hovedfunn Folkehelseundersøkelsen i Oslo avdekker store variasjoner i helse, trivsel og levekår, med et tydelig øst-vest-skille. Vestlige bydeler preges av bedre helse og sosioøkonomiske forhold, mens det i flere østlige bydeler er høyere forekomst av helseproblemer, økonomiske vansker og lavere andeler som rapporterer høy sosial støtte. Undersøkelsen viser i tillegg at sentrumsnære bydeler kan ha andre typer utfordringer, blant annet trangboddhet. Flere kjønns- og aldersforskjeller fremstår også som betydelige. En høyere andel kvinner rapporterer søvnproblemer og nakke- og korsryggplager, mens yngre voksne i rapporterer høyere nivåer av psykiske plager enn eldre. Samtidig avtar andelen fysisk aktive med økende alder, og ensomhet er mest utbredt blant de yngste. Utdanningsnivå og husholdningsøkonomi har en særlig sterk sammenheng med helse og trivsel. Jo høyere utdanning og mindre anstrengt husholdningsøkonomi, jo lavere forekomst av både fysiske og psykiske helseplager og fedme. Overordnet ser den sosiale gradienten i helse og trivsel ut til å være sterkere forbundet med opplevd økonomisk situasjon enn med utdanningsnivå. Sammenlignet med andre fylker har Oslo lav andel dagligrøykere, men samtidig høy snusbruk og et hyppigere alkoholkonsum. Byens yngre befolkning, store økonomiske variasjoner og et sammensatt demografisk bilde er trolig noe av det som gjenspeiles i mange indikatorer, deriblant høyere andel ensomhet, mer psykiske plager og lavere livstilfredshet. Likevel rapporterer mange om støttende relasjoner og relativt høy opplevd trygghet i nærmiljøet. Innvandrere fra deler av Afrika, Asia og østlige Europa peker seg ut med dårligere selvrapportert helse, høyere ensomhet og lavere tillit sammenlignet med øvrig befolkning. Enkelte fødelandsgrupper har samtidig betydelig lavere alkoholkonsum enn snittet. De store forskjellene innenfor og mellom bydelene, inkludert variasjoner blant innvandrergrupper, understreker behovet for målrettede tiltak som tar hensyn til både sosioøkonomiske, kulturelle og helserelaterte faktorer. Konklusjon Undersøkelsen dokumenterer betydelige sosiale og geografiske helseforskjeller i Oslo. Den peker også på et stort sprik i helse og livskvalitet mellom ulike alders- og innvandrergrupper. Funnene understreker behovet for målrettede folkehelsetiltak og tjenester som tar hensyn til bydelenes og befolkningsgruppenes spesifikke utfordringer og ressurser. Dataene fra Folkehelseundersøkelsen vil benyttes videre av Oslo kommune og forskningsmiljøer for å utvikle kunnskapsbaserte strategier for et mer inkluderende og likeverdig folkehelsearbeid i hovedstaden.publishedVersio
Improvements to the Nutri-Score to address challenges identified in a Nordic setting
Get PDFpublishedVersio
Patterns of psychiatric healthcare use during pandemic times among boys and girls with pre-existing diagnoses: a Norwegian nationwide primary and specialist healthcare registry study
Get PDFBackground The COVID-19 pandemic introduced complexities that were likely more demanding for some groups, such as children and adolescents, and especially those with pre-existing mental health diagnoses. This study examines long-term patterns of psychiatric healthcare use among this vulnerable group, providing insights into shifts in psychiatric healthcare use during a global health crisis. Methods We use data from the primary and specialist healthcare registries available from the Norwegian emergency preparedness register for COVID-19 (Beredt C19) to estimate patterns of psychiatric healthcare use. The data spans 2017 to 2022, covering children and adolescents aged 6–19. We identified young people with recent diagnoses of mental health conditions and compared weekly consultation volumes before and during the pandemic for mental health conditions overall and the following diagnostic or symptom categories separately: anxiety/depression and Attention-Deficit Hyperactivity Disorders (ADHD). Analyses were stratified by gender. Results There was a consistent trend of lower-than-predicted weekly healthcare consultations among young people with pre-existing mental health diagnoses in both primary and specialist healthcare during the pandemic. The reduction was more pronounced in later follow-up periods. The study highlights gender disparities, with boys experiencing more notable declines in healthcare consultations, especially in specialist care. Additionally, the time trends varied across different diagnostic groups. While consultations for anxiety/depression were consistently below the predicted levels, declines in ADHD occurred later in the pandemic. The data suggests an overall decline in healthcare use rather than a shift between sectors. Conclusion The findings offer insights into healthcare use during pandemic times among children and adolescents with pre-existing mental health diagnoses. The study underscores the importance of continuous monitoring and support for this group, ensuring accessible and responsive healthcare during public health emergencies.Patterns of psychiatric healthcare use during pandemic times among boys and girls with pre-existing diagnoses: a Norwegian nationwide primary and specialist healthcare registry studypublishedVersio
Maternal vitamin D status in relation to cardiometabolic risk factors in children from the Norwegian Environmental Biobank
Get PDFpublishedVersio
Cost-efectiveness and budget impact of covering Burkitt lymphoma in children under Ghana’s National Health Insurance Scheme
No full textpublishedVersio
The associations between paternal postpartum depressive symptoms and testosterone and cortisol levels in hair over the first two years postpartum
Get PDFpublishedVersio
Trans-ancestry genome-wide study of depression identifies 697 associations implicating cell types and pharmacotherapies
Get PDFpublishedVersio
