Agder University Research Archive
Not a member yet
9366 research outputs found
Sort by
Impacts on Norwegian LV Distribution Grid from EU’s Solar Rooftop Initiative
Get PDFIf adopted, EU’s solar rooftop initiative may lead to rapid large-scale implementation of photovoltaic power plants (PVPPs), impacting the reliability of Norwegian low-voltage (LV) grids. This thesis investigated how PVPP feed-in affected LV grid performance, the role of curtailment in mitigating impacts, and the potential of transformer with automatic tap control (ATC) to improve conditions. A fictional but realistic LV grid was modelled in Python using the open-source tool Pandapower, based on anonymised data and typical practices from the distribution system operator Lnett, and supplementary literature. To ensure accuracy of Pandapower, a model replicating an existing LV grid was validated against Netbas power flow results, and demonstrated high accuracy. Production profiles were generated in PVsyst. Scenario-based simulations were then conducted to answer the research questions. The results showed increased grid stress due to PVPP feed-in: Voltage became a constraint in long radials, while line loading was limiting near the distribution substation. Curtailment improved grid performance in reverse power flow (RPF). Limiting peaks had a minimal effect on annual RPF but did, to some degree, negatively impact prosumers’ income. ATC improved voltage, but further increased line loading and losses when decreasing voltage. As PVPP feed-in increases, its impact may require multiple system measures to ensure stable operation. Curtailment is a pragmatic solution, but should be applied selectively to avoid unnecessary drawbacks for prosumers. ATC can improve voltage, but it must be used cautiously when line loading is a limiting factor. Measures should be tailored to each grid’s characteristics. Further work should include time series with shorter intervals to capture possible rapid voltage variations due to clouds, and assess impacts on the overhead grid as increasing PVPP feed-in may shift LV grids from demand- to RPF-driven, changing both planning and operation
Systemaktørers rolle i grønn omstilling
Get PDFI møte med det grønne skiftet er det behov for innovasjon og endringsprosesser på
samfunnsnivå. En stor del av omstillingen må skje i næringslivet, og systemaktører har mulighet
til å støtte opp om og legge til rette for at bedrifter skal kunne omstilles i en grønn retning.
Denne oppgaven har til formål å (i) bidra til et teoretisk rammeverk for å forstå hvordan
systemaktører kan påvirke regionale innovasjonssystem (RIS) i en mer utfordringsorientert
retning («challenge oriented» RIS), og (ii) analysere hvordan systemaktører i
Kristiansandsregionen søker å påvirke RIS i en mer bærekraftig retning. I oppgaven redegjør
jeg for teori om regionale innovasjonssystem (RIS), ressurser og ressursmodifisering og
utfordringsorienterte regionale innovasjonssystem (CoRIS), for å kunne svare på følgende
teoretiske forskerspørsmål: «Hvordan kan systemaktører bidra til å påvirke det regionale
innovasjonssystemet slik at næringslivet i en region blir mer bærekraftig?».
Det teoretiske utgangspunktet danner grunnlaget for et analytisk rammeverk som vil være til
hjelp for å besvare det teoretiske forskerspørsmålet. Det analytiske rammeverket illustrerer at
systemaktører kan bidra til å påvirke RIS i retning av CoRIS gjennom strategiene reorientering
og transformasjon. Systemaktører kan påvirke RIS i retning av CoRIS ved å mobilisere
eksisterende ressurser eller ved å innføre nye ressurser. Det analytiske rammeverket vil videre
benyttes til å svare på det empiriske forskerspørsmålet, som setter tematikken i en regional
kontekst: «Hvordan kan systemaktørene i Kristiansandsregionen bidra til å påvirke RIS slik at
næringslivet i regionen blir mer bærekraftig?».
For å svare på det empiriske forskerspørsmålet har jeg intervjuet 10 relevante systemaktører og
bedriftsaktører i Kristiansandsregionen. Den innsamlede empirien hadde til hensikt å få frem
beskrivelser av hvordan systemaktørene i Kristiansandsregionen stimulerer til en grønn
omstilling i næringslivet. Resultatene fra denne studien tyder på at RIS i Kristiansandsregionen
har potensiale til å rekonfigureres til CoRIS gjennom en transformasjonsstrategi. Svarene fra
informantene viser at det skjer en oppgradering av ressurser og etablering av nye ressurser i
regionen. Dette peker mot at Kristiansandsregionen er på vei mot en grønn omstilling
Rasjonalitet og vurderingsformer i organisatorisk beslutningstaking: Kvalitet og legitimitet i fokus.
Get PDFDenne studien undersøker hvordan ulike forståelser av rasjonalitet påvirker vurderingsgrunnlag og legitimitet i organisatoriske beslutningsprosesser. Gjennom en konseptuell og empirisk tilnærming drøftes fire analytiske perspektiver – instrumentell, kommunikativ, fenomenologisk og begrenset rasjonalitet – med utgangspunkt i et casestudie fra en stor industribedrift i et regulert og komplekst miljø.
Formålet med studien er å vise hvordan vurderinger faktisk formes og legitimeres i praksis, og hvilke vurderingsformer som får gjennomslag i ulike beslutningssituasjoner. Analysen viser at vurderingslogikker ikke eksisterer isolert, men overlapper og konkurrerer i komplekse beslutningsprosesser. Caset viser at mens instrumentell rasjonalitet dominerer i strukturelle sammenhenger, spiller kommunikativ og fenomenologisk rasjonalitet en viktig rolle i tidlige, operative vurderinger – men mister ofte gjennomslagskraft i møte med overordnede krav om standardisering, målbarhet og kontroll.
Oppgaven viser at beslutningskvalitet og legitimitet ikke bare avhenger av vurderingens innhold, men også av dens form, språk og posisjon i organisasjonens beslutningsstruktur. Det utvikles et begrep om vurderingsmakt, som beskriver hvordan visse vurderingsformer fortrenges til fordel for andre, ofte gjennom strukturelle mekanismer snarere enn eksplisitt avvisning. Studien bidrar derfor med ny innsikt i hvordan epistemisk seleksjon skjer i praksis, og hvordan vurderingsmessig bredde kan styrkes gjennom bevisstgjøring om rasjonalitetsmangfold. Masteroppgaven gir både et analytisk rammeverk og praktiske føringer for hvordan organisasjoner kan styrke kvalitet, dømmekraft og legitimitet i beslutningsprosesser ved å anerkjenne og integrere flere vurderingsformer
Læringsbrett i den første lese- og skriveopplæringen
Get PDFDenne studien tar for seg bruk av læringsbrett i den første lese- og skriveopplæringen. I den første lese- og skriveopplæringen legges grunnlaget for videre læring og utvikling, og dermed er det viktig at undervisningspraksisen her er av kvalitet. Dette for å kunne gi alle elever best mulige forutsetninger for videre skolegang, og senere samfunnsdeltakelse. Bakgrunnen for dette masterprosjektet bunner i samfunnsutviklingen og den teknologiske utviklingen, som videre har hatt en påvirkende faktor på endring av skolens undervisningspraksiser. Jeg ønsker i denne studien å undersøke hva lærere selv mener at læringsbrettet tilfører av muligheter og utfordringer i den første lese- og skriveopplæringen. Samtidig ønsker jeg å selv se bruken av læringsbrettet i praksis, og dette masterprosjektet har derfor tatt utgangspunkt i en kvalitativ metode. Dette innebærer forskningsintervju av fire lærere, og observasjoner med og uten læringsbrett i deres klasser. I dette masterprosjektet viser funnene at læringsbrettet tilfører både muligheter og utfordringer i lese- og skriveopplæringen, og lærerens kompetanse om elevenes behov spiller en vesentlig rolle. For å kunne sikre en lese- og skriveopplæring som er av best mulig kvalitet for elevene, er det som lærer viktig å være klar over hvilke muligheter læringsbrettet gir, og hvilke utfordringer som kan følge med
Regnskapsmanipulasjon i praksis: En casestudie som gransker Agder Tunnelservice
Get PDFDenne utredningen utforsker antakelsen om at regnskap som oftest er fri for bevisst
manipulasjon. Det er fokus på røde flagg i utredningen, som er tidlige indikatorer på at en bedrift
pynter på regnskapet. Det er to selskap som blir brukt som analysegrunnlag, med særlig fokus på
Agder Tunnelservice. Problemstillingen er som følger:
Hvordan kan ulike former for regnskapsmanipulasjon identifiseres og avdekkes med
fokus på Agder Tunnelservice?
Det redegjøres for teori om regnskapsmanipulasjon og grunnleggende regnskapsteori. Et viktig
moment er gjennomgangen av resultatkvalitetsanalyse. Dette blir brukt som et verktøy i
analysedelen av utredningen. Det blir lagt stor vekt på identifiseringen og avdekkelsen av røde
flagg. Mislighetstrianglet blir også brukt som et forklarende rammeverk til hvorfor og hvordan
regnskapsmanipulasjon oppstår. Mislighetstrianglet består av tre faktorer som må være til stede
for at uredelighet oppstår, i denne sammenhengen regnskapsmanipulasjon: motivasjon/press, en
oppfattet mulighet og en rettferdiggjøring av handlingen.
Metoden brukt i denne utredningen er casestudie og dokumentanalyse. Det er anvendt
metodetriangulering, som kombinerer kvalitativ og kvantitativ metode. Utredningen er basert på
en nøkkeltallsanalyse og dokumentgransking av Agder Tunnelservice og morselskapet Agder
Gruppen. Funnene vurderes i kontekst av manipulasjonsteknikkene utført i Lunde Gruppen
skandalen.
Funnene i denne utredningen sier at det bør utvises skepsis til regnskapstall som blir rapportert
av regnskapsprodusentene. Det er ikke gitt at regnskapstall er fri for manipulasjon. Et fellestrekk
for flere av de norske regnskapsskandalene er søken etter høy ekstern finansiering, noe som kan
fremstå som et mulig resultat av regnskapsmessig manipulasjon. Derfor er belåningsgrad en
særlig viktig indikator i denne analysen. Det er også viktig å anerkjenne at til tross for grundige
analyser og økende bevissthet rundt regnskapsmanipulasjon, er slike skandaler vanskelig å
forhindre fullstendig. I de fleste tilfeller vil dette først avdekkes etter at skaden har skjedd
Digital transformasjon og digital modenhet i én mellomstor Sørlandskommune
Get PDFFremover skal digitale teknologier bidra til å løse kampen om arbeidskraft, behovet for omstilling samt sikre god fordeling av offentlige tjenester. Digitale teknologier påvirker i stor grad samfunnet, hverdagen vår og også skolene. Innføring av én digital enhet til hver elev (én-til-én) muliggjør bedre og mer individuelt tilpasset undervisning. For å få økt læringsutbytte, må undervisningen endres. Det krever digital kompetanse, endringsledelse og tydelige ledere.
Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie hvor jeg studerer digital transformasjon (DT) og digital modenhet (DM) i én mellomstor Sørlandskommune. Forskningsspørsmålene er:
•Hvilke evner for DT er til stede og hvilke evner mangler?
•Hvor digitalt modne er skolene og hvorfor er de på dette nivået?
•Hvilke evner for DT bør lederne i skolene ha søkelyset på for å forbedre DT-prosessen?
Formålet er å komme med anbefalinger for å skape økt læringsutbytte hos elevene.
Mitt teoretiske rammeverk er Kræmmergaard (2024) sin modell for DT og modenhetstrappen. Støttelitteratur er Vial (2019) sin modell for DT, Tømte et al. (2024) sin modell for digitalisering i skolen og Kotters (1996) modell for endringsledelse. Det gjennomføres tolv kvalitative intervjuer av ledere på de fem skolene i den mellomstore Sørlandskommunen.
Hovedfunnet er at skolelederne ikke tar ansvar for DT. Samtlige mener å ha overlatt ansvaret for DT til kommunens IT-leverandør, Det Digitale Vestre Agder. Kommunen er likevel godt i gang med DT i skolene, ettersom 13 av 16 evner for DT er til stede. Flertallet av informantene plasserte kommunen på modenhetsnivå fire. Det antyder at mange byggesteiner er på plass. De mangler imidlertid sentral funksjonalitet på nivå en, på grunn av papirbasert elevarkiv.
Skolelederne bør ta tydelig ansvar for DT, kartlegge nivået av DM grundigere samt få på plass evnene digitalt visjonær, modningsledelse og økosystemtankesett. De bør forbedre personvern og informasjonssikkerhet, styrke transformasjonsledelse, øke ansattes digitale kompetanse samt ta i bruk læringsanalyse. For å få en god endringsprosess bør de gi en følelse av at det haster, etablere en sterk endringsvillig arbeidsgruppe som setter retning, bidra i utvikling av visjon og strategi, informere skolene om endringene samt involvere motiverte lærere til å delta i endringsarbeidet. Kortsiktige gevinster, resultatfremvisning, parallelle endringer, integrasjon av nye arbeidsmetoder i kulturen samt grundig arbeid er anbefalte tiltak
Hvordan skriver elever i starten av første klasse?
No full textSammendrag
Min masteroppgave handler om skriving i begynneropplæringa. Problemstillinga mi er:
«Hvordan skriver elever i begynnelsen av første klasse?»
Jeg har undersøkt hvordan elever i starten av første klasse uttrykte seg gjennom en skriveoppgave. Elevene i min studie har kun gått fem uker på skolen og lært syv bokstaver på skolen. Jeg har analysert 32 elevtekster. Resultatene fra min analyse viser at elevene skriver innholdsrike tekster til tross for lite formell lese-og skriveopplæring. De aller fleste tok i bruk begge modalitetene, tegning og verbalskrift. I barns aller tidligste skriving krever de første grafemene mye energi av elevene og tegning som uttrykksform blir da svært viktig i begynneropplæringen. Tidligere studier viser at den blir sett på som «vente-aktivitet».
Gjennom arbeidet med min masteroppgave har jeg blant annet lært at elevene kommer til skolen med mange språklige erfaringer og kommunikative ferdigheter, de ønsker å skrive verbalskrift, de kan uttrykke seg på mange måter og at vi gjennom den tidlige skrivingen får se all kunnskapen om litterasitet de har
Kronisk syk maktbalanse: En kvalitativ studie av brukermedvirkning og makt i NAVs tilretteleggingsprosesser
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan personer med kronisk sykdom opplever
maktbalansen i relasjonen til NAV-veiledere i tilretteleggingsprosessen. Studien er forankret i
en forståelse av møtet mellom individ og velferdssystem som et asymmetrisk relasjonelt rom, hvor både strukturelle, institusjonelle og profesjonelle maktformer er virksomme. Med et
fokus på makt, brukermedvirkning, autonomi og profesjonsutøvelse, søker oppgaven å
synliggjøre hvordan personer med langvarige helseplager erfarer sin posisjon som brukere
innenfor et system som både skal tilby hjelp og ivareta kontroll.
Studien bygger på seks kvalitative, semistrukturerte intervjuer med personer som lever med kronisk sykdom og har vært i kontakt med NAV over lengre tid. Analysen av intervjuene er gjennomført som en tematisk analyse basert på Braun og Clarke (2006, 2013), med støtte i kvalitativ metodeforståelse fra Malterud (2017) og Kvale & Brinkmann (2015). Det er lagt vekt på å ivareta informantenes stemmer og erfaringer, samtidig som analysen er teoretisk
informert og kontekstuelt forankret.
Det teoretiske rammeverket kombinerer ulike maktteorier og velferdssosiologiske
perspektiver. Foucaults(1978, 2004, 2012) begreper om disiplinerende og produktiv makt
belyser hvordan normer og institusjonelle praksiser former subjektposisjoner og
selvforståelser. Lukes’ tredimensjonale maktbegrep (2005) anvendes for å analysere både synlig beslutningsmakt og mer subtile former for maktutøvelse, som påvirkning på ønsker og oppfatninger. Lipskys(1980) teori om bakkebyråkrati og profesjonelt skjønn bidrar til å forstå hvordan veilederne i NAV utøver skjønn innenfor rammene av et system preget av kontroll og målstyring. Perspektiver på kronisk sykdom(Bury, 1982), New Public Management
(Evetts, 2009, Øverbye, 2010) og arbeidslinjas normative føringer danner en viktig kontekst
for forståelsen av NAVs organisering og praksis.
Funnene viser at informantene ofte opplever NAV som en utilgjengelig og byråkratisk instans
med sterk definisjonsmakt. Opplevelsen av avhengighet og avmakt går igjen i alle
intervjuene, og flere informanter beskriver at de må “kjempe” for å bli trodd, forstått og få
tiltak som er tilpasset deres situasjon. Reell brukermedvirkning fremstår som begrenset og
betinget, der brukernes stemme ofte underordnes systemets logikk og standardiserte
prosesser. Samtidig viser analysen at det finnes variasjoner i veilederpraksis: enkelte
veiledere utøver sitt skjønn på en måte som åpner for dialog, fleksibilitet og respekt, mens
andre følger regelverket mekanisk og uten rom for individuelle hensyn.
Oppgaven drøfter hvordan NAVs systemlogikk – preget av effektivitet, rapportering og
kontroll – risikerer å marginalisere brukere med sammensatte og lite “målbare” behov. Dette
kommer særlig til uttrykk i møte med personer med kronisk sykdom, som ofte ikke passer inn
i arbeidslinjas idealer om aktivitet og selvforsørgelse. Oppgaven peker på spenningen mellom velferdsstatens normative idealer om inkludering og støtte, og de styringsmekanismer som ipraksis produserer distanse, mistillit og standardisering.
Avslutningsvis argumenterer oppgaven for at det eksisterer en betydelig maktasymmetri i
relasjonen mellom bruker og system, og at denne maktubalansen svekker muligheten for reell brukermedvirkning. Ved å rette søkelyset mot brukernes erfaringer med NAV, belyses
viktige utfordringer knyttet til profesjonell maktutøvelse, systemets innretning og
velferdsstatens legitimitet. Oppgaven bidrar dermed til en kritisk forståelse av hvordan
velferdsforvaltningen opererer i praksis – og hvordan den oppleves av dem som er mest
avhengige av den
Tolærersystem for elever med særskilte behov: En kvalitativ studie av ungdomsskolelæreres opplevelser med oppfølging av elever med særskilte behov i et tolærersystem
Get PDFI denne masteroppgaven undersøkes ungdomsskolelæreres opplevelse av oppfølgingen av elever med særskilte behov i tolærersystem. Tidligere forskning har gitt blandede resultater, både når det gjelder inkludering av elever med særskilte behov og tolærersystemets effekt, avhengig av hvilke kriterier som settes (Lehane & Senior 2020, s. 305; Sweigart & Landrum, 2015, s. 22-23). Læreres perspektiv er en interessant innfallsvinkel da lærere er tett på elevene og har kompetanse som kan gjøre de i stand til å si noe om den opplevde effekten for oppfølging av elever med særskilte behov. Følgende problemstilling ligger til grunn: Hvordan opplever lærere i et tolærersystem oppfølgingen av elever med særskilte behov?
Studien har en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming og datainnsamlingen benytter seg av kvalitative metoder, ved metodetriangulering, med både observasjon og intervju. To tolærerpar er observert i en undervisningsøkt sammen, og tre individuelle, semistrukturerte intervju er gjennomført. Datamaterialet er analysert ved bruk av tematisk analyse, som resulterte i syv tema. Tre tema omhandler lærernes samarbeid og rolle- og ansvarsfordeling og fire tema omhandler lærernes tilpasnings- og inkluderingsarbeid.
Studiens funn drøftes i lys av teori om tolærersystem, elever med særskilte behov, tilpasning, inkludering og lærerens pedagogiske skjønn. Analysen antyder at de tre intervjuede lærerne opplever en jevnt fordelt rolle- og ansvarsfordeling og et godt samarbeid som er gunstig for elevene med særskilte behov, men at de også er bevisste på de fallgruvene et dårlig samarbeid og rolle- og ansvarsfordeling kan medbringe. Lærerne opplever at tolærersystemet gjør det enklere å tilpasse, inkludere og ha en tettere oppfølging, og tilpasning beskrives som nødvendig for å inkludere, både faglig og sosialt. Selv om tolærersystemet beskrives som fordelaktig, opplever lærerne også en frustrasjon over at tolærersystemet medfører mindre hjelp utenfra. Derfor burde også ekstern veiledning og andre støttesystemer benyttes, for å utnytte det på best mulig måte, til elevene med særskilte behov sitt beste. Til sist i oppgaven gis det forslag til videre forskning på området, som flere kvalitative studier, også fra andre perspektiver, og kvantitative studier, som for eksempel anonyme spørreskjema
Stakeholder involvement in the European Union policy-making : a study of consultation regimes of the European Commission
Get PDFAuthor's accepted manuscript.This version of the article has been accepted for publication, after peer review (when applicable) and is subject to Springer Nature’s AM terms of use, but is not the Version of Record and does not reflect post-acceptance improvements, or any corrections. The Version of Record is available online at: http://dx.doi.org/10.1057/s41295-025-00429-4.To pursue its task as an open and engaged policy-maker, the European Commission (Commission) engages with a complex set of stakeholders. This study demonstrates how the consultation behaviour of the Commission administration reflects both the structural design of the Commission and stakeholder groups and the temporality of the consultation process. The study shows that these factors accompanied two conceptually distinct consultation patterns, coined consultative contraction and consultative detraction. Empirically, the study measures how Commission officials engaged with stakeholders when formulating the battery regulatory proposal of 2020. The proposal contains elements of both old and new regulatory provisions being merged into a single legal instrument where two Directorate-Generals (DGs), DG Environment (ENV) and DG Growth (Grow), share the responsibility of formulating the proposal that indeed encompass the entire battery value chain. The study characterizes the Commission’s consultation regime as a two-stage process, with an initial stage of consultative detraction followed by a stage of consultative contraction. The study moreover finds that these consultation patterns reflected the organizational design of the Commission administration, the organizational capacity of the involved stakeholders, and the temporality of the consultation process.acceptedVersio