Agder University Research Archive
Not a member yet
9366 research outputs found
Sort by
Maktforhold i norsk by- og stedsutvikling - En casestudie av hvordan maktforhold kommer til uttrykk i planleggingen og utviklingen av høyhusprosjektet Varden i Kristiansand
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker følgende problemstilling: Hvordan kommer maktforhold til uttrykk i planlegging og utvikling av prosjektet Varden i Kristiansand? Målet har vært å analysere hvordan ulike aktører – som utbygger, politikere, kommuneadministrasjon og berørte innbyggere – forholder seg til hverandre i en konkret planprosess, og hvordan makt utøves i praksis.
Gjennom casestudien av Varden-prosjektet på Kjøita i Kristiansand har jeg gått i dybden på hvilke interesser som preger utviklingen, og hvordan ulike former for makt – åpen, skjult, strukturell og retorisk – former både prosess og utfall. Jeg har kombinert teori fra Jürgen Habermas (systemverden og livsverden, kommunikativ handling), maktteorier fra Jacobsen og Thorsvik, samt Archon Fungs demokratikube for å synliggjøre deltakernes plassering i forhold til deltakelse, kommunikasjon og innflytelse. Disse teoriene gir til sammen en grundig forståelsesramme for å analysere samspillet mellom aktørene.
Funnene viser at de mest ressurssterke aktørene – utbygger, kommune og politiske flertall – i stor grad definerer dagsorden og beslutningsgrunnlag, mens berørte parter i liten grad får gjennomslag, til tross for betydelig engasjement. Medvirkning framstår i denne sammenhengen ofte som en formalitet snarere enn reell innflytelse. Høringsuttalelser fra beboere, velforeninger og organisasjoner ble i liten grad vektlagt, og prosessen bar preg av maktbruk gjennom informasjonskontroll, retoriske strategier og institusjonelle føringer.
Et overraskende og viktig utfall i saken er imidlertid at planforslaget ble nedstemt av bystyret i mai 2024. Dette skjedde til tross for at prosjektet ble nedskalert til 10 etasjer, og etter sterkt press fra beboere og organisasjoner. Det viser at folkelig engasjement i visse tilfeller kan bidra til å snu politiske vedtak, selv om maktforholdene i utgangspunktet var skjevt fordelt.
Oppgaven argumenterer for at Varden-saken ikke bør forstås som enestående, men som et illustrerende eksempel på strukturelle trekk ved by- og stedsutvikling i Norge. Den reiser kritiske spørsmål om hvem som faktisk former byene våre, og hvordan makt i stor grad fortsatt ligger hos de som har økonomiske og politiske ressurser. For å styrke tilliten til planprosesser og sikre reell demokratisk deltakelse, må det legges bedre til rette for tidlig og reell innflytelse fra sivilsamfunnet i slike prosesser
From Intention to Action: How Ecolabels Influence Green Purchase Behavior in Household Cleaning Products
Get PDFDet er vidt anerkjent at for å forbedre miljøvennlig bærekraft på planeten, så må vi ta tak i bærekraftig forbruk. Den økonomiske veksten og økende urbaniseringen de siste tiårene har ført til en trend med enestående forbruk som hindrer bærekraftig utvikling (Ghali-Zinoubi, 2020). En mulig måte å redusere den skadelige miljøpåvirkningen fra forbruk på, er gjennom mer bevisst valg av hverdagsprodukter. Dette kan gjøres gjennom kjøp av varer som er miljømerket. Imidlertid så er det begrenset med forskning på faktorene som påvirker kjøp av miljømerkede varer.
Formålet med denne studien er å identifisere hvilke psykologiske og kontekstuelle faktorer som kan påvirke kjøp av miljømerkede produkter, spesielt innen kategorien husholdning og rengjøringsartikler. Metoden benyttet for å oppnå dette målet er en kvantitativ studie basert på eksisterende forskning på bærekraftig konsum. Data ble innhentet gjennom en spørreundersøkelse fra et tilfeldig utvalg. Det foreslåtte teoretiske rammeverket samt hypotesene er testet gjennom regresjonsanalyse.
Resultatene viser at miljøbevissthet og kjennskap til miljømerker er betydelige drivere for intensjon om bærekraftig forbruk. Dette antyder videre at intensjonen fører til faktisk kjøp av miljømerkede produkter. Selv om tillit til miljømerker spiller en viktig rolle i beslutningsprosessen, indikerer resultatene at bekymring for miljøet har en større betydning enn sensitivitet til pris.
Funnene tyder på at økt kunnskap om miljømerker og miljøforringelse kan forbedre bærekraften i forbrukeres kjøpsatferd. Videre bør produsenter av miljømerkede produkter kommunisere sin verdiskapning og reduserte miljøpåvirkning, samt øke gjenkjennelsen av miljømerker blant forbrukere
Colleague or Colonizer? The Weakest Link in Cybersecurity: A Postcolonial Critique
Get PDFIn cybersecurity, the metaphor “the human is the weakest link” has become a dominant and often unchallenged narrative. It is widely used to explain security breaches and frame user behavior as the central problem. This framing tends to portray users as careless and irrational, masking systemic vulnerabilities and reinforcing power asymmetries where expert voices dominate. This thesis critically examines how expert discourse constructs the role of the human, particularly through the “weakest link” metaphor, and how this framing can contribute to the marginalization of users.
The study is grounded in the premise that language shapes reality, and that metaphors not only describe but also prescribe thought and action. Conceptual Metaphor Theory is used to analyze how metaphors structure cognition, while Post-Colonial Theory provides tools to explore power dynamics and epistemic authority. The theoretical approach is supported by a background chapter that includes a comprehensive review of 42 research papers.
Empirically, the study is based on semi-structured interviews with 20 cybersecurity professionals. The study uses thematic analysis alongside Foucault-informed Discourse Analysis to uncover recurring themes and examine how expert discourse shape understandings and boundaries of authority and responsibility. Findings suggest that the “weakest link” metaphor operates as more than a rhetorical device, it reflects and reinforces deeper institutional logics that resemble colonial structures. Expert discourse constructs users as either negligent actors or unlucky victims, shaping perceptions of what kinds of change are feasible. These constructs limit possibilities for reimagining the user role in cybersecurity in ways that meaningfully shift power. While some experts advocate reframing users as “the strongest link,” such shifts often preserve the underlying asymmetries by re-inscribing expert control. The analysis reveals both parallels and tensions between the literature and empirical data, indicating that dominant framings are not only repeated but also resisted and negotiated in subtle ways.
This thesis contributes a critical perspective to cybersecurity discourse, showing how metaphors shape and reflect the boundaries of agency, responsibility, and inclusion. It argues for rethinking how users are positioned, not just through softer semantics, but by altering the institutional and interpretive conditions that determine who get to speak in cybersecurity practice and research
Nettverksledelse i lærerutdanningsskoler En studie av hvordan nettverksledelse påvirker samarbeid og resultater i lærerutdanningsskolenettverk
Get PDFSammendrag
I 2017 utga Kunnskapsdepartementet strategidokumentet "Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Denne strategien vektla i særlig grad samarbeidet mellom universiteter og høyskoler og skole- og barnehagefeltet. Et hovedgrep for å styrke dette samarbeidet var å innføre partnerskap med lærerutdanningsskoler og -barnehager. Denne masteroppgaven undersøker hvordan ledelsesstrategier og organisering i lærerutdanningsinstitusjoner påvirker resultatene av nettverkssamarbeidet med lærerutdanningsskoler, og hvordan dette bidrar til å oppnå målene i strategien «Lærerutdanning 2025».
Den teoretiske bakgrunnen for oppgaven er hentet fra nettverksteori i offentlig sektor og et sentralt element er Agranoff og McGuires (2001) forslag til fire kategorier av ledelsesaktiviteter i nettverk: aktivering, fokusering, mobilisering og syntetisering (Agranoff, R & McGuire, M, 2001).
I oppgaven bruker jeg en kvalitativ tilnærming gjennom en sammenlignende casestudie av syv lærerutdanningsskolesamarbeid. Datagrunnlaget til undersøkelsen er både sekundærdata som avtaler, rapporter og planer fra syv institusjoner og supplerende intervjuer med fire ledere for disse samarbeidene. I analysen av dataene har jeg benyttet prosessanalyse med en eksplorativ tilnærming for å utforske mulige årsakssammenhenger mellom ledelsesaktiviteter, organisering og måloppnåelse.
I undersøkelsen fant jeg at ledelsesstrategier og organisering i lærerutdanningsinstitusjoner i stor grad påvirker resultatene av nettverkssamarbeidet. Effektiv nettverksledelse krever strategisk utvalg av deltakere, tydelig prioritering av mål, hensiktsmessig mobilisering av ressurser, og en organisering som tilpasses lokale forhold og er dynamisk over tid. Det er avgjørende å håndtere den tradisjonelle asymmetrien mellom universiteter og høyskoler og skoler, og å bygge ledelsen av nettverket på verdier som tillit, inkludering og likeverd.
Denne studien er svært kontekstspesifikk, men kan ha overføringsverdi for andre samarbeid mellom universiteter, høyskoler og skolefeltet, og for nettverkssamarbeid i offentlig sektor generelt. Studien viser at Agranoff og McGuires forslag til ledelsesaktiviteter i nettverk gir gode resultater i nettverksamarbeidene i denne undersøkelsen, og kan derfor være sentrale aktiviteter for god og effektiv ledelse også av andre nettverk
Gi et lite blink!
Get PDFGjennom denne masteroppgaven undersøker jeg minner om barndomslek, og tar utgangspunkt i generasjonen 50-60 år og generasjonen 20-30 år. Studien avdekker likheter og forskjeller i barndomsleken til de to generasjonene og hvordan erfaringene har påvirket deres holdninger til lek og risiko i voksen alder. Studien tar utgangspunkt i en kvalitativ tilnærming med semistrukturerte intervjuer. Åtte informanter ble intervjuet, fire informanter mellom 20-30 år og fire informanter mellom 50-60 år. Informantene er spredt geografisk i Norge. Analysen tar utgangspunkt i Braun og Clarke's tematiske analyse.
Funn viser at minnene informantene sitter med er mange og varierte. Det er tydelige forskjeller og likheter i hvordan lek ble erfart. Generasjonen 50-60 år beskrev leken som fri, kroppslig og fysisk aktiv og uten overvåking fra voksne. Generasjonen 20-30 opplevde i større grad organisert lek med økt voksenkontroll. Likevel er begge generasjoner tydelig på at leken var en viktig kilde til glede, fellesskap og personlig utvikling.
Oppgaven diskuterer også hvordan samfunnsendringer og pedagogiske praksiser har påvirket forståelsen av- og synet på lek, og stiller spørsmål til hvordan den frie leken kan ivaretas i barns fritid og skolehverdag
The Dynamics of Bitcoin Diffusion
Get PDFBitcoin adoption is accelerating worldwide, yet the structural drivers behind this trend remain unevenly understood. This study investigates the national-level determinants of Bitcoin adoption across 137 countries, addressing the question: Which institutional, macroeconomic, demographic, and regulatory factors best explain cross-country variation in adoption levels?
Using a ridge regression model developed through automated machine learning (AutoML), the analysis incorporates 14 variables. Feature importance analysis identifies sovereign credit rating, governance stability, and median age as the most influential predictors. Partial dependence plots reveal that adoption increases in both high-trust environments where legal clarity and financial infrastructure support speculative use and low-trust contexts, where Bitcoin acts as a hedge against inflation, fiscal deficits, and institutional instability.
Findings challenge the assumption that adoption is confined to underdeveloped economies. Instead, results indicate a dual pattern: Bitcoin thrives both in prosperous nations and those facing systemic risk. The model explains 31 - 36% of the variance in adoption and handles multicollinearity effectively through ridge regularization.
This research contributes to the global understanding of cryptocurrency diffusion by highlighting how national conditions, both strengths and vulnerabilities drive digital financial behavior. The results are relevant for regulators, investors, and policymakers seeking to balance innovation with stability in a rapidly evolving financial landscape.
Bitcoin-adopsjon øker globalt, men de strukturelle drivkreftene bak denne utviklingen er fortsatt ujevnt forstått. Denne studien undersøker nasjonale drivkrafter for Bitcoin-adopsjon i 137 land og forsøker å besvare spørsmålet: Hvilke institusjonelle, makroøkonomiske, demografiske og regulatoriske faktorer forklarer best variasjoner i adopsjonsnivå mellom land?
Ved hjelp av en ridge-regresjonsmodell utviklet gjennom automatisert maskinlæring (AutoML), analyseres 14 variabler. En analyse av variablenes betydning identifiserer statens kredittverdighet, styringsstabilitet og medianalder, som de mest innflytelsesrike faktorene. Partial dependence viser at adopsjon øker både i samfunn preget av høy tillit, hvor juridisk klarhet og finansiell infrastruktur legger til rette for spekulativ bruk, og i lav-tillitssamfunn, hvor Bitcoin fungerer som en sikring mot inflasjon, budsjettunderskudd og institusjonell ustabilitet.
Funnene utfordrer antakelsen om at Bitcoin hovedsakelig adopteres i underutviklede økonomier. I stedet peker resultatene på et todelt mønster: Bitcoin vokser både i velstående land og i land med systemiske risikoer. Modellen forklarer 31–36 % av variasjonen i adopsjon og håndterer multikolinearitet effektivt gjennom ridge-regularisering.
Denne forskningen bidrar til en global forståelse av kryptovalutaens spredning ved å synliggjøre hvordan nasjonale forhold – både styrker og sårbarheter – påvirker digital finansiell atferd. Resultatene er relevante for reguleringsmyndigheter, investorer og beslutningstakere som søker å balansere innovasjon med stabilitet i et raskt skiftende finansielt landskap
Stress i skolehverdagen
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan uteskoleundervisning i natur sammenlignet med tradisjonell klasseromsundervisning påvirker elevers subjektive opplevelser av stress og fysiologiske respons, målt gjennom spørreskjema og hjertefrekvensvariabilitet. Studien er forankret i en konstruktivistisk vitenskapsteoretisk posisjon og har en kvantitativ tilnærming med mål om å avdekke mulige forskjeller i stressresponser i de to ulike læringsarenaene.
Datainnsamlingen ble gjennomført ved at utvalgte elever deltok i både uteskoleundervisning og klasseromsundervisning. Det ble benyttet spørreskjema for emosjonelle opplevelser, pulsmålinger og akselerometer. Analysene inkluderte modellene Bayesiansk ANCOVA og faktoranalyse for å sammenligne effekten av undervisningskontekst (inne/ute) på de fysiologiske og subjektive variablene.
Hovedfunnene viser at elevene opplevde høyere positive emosjoner og lavere negative emosjoner under uteskole enn ved klasseromsundervisning ved de subjektive målingene. Dette gjenspeiles ikke i de fysiologiske målingene som ikke viste noen signifikante forskjeller ved de fysiologiske målingene mellom læringsarenaene. Modellene viste svakere støtte for hypotesen om at uteskole reduserer fysiologisk stress, men støttet tydelig antagelsen om bedre subjektive opplevelser i uteskole.
I diskusjonen drøftes funnene i lys av tidligere forskning på naturens stressreduserende effekter. Det drøftes også teorier om kroppslig læring og miljøets betydning for trivsel og læring. Studien indikerer at selv om fysiologiske data ikke bekrefter hypotesen, kan subjektive data tyde på at uteskoleundervisning i natur kan ha en positiv emosjonell effekt på elever.
Avslutningsvis reflekterer oppgaven rundt metodiske utfordringer, inkludert begrenset utvalg, varierende aktivitetsnivå og mulig usikkerhet i måling. Den løfter også frem praktiske og pedagogiske implikasjoner og argumenterer for at uteskole har en verdi som supplement til tradisjonell undervisning, særlig med tanke på trivsel, variasjon og emosjonell regulering
Literary porn for the children? A multimodal analysis of four new adult contemporary romance book covers
No full textThrough a multimodal analysis with a social semiotic approach, this paper explores the topic of new adult contemporary romance book covers, and whether their design reflects their oftentimes sexually explicit content or not. How we perceive these book covers, and how children might perceive and interpret the design of these book covers is therefore one of the focal questions asked in this paper. With this in mind, I suggest that the book covers can be seen as somewhat reflecting the new adult book cover design, but simultaneously reflecting that of young adult book cover design, and how the strong utilisation of interpersonal communication between the covers and the audience through colour, typography and identity expression could be cause for confusion among their audience, and thus how the book covers could be perceived as fitting for a younger audience than intended. As research on new adult literature and its covers is heavily limited at this time, this paper can be seen as hopefully filling parts of this gap. Though this paper attempts to fill this gap, the lack of research on the topic can be seen as having plagued the research done throughout this dissertation
DKT-analyse: ungdomsskolelærer Pettersens ærlige forsøk på å lære seg å leve med digital kommunikasjonsteknologi i skolen
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan digital kommunikasjonsteknologi (DKT) påvirker læreres kommunikasjonspraksis i skolen. Med utgangspunkt i egne erfaringer som ungdomsskolelærer, kombinerer studien postfenomenologisk teori med en autoetnografisk metode for å analysere hvordan teknologier som Teams, e-post og skoleapper former både praksis og persepsjon. DKT presenteres ikke bare som nøytrale verktøy, men som medierende aktører som endrer måten vi er til stede på, hvordan samtaler struktureres, og hvilke forventninger som skapes rundt tilgjengelighet og respons. Oppgaven viser hvordan kommunikasjonen blir stadig mer fragmentert, hyppig og preget av samtidighet og multitasking, noe som utfordrer lærerens mulighet til konsentrasjon, fordypning og tydelige grenser mellom arbeid og fritid. Teoretiske begreper som teknologisk intensjonalitet, script, embodiment og bakgrunnsrelasjoner brukes for å belyse teknologiens rolle i å forme hverdagslige praksiser. I tillegg introduseres begrepet teknomoralske dyder som en mulig normativ respons på utfordringene ved digitalisering, med vekt på dyder som måtehold, klokskap, oppmerksom tilstedeværelse og tidsbevissthet. Gjennom en subjektiv, men analytisk tilnærming, søker oppgaven å vise hvordan teknologien ikke bare endrer hvordan vi kommuniserer, men også hvem vi er i møte med andre. Oppgaven argumenterer for at en kritisk og reflektert holdning til teknologi er nødvendig for å kunne utvikle bærekraftige profesjonspraksiser i en stadig mer digitalisert arbeidshverdag
Hva gjør ledere i sitt daglige virke for å beholde gode medarbeidere?
Get PDFUtgangspunktet for oppgaven er en organisasjon som har hatt utfordringer med å beholde ansatte over tid, og har hatt relativt høy grad av turnover. Denne oppgaven studerer ikke turnover i seg selv, men studerer hva ledere gjør i sitt daglige virke for å begrense turnover. Det vil si turnoverhåndtering som en ledelsesutfordring og ledelsesjobb.
Ved hjelp av Kuvaas & Dysvik sine teorier knyttet til Human Resources tradisjoner (Hard og myk HR) fant jeg at hovedtyngden av lederarbeidet i denne organisasjonen er rettet mot det som beskrives som hard HR. Ledere i organisasjonen har hverdagsteorier som preges av det Bolman & Deal omtaler som strukturelle og politiske fortolkningsrammer.
Avslutningsvis gir jeg noen råd til organisasjonen basert på funnene og hva forskning viser til at ledere kan gjøre for å begrense turnover