BI Open (Norwegian Business School)
Not a member yet
6706 research outputs found
Sort by
Governance of ESG implementations: governance dimensions and their structural implementation
Purpose
This study identifies the various governance dimensions for environmental, social and governance (ESG) implementations, including reporting. Subsequently, it investigates the governance structures in place to steer these dimensions in project-based and project-oriented organizations.
Design/methodology/approach
A systematic literature review identifies 11 organizational governance dimensions for ESG implementations, followed by a conceptual mapping of these dimensions to the most likely governance structures being set up for their implementation (i.e. single-level, multi-level and polycentric governance).
Findings
Eleven governance dimensions are identified and categorized under (1) organizational settings, (2) ESG strategy and (3) implementation. The conceptual mapping of these dimensions against the governance structures for their implementation identifies an inverse relationship between the governance level in the organizational hierarchy and the complexity of governance structures needed for steering these dimensions. The paper suggests a variety of context-dependent governance structures and contributes to the governance literature on the interface between projects and their parent organizations.
Research limitations/implications
Academics benefit from an organization-wide model and the first taxonomy on the relevant governance dimensions for ESG implementation and reporting projects, thus a first approach to theorizing the governance of ESG implementations.
Practical implications
The results are of value for practitioners by allowing them to understand the diversity of dimensions and the structural implementation of ESG and its reporting.
Social implications
One of the first studies to address governance of ESG implementation and reporting across intra-organizational boundaries between the permanent and the project-based parts of the organization. This provides for organization-wide improvements in the governance toward the UN Sustainability Goals.
Originality/value
The paper investigates the under-researched link of governance implementations from the corporate level to individual projects in the context of ESG implementations, including reporting.acceptedVersio
Toddlers’ Cortisol Levels in Childcare and at Home
Research Findings: Measuring toddlers’ cortisol levels both in childcare and athome and their relation to child- and childcare-related factors may help toidentify stress-inducing childcare practices and children who are more vul-nerable to stress in childcare. Accordingly, toddlers’ (n = 320, 51.2% female,mean age = 26.8 months) cortisol levels in childcare and at home and theirrelation to childcare quality and child- and family-related factors were inves-tigated using linear mixed model analyses. Mid-morning to mid-afternooncortisol levels increased in childcare and decreased at home. Younger chil-dren had higher overall cortisol levels. Children attending groups witha higher caregiver – child ratio had slightly higher cortisol levels in childcareand slightly lower cortisol levels at home. Toddlers attending disorganizedgroups were considerably more stressed in childcare. Practice or Policy: Thepresent study underlines the importance of sufficient caregiver availabilityand stable routines in toddler classroomspublishedVersio
The shale oil boom and the US economy: Spillovers and time-varying effects
We provide new evidence that the transmission of oil price shocks to the US economy has changed with the shale oil boom. To show this, we develop a time-varying parameter factor-augmented vector autoregressive (FAVAR) model with a large data environment of state-level, industry, and aggregate US data. The model effectively captures potential spillovers between oil and non-oil industries, as well as variation over time. Specified in this way, we find that investment, income, industrial production, and (non-oil) employment in most oil-producing and some manufacturing-intensive US states increase following an oil-specific shock—effects that were not present before the shale oil boom.publishedVersio
Arbeidsinkludering fra et arbeidsgiverperspektiv – en kvalitativ studie av samarbeidsrelasjoner mellom støtteapparat og arbeidsgivere
I denne artikkelen undersøker vi arbeidsgiveres opplevelse av samarbeid med arbeids- og velferdstjenestene når de ansetter personer med nedsatt arbeidsevne. Studien er basert på kvalitative intervjuer i 21 virksomheter som har erfaring med inkludering av denne målgruppen. Vi identifiserer fire hovedformer for samarbeid: ensidig, ad hoc, samskaping og strategisk. Disse skiller seg fra hverandre på bakgrunn av hvor tett samarbeidet er mellom virksomheter og støtteapparatet, og hvor aktivt virksomhetene selv engasjerer seg i tjenestene. Funnene indikerer at mange virksomheter gjør betydelige anstrengelser for å sikre at samarbeidet fungerer etter virksomhetens egne behov. Der hvor samarbeidet er utfordrende, inntar flere ledere rollen som sosialarbeider og går langt for å lykkes med inkluderingen. For arbeids- og velferdstjenestene er innsiktene fra denne artikkelen viktige for å kunne utvikle gode og ulike typer samarbeid avhengig av arbeidsgiveres behov.publishedVersio
Om "mental link" som vilkår for straff etter EMK art. 7 ifølge G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018)
I storkammerdommen G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018) uttalte et flertall i Den europeiske menneskerettighetsdomstol at begrunnelsen for straff og ordlyden i EMK artikkel 7 stiller vilkår om «mental link» for at straff kan ilegges. Uttalelsen er bekreftet i senere praksis, men det er ikke opplagt hvordan den skal forstås. Alternative tolkninger verserer i norsk og internasjonal litteratur. I norsk rett har Høyesterett og lovgiver tilsynelatende forstått «mental link» slik at straff på objektivt ansvar nå i utgangspunktet er forbudt etter EMK. Artikkelen analyserer betydningen av uttrykket i lys av hva EMK artikkel 7 dreier seg om, EMDs metode for tolkning av konvensjonen og en inngående studie av sakskomplekset som uttalelsen om «mental link» sprang ut av, og de avgjørelser som senere har gjort bruk av den. Forfatterne gjør gjeldende at kravet om «mental link» ikke bør forstås verken som krav om tilregnelighet eller subjektiv skyld (forsett eller uaktsomhet), men at den person som blir gjenstand for straffeforfølgning, må kunne ha prosessuell anledning til å kunne fri seg fra straff i tilfeller av uunngåelig og unnskyldelig rettsvillfarelse. «Mental link» kan derfor ses på som ett av flere aspekter av et grunnleggende skyldprinsipp som står sentralt i nordisk og europeisk rettstradisjon. Men dette kravet er ikke i seg selv til hinder for ileggelse av straff på objektivt grunnlag.acceptedVersio
Berikelse eller distraksjon? Læreres syn på Den Kulturelle Skolesekken i videregående skole
Bacheloroppgave i Ledelse av kreativ næring/Creative Industries Management fra Handelshøyskolen BI, 2024Denne bacheloroppgaven undersøker lærernes opplevelse av Den Kulturelle Skolesekken (DKS) i videregående skoler i Oslo, med fokus på ikke-kunstfaglige lærere. Formålet med oppgaven er å analysere hvordan disse lærerne bruker og opplever DKS, samt å identifisere hvilke faktorer som påvirker deres bruk av programmet. Oppgaven er basert på dybdeintervjuer med syv lærere fra fire forskjellige videregående skoler: Elvebakken, Stovner, Kuben og Edvard Munch.
Hovedfunn
Generelt syn på DKS: Lærerne har varierende oppfatninger av DKS. Noen ser programmet som en verdifull pedagogisk ressurs som kan berike undervisningen, mens andre ser det som en distraksjon fra læreplanmålene. De humanistiske fagene ser ut til å kunne utnytte DKS bedre enn realfag og yrkesfagfag, som ofte opplever begrenset relevans.
Opplevelse av DKS-besøk: Lærernes opplevelser av DKS-besøk varierer mellom skolene. På Elvebakken og Edvard Munch, hvor lærere opplever at elevenes engasjement i kulturelle aktiviteter utenfor skolen er høy, er lærerne generelt positive til DKS. På Kuben og Stovner, hvor lærerne opplevde elevenes kulturbruk som lavere, er engasjementet for DKS-programmene også lavere.
Egen kulturbruk: Lærernes egen deltakelse i kulturelle aktiviteter påvirker deres syn på og forberedelser til DKS. De med høy kulturbruk ser ofte på DKS som en verdifull del av utdanningen og er mer villige til å forberede seg grundig. De med lav kulturbruk ser DKS mer som underholdning og et avbrekk fra vanlig undervisning, og nevner at de mangler kompetanse på området Utfordringer ved integrering: lærerne møter flere utfordringer ved å integrere DKS i undervisningen, inkludert mangel på tid, relevant innhold og forberedelsesmateriale. Mange lærere ønsker mer fleksibilitet og valgfrihet i hva slags DKS-tilbud de kan benytte, og bedre tilrettelegging for å knytte DKS til læreplanmålene.
Kommunikasjon og informasjon: informasjonsflyten mellom DKS-administrasjonen, skoleledelsen og lærerne varierer. Lærerne mottar hovedsakelig praktisk informasjon, flere mangler retningslinjer for hvordan DKS kan integreres i undervisningen. Dette kan begrense programmets pedagogiske potensial.
DKS har potensial til å være en verdifull pedagogisk ressurs, men det er behov for forbedringer i integreringen og tilpasningen av programmet til skolenes og lærernes behov. For å oppnå dette bør det legges større vekt på kommunikasjon og samarbeid mellom kultursektoren og utdanningssektoren, samt økt medbestemmelse og tilpasning i valg av DKS-tilbud. Videre forskning bør fokusere på hvordan lærernes kulturelle bakgrunn og tidligere erfaringer påvirker deres opplevelse av DKS, samt hvordan ulike modeller for tildeling og bestilling av DKS-tilbud kan optimaliseres for å bedre møte elevenes og lærernes behov
Fictional or Real? a review of how gamification types effect eco-driving on the road
This study reviews the research on the use of gamification in the eco-driving context. Through a systematic literature review (N=28), it analyzes the effectiveness of different gamification types (i.e., achievement, social, and fictional). Their effectiveness is investigated from a theory of affordances perspective, and gamification affordances, psychological outcomes, and behavioral outcomes are analyzed in detail in the reviewed corpus. The results show that achievement-oriented gamification is the most prominent type of gamification that has been studied and has shown largely positive results in improving energy-efficient driver behavior, such as reduced fuel consumption and acceleration. In contrast, there is little research on the effectiveness of social and fictional gamification. Additionally, there is a need for research to clarify the psychological effects of specific gamification affordances. In light of the current research, the study provides design implications as well as avenues for future research.publishedVersio
The Trend of Value Premium and the Predictive Role of Uncertainty Measures in Strategic Asset Allocation
Masteroppgave(MSc) in Master of Science in Business, Finance - Handelshøyskolen BI, 2024This thesis examines the presence of a Value Premium in the US market, and if it has gone down in the second half of the time period from 1963 to 2019. Furthermore, we study the potential predictive power of uncertainty indexes of the Value Premium in the short and medium term. Finally, we aim to build trading strategies based on uncertainty, volatility, and dynamic optimal weighting. Our findings show that higher economic and financial uncertainty, measured by various indexes is consistent with lower premiums. With this, we optimize strategies which succeed in outperforming the baseline Value Premium with better risk-adjusted returns
ESG Ratings: The Hidden Predictor of Stock Price Reactions to Negative ESG News?
Masteroppgave(MSc) in Master of Science in Business, Finance - Handelshøyskolen BI, 2024This thesis investigates if companies with high ESG ratings are less impacted by
negative ESG news on their stock prices compared to companies with low ESG
ratings. Utilizing event study methodology, cross-sectional- and logistic regression,
the study examines 394 firms from STOXX 600 (2010-2020), encompassing 1,095
negative ESG events. As expected, we find that firms with higher ESG ratings are
less likely to face future negative news, and stock prices decline by an average of
-0.35% (-0.68%) over 11-days (21-days), regardless of rating. Surprisingly, the
highest severity events can buffer against negative impacts, with market reactions
varying by news severity and ESG rating. Furthermore, companies above the
median ESG rating experience more pronounced long-term negative impacts when
controlling for different characteristics. In conclusion, both ESG ratings and the
severity of negative ESG news influence stock market reactions, revealing that
while high ESG ratings can mitigate some risks, they also attract increased scrutiny
and higher market expectations
Hodejakt - eller maktens blindsone
Executive Master of Management i Consulting fra Handelshøyskolen BI, 2024I denne oppgaven har vi undersøkt rekrutteringsbransjens arbeid med rekruttering til lederjobber til kulturfeltet. Vi har undersøkt om det benyttes egne kriterier og metoder for ansettelser til lederroller innenfor kultursektoren, eller om oppfatningen er at kompetanse for ledelse er den samme uavhengig av bransje. Vår hypotese har vært at rekrutteringskonsulenter benytter de samme kriteriene og metodene til lederstillinger i kulturbransjen som til andre bransjer.
I litteraturgjennomgangen har vi sett på hvordan noe av den sentrale litteraturen om rekruttering omtaler rekrutteringsprosessen, og faglige vurderinger som anbefales i ulike deler av prosessen. Vi har også sett på hvordan hodejegere og rekrutteringsbransjen kan forstås ut fra et profesjonsperspektiv.
Hypotesen er undersøkt via hypotetisk-deduktiv metode, og det er gjennomført kvalitative intervjuer av seks hodejegere. Samlet har vi kommet til at hovedhypotesen avkreftes. Vi fant at rekrutteringskonsulenter ikke benytter de samme kriteriene og metodene til rekruttering i kulturbransjen. Konklusjonen er trukket på bakgrunn av rekrutteringskonsulentenes oppfatning av at kulturorganisasjoner har en særegen kompleksitet knyttet til organisasjonenes spesielle samfunnsoppdrag, og deres refleksjoner omkring de særskilte kravene som stilles til ledelse av slike organisasjoner.
Avslutningsvis reflekterer vi omkring makten som ligger i rekrutteringskonsulentenes arbeid, gjennom deres rolle i samfunnsmessig viktige prosesser som i stor grad er preget av konfidensialitet og tilhørende fravær av transparens