BI Open (Norwegian Business School)
Not a member yet
6706 research outputs found
Sort by
HERO " PsyCap is greather then the sum of its part"
Get PDFExecutive Master of Management i Samspill og ledelse; anvendt organisasjonspsykologi fra Handelshøyskolen BI, 2024Denne oppgaven ønsker å belyse hvilken betydning uforutsigbarhet og risikofylte situasjoner har for medarbeideres opplevde psykologiske kapital, og om dette er fremmende eller hemmende. For å besvare spørsmålet har vi valgt å bruke en kvalitativ forskningsmetode, ved å gjennomføre semistrukturerte dybdeintervjuer av seks informanter, i et brannvesen i en stor kommune.
Hovedkilden for vår teori i denne oppgaven er i hovedsak hentet fra Luthans et al. (2015). Psykologisk kapital har røtter fra positiv psykologi, som vokste frem som en paraplybetegnelse på positive psykologiske begreper. Kriteriene fra positiv organisasjons psykologi som skal inngå i rammeverket er; teori og forskning, målbarhet, utvikling og prestasjoner. Psykologisk kapital handler kort fortalt om menneskets iboende styrker og positive psykologiske ressurser. Denne kjernekonstruksjon består av ressursene; mestringstro, håp, optimisme og robusthet, hvor summen av de fire ressursene er større en den enkelte ressurs hver for seg.
Avslutningsvis oppsummerer vi diskusjonen ved å belyse hovedfunn og kommer på bakgrunn av dette med anbefalinger og praktiske implikasjoner på arbeidsplassen. Våre resultater tyder på at det å jobbe som brannmann i et risikofylt yrke fremmer opplevelsen av den enkeltes psykologisk kapital, og at denne kan utvikles. Ved å investere i menneskelige ressurser vil organisasjonen kunne få høy avkastning og bærekraftig konkurransefortrinn. Funnene våre viser at medarbeidernes opplevelser samsvarer med en høy grad av psykologisk kapital innenfor alle de fire ressursene, og at summen av disse skaper robuste og tilpasningsdyktige medarbeidere som vil takle risikofylte hendelser i en uforutsigbar hverdag
New institutional theory and AI: toward rethinking of artificial intelligence in organizations
Get PDFPurpose– Thisstudy, a theoretical article, aims to introduce new institutionalism as a framework through which business and management researchers can explore the significance of artificial intelligence (AI) in organizations. Although the new institutional theory is a fully established research program, the neoinstitutional literature on AI is almost non-existent. There is, therefore, a need to develop a deeper understanding of AI asboththeproductofinstitutionalforces andas an institutional force in its ownright. Design/methodology/approach– Theauthorsfollowthetop-down approach.Accordingly,theauthors f irst briefly describe the new institutionalism, trace its historical development and introduce its fundamental concepts: institutional legitimacy, environment and isomorphism. Then, the authors use those as the basis for the queries to perform a scopingreview ontheinstitutionalrole of AI inorganizations. Findings– The findings reveal that a comprehensive theory on AI is largely absent from business and management literature. The new institutionalism is only one of many possible theoretical perspectives (both contextually novel and insightful) from which researchers can study AI in organizational settings. Originality/value– The authors use the insights from new institutionalism to illustrate how a particular social theory can fit into the larger theoretical framework for AI in organizations. The authors also formulate four broad research questions to guide researchers interested in studying the institutional significance of AI. Finally, the authors include a section providing concrete examples of how to study AI-related institutional dynamics inbusinessandmanagement.acceptedVersio
Climbing the ladder of interest: A study of the impact of interest rate hikes on corporate bond credit spreads in the U.S
Get PDFMasteroppgave(MSc) in Master of Science in Business, Finance - Handelshøyskolen BI, 2024This thesis examines the impact of interest rate hikes and other key economic variables on the credit spreads of corporate bonds. Based on rising interest rates and shifts in investor preferences, our study seeks to capture and understand the dynamics influencing corporate bonds. Utilizing fixed effects models and data from 2002 to 2022, we test the hypothesis that rate hikes significantly increase credit spreads due to heightened risk perception among investors. Our findings show that interest rate hikes impact investment-grade bonds in the short term, while high-yield bonds show no significant, isolated impact for both short- and long-term. These results underscore the importance of considering interest rate changes and heightened risk perception in investment and policy decisions
Resilience in Cyclicality: Impact of Inventory Management Efficiency on Operational Profitability
Get PDFThe cyclical and non-cyclical nature of the consumer goods industry presents unique dynamics that require discernment in analyzing working capital (WC). These firms often deal with considerable inventory levels that create costs and liquidity challenges,
particularly during economic downturns. This paper investigates the impact of inventory days (InvD) on operating margin (OM)
in both demand-stable and demand-sensitive businesses. The empirical analysis employs system GMM regression with a sample
of publicly traded US consumer goods firms from 2010 to 2022. The findings reveal an inverted U-shaped relationship between
InvD and OM among cyclical companies, indicating that these firms require a comparatively lower optimal inventory level
(108days) to maximize profitability at 3%. The results highlight the importance of strategic inventory management (IM) under
varying economic and demand conditions and balancing the risks of stock-outs against the costs of overstocking to optimize
profitability. This paper contributes to the literature on the impact of inventory dynamics on operating profit in stable and volatile markets. It estimates the optimal inventory level that enhances profitability and predicts the optimal inventory dynamics for
maximum profitpublishedVersio
Economic crime in the courtroom - A case of defense lawyers' arguments against prosecution evidence
No full textA defendant in criminal court should only be convicted if guilt is proven by the prosecution beyond any reasonable doubt. That is the burden of proof. Any doubt emerging should benefit the defendant. In this perspective, evidence from police investigations is challenged by defense lawyers to create sufficient doubt so that the defendant can be acquitted. In the current case study regarding prosecution of the former president at the International Biathlon Union, this article reviews defense lawyers’ attempts to create sufficient doubt regarding corruption to cause acquittal of the defendant. Evidence from police investigation in Austria and Norway ended up in competing narratives of the prosecution and the defense with the metaphor of the courtroom as a theater scene. In a policing and criminology perspective, this research is important as it documents the space of knowledge rivalry between prosecution and defense depending on the extent of convincing power found in the evidence that is resulting from police investigations.publishedVersio
Are politicians more generous? Evidence from charitable giving
Get PDFThis paper analyzes the relationship between charitable giving and political candidacy. It uses individual-level Norwegian register data, which is combined with data on the universe of candidates running for local elections (2003–2021). These data include information on tax-deductible donations to approved organizations. Existing and new evidence suggest these gifts are a valid marker of pro-social preferences, with charitable contributors also displaying a positive correlation with competence. The average politician is more generous than the general population both before, during, and after their election to public office. An event study indicates that while contributions remain predominantly stable; they increase modestly when candidates are standing for election and decrease afterward.publishedVersio
Er dagens rentebegrensningsregel i samsvar med etableringsfriheten?
Get PDFExecutive Master of Management i Internasjonal skatterett fra Handelshøyskolen BI, 2024I skrivende stund består skatteloven (sktl) av 342 paragrafer. Rentebegrensningsregelen i sktl § 6-41 er den mest omfangsrike med sine 1 947 ord og 13 420 tegn. Av de øvrige paragrafer i loven er det kun §§ 18-3 og 18-10 om grunnrenteskatt på vannkraft og landbasert vindkraft som kan nærme seg i omfang med sine henholdsvis 1 692 og 1 693 ord. Rentebegrensningsregelen utgjør faktisk i overkant av 2 % av hele skatteloven. Med en så omfattende lovregel har det gått med mye tid til lære seg regelverket, etterleve regelverket og forvalte regelverket.
Høyesterett fastslo i dom av 26. juni 2024 at de norske rentebegrensningsreglene fra 2014 var i strid med EØS-avtalen. Etter dette har det oppstått ny usikkerhet om dagens regelverk også er i strid med EØS-avtalen. Jeg har tidligere fått inntrykk av at endringene i regelverket som kom i 2019, med konsernterskel og unntaksregel, adresserte de utfordringer 2014 reglene hadde i forhold til etableringsfriheten på en tilfredsstillende måte. Gjennom arbeidet med denne oppgaven har dette inntrykket endret seg frem og tilbake flere ganger.
Kampen mot overskuddsflytting til land med gunstige skatteregimer har blitt satt på dagsorden av OECD gjennom BEPS-prosjektet, hvor flytting av overskudd ved hjelp av gjeldsrenter er et av problemene som er adressert. Dette har igjen ført til at EU har valgt å innføre et eget skatteomgåelsesdirektiv for å oppnå en felles innsats innen unionen. Når vi skal vurdere rentebegrensningsregler opp mot etableringsfriheten fremstår det for meg som at det bør foreligge et skille mellom tiden før og etter at EU innførte et eget skatteomgåelsesdirektiv. Siden det tar tid før saker når EU-domstolen er jeg redd for at vi må vente på en endelig avklaring på om de norske rentebegrensningsreglene er innenfor grensene av etableringsfriheten
Skiftende landskap! Hvordan kan endring i prosjektteam påvirke prosjekt?
Get PDFExecutive Master of Management i Prosjektledelsefra Handelshøyskolen BI, 2024Tema: Digital Hjemmeoppfølging
Bakgrunn: MILA er et endringsprosjekt som er en del av det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Prosjektet omhandler digital hjemmeoppfølging og kalles i oppgaven MILA (Mitt Liv Mitt Ansvar). Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom blant annet kommuner, fastleger og sykehus. Ullensaker kommune er prosjekteier og prosjektteamet består av medlemmer fra samarbeidsaktørene. Det har gjennom hele prosjektperioden vært utskiftinger av teammedlemmer på alle nivåer, i denne oppgaven har vi sett på om dette kan ha påvirket læring og kunnskapsoverføring, og om det kan ha påvirket teamet og deres evne til samarbeid.
Problemstilling og avgrensninger: «Hvordan påvirker endring av teammedlemmer kunnskapsoverføring og læring i prosjektet?"
o Hvordan kan endringer i teamet påvirke prosjektet?
o Hvordan påvirker endring av teamet prosjektets læringsprosess?
o Hvilke risikoer er forbundet med endring av teammedlemmer?
Det kunne vært interessant å vurdere hvordan utskifting av teammedlemmer også har påvirket prosjektets fremdrift, men på grunn av oppgavens omfang har vi valgt å ikke gå i dybden på dette innenfor de gitte rammene.
Forsøk: Det ble gjennomført 9 intervjuer i tillegg til en mindre formell samtale med prosjektleder i oppstartsfasen av prosjektoppgaven. Vi har også benyttet interne dokumenter og rapporter fra prosjektet i vår analyse.
Funn:
Resultatene fra intervjuene viser at det generelt har gått bra med utskifting av teammedlemmer underveis i prosjektet, men at prosjektet har blitt påvirket av utskiftingene. Flere informanter mener grunnen til at dette hovedsakelig har gått bra, er fordi det alltid har vært med teammedlemmer som har stor interesse for prosjektet, såkalte ildsjeler. Mange av teammedlemmene er indre motiverte og har vært med siden prosjektets oppstart. En viktig suksessfaktor har vært at nye teammedlemmer har blitt godt inkludert. Informantene påpeker imidlertid at det foreligger risiko og usikkerhet knyttet til manglende rutiner og systematikk rundt kunnskapsoverføring og læring i prosjektet. Blant annet ville for eksempel erfaringslogg vært et nyttig verktøy for å sikre læring. Alle informantene understreker betydningen av å ha en engasjert prosjektleder.
Konklusjon:
I denne oppgaven har vi undersøkt hvordan endringer i teamet underveis i et prosjekt kan påvirke læring og kunnskapsoverføring. Prosjektet har hatt flere utskiftninger i løpet av prosjektperioden. Dybdeintervjuer viser at utskiftninger har påvirket prosjektet, men opplevd grad av påvirkning varierer. Noen informanter mener utskiftningene har påvirket tryggheten og kulturen i teamet, mens andre ikke ser stor påvirkning. Det er imidlertid klart at håndteringen av endringene er viktigere enn endringene selv. Engasjementet hos prosjektleder og sentrale teammedlemmer har vært en suksessfaktor, til tross for manglende rutiner for kunnskapsoverføring. Prosjektlederen har vært tilgjengelig og fokusert på å bygge et godt team. Dette viser at MILA-prosjektets største suksessfaktor er menneskene som har jobbet i prosjektet. Prosjektsuksessen har vært sårbar, og et plutselig frafall av nøkkelpersoner kunne ha endret resultatet
Convenience propositions for white-collar offenders - Perceptions of seriousness in Romania
Get PDFPerception of white-collar crime seriousness varies from unfortunate incidents that can be excused to a major crime that needs harsh punishment. Students at a university in Romania were asked about their perceptions of seriousness. On a scale from 1 (not serious) to 7 (extremely serious) most students responded by very serious (6) on most questionnaire items. Responses indicate that individual greed to benefit the person is the most serious, while a rational choice of crime is the least serious. This study concludes that students consider white-collar crime to be less serious when people involved use financial wrongdoings as a last resort to avoid personal/organizational bankruptcy. they seem more indulgent when financial crime is a result of omission/concealment of criminal activity.publishedVersio
Inndragning og Grunnloven § 96 tredje ledd
Get PDFArtikkelen behandler Grl. § 96 tredje ledd (tidligere § 104) og relasjonen til de strafferettslige inndragningsreglene (strl. § 69-70). Den opprinnelige Grl. § 104 ble til for å verne borgerne mot alminnelig formuesstraff som medførte at domfeltes samlede formue og faste eiendom ble forbrutt til staten som følge av en straffbar handling. Grl. § 104 sto uendret i 200 år fra 1814 frem til grunnlovsendringen i 2014 da den ble flyttet til § 96. Selv om hovedregelen i Grl. § 96 tredje ledd langt på vei er en videreføring av § 104, ble den også endret. Den fikk en ny ordlyd, en ny systematisk plassering og en ny struktur. Lovgiverens begrunnelse for endringene, både hva gjelder behovet for endringene og konsekvensene av dem, var imidlertid tynn. Analysen viser at istedenfor å tydeliggjøre rettstilstanden (dersom dette var ambisjonen) hadde endringene de facto en delvis motsatt effekt i relasjon til inndragningsreglene. Ikke bare var det usikkert om unntakene i det hele tatt var nødvendige, men unntakenes innhold er uklart og rekkevidden er delvis uklar. To grunner til dette var at rekkevidden til den opprinnelige Grl. § 104 tilsynelatende ikke ble tilstrekkelig utredet, og at unntakene ikke i tilstrekkelig grad ble koordinert med innholdet i de materielle inndragningsreglene. En bedre løsning hadde muligens vært å la hovedregelen stå uten unntak, slik Grl. § 104 hadde gjort i nesten 200 år.acceptedVersio