37115 research outputs found
Sort by
Hvorfor henvises unge kvinner til bentetthetsmåling og hva viser målingene?
Get PDFBakgrunn: Osteoporose er en systemisk skjelettsykdom med lav benmasse og endringer i benvevets mikroarkitektur, hvor årsaken er sammensatt og fortsatt ikke fullstendig forstått. Dette resulterer i økt risiko for benbrudd. Primær osteoporose er den vanligste formen og skyldes redusert østrogenproduksjon etter menopausen og forventet reduksjon i benformasjon grunnet økt alder. Hos unge kvinner klassifiseres derimot tilfellene som sekundær osteoporose som betyr at tilstanden er forårsaket av underliggende sykdom eller at man gjennomgår behandling som fører til redusert benmineraltetthet. For å diagnostisere lav benmasse måler man benmineraltetthet (BMD [g/cm2]) med røntgenabsorpsjonsmetri hvor DXA er gullstandard. For personer under 40 år brukes kjønnsspesifikk Z-score, altså antall standarddeviasjoner fra gjennomsnittet, for å vurdere avvik i benmasse. Z-score < -2 SD fra aldersgjennomsnittet defineres som lav benmasse.
Formål: Formålet med denne studien er å undersøke hvilke årsaker som ligger til grunn for henvisning til bentetthetsmåling hos unge kvinner, hvorvidt de har en historikk med brudd, om de får påvist lav benmasse, samt hvilke tiltak som anbefales i etterkant av undersøkelsen.
Metode: Retrospektiv observasjonsstudie basert på journalgjennomgang av kvinner mellom 18-40 år som i løpet av perioden 1. januar 2019 til 30. juni 2024 har blitt henvist bentetthetsmåling ved UNN. Det ble gjennomført frekvensanalyse for kategoriske variabler og sentral- og spredningsmål for de kontinuerlige variablene Z-score og vitamin D nivå.
Resultat: Av 292 kvinner henvist til bentetthetsmåling var det 97% som hadde én eller flere risikofaktorer. 25% hadde hatt brudd. De hyppigste henvisningsårsakene var brudd, bruk av glukokortikoider (24%) og anoreksi (17%). Videre fulgte hypogonadisme/amenoré (14%), malabsorpsjonstilstander (12%) før systemiske, hematologiske og inflammatoriske sykdommer (12%). 6% av kvinnene hadde lav benmasse i tillegg til brudd. Anbefalte tiltak som oftest ble gitt var tilskudd av vitamin D og kalsium, DXA-kontroll og livsstilstiltak.
Fortolkning: De fleste premenopausale kvinner henvises bentetthetsmåling grunnet risikofaktorer, men kun en liten andel får påvist lav benmasse og har gjennomgått fraktur. Funnene i studien peker på behov for mer målrettet og risikobasert henvisningspraksis
The Pastoral in William Wordsworth and James Schuyler
Get PDFThis master’s thesis aims to explore the representation of pastoral in the selected poems of William Wordsworth and James Schuyler who belong to two different time periods and literary movements. Through analyzing their ten poems (five each), I will find out how the representation of pastoral and the human-nature relationship were different in those two different periods and how this relationship between human and nature changes over time
Fysisk aktivitet og inkludering i barnehagen: Hvordan tilrettelegger barnehagen for barn med utviklingshemning i fysisk aktivitet?
Get PDFI denne masteroppgaven har formålet vært å se på inkludering av barn med utviklingshemning i fysisk aktivitet. Det er da sett på hvordan barnehagen tilrettelegger for dette. Problemstillingen i masteroppgaven har vært:
Hvordan tilrettelegger man i barnehagen for å inkludere barn med utviklingshemming i fysisk aktivitet?
I masteroppgaven er det benyttet kvalitativ metode og en fenomenologisk tilnærming. Datainnsamlingen er gjennomført som strukturerte intervju, med pedagoger med lang erfaring fra barnehagen. Alle informantene hadde erfaring med å jobbe med barn med utviklingshemning.
Resultatet fra masteroppgaven viser til at pedagogene selv opplever at det tilrettelegges godt for at barn med utviklingshemning skal kjenne at de er inkludert i fysisk aktivitet i barnehagen. I arbeidet med å inkludere barn med utviklingshemning så er individuelle tilpasninger svært viktig. Det fordi barn med utviklingshemning alle er ulike og det krever dermed ulik tilrettelegging etter barnets funksjonsnivå. Barnehagens utforming og tilgangen på hjelpemidler viser informantene spiller en rolle i tilretteleggingen, da det kan påvirke hvor delaktig barnet får mulighet til å være. Det å være en støtte for barna med utviklingshemning trekkes frem som sentralt. Og i tillegg trekkes et tett foreldresamarbeid, da foreldrene er av de viktigste støttespillerne for barnehagen i arbeidet med å tilrettelegge for inkludering.In this master thesis, the purpose has been to look at the inclusion of children with developmental disabilities in physical activity. It has been looked at how the kindergarten facilitates this. The problem statement in this master thesis has been:
How do the kindergarten facilitate to include children with developmental disabilities in physical activity?
The master thesis uses a qualitative method and a phenomenological approach. The data collection has been carried out as structured interviews, with informants with extensive experience from kindergarten. All the informants had experience working with children with developmental disabilities.
The results from the master thesis show that the informants themselves experience that it is well facilitated so that children with developmental disabilities feel that they are included in physical activity in kindergarten. In the work of including children with developmental disabilities, individual adaptations are very important. This is because children with developmental disabilities are all different and therefore require different adaptations according to the Childs functional level. According to the informants, the kindergartens design and the availability of assistive devices play a role in facilitating inclusion, as they may affect how actively the child is able to participate. Being a support for children with disabilities is highlighted as central. In addition, close parental cooperation is highlighted, as parents are among the most important supporters of the kindergarten in the work of facilitating inclusion
Autumn phytoplankton composition and activity in relation to environmental variables in Håkøybotn, northern Norway
Get PDFPhytoplankton are an important part of marine food webs. They are subject to environmental factors such as light, temperature, salinity, nutrient concentrations, and stratification, all of which are rapidly changing with the warming climate. In the Arctic, both abiotic environment and phytoplankton community composition show strong seasonal trends. There has been a high interest in understanding what regulates Arctic plankton population dynamics, focusing on the highly productive spring bloom. Knowledge about the autumn and winter transition is however scarce. In this study, I attempt to fill this gap by describing phytoplankton seasonality in Tromsø, in Northen Norway, with a focus on autumn dynamics. We have gathered environmental data and phytoplankton net samples near the shore in Håkøybotn. I tested the correlation between cell abundances and nutrient, salinity, temperature, chlorophyll a, and irradiance data. I also evaluated the photosynthetic activity of concentrated water samples. For that I used rETRmax and alpha values of light curve measurements, which were created by pulse amplitude-modulated (PAM) fluorescence.
The results showed seasonal trends of environmental variables, that were typical for a temperate Arctic coastal location. A dominance of pennate diatoms was found in early summer, followed by low cell counts and small flagellate abundance for the rest of the season. Then autumn cell counts peaked in the middle of September, with the highest proportion of Leptocylindrus spp. within the population. Plankton abundance gradually declined after September with an increasing dominance of flagellates and choanoflagellates. Chlorophyll concentrations were elevated between the end of August until the end of October, which coincides with the phytoplankton count peak but might point out other photosynthetic groups as well, that were unaccounted for in this study. Canonical correspondence analysis showed that most variation in cell count data was explained by salinity and water temperature. However, the correlation was statistically not significant. The alpha values were comparable to values of other highly active plankton communities, and rETRmax was higher than at other mentions in the literature. Photosynthetic activity exhibited a slight decline at the beginning of autumn; however, this trend was not statistically significant due to the limited sample size. Several light curve measurements were unsuccessful as chlorophyll a concentration approached the sensor’s detection limit, particularly towards the end of the sampling period.
Keywords: phytoplankton, autumn bloom, PAM fluorescence, seasonal dynamics, Northern NorwayPhytoplankton are an important part of marine food webs. They are subject to environmental factors such as light, temperature, salinity, nutrient concentrations, and stratification, all of which are rapidly changing with the warming climate. In the Arctic, both abiotic environment and phytoplankton community composition show strong seasonal trends. There has been a high interest in understanding what regulates Arctic plankton population dynamics, focusing on the highly productive spring bloom. Knowledge about the autumn and winter transition is however scarce. In this study, I attempt to fill this gap by describing phytoplankton seasonality in Tromsø, in Northen Norway, with a focus on autumn dynamics. We have gathered environmental data and phytoplankton net samples near the shore in Håkøybotn. I tested the correlation between cell abundances and nutrient, salinity, temperature, chlorophyll a, and irradiance data. I also evaluated the photosynthetic activity of concentrated water samples. For that I used rETRmax and alpha values of light curve measurements, which were created by pulse amplitude-modulated (PAM) fluorescence.
The results showed seasonal trends of environmental variables, that were typical for a temperate Arctic coastal location. A dominance of pennate diatoms was found in early summer, followed by low cell counts and small flagellate abundance for the rest of the season. Then autumn cell counts peaked in the middle of September, with the highest proportion of Leptocylindrus spp. within the population. Plankton abundance gradually declined after September with an increasing dominance of flagellates and choanoflagellates. Chlorophyll concentrations were elevated between the end of August until the end of October, which coincides with the phytoplankton count peak but might point out other photosynthetic groups as well, that were unaccounted for in this study. Canonical correspondence analysis showed that most variation in cell count data was explained by salinity and water temperature. However, the correlation was statistically not significant. The alpha values were comparable to values of other highly active plankton communities, and rETRmax was higher than at other mentions in the literature. Photosynthetic activity exhibited a slight decline at the beginning of autumn; however, this trend was not statistically significant due to the limited sample size. Several light curve measurements were unsuccessful as chlorophyll a concentration approached the sensor’s detection limit, particularly towards the end of the sampling period.
Keywords: phytoplankton, autumn bloom, PAM fluorescence, seasonal dynamics, Northern Norwa
Virksomhetsstyring i private fysioterapiklinikker
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan virksomhetsstyring praktiseres i private fysioterapiklinikker organisert etter delt praksismodell. Kapasitetsutfordringer i det offentlige helsevesenet har gitt slike klinikker en stadig viktigere rolle i primærhelsetjenesten. Samtidig møter profesjonsutøvere økende krav til kvalitet, effektivitet og ansvarlighet. Selv om kravene primært retter seg mot faglig praksis, får de også konsekvenser for hvordan klinikker organiseres og styres. Dette aktualiserer behovet for styringssystemer og innsikt i hvordan slike mekanismer faktisk anvendes i praksis.
Oppgaven tar utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan praktiseres virksomhetsstyrings i utvalgte private fysioterapiklinikker med delt praksismodell?
Som teoretisk rammeverk benytter studien Styringssystemer som en pakke (Malmi & Brown, 2008). Rammeverket omfatter både formelle og uformelle styringsmekanismer. Det vurderes derfor som særlig egnet for å analysere styring i organisasjoner med lav grad av formalisering og ofte uten tydelig hierarkisk struktur.
Studien tar utgangspunkt i et fortolkende perspektiv, der styring forstås som noe som formes gjennom aktørers erfaringer og kontekst. Med dette som utgangspunkt søker oppgaven å bidra med innsikt i et område som hittil har fått lite oppmerksomhet i styringslitteraturen.
Det empiriske grunnlaget bygger på en kvalitativ fler-casestudie av tre utvalgte private fysioterapiklinikker. Datainnsamlingen la til rette for metodisk triangulering, gjennom en kombinasjon av semistrukturerte intervjuer og dokumenter som datakilder. Det teoretiske rammeverket har fungert som en gjennomgående rød tråd i studien, fra utforming av intervjuguide til strukturering av analysen.
Funnene viser at styringssystemer i liten grad anvendes aktivt eller systematisk i de undersøkte klinikkene. Selv om enkelte mekanismer er til stede, benyttes de sjelden for å styre atferd eller koordinere drift. Dette skyldes i liten grad manglende vilje, men heller praktiske barrierer. Effektiv styring forutsetter mer enn intensjon, det krever også organisatorisk kapasitet og faglig innsikt. Behovet for styring ser dessuten ut til å være påvirket av ulike kontekstuelle forhold. Samlet viser dette at styringssystemer må forstås som en helhetlig og situasjonsavhengig praksis, der svakheter i en mekanisme kan svekke effekten av andre.This master's thesis investigates how management control is practiced in private physiotherapy clinics organized under a shared practice model. Capacity challenges in the public healthcare sector have given such clinics an increasingly important role in primary healthcare. At the same time, professional practitioners face growing demands for quality, efficiency, and accountability. Although these demands primarily target clinical practice, they also affect how clinics are organized and managed. This highlights the need for management control systems and insight into how such mechanisms are actually applied in practice.
The thesis addresses the research question: How is management control practiced in selected private physiotherapy clinics organized under a shared practice model?
The study applies the theoretical framework Management Control Systems as a Package (Malmi & Brown, 2008), which encompasses both formal and informal control mechanisms. This framework is considered particularly suitable for analyzing management in organizations characterized by a low degree of formalization and often without a clear hierarchical structure.
The study is grounded in an interpretive perspective, where management control is seen as shaped by practitioners experiences and context. From this perspective, the thesis aims to contribute insights to a field that has received limited attention in the management control literature.
The empirical basis is a qualitative multiple-case study of three selected private physiotherapy clinics. Data collection enabled methodological triangulation through a combination of semi-structured interviews and document analysis. The theoretical framework has served as a consistent analytical lens throughout the study, from the development of the interview guide to the structuring of the analysis.
The findings indicate that management control systems are rarely applied actively or systematically in the clinics studied. Although some mechanisms are present, they are seldom used to guide behavior or coordinate operations. This is not primarily due to a lack of willingness but rather to practical barriers. Effective management control requires more than intention it also demands organizational capacity and professional insight. Moreover, the need for control appears to be influenced by contextual factors. Overall, the findings suggest that management control systems must be understood as a holistic and context-dependent practice, where weaknesses in one mechanism can undermine the effectiveness of others
Det kan være like vondt å være stille barn som de som ikke klarer å sitte stille
Get PDFSammendrag
Bakgrunn
Selektiv mutisme er når et barn er taus i noen situasjoner, men snakker som normalt i andre. Diagnosen er en relativt sjelden, og kan ofte bli oversett siden mange ikke vet om tilstanden. Det er derfor viktig å sette lys på tilstanden slik at barna blir oppdaget, og får den hjelpen og støtten de trenger for å komme seg ut av tausheten.
Formål og problemstilling
Denne masteroppgaven setter fokus på hvordan foreldre av barn med selektiv mutisme opplever og erfarer skolen. Formålet med prosjektet er å øke kunnskap til ansatte i skolen, hjelpetjenester og folk flest om selektiv mutisme og hvordan arbeidet med skolen oppleves for foreldrene. Dermed er problemstillingen for oppgaven «Hvordan erfarer foreldre til barn med selektiv mutisme sitt barns møte med skolearenaen?».
Metode
Undersøkelsen ble utført med bruk av kvalitative semistrukturerte intervjuer, med en fenomenologisk tilnærming. Utvalget besto av fire foreldre av barn med selektiv mutisme, hvor alle hadde barn i skolen i ulike aldre. Analysen av datamaterialet ble gjort med bruk av temaanalyse.
Resultat
Hovedfunnene i undersøkelsen viser at foreldrene opplever at skolen gjør lite for å hjelpe barnas tilstand. Selv om foreldrene utrykker for et godt samarbeid mellom hjem og skole, beskriver de at de ofte føler seg alene i systemet og at barna deres blir nedprioritert i skolen, i favør for andre barn med mer utagerende vansker, eller på grunn av ressursmangel i skolen. Selv om mye kan tyde på at barn med selektiv mutisme sliter sosialt, viser informantene at dette ikke er tilfelle, barna finner sin plass i miljøet og skaper gode vennskap, selv om noen vennskap er nonverbale.Abstract
Background
Selective mutism is when a child is silent in some situations but speaks normally in others. The diagnosis is relatively rare, which can lead to the child being overlooked since many people do not know about the condition. It is therefore important to shed light on the condition so that the children are detected, and get the help and support they need to overcome the condition.
Purpose and aim of the study
This master's thesis focuses on how parents of children with selective mutism experience school for their children. The purpose of the project is to increase knowledge among school employees, support services and the general public about selective mutism, and how working with the schools is experienced by the parents. Thus, the research question for the thesis is "How do parents of children with selective mutism experience their child's encounter with the school arena?".
Method
The study was conducted using qualitative semi-structured interviews, with a phenomenological approach. The sample consisted of four parents of children with selective mutism, all of whom had children in school of different ages. The analysis of the data was done using thematic analysis.
Results
The main findings of the study show that parents experience that the school does little to help their children's condition. Although parents express good cooperation between home and school, they describe that they often feel alone in the system and that their children are less prioritized in school, in favor of other children with more externalizing difficulties, or due to a lack of resources in the school. Although much may indicate that children with selective mutism struggle socially, the informants show that this is not the case, the children find their place in the environment and create good friendships, even if some friendships are nonverbal
Potensielt ikke farlig å drive med?
Get PDFI vårt masterprosjekt har vi undersøkt hvilket potensiale problem posing-oppgaver i lærebøker i matematikk på ungdomstrinnet kan ha til kognitiv tenkning, kreativitet og dybdelæring. For å undersøke dette har vi utarbeidet et rammeverk med utgangspunkt i teori fra forskningsfeltet og empiri fra lærebøkene. Gjennom rammeverket har vi fått mulighet til å se de ulike strukturene til problem posing-oppgavene etter Stoyanova og Ellertons (1996) strukturklassifisering, hvor de er plassert i forhold til andre oppgaver i læreboka, hvilke representasjoner som kommer til uttrykk, hvilke kognitive krav som stilles med utgangspunkt i Smith og Stein (1998) sine kognitive nivåkrav, og muligheten for kreativitet etter blant annet Silvers (1997) forståelse. Dybdelæringspotensialet ble undersøkt ved å se på den matematiske kompetansen til Kilpatrick et al. (2001) opp imot rammeverket vårt.
Studien er en innholdsanalyse av lærebøker, der vi har sett på ni ulike lærebøker. Analyseprosessen har vært en syklisk prosess der oppgavene er kategorisert gjentatte ganger innenfor rammeverket. Ved at vi tar utgangspunkt i lærebøker er vi begrenset til å se hele potensialet til oppgavene, ettersom at hva som foregår i et klasserom er mer komplekst. Funnene fra studien viser at problem posing-oppgavene i de gitte lærebøkene har en rekke ulike potensialer, der den samme oppgaven trolig kan ha ulike muligheter for ulike elever. Hvilken oppgave lærere burde benytte seg av finnes det ingen rett svar på, men det er trolig en fordel at lærere er bevisste på de ulike problem posing-oppgavene som finnes i lærebøkene, slik at de kan ta valg med bakgrunn i målet med undervisningen og elevgruppen
Kunstig intelligens (KI) i norskfaget - læreres og elevers perspektiver
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvilke perspektiver lærere og elever har på bruken av kunstig intelligens (KI) i norskundervisningen. For å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene er det benyttet en kvalitativ forskningsmetode for å samle empiri. Analysen viser at en betydelig andel ungdomsskoleelever bruker KI-verktøy daglig. Blant de intervjuede lærerne varierer graden av egen KI-bruk, men det er enighet om at teknologien bør integreres i undervisningen, og at lærere må få nødvendig kompetanse for å veilede elevene i riktig og etisk bruk. Samtidig er det utfordrende å definere hva som faktisk utgjør riktig bruk av KI, noe funnene også tydeliggjør. Funnene viser at både lærere og elever etterspør klarere retningslinjer for hvordan KI kan implementeres i norskundervisningen, for å forebygge feil og skjult bruk blant elever. Ettersom KI er et relativt nytt felt, blir forskningen raskt utdatert etter hvert som teknologien utvikler seg videre, og vi ser derfor viktigheten av videre forskning rundt temaet.This master thesis explores the perspectives of teachers and students on the use of artificial intelligence (AI) in Norwegian language education. To address the research problem and thesis question, a qualitative research method was used to gather empirical data. The analysis shows that a significant number of lower secondary school students use AI tools on a daily basis. Among the interviewed teachers, the degree of personal AI usage varies, but there is a shared understanding that the technology should be integrated into teaching and that teachers must receive the necessary training to guide students in the appropriate and ethical use of AI. At the same time, it is challenging to define what actually constitutes appropriate use of AI, something the findings demonstrate. The results indicate that both teachers and students are calling for more specific guidelines on how AI can be implemented in Norwegian language education to prevent misuse and hidden use among students. Because AI is a relatively new field, research quickly becomes outdated as the technology continues to evolve, highlighting the importance of continued research on the topic
Utsteders erstatningsansvar overfor aksjetegner for uriktig informasjon i prospekt ved emisjon
Get PDFOppgavens tema er utsteders erstatningsansvar overfor aksjetegner for tap som skyldes uriktig informasjon i prospekt, etter registering av emisjonen i Foretaksregisteret. Oppgaven er skrevet med et kritisk blikk på «Labogas-regelen» og allmennaksjeloven § 2-10 andre ledd, jf. § 10-7 tredje ledd
"Vannet går over til vanndamp fordi det varmes opp" En videostudie av elevers fagsamtaler på barne- og ungdomstrinnet når det gjennomføres kjemieksperimenter
Get PDFEksperimenter har alltid vært en viktig del av naturvitenskapen, og læreplanen i naturfag fremhever at elevene skal forstå verden i et naturfaglig perspektiv gjennom undring, opplevelser og erfaring ved å jobbe praktisk. Med bakgrunn i dette, var det interessant for oss å undersøke hvordan de faglige samtalene mellom elevene varierer når de gjennomfører kjemieksperimenter, og hvordan lærerens tilstedeværelse og veiledning påvirker disse. I denne masteroppgaven har vi hatt fokus på den praktiske delen (hands-on) av kjemieksperimentene.
Gjennom en kvantitativ analyse av hodekameravideoer fra 11 kjemieksperimenter har vi kartlagt tiden elevene bruker på fagprat, prosedyreprat og tiden læreren er til stede ved elevgruppene. Funnene våre viser at omfanget av faglige samtaler varierer mellom eksperimentene, og mellom barne- og ungdomstrinnet. Felles for begge trinn er at hovedvekten av samtaler omhandler den praktiske gjennomføringsdelen av eksperimentet. I gjennomsnitt snakker elevene på ungdomstrinnet mer om prosedyre og fag, sammenlignet med elevene på barnetrinnet, men det er en del variasjoner.
Gjennom en kvalitativ analyse av dialoger og hendelser under eksperimenteringen ser vi at engasjementet påvirker de faglige samtalene. Dersom forsøket inneholder spennende momenter slik som farge- og temperaturendring, viser elevene større interesse for det som skjer, og prater derfor mer.
Funn i studien vår viser at lærerens tilstedeværelse varierer mellom eksperimentene. Våre funn viser også at lærerens tilstedeværelse påvirker de faglige samtalene, og spesielt i de tilfellene der læreren ofte er ved gruppene og stiller spørsmål. Funnene våre indikerer at det er et behov for flere lærere, og at å gjennomføre eksperimenter som inneholder spennende elementer, kan engasjere elevene og skape flere faglige dialoger av god kvalitet.Science experiments have always been an important part of natural science, and the curriculum for the science education highlights that the students are able to understand the world through science perspective by wondering and experiencing through practical work. With this background, we found it interesting to investigate how the science dialogues between the students varies when conducting science experiments, and how the teacher’s presence and guidance affects the conversations. In this master thesis we have focused on the practical (hands-on) parts of the science experiments.
Through a quantitative analysis of videos from head-mounted cameras from 11 chemistry experiments we have mapped the time spent on science dialogues, procedure-oriented dialogues and teacher presence in group settings. Our findings show that the amount of science dialogues vary from experiments, and between the primary and lower secondary grades. Common to all grades is that the main category of dialogue is oriented around the practical conducting of the experiment. In average the students in lower secondary grades have more dialogues about procedure and science, compared to the students in primary grades, with some variations.
Through a qualitative analysis of dialogues and events during the experimenting phase, we have found that engagement does affect the science dialogues. If the science experiment contains exiting moments as change of colour or temperature, the students show greater interest for the events, and this leads to more conversations.
Findings from our study show that teacher presence vary from experiment to experiment. Our findings also show that the teacher’s presence does affect the science dialogues, and especially in the cases where the teacher often is present in the group setting asking questions. Our findings indicate that there is a need for more teachers presence, and that conducting experiments that contain exiting elements can engage the students and create higher quality dialogues