37115 research outputs found
Sort by
Etterspørsel etter småviltjakt i Finnmark: En panel-og Bayes-analyse av jaktkortsalget 2014 –2024
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvilke biologiske, geografiske og sosiodemografiske faktorer som påvirker etterspørselen etter småviltjaktkort, med et spesielt fokus på rypejakt på offentlig grunn i Finnmark i perioden 2014–2024. Gjennom en kombinasjon av økonometriske metoder, inkludert paneldataanalyse med random effects-modell og Bayesiansk multilevel-modell, analyseres hvordan variabler som rypetetthet, tilgjengelighet, lokale jakttradisjoner, inntekt og befolkningsstruktur påvirker salget av jaktkort. Datagrunnlaget består av data fra Finnmarkseiendommen (FeFo) og åpne kilder, og oppgaven omfatter både deskriptiv statistikk og prediktiv modellering av salg.
Resultatene viser at biologiske faktorer som rypetetthet og tilgjengeligheten til og i rypeterrenget er viktige driverne for etterspørselen, men at også økonomiske og demografiske forhold har en signifikant innvirkning. Modellanalysen indikerer videre at variasjon mellom jaktområder kan forklares av både målbare og uobserverte lokale forhold. Resultatene viser også at BML-modellen gir betydelige mer presise prediksjoner i en analyse slik som denne. Samlet gir oppgaven innsikt i hvilke faktorer som bør vektlegges i forvaltning og prissetting av jaktkort, og diskuterer hvordan denne kunnskapen kan bidra til mer bærekraftig og økonomisk effektiv ressursforvaltning.This master’s thesis investigates the biological, geographic, and sociodemographic factors that influence demand for small-game hunting permits, with special emphasis on ptarmigan hunting on public land in Finnmark during the period 2014 – 2024. Using a combination of econometric techniques—including panel-data analysis with a random-effects model and a Bayesian multilevel model—the study analyses how variables such as ptarmigan density, terrain accessibility, local hunting traditions, income, and population structure affect permit sales. The dataset combines records from the Finnmark Estate (FeFo) with publicly available sources, and the thesis encompasses both descriptive statistics and predictive modelling of sales.
The results show that biological factors—particularly ptarmigan density and ease of access to ptarmigan habitat—are key drivers of demand, yet economic and demographic conditions also exert a significant influence. The modelling further indicates that variation between hunting areas can be explained by both measurable and unobserved local factors. Moreover, the Bayesian multilevel model delivers substantially more precise predictions for an analysis of this kind. Overall, the thesis provides insights into which factors should be prioritised in the management and pricing of hunting permits and discusses how this knowledge can promote more sustainable and economically efficient resource management
«Hvordan påvirker IT-bransjens arbeidskultur og ledelsespraksis kvinnelige lederes karriereutvikling»
Get PDFSammendrag
Denne masteroppgaven undersøker hvordan kvinnelige ledere i IT-bransjen opplever arbeidskulturen, miljøet og ledelsespraksisene. Formålet med studien er å bidra til økt kunnskap om hvordan kulturen i IT-bransjen påvirker kvinnelige lederes arbeidshverdag og karriereutvikling, samt å synliggjøre skjulte mekanismer knyttet til feminitet og maskulinitet i organisasjoner og ledelse.
Oppgavens hovedmål er å belyse deres personlige erfaringer med organisasjonskulturen og vurdere innvirkningen av ulike lederstiler på deres karriereutvikling. Med søkelys på disse dynamikkene kan studien bidra til økt innsikt i hvordan kulturelle mekanismer kan hindre flere kvinner i å nå topplederstillinger, og hvordan en mer balansert tilnærming til ledelse kan fremmes.
For å synliggjøre hvordan maskuline normer i IT-bransjen påvirker kvinnelige lederes arbeidshverdag og karriereutvikling, ble det gjennomført semistrukturerte dybdeintervjuer med seks kvinnelige ledere i IT-bransjen.
Gjennom disse intervjuene avdekket studien flere utfordringer knyttet til kjønnsstereotypier, uønskede kulturtrekk og ubevisst diskriminering, til tross for lovverk som forbyr slike praksiser i Arbeidsmiljøloven (2005) og Likestillings- og diskrimineringsloven (2017). Arbeidskulturen i teknologibransjen er ofte preget av en maskulin dominans, hvor verdier som konkurranse, individualisme og resultatorientering står sterkt. Dette henger sammen med både strukturelle og kulturelle forhold som preger praksisene og organisasjonskulturen i IT-bransjen, ifølge kjønnsforsker Hanappi-Egger (2013). Informantene beskriver hvordan slike normer skaper et miljø hvor feminine ledertrekk som empati, samarbeid og relasjonsbygging ofte blir undervurdert eller sett på som mindre effektive, noe som kan gjøre det utfordrende for kvinner å finne sin naturlige lederstil.
Samtlige informanter uttrykte at det kan være krevende for kvinnelige ledere å navigere og trives i denne kulturen, da de ofte må tilpasse seg maskuline verdier for å bli akseptert og respektert. Denne tilpasningen kan føre til at kvinnelige ledere ubevisst adopterer maskuline trekk for å passe inn og oppnå suksess, noe som også kan gå på bekostning av deres autentisitet og velvære Solberg (2017). Funnene peker på at transformasjonsledelse og «androgyne ledere» representerer en mer fleksibel og inkluderende lederstil som unngår å plassere mennesker i faste kjønnskategorier. Ifølge Solberg (2017) kombinerer denne tilnærmingen maskuline og feminine trekk på en måte som er særlig effektiv i innovative og dynamiske organisasjoner.
Androgyn ledelse legger vekt på veiledning, empati og forståelse, samtidig som den fremmer en demokratisk og inkluderende ledelsesstil. Endring og utvikling står sentralt i denne lederfilosofien, og androgyn ledelse kan derfor fungere som en viktig drivkraft for positiv kulturendring, økt trivsel og innovasjon i IT-bransjen Solberg (2016).
Studien indikerer at en større utbredelse av transformasjons- og androgyn ledelse kan bidra til å balansere maktdynamikker i en ellers maskulin kultur, og åpne for et mer mangfoldig og bærekraftig arbeidsmiljø hvor flere kvinner får mulighet til å nå topplederstillinger.Summary
This master's thesis examines how female managers in the IT industry experience the work culture, environment and management practices. The purpose of the study is to contribute to increased knowledge about how the culture in the IT industry affects female managers' work and career development, as well as to highlight hidden mechanisms related to femininity and masculinity in organizations and management.
The main goal of the thesis is to shed light on their personal experiences with organizational culture and assess the impact of different leadership styles on their career development. By focusing on these dynamics, the study can contribute to increased insight into how cultural mechanisms can prevent more women from reaching top management positions, and how a more balanced approach to management can be promoted.
To highlight how masculine norms in the IT industry affect female managers' work and career development, semi-structured in-depth interviews were conducted with six female managers in the IT industry.
Through these interviews, the study revealed several challenges related to gender stereotypes, undesirable cultural traits and unconscious discrimination, despite legislation prohibiting such practices in the Working Environment Act (2005) and the Equality and Discrimination Act (2017). The work culture in the technology industry is often characterized by a masculine dominance, where values such as competition, individualism and results orientation are strong. This is linked to both structural and cultural conditions that characterize the practices and organizational culture in the IT industry, according to gender researcher Hanappi-Egger (2013). The informants describe how such norms create an environment where feminine leadership traits such as empathy, collaboration and relationship building are often underestimated or seen as less effective, which can make it challenging for women to find their natural leadership style.
All informants expressed that it can be demanding for female leaders to navigate and thrive in this culture, as they often have to adapt to masculine values in order to be accepted and respected. This adaptation can lead to female leaders unconsciously adopting masculine traits in order to fit in and achieve success, which can also come at the expense of their authenticity and well-being Solberg (2017). The findings indicate that transformational leadership and “androgynous leaders” represent a more flexible and inclusive leadership style that avoids placing people in fixed gender categories. According to Solberg (2017), this approach combines masculine and feminine traits in a way that is particularly effective in innovative and dynamic organizations.
Androgynous leadership emphasizes guidance, empathy and understanding, while promoting a democratic and inclusive leadership style. Change and development are central to this leadership philosophy, and androgynous leadership can therefore function as an important driver for positive cultural change, increased well-being and innovation in the IT industry Solberg (2016).
The study indicates that a greater prevalence of transformational and androgynous leadership can help balance power dynamics in an otherwise masculine culture, and open up a more diverse and sustainable work environment where more women have the opportunity to reach senior management positions
Investigation of Polar Mesospheric Summer Echoes observed with the EISCAT VHF radar
No full textFull text not availableDuring the summer months at high and mid-latitudes, VHF and UHF radars can detect strong radar echoes, known as Polar Mesospheric Summer Echoes (PMSE), at altitudes between 80 and 90 km. The formation of PMSE is closely linked to the presence of ice particles, turbulence, and irregularities in the electron density. Current theories suggest that neutral turbulence causes the spatial structuring of charged ice particles, which in turn reduces electron diffusion and allows for the observation of spatial structures in electron density at half the radar wavelength.
This thesis investigates the properties of PMSE, focusing on their spectral shape, morphology, and layering based on 141 hours of observations by the EISCAT VHF radar from 2010 to 2021. The EISCAT Real-Time Graph (RTG) software was employed to obtain the power spectra, from which spectral width, Doppler shift, and received echo strength were derived by fitting a Gaussian function. The obtained parameters were used to classify PMSE data.
The analysis considers the influence of geomagnetic activity and potential gravity wave activity on PMSE. Further investigations focused on the characteristics of multilayer systems and the spectral parameter as functions of altitude.
The results indicate that signal strength is influenced by various factors, including temperature profile, aerosol size, ionization rate, number of layers, and electron density. A direct response in signal strength is observed during particle precipitation. The distribution of signal strength for all PMSE data shows a slight decrease with altitude, suggesting a possible relationship with larger-sized aerosols. Notably, a local minimum in mean signal strength occurs around 86 km, which is close to the average altitude of all observed PMSE.
Regarding multilayer systems, the integral of the power spectrum tends to decrease as the number of layers increases, while the spectral width shows a slight increase with the number of layers. The spectral width of layers within a multilayer system appears to have approximately the same value.
The changes in spectral width present a more complex scenario. Enhanced spectral width values are observed during events of particle precipitation, alongside changes in the morphology of PMSE and instances of wave signatures in the Doppler shift, which may indicate enhanced turbulence. However, these changes could also be closely related to the influence of the incoherent scattering spectrum in the signal processing. Additionally, a slight trend of increasing spectral width with altitude is noted across all PMSE data
Retten til individuell tilrettelegging i grunnskoleopplæring i Longyearbyen: Redegjørelse av barns rett til individuell tilrettelegging i grunnskoleopplæring i Longyearbyen, sett opp mot barns rett til ikke-diskriminering etter Norges folkerettslige forpliktelser
No full textFull text not availableTemaet for avhandlingen er barns rett til grunnskoleopplæring og individuell tilrettelegging av opplæringen i Longyearbyen.
Avhandlingen tar sikte på å problematisere begrunnelsen for dagens begrensning i retten til grunnskoleopplæring og individuell tilrettelegging av opplæringen i Longyearbyen. Begrunnelsen for begrensningen er de særegne forhold på Svalbard. I avhandlingen drøftes denne begrensningen i lys av barns rett til ikke-diskriminering og rett til utdanning etter Norges folkerettslige forpliktelser
Jurisdiksjon og rettsvalg i internasjonale individuelle arbeidsforhold
Get PDFTema i avhandlingen er jurisdiksjon og rettsvalg i internasjonale individuelle arbeidsforhold. Hovedproblemstillingen i avhandlingen er når har norske domstoler jurisdiksjon og hvilket lands rett de skal anvende, i tilfeller der arbeidstaker arbeider fra hjemmekontor i et annet land enn arbeidsgiver har sitt hjemsted
Utfordrende og utagerende atferd i skolehverdagen
No full textFull text not availableDenne masteroppgaven undersøker hvordan skolen kan støtte elever med utfordrende og utagerende atferd på småtrinnet gjennom implementering av forskningsbaserte intervensjoner. Studien bygger på en systematisk litteraturstudie av syv vitenskapelige artikler som omhandler ulike atferdstiltak i skolen.
Funnene viser at proaktive og strukturerte intervensjoner som Check-In/Check-Out (CICO), Class Pass Intervention (CPI), Daily Report Card (DRC) og Good Behavior Game (GBG) har særlig positiv effekt. Disse metodene fremmer tydelige forventninger, struktur og voksenstøtte, noe som bidrar til elevenes selvregulering og mestringsfølelse.
Oppgaven konkluderer med at skolens rammefaktorer, lærerens kompetanse og samarbeidet med hjemmet er avgjørende for å lykkes med slike intervensjoner
Anerkjennelse i kroppsøvingsfaget
Get PDFDenne studien har som hensikt å utforske hvordan elever med en fysisk funksjonsnedsettelse har erfart anerkjennelse i kroppsøvingsfaget. Gjennom deres refleksjoner har jeg fått innblikk i deres erfaring rundt oppfyllelse av behovet for anerkjennelse.
Det teoretiske rammeverket i denne studien har hovedvekt i anerkjennelsesteorien og anvender selvbestemmelsesteorien, omsorgsetikken og tilpasset opplæring som et supplement. Datagrunnlaget for studien ble innsamlet ved en kvalitativ tilnærming, gjennom seks semistrukturerte intervjuer. For å identifisere mønstre i den innsamlede dataen, ble refleksiv tematisk analyse benyttet.
Studiens funn viser at informantene har ulike erfaringer med oppfyllelse av behovet for anerkjennelse i kroppsøvingsfaget. Flere av informantene erfarer ekskludering fra felles kroppsøvingsundervisning, gjennom alternative løsninger som fysioterapi og styrketrening. Innholdet i kroppsøvingstimene og lærerens preferanser bidrar til at elevene med funksjonsnedsettelser føler seg ekskludert og fratatt muligheten til likeverdig deltakelse. Videre viser det seg at eksterne faktorer kan ha en positiv og kompenserende rolle der skolen ikke strekker til. Beitostølen helsesportsenter trekkes frem som en arena der informantene opplevde mestring, tilrettelegging og å bli møtt på egne premisser. Funnene viser at kroppsøvingslærerens rolle er avgjørende for elevenes erfaring av inkludering, mestring og anerkjennelse. Positive relasjoner og fleksibel undervisning fremheves som viktige faktorer for en anerkjennende og meningsfull erfaring av faget. Det kommer også frem at betydningen av tett og tillitsfull dialog mellom lærer og elev er viktig, og at tilrettelegging må skje i samarbeid, men uten at ansvaret for inkludering legges på eleven alene.
Studien avdekker videre et behov for økt kompetanseheving når det kommer til kunnskap rundt tilrettelegging blant elever med fysiske funksjonsnedsettelser. For å møte dette behovet bør kompetanseheving knyttet til anerkjennelse i større grad integreres i lærerutdanningen og i skolen som profesjonsfellesskap. Ved å invitere barn og unge til utdanningsinstitusjonen kan en bli kjent med det fremmede, noe som vil bidra til økt kunnskap rundt hvordan en kan tilrettelegge for elever med fysiske funksjonsnedsettelse i faget.
Studien bidrar til en dypere forståelse av gapet mellom retorikken om en inkluderende skole og rettferdig læringsmiljø for alle, og det som gjennomføres i praksis. Studien bidrar forhåpentligvis til å belyse behovet for en mer likestilt og anerkjennende praksis i skolemiljøet med rom for alle elever.
Nøkkelord: Elever – anerkjennelse - fysisk funksjonsnedsettelser – kroppsøving – erfaringerThe study aims to explore how students with physical disabilities experience recognition in the subject of physical education. Through their reflections, I have gained insight into how their need for recognition is fulfilled.
The theoretical framework of this study is primarily based on the theory of recognition, supplemented by self-determination theory, the ethics of care, and the concept of adapted education. The data were collected using a qualitative approach, through six semi-structured interviews with former students. A reflexive thematic analysis was applied to identify patterns in the collected data.
The findings reveal that the participant have varied experiences regarding the fulfillment of their need for recognition in physical education. Several informants report exclusion from mainstream physical education through alternative arrangements such as physiotherapy and strength training. The content of the lessons and the teacher’s preferences contributed to the students feeling intimidated and denied the opportunity for equitable participation. Furthermore, the findings indicate that external factors can play a positive and compensatory role where the school fails to meet the student´s needs. Beitostølen Health Sports Center is highlighted as a setting where the informants experienced mastery, facilitation and being met on their own terms. The study underscores that the role of the physical education teacher is crucial for student´ s experience of inclusion, mastery, and recognition. Positive relationships and flexible teaching practices are emphasized as important factors for fostering a meaningful and recognition-rich experience in the subject. Finally, the findings highlight the importance of a close and trusting dialogue between teacher and student, stressing that facilitation must be collaborative, without placing the responsibility for inclusion solely on the student.
The study also reveals a need for increased competence regarding the adaptation of physical education for students with physical disabilities. To address this need, professional development relates to recognition should be more strongly integrated into teacher education and within the school as a professional learning community. By inviting children and young people into educational institutions, it may be possible to foster familiarity with what is perceived as “different” and thereby enhance the knowledge needed to facilitate inclusive practices in physical education.
This thesis contributes to a deeper understanding of the gap between the rhetoric of an inclusive school and a fair learning environment for all, and what is practiced. The study hopefully sheds light on the need for a more equitable and recognition-based practice in the school environment – one that creates space for all students.
Keywords: Students – recognition – physical disabilities – physical education – experienc
Mellomlederens betydning for ambideksteritet
Get PDFOrganisasjoner i dag er avhengig av å være fremtidsrettet i form av innovasjon og samtidig utnytte eksisterende kapabiliteter på best mulig måte. Dette er en vanskelig øvelse som ofte kan havner på toppledernivå. Mellomleders betydning i organisasjoner er at de er midt imellom toppledelse og medarbeidere og formes av krav fra begge parter. Vi ønsket å se på kontekstuell ambideksteritet da dette krever mest av mellomledere når de ser på sin avdeling.
Problemstillingen i denne oppgaven er «Hvordan opplever og håndterer mellomledere utfordringen mellom å balansere effektiv drift og innovasjon i sin avdeling?»
For å besvare denne problemstillingen har vi benyttet oss av en kvalitativ, flercase-studie. Vi har gjennomført to dybdeintervju med to mellomledere i to forskjellige organisasjoner.
Våre funn har vist at strukturen i organisasjonen har en betydning for hvordan mellomleder opplever handlingsrommet rundt å oppnå ambideksteritet. Bedriften med flat organisasjonsstruktur hadde i denne undersøkelsen bedre forutsetninger for å oppnå kontekstuell ambideksteritet basert på kommunikasjon, tillitt og autonomi. Bedriften med en noe mer hierarkisk organisasjonsstruktur opplevdes som at mellomleder må bruke mere politiske virkemidler for å oppnå samme grad av kontekstuell ambideksteritet.
Videre har undersøkelsen vist at mange av ferdighetene som mellomleder vektlegger for å håndtere balansen mellom effektiv drift og innovasjon i sin avdeling, også går igjen i hva mellomleder er opptatt av relatert til kulturen i avdelingen. Begge mellomledere vektla tillitt, engasjement og åpenhet. En av organisasjonene hadde også fokus på høy grad av involvering av medarbeiderne i utvikling av nye ideer.
På mellomledernivå oppleves organisasjonsstrukturen som førende for handlingsrommet til mellomlederen. Egne ferdigheter som tillitt, kommunikasjon og åpenhet samt organisasjonskultur med vekt på autonomi og engasjement oppgir informantene er viktige for å balansere effektiv drift og innovasjon i sin avdeling.
Det er lite forskning på mellomleder og ambideksteritet, og dette er noe det bør forskes mer på.Organizations today rely on being forward-looking in terms of innovation while simultaneously utilizing existing capabilities in the best possible way. This is a challenging exercise that often falls to top management. The significance of middle managers in organizations lies in their position between top management and employees, shaped by demands from both sides. We wanted to explore contextual ambidexterity, as this places the greatest demands on middle managers when they consider their department.
The research question in this study is: 'How do middle managers experience and handle the challenge of balancing efficient operations and innovation in their department?'
To address this research question, we employed a qualitative, multi-case study approach. We conducted two in-depth interviews with two middle managers from two different organizations.
Our findings revealed that the structure of the organization influences how middle managers perceive their room for maneuver in achieving ambidexterity. The company with a flat organizational structure was found to have better conditions for achieving contextual ambidexterity based on communication, trust, and autonomy. In contrast, the company with a somewhat more hierarchical organizational structure required middle managers to use more political tools to achieve the same level of contextual ambidexterity.
Furthermore, the study showed that many of the skills middle managers emphasize to balance efficient operations and innovation in their department are also reflected in what they prioritize regarding the department's culture. Both middle managers emphasized trust, engagement, and openness. One of the organizations also focused on a high degree of employee involvement in the development of new ideas.
At the middle management level, organizational structure is perceived as a guiding factor for the middle manager's room for maneuver. Personal skills such as trust, communication, and openness, as well as an organizational culture emphasizing autonomy and engagement, were highlighted by the informants as important for balancing efficient operations and innovation in their department.
There is limited research on middle managers and ambidexterity, and this is an area that warrants further investigation
Quality of treatment for acute pancreatitis at UNN Tromsø 2019-2023: Adherence to clinical guidelines and identification of areas for improvement
Get PDFBackground
Acute pancreatitis is a gastrointestinal condition characterised by severe epigastric pain, in some cases causing pancreatic necrosis and/or multiorgan failure. Newer guidelines, such as IAP/APA, intend to aid clinicians in the management of the disease by formulating evidence-based, easy-to-follow recommendations. This study aimed to investigate the management of patients with acute pancreatitis at the gastrointestinal surgery department at the University Hospital of Northern Norway and their adherence to 12 selected recommendations.
Materials and method
This was an observational study analysing data of 504 patients admitted for acute pancreatitis between 2019 and 2023.
Results
Overall, 501 (99%) patients had their vitals evaluated at admission, and 426 (85%) were found to have at least two criteria for diagnosis of acute pancreatitis. Patients were given a median amount of 2L the first 24 hours, and 371 (74%) patients received intravenous fluid resuscitation of only Ringer’s lactate. 255 (78%) patients managed early oral nutrition, and early CT was avoided in 119 (57%). 27 (69%) patients with severe acute pancreatitis were transferred to an intensive care unit. No significant difference in length of hospital stay or mortality was found between the ICU and non-ICU patients (p = 0,626). 83 (17%) patients were later re-admitted due to complications and 8 (2%) died during index admission. There was a significant difference in guideline adherence from 2019 to 2023 in patients with mild biliary acute pancreatitis who had an early cholecystectomy (p = 0,001), documented goal of fluid therapy (p = <0,001) and antibiotic treatment (p = 0,014). The adherence rate across all recommendations increased from 71% to 81% in 2023.
Conclusion
A few areas for improvement were identified through this study, the data pointing towards possible overuse of radiology and antibiotics, but the findings indicate a high adherence to guidelines at the department of gastrointestinal surgery
Hvordan påvirker hormonterapi muskelvekst og treningseffekt hos post-menopausale kvinner?
Get PDFSammendrag
Bakgrunn: Etter overgangsalderen reduseres produksjonen av kjønnshormoner, særlig østrogen, noe som er assosiert med tap av muskelmasse, redusert muskelstyrke og økt risiko for sarkopeni. Dette kan ha betydelige konsekvenser for funksjonsevne, fallrisiko og livskvalitet hos eldre kvinner. Studier har derfor undersøkt hvorvidt HRT kan påvirke muskelhelse og responsen på fysisk trening i denne gruppen. Resultatene er imidlertid sprikende. Noen studier tyder på at HRT kan bidra til økt muskelmasse og styrke, særlig når det kombineres med styrketrening, mens andre ikke finner signifikante effekter. I lys av at stadig flere kvinner lever lange og aktive liv etter menopause, er det derfor relevant å undersøke hvilken rolle hormonterapi kan spille for å bevare muskelfunksjon og forsterke effekten av trening.
Materiale og metode: Det ble gjennomført et litteratursøk i PubMed, samt et søk i UiT sitt AI-verktøy (Keenious), for å finne relevante artikler. Til sammen ble 10 artikler inkludert i studien, alle var enkeltstudier. Artiklene ble publisert fra 2001-2011.
Resultater: Denne litteraturstudien skal prøve å sammenfatte forskning om hormonterapi har effekt på muskelvekst og treningseffekt hos post-menopausale kvinner. Hormonterapi (HRT) hos postmenopausale kvinner kan bidra til å bevare eller øke fettfri kroppsmasse og forbedre muskelsyrke og funksjon, særlig ved å motvirke aldersrelatert muskeltap og fettopphopning. Effekten er tydeligst når HRT kombineres med styrketrening. HRT alene gir ikke betydelig muskelvekst, men kan i tidlig postmenopausal fase ha en viss beskyttende effekt mot sarkopeni. Effektene er generelt moderate og ofte ikke varige. Fysisk trening forblir den mest effektive tiltaket for å fremme muskelhelse i denne gruppen.
Konklusjon: Studien har metodologiske svakheter, som begrenset antall inkluderte artikler, søk i kun én database (PubMed) og vurdering utført av én person. Dette kan ha ført til skjevhet i utvalget. De fleste studiene undersøkte kombinasjonsbehandling med østrogen og progesteron, noe som gjør det vanskelig å skille de individuelle effektene og utelater androgenbehandling med mulig sterkere anabol effekt. Det foreligger stor variasjon i alder, intervensjonsform og dosering mellom studiene, men flertallet er RCT-er, noe som styrker evidensgrunnlaget. Langvarig HRT-bruk innebærer kjente helserisikoer, som økt risiko for bryst- og endometriekreft, og bruken bør derfor individualiseres. Studien avdekker også kunnskapshull, særlig knyttet til betydningen av faktorer som kosthold, søvn, treningsintensitet og livskvalitet. Det er behov for mer forskning på HRT i lys av kvinnehelse gjennom hele livsløpet