37115 research outputs found
Sort by
3D-Seismic investigation of Fluid Flow and Faulting in the western margin of the SW Barents Sea, southern Sørvestsnaget Basin along the Senja Ridge
Full text not availableThe southwestern Barents Sea margin has attracted growing interest due to its hydrocarbon potential. However, the dynamics of its shallow subsurface fluid systems remain poorly understood. This thesis investigates fluid migration, faulting, and shallow gas accumulations within the southern Sørvestsnaget Basin adjacent to the Senja Ridge, using high-quality 3D seismic data (Carlsen3D) in combination with well data from 7117/9-1, 7117/9-2, 7216/11-1S, and 7218/11-1T2.
Through seismic interpretation, structural mapping, and amplitude analysis, a range of fluid flow features are identified, including high-amplitude anomalies, bright spots, acoustic chimneys, and zones of seismic masking. These features are primarily concentrated within the glacigenic Naust Formation and are closely associated with deep-seated faults, polygonal fault systems, and salt-related structures. The salt have significantly deformed the overburden, promoting the development of structural traps, fault-assisted migration pathways, and shallow gas accumulations.
Observed fluid flow range from confined accumulations beneath regional unconformities to active vertical migration terminating at the seafloor. Clear spatial relationships between faults, amplitude anomalies, and seafloor depressions suggest that fault networks provide conduits for hydrocarbon fluids. Salt diapirs appear to play a central role in accommodating vertical migration by deforming and fracturing the overburden. Glacial-interglacial cycles likely triggered fault reactivation and fluid remobilization, resulting in seafloor deformation and fluid expulsion.
These findings highlight the complex interplay between halokinesis, fault systems, and glacial processes in shaping fluid plumbing systems in the region. The results offer insights into the behavior of shallow gas systems and contribute to the broader understanding of the SW Barents Sea margin shallow gas systems
You don’t walk into a funeral and say: slay bestie, this is so Sigma!: Incorporating Gen Z slang in English lessons at a lower-secondary school
Norwegian teenagers scores very high on English language proficiency, largely due to the extensive exposure they have to English though digital media and social interaction. This integration of language has led to use of informal linguistic forms, such as Generation Z (Gen Z) slang, in teens everyday communication. While the Norwegian English curriculum emphasizes language awareness and reflection, instructional practices have neglected the linguistic resources pupils can contribute with into the classroom.
There is lack of research on how Gen Z slang can be used in a second language (L2) English classroom as a resource for language learning. This thesis addresses that gap by exploring the pedagogical potential of integrating Gen Z slang to facilitate language awareness among teenagers.
This study has been conducted qualitatively in a 10th grade, over three lessons with the focus on exploring Gen Z slang. The data were collected through classroom observation, pupil products, reflection questions and a questionnaire. The collected data were thematically analyzed and three key themes were identified, perception of Gen Z slang usage, experiences with lessons on Gen Z slang and whether the lessons fostered language awareness.
The findings indicate that pupils were engaged in meaningful learning activities and working with a relevant topic, such as slang, prompted reflections around language use and appropriateness. Not all pupils felt the same connection to the topic and the reflections varied in depth, the lessons provided a great example for a method to start working with language awareness.
This study`s aim is to explore how Gen Z slang can be used in English lessons to increase pupils’ language awareness, by making learning more relevant, engaging, and reflective of their real-life communication.
Keywords: Gen Z slang, slang, Generation Z, language awareness, critical language awareness, sociolinguistic competence, pragmatic competenc
The Long and Winding Polar Silk Road: Explaining China’s Limited Success in Policy Implementation of the Belt and Road Initiative in the Arctic
China developed the elusive ‘Polar Silk Road’ policy around 2017. The Polar Silk Road connects China’s Arctic policy with the global Belt and Road Initiative, and aims to increase Chinese activity within shipping, infrastructure construction and resource development in the Arctic region. In the eight years that have passed since, the policy has produced remarkably few concrete results. This thesis seeks to explain why this is the case and asks why the Polar Silk Road has achieved limited success so far. The investigation is directed by expectations derived from two theories of international relations, Mearsheimer’s offensive realism and Wendt’s version of constructivism. Through an explaining outcome process-tracing case study the investigation advances an explanatory mechanism consisting of six parts. It finds that the form of the Polar Silk Road collided with Arctic governance norms, creating opposition among the Arctic states. Although Russia formally supported the policy, underlying strategic competition constrained mutual trust and Sino-Russian cooperation. In the rest of the Arctic, widespread suspicion toward China’s Arctic ambitions led to heightened scrutiny and hindered the formation of productive partnerships. Deteriorating relations between Russia and the West following Russia’s aggression against Ukraine further impeded China’s efforts to advance a multilateral cooperative framework. Additionally, Arctic shipping developed more slowly than expected, which curtailed China’s interest. Finally, the Polar Silk Road enjoyed a relatively low priority among China’s foreign policies in the period, limiting its progress amid rising resistance against it
Sesongvariasjon i aksjekursen til norske oppdrettsselskaper
Denne masteroppgaven undersøker hvorvidt det eksisterer sesongvariasjoner i aksjeavkastningen til børsnoterte norske oppdrettsselskaper. Oppdrettsnæringen utgjør en betydelig del av norsk eksport, og kjennetegnes av biologiske produksjonssykluser, sesongmessige prisvariasjoner og høy markedsvolatilitet. På tross av sektorens betydning og kompleksitet, finnes det lite forskning som direkte analyserer sesongmønstre i aksjekursene til selskaper i denne bransjen.
Gjennom kvantitativ analyse av historiske aksjekursdata for 15 selskaper notert på Oslo Børs i perioden 2002 til 2025, søker oppgaven å avdekke systematiske og gjentakende mønstre i aksjeavkastningen. Det benyttes metoder som ordinær minste kvadraters regresjon (OLS), STL-dekomponering og SARIMA-modellering for å teste og visualisere sesongeffekter. Alle analyser er gjennomført i statistikkprogrammet R.
Resultatene viser at det finnes statistisk signifikante forskjeller i aksjeavkastning mellom ulike deler av året, særlig mellom første og andre halvår. Dette antyder at aksjemarkedet i noen grad reflekterer underliggende biologiske og markedsmessige rytmer i næringen. Funnene indikerer også at slike sesongmønstre kan være i strid med antakelsene om full markedseffisiens, og at de potensielt kan utnyttes av investorer i strategisk porteføljeforvaltning.
Oppgaven bidrar dermed med ny innsikt i samspillet mellom sektorens produksjonssyklus og aksjemarkedets prisdannelse, og gir et empirisk grunnlag for videre forskning på sesongvariasjon i spesialiserte næringer
From Recognition to Transformation: Strengthening GenderBased Violence Reparations through DecolonialIntersectionality in the Inter-American Court of Human Rights
This thesis critically examines the reparation practices of the Inter-American Court of Human Rights (IACtHR) in cases of gender-based violence, through the analysis of two emblematic cases: Cotton Field v. Mexico (2009) and Manuela et al. v. El Salvador (2021). The study aims to assess the advances and limitations of the Court’s reparation model, particularly regarding its capacity to address the structural and systemic dimensions of violence against women in contexts marked by multiple vulnerabilities. It proposes the adoption of a decolonial-intersectional framework — one that recognizes how historical power relations, inherited from colonialism, continue to shape the material and symbolic realities of women and other marginalized groups. This approach challenges dichotomous analytical categories, advocating instead for a relational reading of oppression that reveals the interconnections between race, gender, class, and territory, and how they produce specific forms of exclusion. Drawing on a qualitative methodology and case study analysis, the research finds that while the IACtHR has made important strides toward transformative reparations — moving beyond traditional, individual-focused measures — significant challenges remain. The Court continues to struggle with fully incorporating structural dimensions of oppression into its reparatory measures, particularly regarding the intersection of gender, race, and class. Ultimately, the analysis demonstrates that integrating a decolonial-intersectional perspective provides critical tools to unveil the historical and systemic inequalities that shape victims' experiences and offers a more robust diagnostic foundation for reparation efforts aimed at structural transformation
Hvordan arbeider revisorer i små revisjonsselskaper med å forebygge og avdekke hvitvasking?
Hvitvasking er et stort samfunnsproblem, og de siste årene har det blitt mer oppmerksomhet rundt hvordan ulike aktører i næringslivet i samarbeid med myndighetene kan bidra i kampen mot økonomisk kriminalitet. Revisorer har etter revisorloven plikt til å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet gjennom utførelsen av lovfestet revisjon og er også allmennhetens tillitsperson, som skal bidra til å opprettholde tilliten og tryggheten i samfunnet, og har derfor en viktig rolle i kampen mot hvitvasking. Etter hvitvaskingsloven har revisorer plikt til å vurdere risiko, kjenne kundene sine og rapportere til Økokrim dersom noe virker mistenkelig. Den nye hvitvaskingsloven som kom i 2018 (Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering) stiller omfattende krav til hvordan dette arbeidet skal gjennomføres, og Finanstilsynet har flere ganger kritisert revisjonsbransjen for at etterlevelsen av pliktene i regelverket er for svak.
Denne masteroppgaven handler om hvordan revisorer i små revisjonsselskaper faktisk arbeider med å forebygge og oppdage hvitvasking gjennom å undersøke rutiner, prosesser og vurderinger som gjøres i hverdagen. Problemstillingen som ligger til grunn, er:
Hvordan arbeider revisorer i små revisjonsselskaper med å forebygge og avdekke hvitvasking?
Studien bygger på dybdeintervjuer med seks revisorer fra ulike små revisjonsselskaper i Nord-Norge. Ved å bruke kvalitativ metode og en komparativ casestudie, har vi ønsket å få et innblikk i hvordan dette arbeidet gjennomføres i praksis, og hva som kan gjøre at det er enkelt eller utfordrende å følge regelverket. For å svare på problemstillingen benyttes det teoretiske rammeverket institusjonelle logikker (Thornton et al., 2012), for å undersøke normer, verdier og oppfatninger som ligger til grunn for revisorenes beslutninger og handlinger. I tillegg benyttes rammeverket «Levers of control» (Simons, 1995), for å undersøke hvordan ledelsen i selskapene benytter ulike styringssystemer for å kontrollere og utvikle arbeidet, for å sikre at de etterlever kravene i hvitvaskingsregelverket.
Funnene viser at revisorene kjenner på et samfunnsansvar og tar pliktene i regelverket på alvor, men at det også er mange utfordringer. Revisorene avdekker og rapporterer sjelden tilfeller av hvitvasking, men opplever at arbeidet deres har en forebyggende effekt. Noen av utfordringene handler om begrensninger i tid og ressurser, mens andre handler om usikkerhet rundt hvor grensen går for hva som er "mistenkelig nok" til å rapportere til Økokrim. Flere av informantene peker også på at det kan være utfordrende å kombinere rollen som kontrollør med det å ha en god relasjon til kunden, og hvordan ulike krav, forventninger og verdier kan trekke i ulike retninger. Likevel fremstår profesjonelle verdier som objektivitet og integritet, samt bruk av profesjonell skepsis som en gjennomgående holdning hos revisorene, slik at det ikke oppleves som en konflikt når det gjelder å ha tillit til kunden. Funnene viser også at ledelsens bruk av ulike styringssystemer i forhold til opplæring, rutiner, digitale verktøy og internkontroll, har mye å si for hvor godt arbeidet med hvitvasking fungerer, og hvordan tydelige rammer og støtte i arbeidet kan gjøre det lettere for revisorer å ta riktige valg i praksis for å følge kravene i regelverket.
Studien bidrar til litteraturen om revisjon og plikt til å avdekke og forebygge hvitvasking, ved å gi innsikt i hvordan regelverket tolkes og anvendes i praksis av revisorer i små revisjonsselskaper. I tillegg viser studien at det er behov for tydeligere veiledning og bedre støtteordninger, spesielt for mindre virksomheter som ofte har begrenset med ressurser og mindre spesialiserte støttefunksjoner sammenlignet med store revisjonsselskaper. Oppgaven gir dermed et innblikk i hvordan revisorer står i spennet mellom lover, etiske vurderinger og praktiske begrensninger i kampen mot hvitvasking.
Nøkkelord: Hvitvasking, økonomisk kriminalitet, revisjon, styringssystemer, institusjonelle logikke
Sublingval immunterapi ved peanøttallergi
2 Sammendrag
2.1 Bakgrunn
Peanøttallergi er den matvareallergien som forekommer hyppigst, og kan føre til alvorlige hendelser som anafylaksi (1). Per nå tilbys det ingen behandling i Norge som kan gi desensitivisering eller remisjon (2). Behandling med oral immunterapi (OIT) har vist lovende resultater, men med en del bivirkninger (3). Sublingval immunterapi (SLIT) kan muligens gi en mindre alvorlig bivirkningsprofil. På grunn av dette vil det være hensiktsmessig å utforske om SLIT kan gi en god behandlingseffekt.
2.2 Metode
For å utforske problemstillingen ble det først laget inklusjonskriterier på bakgrunn av PICO-modellen (4). Deretter ble det utformet et søk i MEDLINE. Artiklene som kom ut av dette søket gikk deretter gjennom en seleksjonsprosess. De artiklene som oppfylte alle inklusjonskriteriene er inkludert i denne studien, der resultatene er fremstilt og diskutert.
2.3 Resultater
Søket i MEDLINE resulterte i 57 artikler, av disse er fire inkludert i denne litteraturstudien. Resultatene i de fire artiklene er svært sammenfallende, og gir resultatene mer troverdighet. Behandling med SLIT tyder på å gi en grad av desensitivisering mot peanøttallergener, men det er usikkert om behandlingen gir langvarig remisjon. Det ser ut til at behandling er økende effektiv dersom den startes tidlig i livet og varer over en lengre periode.
2.4 Fortolkning
SLIT kan ikke enda ses på som en effektiv behandling av peanøttallergi, dersom målet er langvarig remisjon. Det ser likevel ut til at dette kan være en effektiv behandling, og det må uten tvil gjennomføres flere studier knyttet til remisjon. SLIT gir betydelig mindre alvorlige bivirkninger enn OIT, og kan være en god måte å trappe opp behandlingsdose før en eventuell oppstart med OIT
Familiær hyperkolesterolemi. Prevalens, diagnostikk og behandlingstilbud i Helse Nord.
Bakgrunn: Familiær hyperkolesterolemi (FH) er underdiagnostisert og underbehandlet (1). Vi ønsker å kartlegge dagens situasjon i Helse Nord med fokus på forekomst, diagnostikk og behandlingstilbud for pasientgruppen.
Materiale og metode: Vi innhentet tall fra Enhet for hjertegenetikk for å undersøke forekomst, praksis rundt gentesting og eventuelle regionale forskjeller mellom helseregionene. For å kartlegge behandlingstilbudet i Helse Nord, ble det utsendt spørreskjema til samtlige sykehus i regionen. Gjennom et retrospektivt kvalitetssikringsprosjekt vurderte vi klinikernes bevissthet og deres praksis rundt diagnostikk av FH hos unge infarktpasienter innlagt ved UNN Tromsø over en femårsperiode. Pasientjournaler ble systematisk gjennomgått for å beskrive pasientkarakteristika samt estimere prevalensen av klinisk FH, basert på Dutch Lipid Clinic Network (DLCN)-kriteriene.
Resultater: Helse Nord har, i likhet med resten av landet, hatt en positiv utvikling i antall årlig rekvirerte gentester. I 2023 var antall rekvirerte gentester samt antall positive gentester relativt tilsvarende i Helse Nord og nasjonalt. Spørreskjema avdekket forbedringspotensial ved alle sykehus når det gjaldt behandling og oppfølging av FH-pasienter. I vårt kvalitetssikringsprosjekt var prevalens av klinisk FH i utvalget lik 9,6%. Det var signifikante forskjeller mellom pasienter med og uten klinisk FH (p <0.05) for variablene total-og LDL-kolesterol ved innleggelse, ubehandlet LDL-kolesterol, kolesterolsenkende medisin og hypertensjonsbehandling ved innleggelse, kombinasjonsbehandling ved utskrivelse, hereditet og rekvirering av gentest.
Konklusjon: Studien gir innsikt i hvordan FH håndteres i Helse Nord. Selv om bruk av gentesting har økt og tilsynelatende er på nasjonalt nivå, foreligger fortsatt forbedringsbehov innen diagnostikk, oppfølging og behandlingstilbud. Ut fra resultater i vår journalgjennomgang anbefaler vi screening for klinisk FH med DLCN-kriteriene ved prematur hjerte- og karsykdom, og videre gentest dersom klinisk FH, eller høye LDL-kolesterolverdier. Bedre identifisering av FH-pasienter er nødvendig for å individualisere behandling, forbedre sekundærforebygging og muliggjøre kaskadescreening. Studien understreker behovet for økt bevissthet og mer strukturert tilnærming til FH i Helse Nord
En retrospektiv studie av inflammatorisk tarmsykdom hos barn og unge ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i perioden 2014-2023.
Sammendrag
Bakgrunn: Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) med debut i barnealder (0-17 år) har de siste årene hatt en økning i insidens. Sykdommen kan deles inn i tre subtyper, hvor ulcerøs kolitt (UC) og morbus Crohns (CD) er mest vanlig. Dette er komplekse sykdommer som utarter seg veldig ulikt. Det er blitt fokus på pasientrettet behandling. For å bidra til den individuelle behandling, kreves en god utredning og vurdering av sykdomsaffeksjon. Formålet med denne studien er å kartlegge dagens praksis for utredning og diagnostisering av IBD ved UNN og legge frem informasjon om sykdomskarakteristika som ses i denne populasjonen.
Materiale og metode: Denne studien er en retrospektiv kvalitetsstudie. Det er registrert 105 pasienter <18 år som ble diagnostisert med UC og CD i tidsrommet 01.01.2014-31.12.2023. Data fra disse pasientene er hentet ut våren 2025, og analysert i dataprogrammet SPSS, og presentert med deskriptiv analyse hvor normalfordeling er undersøkt med Shapiro-wilks test, og forskjeller mellom subtypene (UC og CD) er undersøkt med t-test for to utvalg eller man-withney test. P-verdi <0,05 ble regnet som statistisk signifikant.
Resultater: Insidensen av pediatrisk IBD i området som sogner til UNN i perioden 2014-2023 var 27,9 per 100 000 innbyggere per år. Fordelingen mellom sykdommene var 46,7% med CD og 53,3% med UC. Median alder for diagnose var 14 år. De vanligste debut symptomene og tegnene hos pasientene med CD, var unormale laboratorieprøver og abdominale smerter, mens det for UC var blodig avføring, abdominale smerter, unormale laboratorietester og diare. Den vanligste sykdomslokalisasjon for CD var ileokolisk affeksjon, mens det var pankolitt for UC. Majoriteten av pasientene med CD hadde non-strikturerende og non penetrerende sykdom. Majoriteten av UC pasientene hadde mild-moderat sykdom. Under utredning mangler rundt 30% en registrering av høyde og vekt og 30% mangler blodprøvene albumin, kalprotektin og SR ved diagnosetidspunktet. Ingen pasienter med CD fikk vurdert PCDAI, mens 8,9% av pasientene med UC fikk vurdert PUCAI. 35,7% av pasientene med ulcerøs kolitt mangler endoskopisk vurdering av alvorlighetsgrad.
Konklusjon: Insidensen av IBD har økt ytterligere, og det ses en ulik fordeling mellom subtypene, enn hva som er sett i andre studier i Norge og i Europa. Det er funnet mange mangler i dokumentasjonen for utredningen som trengs for å kunne individualisere behandlingen, og det oppfordres til å gjøre en vurdering på om det kan være aktuelt med en mer standardisert utredning.Abstract
Background: Inflammatory bowel disease (IBD) with onset in childhood (0–17 years) has shown an increasing incidence in recent years. The disease is classified into three subtypes, with ulcerative colitis (UC) and Crohn’s disease (CD) being the most common. These are complex diseases with highly variable clinical presentations. There is increasing focus on patient-centered care. To support individualized treatment, thorough diagnostic evaluation and assessment of disease involvement are essential. The aim of this study is to assess current diagnostic and evaluation practices for IBD at the University Hospital of North Norway (UNN) and to present information about disease characteristics observed in this population.
Materials and Methods: This is a retrospective quality study. A total of 105 patients <18 years diagnosed with UC or CD between January 1, 2014, and December 31, 2023, were included. Data were collected in the spring of 2025 and analyzed using the SPSS software. Descriptive analyses were performed, including normality testing with the Shapiro–Wilk test. Differences between the subtypes (UC and CD) were examined using the independent samples t-test or the Mann–Whitney U test. A p-value <0.05 was considered statistically significant.
Results: The incidence of pediatric IBD in the catchment area of UNN during the period 2014–2023 was 27.9 per 100,000 inhabitants per year. The distribution of diagnoses was 46.7% CD and 53.3% UC. The median age at diagnosis was 14 years. The most common presenting symptoms and signs in patients with CD were abnormal laboratory results and abdominal pain, whereas patients with UC most frequently presented with bloody stools, abdominal pain, abnormal laboratory tests, and diarrhea. The most common disease location in CD was ileocolonic involvement, while pancolitis was most frequent in UC. The majority of CD patients had non-stricturing and non-penetrating disease. Most UC patients had mild to moderate disease. During the diagnostic process, approximately 30% of patients were missing recorded height and weight, and another 30% lacked lab values for albumin, calprotectin, and ESR at the time of diagnosis. None of the CD patients had a documented PCDAI score, while 8.9% of UC patients had a PUCAI score assessed. Endoscopic assessment of disease severity was missing in 35.7% of patients with ulcerative colitis.
Conclusion: The incidence of IBD has continued to increase, and the distribution between subtypes differs from what has been reported in other Norwegian and European studies. Significant gaps were found in the documentation of diagnostic work-up necessary for individualized treatment. A more standardized approach to diagnostic evaluation should be considered