37115 research outputs found
Sort by
Smerterapportering og verstefallstenkning hos pasienter som er tilbudt utredning ved tverrfaglig smerteavdeling, UNN Tromsø - en sammenlikning mellom kvinner og menn
Get PDFBakgrunn: Langvarig smerte er en sammensatt opplevelse, og påvirkes av både psykologiske, biologiske og sosiale faktorer. Det er påvist forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder opplevelsen av smerte. I denne studien undersøkes det om det er forskjeller mellom kjønn for ulike smertekarakteristika og verstefallstenkning ved smerte, og om eventuelle kjønnsforskjeller kan forklares av ulik aldersfordeling.
Materiale og metode: Denne sammenlignende tverrsnittstudien baserer seg på data fra 1100 pasienter fordelt på ulike aldersgrupper som ble tilbudt utredning ved tverrfaglig smerteklinikk UNN Tromsø, i perioden 16.09.2020 til 02.09.2024. Av disse var 401 menn og 699 kvinner. Pasientene besvarte et digitalisert spørreskjema om demografiske og kliniske smertevariabler i forkant av første konsultasjon. For statistiske kjønnssammenligninger ble det benyttet kjikvadrat-test for dikotome variabler og toveis ANOVA-analyser for kontinuerlige variabler.
Resultater: Utvalgets alder varierte fra 17 til 87 år med et gjennomsnitt på 45 år. Det ble funnet signifikante kjønnsforskjeller i varighet av smerte. I gjennomsnitt hadde kvinnene hatt smerter 6 måneder lengre enn mennene, smerteutbredelsen var større og en høyere andel hadde langvarig utbredt smerte. Det ble ikke funnet kjønnsforskjeller når det gjaldt gjennomsnittlig smerteintensitet eller verstefallstenkning ved smerte.
Konklusjon: Undersøkelsen bekrefter at kvinner oftere har langvarig utbredt smerte enn menn, og viser at kvinner går med smerter i lengre tid før de blir henvist til en smerteklinikk, sammenlignet med menn. Det var ikke holdepunkter for at alder bidro til disse kjønnsforskjellene
Sløret forsett, et uklart skyldkrav?
Get PDFAvhandlingen undersøker hvorvidt domstolene har anvendt sløret forsett i tråd med prejudikatsavgjørelsen HR-2022-1323-A. Denne dommen danner utgangspunktet for vurderingen av etterfølgende rettspraksis fra både lagmanns- og Høyesterett. Oppgaven er strukturert etter de to grunnvilkårene rettspraksis har oppstilt for sløret forsett, samt den kritikk som er reist mot læren av særlig Katrine Holter, som tjener som en ramme for analysen.
Oppgaven har flere sentrale funn. Overordnet synes senere praksis fra Høyesterett å ha bidratt i riktig retning ved å presisere rettsregelen, og at lagmannsrettspraksis i etterkant hovedsakelig foretar vurderingen korrekt. Videre fremheves det strafferettslige beviskravets rolle i vurderingen av sløret forsett, hvor man ser at det begrenser adgangen for domstolene til å legge til grunn at en følge er allmenn kunnskap uten tilstrekkelig begrunnelse. Likevel avdekker avhandlingen problematiske elementer i senere rettspraksis, som vitner om et vedvarende behov for klargjøring av vurderingsmomentenes plass under de to vilkårene, samt hvordan de skal vektes og forstås
Er bestemmelsen om klima og miljøhensyn i offentlige anskaffelser etter anskaffelsesforskriften § 7-9, i tråd med forholdsmessighetsprinsippet i anskaffelsesloven § 4.
Get PDFKlima- og miljøbestemmelsen foa. § 7-9 gir retningslinjer for hvordan oppdragsgiver skal vekte eller prioritere tildelingskriterier for å hensynta klima og miljø. Bestemmelsen presenterer også alternative unntak gjennom å stille kravspesifikasjoner som ivaretar klima og miljø. I det tilfelle oppdragsgivers anskaffelse har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning, kan de unntas i å stille miljøkrav og miljøkriterier i sin helhet. Avhandlingen tar sikte på å redegjøre for om anskaffelsesforskriften (foa.) § 7-9 er i tråd med det grunnleggende forholdsmessighetsprinsippet i anskaffelsesloven (loa.) § 4.
Problemstillingen vurderes ut ifra rettsdogmatisk analyse, ved bruk av lovtekst, forarbeider og relevante kilder med hovedfokus på norskpraksis, da foa. § 7-9 er en særnorsk bestemmelse. Avhandlingen reiser relevante problemstillinger ved anvendelsen av miljøreglene i foa. § 7-9, da innholdet i foa. § 7-9 ikke er rettslig avklart. Forholdsmessighetsvurderingen tar utgangspunkt i om tiltakene er egnet og nødvendig for å ivareta det legitime formålet. Følgelig vil avhandlingen gjennomføre interesseavveininger som oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn kontra hensynet til klima og miljø i gjennomføringen av offentlige anskaffelser.
Hovedkonklusjonen er at foa. § 7-9 er i det vesentlige forholdsmessig, da bestemmelsen ivaretar et legitimt formål, åpner for skjønnsvurderinger, samt gir unntak for anskaffelser som har uvesentlig miljøbelastning. I de tilfellene oppdragsgiver skal anskaffe en vare-, produkt- eller tjenekontrakt med lav kontraktsverdi, vil foa. § 7-9 kunne begrense oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn. En forutsetning for å ivareta forholdsmessigheten er forsvarlig forvaltningspraksis og lik forståelse av regelverket.
For at foa. § 7-9 skal være i tråd med forholdsmessighetsprinsippet i loa. § 4 anbefales det rettslig utvikling og ytterligere presiseringer for hvordan foa. § 7-9 skal anvendes
Retten til selvforsvar mot ikke-statlige aktører
Get PDFOppgaven tar for seg spørsmålet om stater har en rett til selvforsvar mot ikke-statlige aktører. Dette vurderes gjennom en tolkning av de folkerettslige rettskildene på område, inkludert FNs pakten, sedvanerett, avgjørelser fra ICJ og juridisk teori.
Angrep fra ikke-statlige aktører er en av de største truslene mot internasjonal fred og sikkerhet, men det er omstridt om det finnes en rett til å forsvare seg mot disse.
Retten til selvforsvar følger av FN-pakten artikkel 51er et unntak for maktforbudet i FN-paktens artikkel 2 (4). Den åpner opp for maktbruk i de tilfeller en stat har blitt utsatt for et væpnet angrep. Artikkelen spesifiserer ikke hvem angrepet må komme fra. Det er derfor uavklart om artikkelen også åpner opp for selvforsvar der ikke-statlige aktører gjennomfører angrepet.
Domstolen ser ut til å være varsom med å anerkjenne at det finnes en slik rett. Flere stater ser imidlertid ut til å ha en oppfatning av at en slik rett eksisterer. USAs angrep på Al-Qaida i Afghanistan etter 11.september og Iraks (med flere) angrep på ISIL i Syria er eksempler på dette.
Vilkårene for en slik rett vurderes også. Til slutt tas det en rettspolitisk vurdering om en slik rett bør eksistere
Sparebankers og sparebankstiftelsers gavetradisjon til allmennyttige formål
No full textFull text not availableAvhandlingen undersøker sparebankers og sparebankstiftelsers adgang til å dele ut midler til allmennyttige formål. Den sentrale problemstillingen er å avgrense det rettslige innholdet i begrepet «allmennyttige formål», slik det benyttes i finansforetaksloven. Særlig vurderes gaveutdelinger til næringsformål og næringsvirksomhet. Adgangen til å foreta gaveutdelinger til allmennyttige formål følger av finansforetaksloven §§ 10-7 første ledd og 10-17 fjerde ledd for sparebanker, og § 12-26 tredje ledd for sparebankstiftelser.This thesis examines the legal authority of savings banks and savings bank foundations to allocate funds for public-benefit purposes. The central research question is to delineate the legal scope of the term "public-benefit purposes" as used in the Financial Institutions Act (finansforetaksloven). Particular attention is given to the permissibility of grants directed toward commercial purposes and business-related activities. The authority to make such allocations is provided in Sections 10-7 (1) and 10-17 (4) of the Financial Institutions Act for savings banks, and Section 12-26 (3) for savings bank foundations
“You should mention sustainability – it’ll charm the jury”: Entrepreneurial Narratives and Legitimacy in Norwegian Public Funding
Get PDFIn Norway, limited access to private capital means that early-stage startups often rely on institutional stakeholders, such as Innovation Norway, for critical funding and validation. These actors play a central role in determining which ventures move forward, yet little is known about how they evaluate early-stage legitimacy, what kinds of narratives entrepreneurs use to secure their support, and how these dynamics shape the entrepreneurial opportunities that are ultimately actualized in the Norwegian ecosystem.
To answer these questions, this study draws on institutional logics theory and adopts a qualitative multiple-case design, combining interviews with six early-stage founders, two experienced entrepreneurs, and three institutional stakeholders, alongside observations from the national finals of the student entrepreneur competition Venture Cup. Data were analyzed using the Gioia Method to build a grounded understanding of how legitimacy is narrated and judged across institutional settings.
The findings from this thesis reveal a significant misalignment between what Norwegian early-stage entrepreneurs believe institutional stakeholders value and what these stakeholders actually prioritize. While sustainability is frequently performed as a required legitimacy cue, it is typically treated by stakeholders as a soft filter rather than a decisive criterion. Entrepreneurs respond by adapting their narratives to different audiences, using strategic emphasis framing and gradually internalizing market logic through ecosystem feedback.
The study concludes that institutional stakeholders shape entrepreneurial outcomes not only through evaluation criteria, but by embedding expectations into the cultural fabric of the ecosystem. These expectations influence which ideas are pursued, how ventures are framed, and what is perceived as legitimate under uncertainty—raising important questions about the long-term direction and diversity of innovation in Norway.
Keywords:
entrepreneurial narratives, institutional logics, opportunity actualization, legitimacy, Norwegian startup ecosyste
Budsjettering i en aldrende befolkning
Get PDFDenne oppgaven undersøker hvordan økte pensjonsinntekter blant fremtidige eldre kan påvirke Tromsø kommunes økonomi, med særlig vekt på inntekter fra vederlag i sykehjem og brukerbetalinger i hjemmetjenesten. Bakgrunnen for studien er den demografiske utviklingen med flere eldre og økende press på kommunens helse- og omsorgstjenester, kombinert med en krevende budsjettsituasjon i Tromsø.
For å belyse problemstillingen har vi utviklet en simuleringsmodell basert på paneldata fra Microdata.no, kombinert med pensjonsfaktortall og kommunale regnskapstall. Modellen beregner hvordan pensjonsinntekter og vederlagsinntekter vil utvikle seg for sykehjemsbeboere i perioden 2026-2039, samt estimerer fremtidige brukerbetalinger for hjemmetjenesten frem mot 2040. Scenarioanalyser viser hvordan ulike forutsetninger om inntektsvekst og kostnadsutvikling påvirker dekningsgrad og netto kostnad per bruker.
Funnene viser at økende pensjonsinntekter blant sykehjemsbeboere kan gi en gradvis økonomisk avlastning for kommunen, da vederlagsinntektene stiger og reduserer netto kostnad per plass. Dekningsgraden for sykehjemsplasser kan øke betydelig dersom pensjonsinntektene vokser raskere enn kostnadene. For hjemmetjenesten er bildet annerledes: Brukerbetalingene utgjør en svært liten andel av de totale kostnadene, og dekningsgraden forblir lav, selv under optimistiske scenarioer. Dette viser at hjemmetjenesten i hovedsak må finansieres gjennom frie inntekter og statlige overføringer.
Analysen indikerer at dagens finansieringsmodell skaper økonomiske insentiver som kan gjøre det mer attraktivt for kommunen å prioritere sykehjemsplasser fremfor hjemmetjenester, til tross for at hjemmetjenester isolert sett er en mer kostnadseffektiv løsning. Samtidig viser resultatene at pensjonsvekst alene ikke er tilstrekkelig for å møte den samlede kostnadsveksten som følger av eldrebølgen.
Oppgaven peker på behovet for en helhetlig vurdering av finansieringsmodellen for eldreomsorgen, hvor økonomisk bærekraft må balanseres mot rettferdighet og likeverdig tilgang til tjenester. Økte vederlagsinntekter kan bidra til økonomisk avlastning, men dette fordrer stram kostnadskontroll og bevisste prioriteringer i kommunens budsjettarbeid fremover
Er kryptovaluta verdifullt, eller er det bare dyrt?
Get PDFPris og verdi er to av de mest grunnleggende momentene å vurdere i en transaksjon. Vi vil alle ha mest mulig valuta for pengene, uavhengig om det gjelder en tur på dagligvarebutikken eller langsiktige investeringer. I en teoretisk verden kan det derimot argumenteres for at de to er identiske.
Ta aksjemarkedet som eksempel; rasjonelle aktører kjøper en aksje når den er rettferdig priset, ingen vil derimot kjøpe over, eller selge under denne teoretiske prisen. Realiteten er selvfølgelig ikke slik. Mange aksjer har sett kursen multiplisert med hundrevis, om ikke tusenvis av prosenter over korte perioder. Dersom aksjens kurs femdobles er det derimot ingen garanti for at verdien har økt tilsvarende. Aksjens pris drives av utallige faktorer hvor flere kan være totalt frakoblet verdi, som markedssentiment og psykologi.
Den samme dynamikken eksisterer med varierende grad i andre markeder, som råvarer, renter, og selvfølgelig kryptovaluta. Sistnevnte tar dynamikken til et helt annet nivå. Markedsverdier opptil flere milliarder dollar kan skapes på dager og uker, eller forsvinne på timer og minutter. Slike ekstreme eksempler inkluderer alt fra såkalte «memecoins» som hverken tilbyr et produkt eller noen håndfast verdi overhodet, til seriøse prosjekter med støtte fra etablerte selskaper og institusjoner.
Til tross for mange opp og ned-turer som har tatt livet av utallige prosjekter, har kryptovaluta som Bitcoin og Ethereum vist motstandsdyktighet og evne til å opprettholde robuste markedsverdier gjennom nedgangstider. Denne oppgaven diskuterer populære verdsettelsesmetoder for kryptovaluta og påliteligheten av disse. Formålet er å undersøke relabiliteten forskjellige metoder, om det er mulig å «regne hjem» verdsettelser for de valgte kryptovaluta, og hvordan disse sammenligner med markedsverdiene vi ser i dag
Association Between GABRG2 and Self-Rating of the Effects of Alcohol in a French Young Adult Sample
Get PDFPurpose: Alcohol use is a leading risk factor for preventable death, injury, and disease globally. Low sensitivity to the effects of
alcohol is influenced by genes and predicts risk for harmful alcohol use and alcohol use disorder (AUD). Alcohol induces effects partly
by modulation of gamma-aminobutyric acid receptors type A (GABAARs). This study investigates the relationship between genetic
variation in GABAAR subunit genes and individual alcohol sensitivity among French university students.
Patients and Methods: The study involved 1,409 French university students (34.5% women; mean age 20.3 years). Alcohol
sensitivity was measured by the Self-Rating of the Effects of Alcohol Scale (SRE). SRE-scores from initial drinking, regular drinking,
and heavy drinking were investigated for correlations with alcohol consumption and for associations with single nucleotide
polymorphisms (SNPs) in GABAAR subunit genes (GABRA2, GABRG2, GABRA6).
Results: We replicated correlations between low alcohol sensitivity and high alcohol consumption. We further found an association
between the minor allele in rs211014 (GABRG2) and higher SRE-scores, linked to dizziness and motor incoordination. Genetic
variation in GABRG2 has previously been associated with processes involving motor coordination (alcohol withdrawal, febrile- and
epileptic seizures).
Conclusion: The results from our study suggest that genetic variation in GABRG2 may influence alcohol sensitivity, which could
inform strategies for assessing risk for harmful alcohol use and AUD
Allemannsretten; Rettigheter, plikter og utfordringer
Get PDFDette kapitlet tar for seg allemannsretten1, et prinsipp som i utgangspunktet gir alle mennesker rett til å bruke norske utmarksområder – til vandring, kortere opphold, bær- og sopplukking – uavhengig av hvem som eier grunnen. Lova skal «verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes», heter det i lovas § 1 (Friluftslova, 1957). De seinere åra har det vært en massiv vekst i antall mennesker som benytter denne friheten, både friluftslivet og den naturbaserte turismen er i vekst. Likevel mener folk f lest at allemannsretten må vernes – det er til og med foreslått at prinsippet tas inn i grunnlova. Allemannsretten kan betraktes som et fellesgode som samfunnet vårt hegner om.2 Historisk har retten representert en motvekt mot privat eiendomsrett. Prinsippet symboliserer et fellesskap, at utmarka (grunnen) der vi bor er noe vi disponerer sammen. Fellesskapsforvaltning foregår på mange samfunnsfelt. Lokalsamfunn og samfunnet som sådan utgjør fellesskap, og luft, vann og hav er fellesressurser som vi utnytter og forvalter sammen. Internett kan også betraktes som et felleseie. Men det er mange som benytter slike fellesskap til private formål slik vannkraft-, vindkraft- og fiskeoppdrettsselskapene gjør. Mye av det vi betrakter som felleseie kan nemlig stykkes opp, privatiseres og kommersialiseres. Det gjelder også områder som faller inn under allemannsretten. Etablering av skiresorter og utlegging av hyttefelt er eksempel på det