37115 research outputs found
Sort by
Halomonas sp. MC140, a polyhydroxyalkanoate (PHA) producer isolated from the Arctic environment
Get PDFPolyhydroxyalkanoates (PHA) are biobased and biodegradable polyesters with potential to replace petroleum-based plastics or for use as feed in aquaculture. In this study, Halomonas sp. MC140 was isolated from the Arctic littoral environment in Norway and characterized in terms of PHA production. Phylogenetic analysis of the draft genome sequence placed the strain as closely related to Halomonas profundi MT13. A genome-based model of PHA biosynthesis pathways was constructed, and shake-flask experiments identified the highest PHA production in the form of polyhydroxybutyrate (PHB) with acetate (35 ± 4.8%) or glucose (28 ± 7.9%) supplementation, as verified by gas chromatography-flame ionization detector (GC-FID) analysis, while the addition of propionate produced PHB-co-valerate (PHBV) co-polymer (≈ 1% 3-HV). Low PHB production (< 5%) was found from supplementation with glycerol or fructose. A multivariate Partial Least Squares Regression (PLSR) model for low- to medium-range (0–40%) PHB content in Halomonas sp. MC140 was constructed with Fourier transform infrared spectroscopy (FTIR) spectra and used to assess PHA production over time. Additionally, the strain’s carbon substrate utilization phenotype was characterized using the Biolog assay. These findings suggest that PHA production by Halomonas sp. MC140 is modest compared to other Halomonas species but provides a starting point for optimization or use in sustainable feed applications in Norwegian aquaculture, where lower PHA production is sufficient compared to bioplastic production
Performance of automated algorithms for detection of clusters of contagious microbial pathogens in hospitals – a scoping review
Get PDFBackground
When outbreaks of disease-causing pathogens occur in hospitals quick detection is of importance to uncover the source and to prevent infection in other patients. Having automated outbreak detection system applied to hospital microbial data could help IPC-staff in early detection of outbreak. The objective of this thesis was to summarize the literature on the performance of detection algorithms on real microbial hospital data, and to assess the performance of the detection algorithms.
Methods
A scoping-review was performed according to guidelines developed by PRISMA. A structured literature search in MEDLINE was performed to find articled published between 2015 and 2025. Eligible articles were screened by reference list and searched in “cited by”-function in PubMed to look for other relevant articles.
Results
One randomized control trial, three prospective and ten retrospective studies were summarized in tables and. The results show a high variation of methods for detecting clusters of pathogens. Estimated sensitivity in detecting previously known outbreaks vary between 19% and 100%.
Conclusions
Detection algorithms generally perform well in detecting possible outbreaks unnoticed by non-algorithmic detection systems. More prospective studies are needed to assess the utility of detection algorithms.Background
When outbreaks of disease-causing pathogens occur in hospitals quick detection is of importance to uncover the source and to prevent infection in other patients. Having automated outbreak detection system applied to hospital microbial data could help IPC-staff in early detection of outbreak. The objective of this thesis was to summarize the literature on the performance of detection algorithms on real microbial hospital data, and to assess the performance of the detection algorithms.
Methods
A scoping-review was performed according to guidelines developed by PRISMA. A structured literature search in MEDLINE was performed to find articled published between 2015 and 2025. Eligible articles were screened by reference list and searched in “cited by”-function in PubMed to look for other relevant articles.
Results
One randomized control trial, three prospective and ten retrospective studies were summarized in tables and. The results show a high variation of methods for detecting clusters of pathogens. Estimated sensitivity in detecting previously known outbreaks vary between 19% and 100%.
Conclusions
Detection algorithms generally perform well in detecting possible outbreaks unnoticed by non-algorithmic detection systems. More prospective studies are needed to assess the utility of detection algorithms
Mellomlederes handlingsrom i et stadig mer profesjonelt byråkrati
Get PDFMellomlederes evne og mulighet til å utøve lederskap er en viktig nøkkel til virksomheters suksess. Det som var gårsdagens riktige nøkkel, passer ikke nødvendigvis i dag. Samfunnet utvikles, teknologien går videre og trender treffer og går videre. Nye krav og muligheter formes. Midt i dette står byråkratiet i sin nokså faste form, men med et mer og mer påtvunget behov for endring.
For offentlig sektor kommer dette blant annet frem gjennom et skifte fra detaljstyring til tillitsbasert ledelse. De senere år har dette operasjonalisert seg i lanseringen av Tillitsreformen. Denne oppgaven undersøker hvordan mellomledere i en statlig virksomhet forvalter sitt handlingsrom i lys av denne reformen. Med utgangspunkt i Mintzbergs strukturelle konfigurasjoner, Baldersheims teori om ytre og indre faktorer, Kirkhaugs refleksjoner om lederes atferdsrepertoar analyserer vi hvordan mellomledere kan navigere i et komplekst landskap preget av både kontrollbehov og forventning om autonomi.
Oppgaven og dens forskningsspørsmål er forsøkt besvart gjennom kvalitativ metodetilnærming og baserer seg på en casestudie av tre seksjoner i en offentlig etat, dokumentanalyser og dybdeintervjuer. Analysen understøtter at mellomlederes handlingsrom formes av både strukturelle føringer og relasjonelle forhold, og at det som mellomleder er nødvendig å benytte et variert sett av verktøy for å utøve tillitsbasert ledelse.
Våre forskningsresultater peker på at tillit ovenfra gir rom for tillit nedover, og at relasjonsledelse og strategisk kommunikasjon er avgjørende for å bygge legitimitet og påvirkningskraft. Samtidig begrenses handlefriheten av hierarkiske strukturer, budsjettstyring og sikkerhetskrav. Vi ønsker gjennom oppgaven å bidra med ny innsikt i hvordan ledelse kan utøves i forvaltningen, og hvilke faktorer som muliggjør eller hemmer gjennomføring av tillitsbasert styring
A Just Transition? Human Rights, Justice and Renewable Energy in UK Parliamentary Debate.
Get PDFThe transition from fossil fuels to renewable energy systems is necessary to mitigate climate catastrophe. However, a failure to centre justice within national policymaking processes could lead to a transition that entrenches inequalities and perpetuates human rights abuses.
This thesis examines how human rights and justice are showing up in UK parliamentary debates on the renewable energy transition. Applying qualitative thematic analysis, informed by social constructionism, it will explore where rights and justice principles have been “internalized”, where they are prompting significant debate, and where they are “meaningfully absent” within parliamentary discussion. I argue that the implicit articulations of a right to affordable energy, a right to work and a right to information as “common sense” suggests that these rights will be considered within UK renewable energy strategy. On the other hand, a comparison with the academic literature and UN discourses on human rights and the renewable energy transition reveals "meaningful absences” in parliamentary discussion including a failure to acknowledge the UK’s legal human rights obligations and a significant narrowing of the issues that are explicitly labelled as “human rights” risks. I also highlight disagreements, contradictions and the construction of trade-offs regarding whose right it is to exploit the UK’s natural resources; how the risks and benefits of the transition should be distributed, and which rights or rights-holders should be prioritised in national decision-making. This, I argue, reveals potential risks in the extent to which threats to human rights will be mitigated, human rights opportunities will be seized, and human rights responsibilities will be upheld within the UK’s energy transition. Thus, this thesis highlights an opportunity for stronger engagement of parliamentarians in considering, articulating and ultimately addressing the human rights and justice implications of the energy transition, to protect rights for all
Følger UNN de interne retningslinjene for bruk av ultralyd ved nyfødtscreening av medfødt hofteleddsdysplasi?
Get PDFBakgrunn
Medfødt hofteleddsdysplasi er den vanligste medfødte tilstanden i muskel-skjelett systemet hos barn, med en rapportert forekomst på 1-3% av alle levende fødte (1). Tilstanden kan oppdages ved nyfødtundersøkelsen ved hjelp av kliniske tester (Barlow/Ortolani). Disse testene har imidlertid lav sensitivitet og spesifisitet (2), hvorfor man har innført selektiv ultralydscreening av alle nyfødte med kjente risikofaktorer for hofteleddsdysplasi (seteleie, positive eller usikre kliniske funn, familiær forekomst av hofteleddsdysplasi, og/eller fotdeformiteter). Dette prosjektet har som formål å belyse henvisningsrate og indikasjoner, samt funn ved klinisk- og ultralydundersøkelse av hofteledd hos barn født ved Universitetssykehuset Nord Norge (UNN).
Materiale og metode
Et søk i bildesystemet Sectra IDS7 RIS/PACS ved røntgenavdelingen UNN Tromsø identifiserte 110 fortløpende undersøkelser av nyfødtes hofteledd i løpet av perioden 02.09.2023 til 14.02.2024. Informasjon vedrørende alder, kjønn, henvisningsindikasjon, kliniske- og ultralydfunn ble registrert i dataprogrammet SPSS. Totalt antall fødsler i Tromsø i løpet av studieperioden ble innhentet fra barselavdelingen ved UNN.
Resultater
110 barn, median alder 3,0 dager (interkvartilbredde 5,5) ble henvist til ultralyd hofter ved UNN i løpet av studieperioden, hvorav 107 var født i Tromsø. I samme periode ble det født 510 barn ved UNN, hvilket gir en henvisningsrate på 21%. Den hyppigste henvisningsårsaken var hereditet (38,2 %), dernest usikkerhet ved klinisk undersøkelse (24,5 %), og setefødsel (14,5 %). 13 barn (12,1 %) fra Tromsø ble henvist for annen indikasjon enn angitt i retningslinjene, tilsvarende 2,5 % av alle født ved UNN i løpet av perioden. 16 av de undersøkte barna fikk påvist dysplasi ved ultralyd, hvilket gir en prevalens på 3,1 %. Barlow/Ortolani test avdekket ingen av barna som fikk diagnostisert dysplasi på ultralyd.
Fortolkning
Henvisningsraten til ultralyd hofte for vurdering av hofteleddsdysplasi var relativt høy ved UNN under aktuelle studieperiode, men indikasjonene var stort sett i tråd med de da gjeldende anbefalinger
Psykiske bivirkninger av ketamin og esketamin i akuttmedisinsk behandling.
Get PDFBakgrunn: Ketamin og esketamin brukes i økende grad i akuttmedisinske settinger på grunn av sine gunstige hemodynamiske og analgetiske egenskaper. Samtidig er bruken forbundet med nevropsykiatriske bivirkninger som hallusinasjoner, agitasjon og dissosiasjon, noe som kan være utfordrende i en akutt situasjon. Dette har skapt interesse for om benzodiazepiner kan dempe slike bivirkninger.
Formål: Å undersøke hva systematiske oversikter sier om nevropsykiatriske bivirkninger ved bruk av ketamin og/eller esketamin i akuttmedisin, og vurdere dokumentasjon for bruk av benzodiazepiner som forebygging.
Metode: Det ble gjort litteratursøk i PubMed, Epistemonikos, Cochrane og PROSPERO, og 20 systematiske oversikter ble inkludert. Inklusjonskriteriene var systematiske oversiktsartikler som omhandlet nevropsykiatriske bivirkninger av ketamin og/eller esketamin i akuttmedisinske settinger, med eller uten samtidig bruk av benzodiazepiner.
Resultater: 18 av de 20 inkluderte oversiktene rapporterte nevropsykiatriske bivirkninger som hallusinasjoner, uro og dissosiasjon, særlig ved høye doser eller rask administrasjon. Forekomsten varierte mellom 5–20 %, men bivirkningene ble hovedsakelig beskrevet som kortvarige og milde. Ingen av oversiktene rapporterte langvarige nevropsykiatriske bivirkninger i de primærstudiene de hadde inkludert. Enkelte oversikter antydet at benzodiazepiner, spesielt midazolam, kunne redusere hyppigheten av bivirkningene, men evidensgrunnlaget var begrenset og preget av stor metodologisk variasjon. Det ble ikke funnet systematiske oversikter som undersøkte akutt bruk av esketamin; litteraturen på esketamin fokuserte i stedet på depresjonsbehandling.
Konklusjon: Ketamin fremstår som et effektivt og generelt trygt legemiddel i akuttmedisin, men kan gi kortvarige nevropsykiatriske bivirkninger, særlig ved høye doser eller rask administrasjon. Enkelte studier antyder at benzodiazepiner, spesielt midazolam, kan redusere slike bivirkninger, men dokumentasjonen er begrenset og preget av metodologisk variasjon. Det finnes lite forskning på esketamin i akuttmedisinske settinger, og få studier benyttet standardiserte måleverktøy. Det er behov for mer systematisk forskning for å avklare bivirkningsprofil og nytten av kombinasjonsbehandling med benzodiazepiner.Bakgrunn: Ketamin og esketamin brukes i økende grad i akuttmedisinske settinger på grunn av sine gunstige hemodynamiske og analgetiske egenskaper. Samtidig er bruken forbundet med nevropsykiatriske bivirkninger som hallusinasjoner, agitasjon og dissosiasjon, noe som kan være utfordrende i en akutt situasjon. Dette har skapt interesse for om benzodiazepiner kan dempe slike bivirkninger.
Formål: Å undersøke hva systematiske oversikter sier om nevropsykiatriske bivirkninger ved bruk av ketamin og/eller esketamin i akuttmedisin, og vurdere dokumentasjon for bruk av benzodiazepiner som forebygging.
Metode: Det ble gjort litteratursøk i PubMed, Epistemonikos, Cochrane og PROSPERO, og 20 systematiske oversikter ble inkludert. Inklusjonskriteriene var systematiske oversiktsartikler som omhandlet nevropsykiatriske bivirkninger av ketamin og/eller esketamin i akuttmedisinske settinger, med eller uten samtidig bruk av benzodiazepiner.
Resultater: 18 av de 20 inkluderte oversiktene rapporterte nevropsykiatriske bivirkninger som hallusinasjoner, uro og dissosiasjon, særlig ved høye doser eller rask administrasjon. Forekomsten varierte mellom 5–20 %, men bivirkningene ble hovedsakelig beskrevet som kortvarige og milde. Ingen av oversiktene rapporterte langvarige nevropsykiatriske bivirkninger i de primærstudiene de hadde inkludert. Enkelte oversikter antydet at benzodiazepiner, spesielt midazolam, kunne redusere hyppigheten av bivirkningene, men evidensgrunnlaget var begrenset og preget av stor metodologisk variasjon. Det ble ikke funnet systematiske oversikter som undersøkte akutt bruk av esketamin; litteraturen på esketamin fokuserte i stedet på depresjonsbehandling.
Konklusjon: Ketamin fremstår som et effektivt og generelt trygt legemiddel i akuttmedisin, men kan gi kortvarige nevropsykiatriske bivirkninger, særlig ved høye doser eller rask administrasjon. Enkelte studier antyder at benzodiazepiner, spesielt midazolam, kan redusere slike bivirkninger, men dokumentasjonen er begrenset og preget av metodologisk variasjon. Det finnes lite forskning på esketamin i akuttmedisinske settinger, og få studier benyttet standardiserte måleverktøy. Det er behov for mer systematisk forskning for å avklare bivirkningsprofil og nytten av kombinasjonsbehandling med benzodiazepiner
Hva er samisk friluftsliv? En kvalitativ studie av hvordan samiske kroppsøvingslærere fortolker og utøver friluftsliv innenfor rammene av norsk skoleverk
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan samiske kroppsøvingslærere fortolker og utøver friluftslivsundervisning i en samisk kulturell kontekst innenfor rammene i det norske skoleverket. Målsettingen er å styrke kunnskapsgrunnlaget om samiske temaer i kroppsøvingsfaget. En kvalitativ forskningsmetode har blitt benyttet, med semistrukturerte intervjuer av fem samiske kroppsøvingslærere. Datamaterialet fra intervjuene danner grunnlaget for oppgavens funn, og har blitt analysert i lys av relevant teori og tidligere forskning. Prosjektet baserer seg på urfolksmetodologi og fenomenologisk tilnærming.
Oppgaven belyser hvordan samiske kroppsøvingslærere praktiserer friluftslivsundervisning i lys av tradisjonell kunnskap og deres kulturelle bakgrunn. Funnene viser at det er forskjeller mellom norske friluftslivsaktiviteter og uteaktiviteter som er knyttet til samisk kultur. I den samiske kulturelle konteksten handler det om å utføre aktiviteter med tydelige formål, som høsting av naturressurser kombinert med bærekraftig bevaring for fremtidige generasjoner. Tilknytning og respekt for naturen samt en bærekraftig tilnærming sees som essensiell i samiske uteaktiviteter.
Samiske kroppsøvingslærere beskriver ikke friluftsliv i forbindelse med egen bruk av natur. Deres fortolkning av tradisjonelle samiske utendørsaktiviteter og friluftslivsbegrepet er motstridende. Resultatene peker på at samiske tradisjonelle aktiviteter i naturen i større grad kan tolkes gjennom begrepene meahcástallan/meahcásteapmi, enn å beskrives med friluftsliv, som i læreplanen er oversatt til olgodaddan. Funnene viser også at betydningen av ressurspersoner, «árbečeahpit», i undervisning om samisk innhold er avgjørende og viktig for bevaring av tradisjonell kunnskap.
Denne masteroppgaven viser at kulturforskjeller kommer til uttrykk i friluftslivsundervisning i kroppsøvingsfaget. Samiske kroppsøvingslærere står i et spenn mellom ønsket om å undervise om samisk kultur og anvende samisk pedagogikk, innenfor skoleverkets rammer. Resultatene viser at mangel på læringsressurser, tid og relevant kompetanse kan være utfordrende i undervisning av samisk innhold i kroppsøvingsfaget.
Læreplanen er mangelfull når det gjelder samisk innhold i kroppsøving. Den legger ikke til rette for tilstrekkelig formidling og en felles forståelse av samiske uteaktiviteter. Noe som fører til forskjeller i tolkningen av friluftsliv. Konklusjonen understreker at det er behov for en mer omfattende og inkluderende forståelse av friluftsliv knyttet til samisk kultur i skolen
Kan man benchmarke bærekraft i kommunal sektor?
Get PDFMålet med denne studien er å undersøke hvordan bærekraft kan måles i kommunal sektor, med et avgrenset fokus på grunnskolesektoren og Data Envelopment Analysis. Dette begrunnes i et behov for bærekraftig utvikling samt mangelen på måling av faktiske bærekraftsprestasjoner i kommunal sektor.
Med utgangspunkt i den triple bunnlinje ble innholdet ved de ulike bærekraftsdimensjonene økonomi, sosialt ansvar og miljø, redegjort for. Variabler for måling av bærekraft ble videre vurdert ut fra tidligere forskning og offentlig tilgjengelig data for sektoren. Datamaterialet ble bearbeidet ved bruk av supereffektivitetsanalyser, og de ulike variablene tilpasset til analysens formål. Totalt 250 kommuner inngikk i det totale analysegrunnlaget for studien.
Data Envelopment Analysis (DEA) ble brukt for å måle effektivitet i fire modeller: en økonomisk, en sosial, en miljømessig og en samlet modell, hvorav sistnevnte er en sammenslåing av innholdet i de andre modellene. Med utgangspunkt i ulike skalaforutsetninger ble teknisk effektivitet, fullstendig effektivitet og skalaeffektivitet beregnet på alle modeller. Resultatene fra analysene ble brukt til statistiske tester for gruppeforskjeller basert på ulike kommunale egenskaper gitt av kommunenes KOSTRA-gruppering. Alle analyser ble gjennomført i R-studio versjon 4.3.3 gjennom tilleggspakken for benchmarking versjon 0,32.
Gjennom studien ble det identifisert varierende prestasjoner på de ulike dimensjonene økonomi, sosialt ansvar og miljø. Det tilsynelatende største forbedringspotensialet er på den miljømessige dimensjonen, mens kommunene gjør det svært godt samlet sett på den økonomiske. De største kommunene er jevnt over mer effektive innenfor økonomisk og sosial effektivitet, men har de dårligste prestasjonene innenfor miljø.
DEA vurderes som et praktisk og egnet verktøy for måling av bærekraft i kommunal sektor, men dette krever at variablene som benyttes dekker et bredt innhold av bærekraftsbegrepet og at disse er helt eller delvis under analyseenhetenes kontroll. Sektorvise mål på bærekraftsprestasjoner krever utvikling og økt tilgjengelighet på variabler som inngår i de ulike dimensjonene, da særlig rettet mot interessenter, bidrag til sosial kapital og forbruk av eller påvirkning på naturlig kapital.
Tradisjonelle DEA-modeller har sine begrensninger ved at et høyt innhold variabler vil svekke dens evne til å skille mellom ineffektive og effektive enheter, som medfører at vesentlige aspekter ved bærekraft utelukkes til fordel for andre. Holistiske tilnærminger til bærekraft er derfor utfordrende ved bruk av slike verktøy.
Nøkkelord: Bærekraft, Den triple bunnlinje, Benchmarking, Effektivitet, Data Envelopment Analysi
Overvekt i ung alder og risiko for livmorkreft
Get PDFBakgrunn: Prevalensen av overvekt og fedme har økt mye i samfunnet de siste tiårene, også hos barn og unge. Insidensen av livmorkreft har økt siden 60-tallet og det er god evidens for overvekt/fedme som risikofaktor for kreftformen. Det finnes likevel lite eksisterende litteratur om livmorkreft-risiko ved overvekt og fedme i ung alder.
Formål: Å undersøke om det er en sammenheng mellom kroppstype ved alder 7 år, kroppsmasseindeks (KMI) ved alder 18 og senere risiko for livmorkreft.
Metode: Basert på data fra Kvinner og Kreft-studien ble 142 544 kvinner som hadde oppgitt informasjon om kroppstype ved alder 7 år, vekt ved alder 18 år og høyde inkludert. Ved hjelp av cox proporsjonale hasard regresjonsmodeller ble det beregnet hasard ratio (HR) for sammenheng mellom kroppstype ved alder 7 år, kroppsmasseindeks (KMI) ved alder 18 år og senere risiko for livmorkreft. Rettede asykliske grafer (DAGer) ble brukt til å identifisere konfunderende faktorer, som ble inkludert i justerte analyser. Det ble for begge hovedeksponeringsvariablene estimert både total og direkte effekt.
Resultater: De med tykk/veldig tykk kroppstype ved alder 7 år hadde 90 % økt risiko for livmorkreft sammenliknet med normal kroppstype i justert analyse av totaleffekten (HR 1,90, 95 % KI 1,68-2,16). Ved undersøkelse av direkte effekt av kroppstype alder 7 år på livmorkreftrisiko ble det funnet en 19 % økt risiko (HR 1,19, 95 % KI 1,03-1,38) blant de med tykk/veldig tykk kroppstype sammenliknet med normal. For KMI ved alder 18 ble det sett en signifikant risikoøkning for livmorkreft hos de med overvekt/fedme sammenliknet med normalvektige i ujustert analyse av total effekt (HR 1,28, 95 % KI 1,06-1,54), men i den justerte analysen var ikke resultatene statistisk signifikante (HR 1,01, 95 % KI 0,83-1,21). For undervektige ble det sett en total invers sammenheng med livmorkreft (HR 0,85, 95 % KI 0,74-0,99) i justert analyse, som ikke lenger var statistisk signifikant ved estimering av den direkte effekten (HR 0,94, 95 % KI 0,81-1,10). Det ble sett en økt risiko per 3 KMI-enheter ved alder 18 år i ujustert analyse (HR 1,15, 95 % KI 1,09-1,21), men ikke i den justerte analysen (HR 1,03, 95 % KI 0,98-1,09) av total effekt.
Konklusjon: Det ble funnet en økt risiko for livmorkreft ved tykk/veldig tykk kroppstype ved alder 7 år. For KMI ved alder 18 år kan man ikke konkludere med en slik sammenheng, men det ses en invers livmorkreftrisiko for undervektige, som mulig er forklart av at denne gruppen opprettholder lav kroppsvekt i voksen alder og hadde høyere alder ved menarke. Resultatene viser mulige konsekvenser av overvekt i ung alder og viktigheten av å forebygge dette
Botulinumtoksinbehandling mot aksillær hyperhidrose ved UNN - En kvalitetssikringsstudie
Get PDFBakgrunn: Primær aksillær hyperhidrose (HH) er en kronisk tilstand med betydelig negativ innvirkning på livskvaliteten. Selv om botulinumtoksin (BTX) er en etablert behandling internasjonalt, finnes det begrenset dokumentasjon fra norsk klinisk praksis. Siden BTX-behandling er ressurskrevende, er det viktig å vurdere om behandlingen gir reell klinisk nytte i praksis. Hudavdelingen ved UNN har siden 2015 behandlet pasienter med BTX. Denne studien undersøker effekten av BTX-behandling ved primær aksillær HH ut fra pasientrapporterte utfallsmål.
Materiale og metode: Studien er en retrospektiv kvalitetssikringsstudie basert på 241 pasienter behandlet med BTX ved Hudavdelingen, UNN, i perioden 2015-2023. Inkluderte pasienter hadde levert DLQI-skjema både før og etter behandling. Endringer i DLQI ble analysert med Wilcoxon signed-rank test, og klinisk relevans ble vurdert ut fra andelen som oppnådde MCID (≥ 4 poeng forbedring av DLQI). Undergruppeanalyser ble gjort for kjønn, alder, behandlingsområde og tidligere erfaring med BTX. Det ble også gjennomført en sekundæranalyse for å vurdere seleksjonsbias. Alle statistiske analyser ble utført i SPSS.
Resultater: Behandlingen ga en tydelig statistisk signifikant forbedring i livskvalitet, med en median reduksjon i DLQI-skår på 11 poeng (p < 0,001). Totalt 93,4 % av pasientene oppnådde en klinisk relevant forbedring (MCID). Effekten var gjennomgående god på tvers av undergrupper, uten signifikante forskjeller i sannsynligheten for klinisk relevant forbedring. Kvinner hadde høyere DLQI-skår før behandling og større reduksjon etter behandling, men forskjellen vurderes som klinisk marginal. Det ble observert en svak, men signifikant negativ korrelasjon mellom alder og endring i DLQI (ₛ = -0,159, p = 0,013), men alder var ikke signifikant assosiert med oppnåelse av MCID. Sekundæranalysen indikerte at pasienter som ikke leverte etterskjema i snitt hadde høyere DLQI-skår før behandling.
Konklusjon: Behandling av primær aksillær HH med BTX ga en betydelig og klinisk relevant forbedring i livskvaliteten hos pasientene. Effekten var konsistent på tvers av alle undersøkte undergrupper, og det ble ikke identifisert signifikante forskjeller mellom gruppene, noe som styrker grunnlaget for en bred behandlingsindikasjon. Resultatene støtter BTX som et viktig behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten, og det bør vurderes å styrke oppfølgingen samt revurdere dagens terskelverdi (DLQI ≥ 10) for behandlingstilgang.Background: Primary axillary hyperhidrosis (HH) is a chronic condition with a significant negative impact on quality of life. Although botulinum toxin (BTX) is an established international treatment, there is limited documentation from Norwegian clinical practice. As BTX treatment is resource-intensive, it is important to assess whether it provides real clinical benefit in practice. The Department of Dermatology at UNN has treated patients with BTX since 2015. This study investigates the effect of BTX treatment for primary axillary HH based on patient-reported outcome measures.
Materials and Methods: This is a retrospective quality assurance study based on 241 patients treated with BTX at the Department of Dermatology, UNN, from 2015 to 2023. Included patients had completed the Dermatology Life Quality Index (DLQI) questionnaire both before and after treatment. Changes in DLQI were analyzed using the Wilcoxon signed-rank test, and clinical relevance was assessed based on the proportion achieving a minimal clinically important difference (MCID) (≥ 4-point improvement in DLQI). Subgroup analyses were conducted for gender, age, treatment area, and previous BTX experience. A secondary analysis was also performed to assess selection bias. All statistical analyses were conducted in SPSS.
Results: Treatment resulted in a statistically significant improvement in quality of life, with a median reduction in DLQI score of 11 points (p < 0.001). In total, 93.4% of patients achieved a clinically relevant improvement (MCID). The effect was consistently strong across all subgroups, with no significant differences in the likelihood of achieving a clinically relevant improvement. Women had higher DLQI scores before treatment and a greater reduction after treatment, although this difference is considered of limited clinical relevance. A weak but significant negative correlation was observed between age and change in DLQI (ₛ = -0.159, p = 0.013), but age was not significantly associated with achieving MCID. The secondary analysis suggested that patients who did not return the post-treatment questionnaire had higher pre-treatment DLQI scores on average.
Conclusion: Treatment of primary axillary HH with BTX resulted in a substantial and clinically relevant improvement in patients’ quality of life. The effect was consistent across all subgroups examined, and no significant differences between groups were identified, strengthening the rationale for a broad treatment indication. The findings support BTX as an important treatment option in specialist healthcare, and suggest that follow-up should be strengthened and that the current access threshold (DLQI ≥ 10) should be reconsidered