37115 research outputs found
Sort by
Rekkevidden av saklighetskrav som begrensning ved oppsigelse av øverste leder. I hvilken utstrekning gjelder en ulovfestet saklighetsnorm når øverste leder har frasagt seg stillingsvern?
No full textFull text not availableAvhandlingen tar for seg arbeidsgivers adgang til å si opp toppledere som har frasagt seg stillingsvern. I utgangspunktet er oppsigelsesreglene i arbeidsmiljøloven kapittel 15 ufravikelige. Imidlertid har øverste ledere adgang til å inngå en forhåndsavtale hvor de frasier seg stillingsvernet, mot etterlønn ved fratreden. Retten til å si opp arbeidstakere er omfattet av arbeidsgivers styringsrett. Høyesterett har presisert at styringsretten blant annet begrenses av "allmenne saklighetsnormer". Et spørsmålet i denne sammenheng, er i hvilken utstrekning det gjelder et ulovfestet saklighetskrav som begrenser arbeidsgivers adgang til å si opp toppledere, når lederen har frasagt seg stillingsvern. Dette vil oppgaven søke å avklare nærmere
Formålet med ulike former for inndragning - særlig om HR-2024-1687-A
No full textFull text not availableOppgavens tema er inndragning. Avhandlingen har som mål å analysere formålene bak inndragningsinstituttet og en særlig analyse av HR-2024-1687-A der det ble foretatt en inndragning av bil brukt i ulovlig organisert kappkjøring
Foreldelse ved utsatt forfall
Get PDFAvhandlingen tar for seg hvilken innvirkning avtaler om utsatt forfallstidspunkt har på en foreldelsesfrist som allerede har begynt å løpe. Utgangspunktet er, noe forenklet, at foreldelsesfristen begynner å løpe når fordringen har forfalt og fordringshaveren kan kreve oppfyllelse, jf. fl. § 3 nr. 1. Spørsmålet som deretter aktualiseres er hvilken innvirkning det vil ha at partene etter forfallstidspunktet og påfølgende friststart, avtaler et nytt forfallstidspunkt. Vil det føre til en tilsvarende utskytelse av foreldelsesfristens utgangspunkt, eller vil fristen fremdeles beregnes basert på det opprinnelige starttidspunktet?
En sentral del av problemstillingen er hvilke vilkår som gjelder for at en avtale om utsatt forfallstidspunkt skal kunne påvirke foreldelsesfristens utgangspunkt. Spørsmålet er i den forbindelse om avtalen om utsatt forfallstidspunkt alene har en innvirkning på fristen eller om det også må foreligge en fristavbrytende erkjennelse etter fl. § 14.The thesis deals with the impact of agreements on deferred due date on a limitation period that has already begun to run. The starting point is, somewhat simplified, that the limitation period begins to run when the claim has fallen due and the claimant can demand performance, cf. fl. § 3 no. 1. The question that is then raised is what impact it will have if the parties, after the due date and subsequent start of the limitation period, agree on a new due date. Will this lead to a corresponding postponement of the starting point of the limitation period, or will the period still be calculated based on the original starting point?
A central part of the issue is what conditions apply for an agreement on deferred due date to be able to affect the starting point of the limitation period. The question in this connection is whether the agreement on deferred due date alone has an impact on the period or whether there must also be a recognition that interrupts the period according to fl. § 14
En studie av skolelederes perspektiver på implementeringen av kapittel 11 i opplæringsloven, med fokus på elever med skolefaglige utfordringer, samt skolens strategier og planer for tilpasset opplæring
Get PDFTemaet for denne masteroppgaven har vært å få en dypere forståelse av skolelederens forståelse av tilpasset opplæring knyttet til kapittel 11 i opplæringsloven. Hvordan tolker skolelederne den nye opplæringsloven? Hvilke muligheter og utfordringer ser skolelederen i implementeringen av kapittel 11 i opplæringsloven, som omhandler tilpasset opplæring for elever med skolefaglige utfordringer? Hvilke strategier og planer har skolelederne for skolens arbeid med tilpasset opplæring etter endringene i kapittel 11 i opplæringsloven?
For å få innsikt i problemstillingen har jeg benyttet en kvalitativ forskningsmetode. Jeg har gjennomført semistrukturerte intervjuer med tre skoleledere fra henholdsvis en barne- og ungdomsskole, en barneskole og en ungdomsskole. Utvelgelsen av metode er gjort for å oppnå en beskrivende og dypere forståelse av forskningsspørsmålet, som skal danne grunnlaget for studiets resultater.
Funnene i masteroppgaven viser at skoleledere i stor grad omfavner den nye opplæringsloven og aktivt jobber for å skape mer inkluderende og støttende læringsmiljøer. Gjennom strømlinjeformede prosesser, proaktive tiltak og utvikling av interne støttesystemer, søker de å gi raskere og bedre tilpasset opplæring til elever med skolefaglige utfordringer. Samtidig identifiserer studiet viktige områder som krever fortsatt innsats, spesielt knyttet til foreldresamarbeid, PP-tjenesten, og en klarere forståelse av ulike former for tilpasning. For å realisere lovens fulle potensial er det avgjørende å adressere disse utfordringene og sikre likeverdig tilgang til støtte for alle elever.
Nøkkelord: Tilpasset opplæring, differensiering, inkludering, foreldresamarbeid, PALS, pedagogisk analyse, kompetansemålforståelse, inkluderende støttesystem, profesjonelt læringsfellesskap, relasjonsledelse og skoleledelse.The theme of this master's thesis has been to gain a deeper understanding of school leaders' understanding of special needs education in relation to chapter 11 of the Education Act. How do school leaders interpret the new Education Act? What opportunities and challenges do school leaders see in implementing Chapter 11 of the Education Act, which deals with special needs education for pupils with academic challenges? What strategies and plans do school leaders have for the school's work with special needs education after the changes in Chapter 11 of the Education Act?
To gain insight into the problem, I have used a qualitative research method. I have conducted semi-structured interviews with three school leaders from a primary and lower secondary school, respectively. The choice of method was made to achieve a descriptive and deeper understanding of the research question, which will form the basis for the study's results.
The findings of the master's thesis show that school leaders largely embrace the new Education Act and actively work to create more inclusive and supportive learning environments. Through streamlined processes, proactive measures and the development of internal support systems, they seek to provide faster and better customized education to students with academic challenges.At the same time, the study identifies key areas that require continued effort, particularly in relation to parental co-operation, PP services and a clearer understanding of different forms of adaptation. Addressing these challenges and ensuring equal access to support for all students is crucial to realizing the full potential of the law.
Keywords: Adapted education, differentiation, inclusion, parental co-operation, PALS, pedagogical analysis, understanding of learning outcomes, inclusive support system, professional learning community, relationship management and school leadership
Validating polyp and instrument segmentation methods in colonoscopy through Medico 2020 and MedAI 2021 Challenges
Get PDFAutomatic analysis of colonoscopy images has been an active field of research motivated by the importance of early detection of precancerous polyps. However, detecting polyps during the live examination can be challenging due to various factors such as variation of skills and experience among the endoscopists, lack of attentiveness, and fatigue leading to a high polyp miss-rate. Therefore, there is a need for an automated system that can flag missed polyps during the examination and improve patient care. Deep learning has emerged as a promising solution to this challenge as it can assist endoscopists in detecting and classifying overlooked polyps and abnormalities in real time, improving the accuracy of diagnosis and enhancing treatment. In addition to the algorithm’s accuracy, transparency and interpretability are crucial to explaining the whys and hows of the algorithm’s prediction. Further, conclusions based on incorrect decisions may be fatal, especially in medicine. Despite these pitfalls, most algorithms are developed in private data, closed source, or proprietary software, and methods lack reproducibility. Therefore, to promote the development of efficient and transparent methods, we have organized the “Medico automatic polyp segmentation (Medico 2020)” and “MedAI: Transparency in Medical Image Segmentation (MedAI 2021)” competitions. The Medico 2020 challenge received submissions from 17 teams, while the MedAI 2021 challenge also gathered submissions from another 17 distinct teams in the following year. We present a comprehensive summary and analyze each contribution, highlight the strength of the best-performing methods, and discuss the possibility of clinical translations of such methods into the clinic. Our analysis revealed that the participants improved dice coefficient metrics from 0.8607 in 2020 to 0.8993 in 2021 despite adding diverse and challenging frames (containing irregular, smaller, sessile, or flat polyps), which are frequently missed during a routine clinical examination. For the instrument segmentation task, the best team obtained a mean Intersection over union metric of 0.9364. For the transparency task, a multi-disciplinary team, including expert gastroenterologists, accessed each submission and evaluated the team based on open-source practices, failure case analysis, ablation studies, usability and understandability of evaluations to gain a deeper understanding of the models’ credibility for clinical deployment. The best team obtained a final transparency score of 21 out of 25. Through the comprehensive analysis of the challenge, we not only highlight the advancements in polyp and surgical instrument segmentation but also encourage subjective evaluation for building more transparent and understandable AI-based colonoscopy systems. Moreover, we discuss the need for multi-center and out-of-distribution testing to address the current limitations of the methods to reduce the cancer burden and improve patient care
TERAPEUTISK HYPOTERMI AV NYFØDTE BARN PÅ UNN En observasjonsstudie av nyrefunksjon og behov for respirasjonsstøtte
Get PDFBakgrunn - Terapeutisk hypotermi (TH) er en godt etablert behandling som brukes for å bedre utkomme til nyfødte etter hypoksisk iskemisk encefalopati (HIE) (1). HIE er en alvorlig nevrologisk tilstand, og globalt en ledene årsak til mortalitet hos nyfødte (2). Flere av barna som behandles har behov for respiratorbehandling, og det rapporteres om vanskeligheter med å oppnå normokapni under behandlingen (3). Asfyksi kan også føre til akutt nyreskade (AKI), som igjen har vist seg å forverre prognosen til barnet med HIE (4). Formålet med denne oppgaven er å kartlegge forekomsten av AKI og behovet for ventilasjonsstøtte blant barn med HIE som behandles med TH.
Metode - Dette er en retrospektiv kohortstudie som tar for seg data fra neonatale som har gjennomgått TH ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i perioden 2007-2024. Pasientene ble identifisert gjennom det nasjonale neonatale programmet. Data ble analysert ved hjelp av SPSS og Excel.
Resultat - Det ble identifisert 67 barn. Blant de som ble behandlet med TH og møtte inklusjonskriteriene var det 12% som utviklet AKI. Den mediane reduksjon av serum-kreatinin over 4 dager var 34%. For de som ble respiratorbehandlet var det mediane respiratoriske minuttvolumet (RMV) som førte til normokapni 0,18 ml/kg/min.
Konklusjon - Prevalensen av AKI er svært sprikende i ulike utvalg, men funnene i vår studie tyder på en relativt lav prevalens. Studien viser at et lavere RMV fører til normokapni hos hypoterme barn som respiratorbehandles sammenliknet med normoterme barn
Vitamin D-binding protein and its potential role as a biomarker in psoriasis and related conditions
Get PDF1 Abstract1.1
Introduction
Psoriasis is a common chronic inflammatory skin disease linked to other medical conditions such as psoriatic arthritis (PsA). Recently, higher levels of vitamin D-binding protein (DBP) have been reported among psoriasis patients. Moreover, DBP has been found higher among psoriasis patients reporting arthropathy. Given the current lack of a reliable biomarker for psoriasis and PsA, these findings are particularly interesting. This master thesis seeks to explore the potential association between DBP levels and psoriasis severity, PsA/joint pain and total serum 25(OH)D levels in a cohort of psoriasis patients.
1.2 Method
The study utilized raw data from a previous RCT conducted at the University Hospital of North Norway. It included 115 participants with mild active plaque psoriasis and low serum 25(OH)D levels. Participants were randomized to receive cholecalciferol or placebo for 4 months. Psoriasis severity was measured using Psoriasis Area Severity Index (PASI) score. Data included self-reported arthropathy, current joint pain, serum 25(OH)D levels, and serum DBP levels. Potential relationships between measures were explored using linear regression. The analyses were not predefined in the RCT protocol and should be considered explorative.
1.3 Results
At baseline, a significant positive correlation was found between PASI score and DBP levels, but the direction of this relationship reversed and became non-significant after 4 months. There was no correlation between DBP levels and self-reported arthropathy, current joint pain, nor serum 25(OH)D levels. Moreover, we found no statistically significant difference in the change of DBP levels between the intervention groups.
1.4 Conclusion
This explorative analysis found no reliable relationship between DBP levels and psoriasis severity, PsA, self-reported joint pain nor total serum 25(OH)D levels. Additionally, four months of oral supplement of vitamin D gave no statistically significant change in DBP levels. Further studies are warranted to investigate the relationship between DBP and psoriasis
De ville ikke ha meg på den skolen fordi jeg kom for mye for sent- Elevers opplevelse av inkludering i ordinær og alternativ skole
Get PDFOverordnet del i læreplan for kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet, 2017) redegjør for at skolen skal legge til rette for læring for alle elever slik at de opplever motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring. For å skape dette må det finnes et bredt spekter av læringsaktiviteter og ressurser.
Denne masteroppgaven omhandler elever som ikke opplever faglig- og/eller sosial tilhørighet i den ordinære skolen, der konsekvensene blant annet er høyt skolefravær, manglende motivasjon og manglende tro på egen fremtid. Disse elevene får ett skoletilbud på utenfor sin nærskole, ved en alternativ skole. Vi har intervjuet fire av disse elevene, samt avdelingsleder for avdelingen på den alternative skolen.
Formålet med dette prosjektet er å få økt kunnskap om hvorfor alvorlig skolefravær øker i norsk skole, til tross for iherdig innsats i styringsdokumenter og planverk. Vi har sett på hvordan alternative skoler jobber for å hjelpe elevene til å fullføre grunnskolen ved bruk av egen organisering og praktiskrelatert undervisning.
Vi har brukt intervju som metode, og informantene er fire elever og en avdelingsleder ved en alternativ skole i Norge. Hovedfunnene antyder at elevinformantene stort sett har et bedre faglig utbytte ved den alternative skolen der undervisningen gis i grupper, er praktiskrelatert og lærertettheten høy. Funnene tyder på at skolefraværet reduseres, og elevene får en bedre oppfølging både sosialt og faglig ved den alternative skolen. Den alternative skolen bidrar til at elevene får et positivt syn på egen fremtid og troen på det å kunne ta videre skolegang og skaffe seg en utdanning.The Core Curriculum in the Curriculum for Primary, Lower Secondary and Upper Secondary Education (Kunnskapsdepartementet, 2017) explains that the school must facilitate learning for all students so that they experience motivation, a desire to learn and a belief in their own mastery. To create this, there must be a wide range of learning activities and resources.
This master’s thesis deals with students who do not experience motivation, a desire to learn and a belief in their own mastery in the ordinary school, and the consequences include high school absenteeism. Some of these students receive offers in places other than their local school, including alternative schools. We have interviewed four of these students, as well as the head of the department at the alternative school. The purpose of this project is to gain increased knowledge about why serious school absenteeism is increasing in Norwegian schools, and how alternative schools help these students to complete primary school by organized around practical oriented teaching.
The surveys were conducted using interviews as a method, and the informants are 4 students and a head of department at an alternative school in Norway. We have used qualitative research design seen from a hermeneutic perspective.
The main findings suggest that the student informants generally have a better academic outcome at the alternative school where the teaching is practically related. The findings indicate that school absence is reduced, and the students receive better follow-up both socially and academically at the alternative school. The findings in the survey show that the students generally have a positive view of the future where they now also have plans for upper secondary education and future professions
Y not Z? Kunnskapsskapning mellom generasjoner i Sparebank1 Nord-Norge
Get PDFI dagens arbeidsmarked er en av de viktigste utfordringene organisasjoner står ovenfor hvordan effektivt utvikle og anvende kunnskap. Samtidig er det, til tross for betydelig forskning på Generasjon Z og kunnskapsskapning hver for seg, begrenset forskning som setter disse sammen, og det er et gap i litteraturen når det gjelder effekten individer har på anerkjente modeller for kunnskapsskapning. For å bidra til litteraturen på kunnskapsledelse, utforsker denne masteroppgaven hvordan organisasjoner kan fremme kunnskapsskapning ved å tilrettelegge for ansattes individuelle kontekst ved å supplementere den anerkjente SEKI-modellen med faktorer som påvirker kunnskapsoverføring (stickiness). Oppgavens problemstilling er: «Hvordan kan organisasjoner tilrettelegge for kunnskapsskapning ved å ta hensyn til effekter generasjonelle forskjeller og likheter kan medføre?». Vi undersøker hvordan organisasjoner kan møte utfordringene som følger av å ha flere generasjoner med ulik individuell kontekst, på en måte som fremmer kontinuerlig kunnskapsskapning. Oppgaven kartlegger også Generasjon Y for å identifisere likheter og forskjeller mot en etablert generasjon i arbeidsmarkedet. Vi bygger på forståelsen av at kunnskapsskapning påvirkes både av individene som deltar i prosessen og de delte omgivelsene, og at det å tilrettelegge for ansattes individuelle kontekst er avgjørende for å fremme denne prosessen.
For å svare på problemstillingen har vi valgt å benytte Nonaka et al. (2000) sin SEKI-modell for kunnskapsskapning, inkludert konseptet Ba, supplert med Szulanski (1996) sin teori om internal stickiness (barrierer for kunnskapsoverføring). Denne masteroppgaven benytter en kvalitativ metodetilnærming, en abduktiv forskningstilnærming og 10 informanter som grunnlaget i en enkeltcasestudie. Vårt studieobjekt er Sparebank1 Nord-Norge, en ledende regional sparebank og en sentral aktør i finanssektoren. Sparebank1 Nord-Norge er en kunnskapsintensiv virksomhet med arbeidstakere fra flere generasjoner, som opererer i et marked som forutsetter kontinuerlig kunnskapsskapning.
Funnene forteller oss at Sparebank1 Nord-Norge har et godt grunnlag for kunnskapsskapning, med en positiv delingskultur og etablerte arenaer for kunnskapsdeling. Kunnskapsskapning, som beskrevet gjennom SEKI-modellens fire faser og deres tilhørende Ba, påvirkes av både likheter og forskjeller hos Gen Z og Gen Y. Likheter, som et felles ønske om en åpen delingskultur, fremmer prosessen, mens forskjeller i for eksempel syn på digitale samarbeidsformer og kilders troverdighet kan skape barrierer for kunnskapsskapning (stickiness). Organisasjoners tilrettelegging gjennom anerkjennelse av ulike arbeidsformer, dyrking av en aktiv delingskultur, sikring av autonomi og støtte til Intergenerational Learning er sentralt for å gi energi til de ulike Ba-kontekstene. Derfor argumenterer vi for at en bevisst tilpasning av kunnskapsskapningsprosessene til de ansattes generasjonsspesifikke og individuelle kontekster er nødvendig. Dette kan gjøres blant annet gjennom å likestille og anerkjenne ulike arbeidsmetodikker, delt forståelse og kultur for samarbeid på tvers av organisasjonen, tilstrekkelig med autonomi til å kunne delta på fagforumer og bruk av mentorordninger. Her ser vi at det å forstå hvordan individuell kontekst og delt kontekst påvirker kunnskapsspiralen, er avgjørende. Skal kunnskapsskapningen være effektiv, må organisasjoner aktivt tilrettelegge for de faktorene som gir energi til hver av de fire formene for Ba, samtidig som den reduserer barrierer for kunnskapsoverføring.
Nøkkelord: Kunnskapsledelse, Kunnskapsskapning, Kunnskapsoverføring, SEKI-modellen, Ba, Stickiness, Generasjonsmangfold, Generasjonsledelse, Intergenerational Learnin
Universell utforming i Tromsø for personer med nedsatt bevegelse
Get PDFSammendrag
Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan rullestolbrukere opplever universell utforming i Tromsø. Problemstillingen lyder:
Hvordan opplever rullestolbrukere universell utforming i Tromsø?
For å belyse dette ble følgende forskningsspørsmål stilt:
Hvordan opplever rullestolbrukere tilgjengeligheten i Tromsø? Hvilke barrierer og muligheter beskriver de i møte med offentlige bygg og byrom
Studien har et mixed method forskningsdesign med et fenomenologisk utgangspunkt, og bygger på en spørreundersøkelse og intervjuer med to kvinner som begge har erfaring med å bruke rullestol i Tromsø. Teoretiske perspektiver som GAP-modellen, ICF-modellen ,Gehls kvalitetskriterier for byrom og Lids tre analytiske nivåer, mikro, meso og makro er brukt for å analysere funnene.
Resultatene viser at selv om noen tiltak er gjennomført i tråd med minimumskravene for universell utforming, oppleves byen fortsatt som lite tilgjengelig. Barrierer som dårlig vintervedlikehold, manglende tilrettelegging av fortau, innganger, toaletter og HC-parkeringsplasser skaper praktiske og psykososiale utfordringer. Funnene viser også at brukermedvirkningen er begrenset og at det eksisterer et gap mellom politiske mål og praktisk gjennomføring.
Studien konkluderer med at det er behov for en mer helhetlig og inkluderende planlegging som tar høyde for det mangfoldet som finnes blant rullestolbrukere. Universell utforming bør implementeres i alle ledd av byplanlegging og suppleres med aktiv brukerinvolvering for å sikre et bærekraftig og inkluderende bymiljø.
Funnene fra denne studien er relevant for kommunale planleggere, beslutningstakere, brukerorganisasjoner og utbyggere, og kan bidra til å styrke arbeidet med universell utforming og sosial bærekraft i byutvikling