37115 research outputs found
Sort by
Hva kan forklare ulike prestasjoner mellom vinterdestinasjonene Tromsø og Bodø? En komparativ casestudie
Get PDFTromsø har i løpet av de siste årene etablert seg som en attraktiv vinterdestinasjon med internasjonal rekkevidde. Vinterturismen i Bodø er derimot beskjeden, til tross for at byen tilsynelatende innehar mange av de samme forutsetningene. Denne masteroppgaven har derfor hatt som formål å undersøke noen mulige interne og eksterne forhold som kan forklare destinasjonenes ulike utvikling og prestasjoner.
For å dokumentere forskjellen i prestasjoner, er prestasjonsmålene total losjiomsetning, losjiomsetning per tilgjengelige rom (RevPAR) og andel utenlandske overnattinger anvendt. Disse viste alle at destinasjonene presterer ulikt. I et forsøk på å forklare disse prestasjonsforskjellene, har jeg utarbeidet et tentativt teoretisk rammeverk. Dette rammeverket består av teorier knyttet til ressurser, institusjoner, destination management og first-mover advantage. Siden studien er en komparativ casestudie, er empiri fra de to destinasjonene hentet inn. Intervjuer med syv informanter er studiens primærkilder, mens offentlige dokumenter, rapporter og artikler har vært sentrale sekundærkilder.
Funnene viser at årsakene til at vinterturismen i Tromsø og Bodø presterer ulikt er komplekse og sammensatte. Naturressursene fremstår som relativt like, men Tromsø stiller sterkere når det gjelder andre strategisk viktige ressurser som infrastruktur og aktivitetstilbud. Videre antyder resultatene at omkringliggende institusjoner og destination management kan ha påvirket destinasjonenes utvikling og ulike prestasjoner. Eksempler på dette er at Tromsø i større grad har blitt satset på som vinterdestinasjon, og at destinasjonene historisk har henvendt seg til ulike målgrupper. Det at Tromsø har kommet lengre i utviklingen har også gitt dem fordeler som er med på å styrke byens posisjon som en ledende vinterdestinasjon i Norge. Samtidig har reiselivet sin raske vekst også gitt utfordringer knyttet til bærekraft. Resultatene viser også at det er viktig å lære av andre. Studien er derfor med på å gi innsikt som kan være nyttig for alle som ønsker å utvikle bærekraftige og konkurransedyktige destinasjoner.
Nøkkelord:
prestasjonsforskjeller, destinasjonsutvikling, bærekraft, konkurransefortrinn, vinterturisme
Fra spesialundervisning til individuelt tilrettelagt opplæring
Get PDFFormålet med denne dokumentanalysen av ny opplæringslov var å søke kunnskap om hvilke implikasjoner lovendringen har for elever med spesialpedagogisk behov. Jeg ønsket informasjon som kunne være nyttig for skolen, også i fremtiden. Min problemstilling var:
Hvilke implikasjoner kan endringene i ny opplæringslov gi for elever med spesialpedagogisk behov?
Undersøkelsens teoretiske rammeverk besto av presentasjon av sentrale begreper som spesialpedagogikk, spesialpedagogisk behov, spesialundervisning/individuelt tilrettelagt opplæring, tilpassa opplæring og inkludering. Jeg presenterer et historisk tilbakeblikk på relevant historie knyttet til spesialpedagogikkens fremvekst i Norge, og jeg redegjør for spesialpedagogikk som fagfelt, individ- og systemperspektiv og viser til ulike syn på spesialpedagogikk,
For å belyse min problemstilling har jeg benyttet meg av kvalitativ metode, i form av interaksjonsanalyse som en dokumentanalyse, i analysen har jeg benyttet meg av analyseverktøyene modalitet, transitivitet og ordvalg. Videre har jeg valgt å benytte meg av en abduktiv tilnærmingsmetode med et hermeneutisk perspektiv.
Resultatene i min undersøkelse viser at ny opplæringslov har styrket rettighetene til elever med spesialpedagogisk behov, gjennom endringer i loven. Kompetansekravet har også blitt mer presisert, noe som legger føringer for bedre kvalitet i skolen. Skolen står likevel overfor utfordring med å realisere ny lov, nye begreper og nye intensjoner i praksis. Endringskompetanse blir i så måte avgjørende for å møte de nye forventingene fra styringsdokumentene. Elever med spesialpedagogisk behovs opplevelse av å være inkludert i skolen blir på mange måter et svar på om lovens verdier er levd ut i klasserommet, samt om skolen oppfyller sitt samfunnsmandat. Til sist viser funnene at spesialpedagogens rolle og betydning i skolen er noe uklar, men den spesialpedagogiske kompetansen er likevel en nødvendighet.
Konklusjonen viser at skolen er i stadig endring, og den nye opplæringsloven legger viktige føringer for at vi skal oppnå en inkluderende skole for alle elever som fremmer helse, trivsel og læring
Inkludering i skolen: Base som opplæringsarena?
No full textSammendrag
Å genuint få oppleve å være en del av et fellesskap er grunnleggende for alle mennesker, og vil gi en følelse av å være inkludert. I skolen i dag legges det stor vekt på at opplæringen skal tilpasses alle elevers behov og at alle elever skal være inkludert, helst i det generelle opplæringstilbudet. Samtidig er det ikke alle elever som klarer å finne sin plass i klasserommet, selv om det legges til rette for det. Noen har dermed vansker med å nyttiggjøre seg av det generelle opplæringstilbudet. For å imøtekomme denne elevgruppen er det derfor mange skoler som har opprettet et alternativt opplæringstilbud, hvor elevene blir inkludert i grupper med andre elever som også har utfordringer med tilhørighet i det ordinære klasserommet. Forskjellige begreper benyttes for å navngi slike læringsarenaer, og i denne studien vil det videre bli omtalt som «basen». Denne måten å imøtekomme utfordringer på er imidlertid omstridt, og det er skoleledere som har uttalt at de ikke snakker høyt om denne måten å inkludere på, fordi de opplever at opprettelse av et slikt tilbud ikke er helt akseptert av noen. Formålet med denne studien er å sette søkelys på hva etablering av en base kan bety for inkludering av elever med behov for tilrettelagt opplæring, som videre leder til min problemstilling:
Hvordan kan base som læringsarena være med på å fremme inkludering av elever?
Jeg har valgt å benytte kvalitativ metode for undersøkelsen, og har gjennomført et fokusgruppeintervju med «laget rundt eleven». For å få synspunkter og meninger fra ulike perspektiver er denne gruppen bredt sammensatt av foreldre, lærere/spesialpedagoger, skoleledere og PPT-ansatt. I tillegg gjennomførte jeg et semistrukturert intervju med en informant, og har fått skriftlig data fra en annen informant. Jeg ville også søke å få elevens stemme gjennom foreldrene og de andre i laget rundt eleven. Funnene fra intervjuene er brukt til å svare på problemstillingen, sett i lys av relevant teori. Dette danner grunnlaget for drøftingsdelen i oppgaven.
I forhold til problemstillingen i oppgaven viser funnene fra studien at basen har mye å tilføre for de elvene som har sin skolehverdag der. Faktorer som trygghet og vennskap, voksentetthet, faglig tilrettelegging, alternative aktiviteter og læringsformer, mestring og motivasjon trekkes frem. Det fremkommer også at enkelte elever ikke hadde klart å gå på skolen dersom de ikke hadde hatt sin tilhørighet på basen. Samtidig avdekkes også noen utfordringer i organisering av basene, og knapphet på ressurser er heller ikke for basene et ukjent fenomen.Summary
Genuinely experiencing being part of a community is fundamental for all people, and will give a feeling of being included. In schools today, great emphasis is placed on adapting education to the needs of all students and on including all students, preferably in the general education provision. At the same time, not all students are able to find their place in the classroom, even if arrangements are made for this. Some therefore have difficulty making use of the general education provision. To accommodate this group of students, many schools have therefore created an alternative education provision, where students are included in groups with other students who also have challenges with belonging in the regular classroom. Different terms are used to name such learning arenas, and in this study it will be referred to as the "base". However, this way of accommodating challenges is controversial, and there are school leaders who have stated that they do not speak out about this way of inclusion, because they experience that the creation of such a provision is not fully accepted by anyone. The purpose of this study is to shed light on what establishing a base can mean for the inclusion of students with special needs, which further leads to my research question:
How can the base as a learning arena help promote the inclusion of students?
I have chosen to use a qualitative method for the study, and have conducted a focus group interview with the "team around the student". In order to obtain views and opinions from different perspectives, this group is broadly composed of parents, teachers/special education teachers, school leaders and PPT staff. In addition, I conducted a semi-structured interview with an informant, and have received written data from another informant. I also wanted to seek to get the student's voice through the parents and others in the team around the student. The findings from the interviews are used to answer the research question, seen in light of relevant theory. This forms the basis for the discussion section of the thesis.
In relation to the problem in the thesis, the findings from the study show that the base has a lot to offer for the students who have their school days there. Factors such as security and friendship, adult density, academic facilitation, alternative activities and learning methods, coping and motivation are highlighted. It also appears that some students would not have been able to go to school if they had not had their affiliation at the base. At the same time, some challenges in organizing the bases are also revealed, and scarcity of resources is not an unknown phenomenon for the bases
Å finne mening i kaos: Barnehagelæreres opplevelser av underbemanning og hva som driver dem videre
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hva barnehagelærere legger i fenomenet underbemanning og hva de opplever som avgjørende for å bevare mening i yrket, til tross for utfordringer. Studien tar utgangspunkt i et kvalitativt forskningsdesign, hvor grunnlaget for empirien er basert på semi-strukturerte intervjuer med 5 barnehagelærere. Datamaterialet er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse, og funnene er drøftet i lys av relevante teoretiske perspektiver og tidligere forskning.
Funnene viser at underbemanning preger barnehagehverdagen i stor grad, og medfører betydelige konsekvenser både for barna og de ansatte. Barnehagelærerne rapporterer om en vedvarende følelse av utilstrekkelighet, fordi tiden ikke strekker til. Hverdagene må omorganiseres og planlagte aktiviteter må avlyses. Relasjonene til barna preges, og ansatte står i et kontinuerlig dilemma mellom omsorg og faglig kvalitet. Likevel fremkommer det at relasjoner, samarbeid og en dyp forankret indre motivasjon bidrar til å opprettholde engasjementet oppe.
Studien viser at barnehagelærerne finner mening i arbeidet gjennom sterke relasjoner til barna og gjennom et kollegialt fellesskap. Samtidig fremhever informantene behovet for strukturelle forbedringer, særlig med tanke på å øke bemanningen. Studien konkluderer med at det eksisterer en betydelig grad av indre motivasjon og engasjement blant barnehagelærere. Samtidig understrekes behovet for strukturelle forbedringer, som økt bemanning og bedre ressurser for å redusere frafall og sikre stabilitet.This thesis explores how preschool teachers understand the phenomenon of understaffing and what they perceive as crucial for maintaining meaning in their profession despite ongoing challenges. The study is based on a qualitative research design, with empirical data collected through semi-structured interviews with five preschool teachers. The data was analyzed using reflexive thematic analysis, and the findings are discussed in light of relevant theoretical perspectives and previous research.
The findings show that understaffing significantly affects daily life in preschools, with major consequences for both children and staff. The preschool teachers report a persistent sense of inadequacy due to time constraints. Daily routines must be reorganized, and planned activities are often cancelled. Relationships with the children are affected, and staff face a continuous dilemma between providing care and ensuring educational quality.
The study reveals that relationships, collaboration, and deeply rooted intrinsic motivation help sustain their engagement. The preschool teachers find meaning in their work through strong connections with the children and through a sense of collegial community. At the same time, the participants highlight the need for structural improvements, particularly in terms of increasing staffing levels. The study concludes that there is a significant degree of intrinsic motivation and commitment among preschool teachers. However, it also emphasizes the need for structural changes—such as increased staffing and improved resources—to reduce turnover and ensure stability
Eksamen i norsk skriftlig hovedmål på 10. trinn - En kritisk diskursanalyse av hvilken kompetanse elevene prøves i til eksamen i norsk skriftlig hovedmål på 10. trinn
Get PDFDenne oppgaven utforsker eksamen i norsk skriftlig hovedmål på 10. trinn. Etter at Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) ble innført høsten 2020, finnes det relativt lite forskning på om eksamen i norsk skriftlig og hvilken kompetanse elevene prøves i.
Jeg har benyttet kritisk diskursanalyse til å analysere eksamensoppgavene fra våren 2022 – 2024 opp mot kompetansemålene på bakgrunn av problemstillingen: «Hvilken kompetanse prøves elevene i til eksamen i norsk skriftlig hovedmål på 10. trinn?». For å svare utfyllende på dette har jeg benyttet ulike styringsdokumenter som ligger til grunn for LK20 og eksamenssystemet som støtte for analysen, samt relevant teori knyttet til norskfaget, literacy og makt i utdanningsinstitusjoner.
Resultatene fra analysen viser at eksamensoppgavene har et sterkt fokus på saklighet, rettskrivning, fagkunnskaper og – begreper, samt analytiske ferdigheter spesielt knyttet til sakprosa-sjangeren. De viser også at det finnes lite handlinger i eksamensoppgavene knyttet til utforskning og kreativitet, og arbeid med skjønnlitteratur har kun en mindre rolle. Dette til tross for at disse elementene er høyt tilstedeværende i kompetansemålene. Økt fokus på teknologi og økt informasjonsflyt i samfunnet krever kompetanse knyttet til kritisk tenkning og refleksjon (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 14–15), noe som kan forklare hvorfor det er så sterkt fokus på dette i eksamensoppgavene. Det som da ser ut til å bli utelatt er at skjønnlitteratur også kan benyttes i stor grad til å utvikle og vise disse ferdighetene.
Det har blitt anbefalt å fase ut eksamen til fordel for standpunktkarakterene, da det stilles spørsmålstegn ved eksamens relevans i dagens samfunn. Disse anbefalingene har enda ikke blitt vedtatt, og jeg anser at det er lite trolig at det vil skje, da eksamen spiller en sentral rolle i kvalitetssikring av utdanningen. Skriftlig eksamen er blant annet den eneste testen vi har i dag for å måle elevenes skriveferdigheter på nasjonalt nivå.This thesis examines the 10th grade written exam in Norwegian main language. Since the introduction of the 2020 curriculum reform Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20), little research has been done in what competence the students are tested on in the exam.
Using critical discourse analysis, I analyzed the 2022 – 2024 exam tasks considering the question: «What kind of competence are students assessed on in the written Norwegian main language exam in the 10th grade»? The analysis is supported by governing documents that form the basis of the exam system used in LK20, as well as theory connected to the Norwegian language subject, literacy, and power in educational institutions.
The results show a strong emphasis on objectivity, spelling, subject knowledge, and analytical skills – particularly within the non-fiction genre. Exploration, creativity, and work with the fiction genre are given little attention, despite the competence aim highlighting these elements. The growing emphasis on technology and information flow demands competence regarded critical thinking and reflection (Utdanningsdirektoratet, 2020, p. 14-15), which may justify the current exam focus. However, fiction is often overlooked as a means to develop these skills.
There have been suggestions to replace exams with final assessments grades due to questions about its relevance, but such changes have yet not been enacted. The exam remains central to quality assurance of the Norwegian education and is currently the only national test for assessing student`s writing skills
Forventninger til elevenes utvikling i læreplanens - En idéanalyse av læreplanens overordnede del og tverrfaglig tema
Get PDFMålet med denne undersøkelsen er å utforske hvordan læreplanen formidler normative føringer for elevenes utvikling, fra et pedagogisk-filosofisk perspektiv. Problemstillingen er: «Hvordan kan en forstå forholdet mellom læreplanens forventninger til elevenes egenutvikling og forventninger om tilpasning?». Studien søker å gjøre rede for eksplisitte og avdekke implisitte forventninger som ligger til grunn for opplæringen. Egenutvikling handler om elevenes indre vekst og selvforståelse, mens tilpasning handler om hvordan eleven formes gjennom ytre krav og samfunnets normer. Forventningene undersøkes som uttrykk for normative ideer om hva elevene bør bli, gjøre eller utvikle. Jeg har utført en kvalitativ idéanalyse, hvor jeg har anvendt idealtyper som analytisk verktøy basert på oppgavens teoretiske rammeverk. Egenutvikling tar utgangspunkt opplysningsfilosofene Jean-Jacques Rousseau og Immanuel Kant. Tilpasningen på sin side, belyses gjennom sosiolog Emile Durkheim og teori om selvregulert læring. Idealtypene er operasjonalisert og kontrastert langs de samme dimensjonene, slik at de kan sammenlignes i forhold til hverandre. Gjennom analysearbeidet identifiserte jeg idealtypene langs tre ulike idékategorier: 1) Menneskesyn og elevens rolle, 2) Forventninger til eleven i fellesskap og samfunnet, og 3) Forventninger til elevens utvikling. Analysen avdekket at læreplanen inneholder forventninger om både egenutvikling og tilpasning, men at tilpasning fremstår som den dominerende. Egenutvikling kommer til uttrykk som et normativt ideal knyttet til verdier og individet indre utvikling, men rammes i stor grad inn av ytre mål og strukturer
Er norsk skole en inkluderende skole?
Get PDFDenne masteroppgaven tar for seg hvordan forståelsen av inkludering kommer til uttrykk i den offentlige debatten om den norske fellesskolen. Det er tatt utgangspunkt i en kritisk diskursanalytisk tilnærming til problemstillingen, der syv ulike debattinnlegg og artikler publisert i perioden november 2023 og november 2024 er analysert. Fremgangsmåten i analysen tar utgangspunkt i Norman Faircloughs (2008) tredimensjonale modell, supplert av blant annet hans teori om diskurs og Michel Foucaults (Jørgensen & Philips, 2021) teori om makt og diskurs. Studien tar for seg spenningen i den offentlige debatten mellom idealet om en inkluderende skole for alle og de strukturelle, politiske og ideologiske forholdene som påvirker dette idealet i praksis. Funnene viser at debatten preges av en kritikk av en nyliberalistisk ideologi, der individfokus, effektivisering og målstyring, samt konkurranse fremstår som sentrale verdier. Den nyliberale diskursen omtales av flere, og fremstilles som å være politisk styrt, at det er det offentlige som legger premissene for hvordan inkludering skal kunne forstås og praktiseres i skolen. På den andre siden fremmes det en sosialdemokratisk diskurs som en motsats mot den nyliberale diskursen, og som vektlegger fellesskap og sosial rettferdighet. Denne diskursen ser ut til å løftes frem særlig av fagpersoner som lærere og utdanningsorganisasjoner, samt et mindretall av private aktører som er foreldre. Studien peker gjennom den offentlige diskursen på et behov for en helhetlig og samordnet innsats der politiske prioriteringer, skolens organisering og pedagogisk praksis samhandler og trekker i samme retning. Uten en slik koordinering risikerer inkludering å forbli en overordnet politisk intensjon fremfor en reell rettighet i praksis
"Vi kan jo ikke akkurat snakke om livet midt i en runde volleyball liksom". Friluftsliv i kroppsøvingsundervisningen: En kvalitativ studie av elevers opplevelser med bålet som læringsplattform
Get PDFDet overordnede temaet for vår masteroppgave er friluftsliv. Hensikten med studien er å undersøke elevers opplevelser av et undervisningsopplegg i skolens nærmiljø, med bålet som læringsplattform. Vi ønsket samtidig å utforske hvilke muligheter for læring et slikt opplegg kan gi for elever i ungdomsskolen. Studiens teoretiske rammeverk er hentet fra friluftslivspedagogikk, sosiokulturell læringsteori og erfaringsbasert læring. Studien er empiridrevet og datagrunnlaget ble samlet inn ved bruk av kvalitativ metode, der vi har 1) utviklet og gjennomført et undervisningsopplegg innenfor kroppsøvingsfaget, 2) benyttet oss av observasjonsmetoden Critical Incident Technique, 3) gjennomført semistrukturerte gruppeintervju med elevene og 4) analysert datamaterialet ved bruk av refleksiv tematisk analyse.
Funnene i studien viser at bålet skaper mening med undervisningen, fordi det bidrar til meningsfull læring, autentiske opplevelser og god stemning. Elevene gjorde konkurranse til en del av undervisningen, som kan være en drivkraft dersom det anvendes med en hensiktsmessig pedagogisk tilnærming. Videre gir elevene uttrykk for manglende erfaring med praktiske friluftslivferdigheter. Av den grunn omtales det som motiverende å få utføre slike oppgaver selv, for eksempel prosessen med å lage bål. Friluftsliv, i dette tilfellet med bålet som sentralt innhold, bidrar til en fellesskapsfølelse og en pause fra det elevene omtaler som «vanlig skole». Til tross for en klar overvekt av positive opplevelser viser våre funn også at enkelte ser friluftslivsundervisningen som meningsløs. Studiens funn viser at undervisningsopplegget skapte muligheter for læring ved å la elevene være aktive deltakere i egen læringsprosess. De utviklet konkrete praktiske friluftslivskunnskaper og ferdigheter, blant annet kløyving av ved og matlaging på bål. Samarbeid var en sentral faktor, hvor elevene lærte av hverandre. Videre er det sentralt hvordan kroppsøvingslærerens rolle som veileder er en forutsetning for elevenes læring.
Studien belyser viktigheten av å prioritere friluftsliv som innhold i kroppsøvingsundervisningen, hvor bålet som læringsplattform legger til rette for mer enn bare praktiske ferdigheter. Bålet kan benyttes som aktør for et samlingsted og en mestringsarena, hvor elevene får muligheten til å utforske og lære i et fellesskap.
Nøkkelord: Kroppsøving, friluftsliv, nærmiljø, elever, opplevelser og lærin
La película Coco como recurso didáctico para el desarrollo de la competencia intercultural
Get PDFEste trabajo analiza cómo la película animada Coco de Disney-Pixar (2017), puede utilizarse como recurso didáctico en la enseñanza del español como lengua extranjera (ELE), con un enfoque en el desarrollo de la competencia intercultural. A partir de un análisis detallado del contenido cultural y lingüístico de la película, así como de su valor como producto cinematográfico, se propone que Coco no solo ofrece una representación auténtica de la cultura mexicana y del Día de los Muertos, sino que también permite desarrollar habilidades fundamentales para la comprensión intercultural, como la empatía, la comparación cultural y la conciencia crítica. El estudio se apoya en modelos teóricos de autores como Byram (2002), y presenta además una propuesta metodológica que incluye actividades de previsión, visionado y postvisionado, con sugerencias concretas para su implementación en el aula. La tesis defiende que el cine, cuando es trabajado con objetivos pedagógicos claros, no solo motiva al estudiante, sino que también permite vincular el aprendizaje lingüístico con la adquisición de valores y conocimientos culturales para poder desarrollar la competencia intercultural, tal como lo exige el currículo noruego de lenguas extranjeras.This study analyzes how the animated film Coco by Disney-Pixar (2017), can be used as a didactic resource in the teaching of Spanish as a foreign language (ELE), with a focus on the development of intercultural competence. Based on a detailed analysis of the film’s cultural and linguistic content, as well as its value as a cinematic product, it is proposed that Coco not only offers an authentic representation of Mexican culture and the Day of the Dead, but also helps develop key skills for intercultural understanding, such as empathy, cultural comparison, and critical awareness. The study draws on theoretical models by authors such as Byram (2002), and also presents a methodological proposal that includes pre-viewing, viewing, and post-viewing activities, with concrete suggestions for classroom implementation. The thesis argues that film, when used with clear pedagogical goals, not only motivates students but also makes it possible to connect language learning with the acquisition of cultural values and knowledge in order to develop intercultural competence, as required by the Norwegian foreign language curriculum
«Du er den einaste som stoler på meg på denne skulen, og den einaste som blir glad for å sjå meg». Ein kvalitativ intervjustudie om å nytte skulehund i arbeid med elevar med skulefråvær
Get PDFSamandrag
Eit ekstra par labbar er til hjelp i ein hektisk skulekvardag med for få hender og utfordringar med å få tida til å strekke til, skreiv NRK hausten 2024 i ein artikkel om skulehundar. Nokre skular nyttar nettopp skulehundar i arbeidet med elevane sine. Erfaringar som blir rapportert om, er blant anna betre skulemiljø, at relasjonsbygginga går raskare og at elevar får auka motivasjon til å kome på skulen (Badi, 2025; Hansen, 2019; Haualand et al., 2024). Samstundes ser det ut som talet på elevar som strevar med skulefråvær er aukande. Skulerelaterte årsaker som blir peika på, er blant anna forventningspress, meir testing og vurdering i skulen og sterkt fokus på teoretiske fag (Bergene et al., 2023). Mange elevar med skulefråvær opplever manglande meistring på skulen, både fagleg og sosialt (Amundsen & Møller, 2020; Hammerich & Bjørgan, 2022).
Denne studien tek for seg korleis ein skulehund kan nyttast i arbeidet med elevar som har utfordringar med skulefråvær, med utgangspunkt i problemstillinga: «Korleis kan ein skulehund som tiltak nyttast for elevar med utfordringar knytt til fråvær i skulen?». Den baserer seg på intervju med 7 informantar som har erfaring med å bruke hund i arbeid med elevar med ulike grader av skulefråvær. Alle har utdanning innan dyreassisterte intervensjonar, og nyttar hundar som er testa for at dei er eigna for formålet.
Studien er vitskapsteoretisk forankra i hermeneutikken, og intervjua er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Resultata viser at ein hund kan bidra til at elevar opplever større motivasjon både for å kome på skulen og for å gjera skulearbeid. Dette ser ut til å blant anna handle om at hunden kan bidra til at elevane utviklar relasjonar både til lærarar og medelevar, og slik får ta del i eit fellesskap. Vidare kan hunden bidra til å skape eit læringsmiljø der læring er gøy og det er tillate å gjera feil. Dette kan føre til at fleire tørr å prøve, og fleire opplever meistring. Hunden er glad for å sjå elevane uansett kor lenge dei har vore vekke eller kva dei har prestert, og kan tilby ei nærheit som nokre elevar ikkje klarar å ta imot frå menneska rundt seg. Eg drøfter avslutningsvis om desse bidraga frå ein skulehund kan vera med på å skape eit inkluderande fellesskap. Eit inkluderande fellesskap vil både kunne verke førebyggande for at elevar utviklar skulefråvær, i tillegg til å kunne bidra til at elevar med skulefråvær kjem tilbake til skulen