37115 research outputs found
Sort by
The Nile River Dispute Between Egypt and Ethiopia: A Study of Resource Management, Legal Challenges, and the Politics of Survival in an Anarchic International System
Get PDFEgypt is currently facing increasing water scarcity, primarily due to its dependence on the Nile River and its rapidly growing population. Historically, Egypt managed to control the Nile through several treaties established during colonial times, which went largely unchallenged. Ethiopia is now contesting this control through the construction of the Grand Ethiopian Renaissance Dam. This thesis addresses the primary research question: How has Egypt historically exercised control over the Nile, and how is this control challenged by the construction of the Grand Ethiopian Renaissance Dam? The three additional research questions examine the legal, political, and strategic shifts that have influenced the current dispute.
The study employs a qualitative case study methodology, focusing on the document analysis of historical treaties, international legal frameworks, and existing scholarly work. It is framed within a neorealist perspective and utilizes theories such as the tragedy of the commons, game theory, and international law to examine the strategic behavior of the involved states. This thesis provides thorough insight into the dispute by exploring power dynamics, legal uncertainty, and resource management.
The findings suggest that Egypt’s historical dominance originates from treaties established during colonial rule, whereas Ethiopia is leveraging its geographical position to advance development. The conflict is exacerbated by a lack of trust, the absence of binding legal frameworks, and minimal cooperation, all factors characteristic of an anarchic international system. While the anarchic characteristics of the international system persist, the potential for conflict remains high, and the situation risks evolving into a tragedy of the commons
Psykologisk trygghet i team
Get PDFI denne oppgaven undersøker vi hvordan mellomledere i en geografisk spredt organisasjon i olje- og gassbransjen arbeider med å bygge og opprettholde psykologisk trygghet i team som opererer i et miljø med høye krav til kontroll og sikkerhetsstyring. Med psykologisk trygghet mener vi et klima der ansatte føler seg trygge nok til å stille spørsmål, innrømme feil og dele usikkerhet, uten frykt for negative konsekvenser. Denne åpenheten synes å være spesielt viktig i bransjer hvor selv små feil kan få alvorlige følger for både mennesker og miljø.
For å svare på problemstillingen har vi gjennomført kvalitative intervjuer med tre ledere som har ansvar for hver sine team i organisasjonen. Vi har brukt et forskningsdesign basert på pragmatisk abduksjon, der vi veksler mellom teori og empiri for å forstå ledernes erfaringer og praksis.
Teorigrunnlaget vårt bygger på sentrale bidrag fra blant andre Amy Edmondson, Richard Hackman og Bård Fyhn. Disse teoriene vektlegger at psykologisk trygghet og teamets struktur er avgjørende for både læring og prestasjon. Våre funn viser at lederne vi har snakket med ser på psykologisk trygghet som en viktig faktor for å fange opp mulige svakheter, lære fra feil og skape kontinuerlig forbedring i teamene.
Vi har funnet at lederne aktivt arbeider for å skape et klima for åpenhet og læring gjennom både formelle og uformelle tiltak. Dette omfatter blant annet bruk av strukturerte læringsarenaer, buddy-ordninger for nyansatte og jevnlig dialog i form av en-til-en-samtaler mellom leder og medarbeider. Lederne peker videre på at denne tryggheten ikke oppstår av seg selv, men at dette er noe de må ha kontinuerlig fokus på og at de må være bevisste på hvilke signaler deres egne ord og handlinger sender til de ulike teammedlemmene.
Samtidig viser vi med denne oppgaven at dette arbeidet skjer i et spenningsfelt mellom krav til sikkerhet, effektivitet og læring. Lederne beskriver hvordan prosedyrer og strukturer er nødvendige for å opprettholde sikkerheten, men kan oppleves hemmende dersom de blir oppfattet for rigide. Derfor ser vi at de jobber kontinuerlig med å balansere struktur og åpenhet, for å skape en kultur der medarbeidere tørr å ytre seg, også om ubehagelige temaer.
En spesiell utfordring vi avdekker er at teamene i stor grad er spredt geografisk, noe som gjør det vanskeligere å bygge sterke relasjoner med den enkelte og dermed få muligheten til å fange opp signaler om usikkerhet eller mulige konflikter. Lederne forteller at de derfor må være ekstra bevisste og aktive i oppfølgingen for å sikre at alle teammedlemmer føler seg sett og hørt.
Vi konkluderer med et visst sammenfall mellom teorien vi baserer forskningen på og hvordan mellomlederne vi intervjuet arbeider med å fremme psykologisk trygghet. Våre data peker på at psykologisk trygghet er viktig for å skape et godt klima for samarbeid i team. Vi anbefaler at organisasjoner legger til rette for bruk av tid og ressurser slik at ledere kan balansere kravene til kontroll og fleksibilitet, og at de systematisk arbeider for å styrke læringskulturen i teamene. Fremtidig forskning kan med fordel inkludere teammedlemmenes perspektiver for å gi et enda mer helhetlig bilde av hvordan psykologisk trygghet oppleves og utvikles
Karakterfri vurdering i naturfag – økt forståelse eller økt usikkerhet?
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan en karakterfri termin i naturfag påvirker elevers opplevelser og holdninger til vurdering. Hovedsakelig er oppgaven en komparativ studie mellom elever på to videregående skoler. For å samle inn data utviklet jeg et omfattende spørreskjema med spørsmål tilknyttet karakterfri vurdering. Spørreskjema gikk gjennom runder med redigering, og pilotundersøkelser med et utvalg elever og studenter. Datamaterialet er samlet inn digitalt, og undersøkelsen ble gjennomført av totalt 172 elever i vg1. 90 av elevene hadde vært gjennom en karakterfri termin i naturfag, mens 82 elever hadde fått vurdering med karakterer.
Formålet var å undersøke hvordan fraværet av karakterer påvirker elevers opplevelse av læring, forståelse av tilbakemeldinger, karakterpress, arbeid med naturfag, interesse og holdninger. Oppgaven tar for seg følgende forskningsspørsmål: (1) Hvordan rapporterer elever opplevelser rundt vurdering etter å ha gjennomført en karakterfri termin i naturfag, sammenlignet med elever som fikk karakterer? (2) Hvilke fordeler og ulemper rapporterer elever etter å ha gjennomført en karakterfri termin i naturfag?
Datagrunnlaget består av både kvantitative data som ble analysert med statistiske metoder som t-tester og deskriptiv statistikk, og åpne spørsmål som ble analysert kvalitativt. Resultatene viser at karakterfri vurdering i naturfag ikke ser ut til å være direkte fordelaktig for elevene, og medfølger større utfordringer. Kvantitative data viser at det er liten forskjell mellom elever som har hatt en karakterfri termin i naturfag, og elever som har fått karakterer, når det gjelder vurdering av egen læring, arbeidsinnsats, karakterpress og kvalitet på tilbakemeldinger. Samtidig viser funnene at elevene som har hatt karakterfri termin gjennomsnittlig er mer interessert i naturfag. I tillegg til at de opplever større usikkerhet rundt hvilken karakter de kan forvente å få til halvårsvurderingen, og i stor grad er negative til karakterfri vurdering. På de åpne spørsmålene var det også en stor overvekt av negative svar, og majoriteten av elevene beskriver usikkerhet om faglig nivå
Effekten av ytre vending ved seteleie
Get PDFAbstrakt
Formål
Formålet med oppgaven er å kartlegge effekten av ytre vending ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) etter at de begynte med prosedyren i 2015. Vi ønsker også å se på om visse faktorer (fostervannsmengde, placentalokalisasjon, uke for vendingsforsøk, paritet, og fødselsvekt) påvirker suksessraten, og identifisere eventuelle komplikasjoner.
Materiale og metode
Dette er en retrospektiv studie. Vi hentet data fra Partus og Dips Arena, journalsystemer ved UNN. 207 pasienter ble inkludert i studien. SPSS ble benyttet for å analysere data. Et litteratursøk ble utført i den medisinske databasen Medline Ovid, hvor vi fant 17 relevante artikler.
Resultater
54 av 207 pasienter (26,1 %) hadde en vellykket vending. Det var en signifikant sammenheng mellom vellykket vending og paritet (p < 0,001), fostervannsmengde (p < 0,001) og fødselsvekt (p = 0,003). Av de 54 pasientene med vellykket vending, var det 40 (71,4 %) som hadde vaginal forløsning. Etter vellykket vending var det færre elektive keisersnitt, med 99 (64,3 %) blant de mislykkede og 2 (3,7 %) blant de vellykkede, mens andelen akutt keisersnitt gikk opp. Det var ett tilfelle av vedvarende bradykardi som ledet til akutt keisersnitt, og ingen andre alvorlige komplikasjoner. Smerter ble rapportert hos 46 pasienter (22 %). I 27 (13 %) av vendingene var det forbigående bradykardi hos foster.
Konklusjon
UNN har en lav suksessrate, men ytre vending reduserer allikevel andelen elektive keisersnitt på indikasjon seteleie og gjør at flere kan føde vaginalt
Forholdet mellom konkurranselovens regler om foretakssammenslutninger og nytt markedsetterforskningsverktøy
Get PDFOppgaven undersøker forholdet mellom konkurranselovens regler om foretakssammenslutninger i konkurranseloven kapittel 4 og det nylig vedtatte markedsetterforskningsverktøyet i konkurranselovens nye kapittel 9. Oppgaven besvares gjennom en tematisk analyse og løpende sammenligning av kontrollverktøyene
Implisitt samtykke til utnyttelse av opphavsrettslig vernet materiale på sosiale medier
No full textFull text not availableMasteroppgavens problemstilling er hvorvidt en opphaver som gjør innhold tilgjengelig på sosiale medier, implisitt samtykker til at andre kan utnytte innholdet. Det springende punkt er hva som kreves for å samtykke implisitt, samt rekkevidden av et implisitt samtykke på sosiale medier. I tillegg vurderes omfanget av et samtykke ved tiltredelse av brukerbetingelser og innholdsdeling på bildedelingstjenesten Instagram
Funksjonshindredes rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen: Hva innebærer rettigheten, og kan lovverket være en årsak til at kommunene i varierende grad ivaretar denne?
Get PDFGjennom velferdsstaten har det offentlige påtatt seg et visst ansvar for befolkningens grunnleggende velferd. I Norge er det kommunene som har hovedansvaret for å fordelingen av velferdsgoder. Avhandlingen handler om en av de største oppgavene kommunene har ansvar for, nemlig helse- og omsorgstjenestene. Reglene om de kommunale helse- og omsorgstjenestene er inntatt i to lover. Bestemmelsene om kommunenes ansvar er inntatt i helse- og omsorgstjenesteloven, mens pasient- og brukerrettighetsloven regulerer befolkningens rettigheter.
Rettighetsbestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven skal sikre at befolkningen får de tjenestene de har behov for. Ut ifra undersøkelser av kommunenes helse- og omsorgstjenester, ser det imidlertid ut til at funksjonshindrede ikke i tilstrekkelig grad får oppfylt sine rettigheter. På bakgrunn av dette, reises det to problemstillinger. Den første er hva det innebærer at funksjonshindrede har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 annet ledd. Problemstillingen besvares ved en rettsdogmatisk metode. Den andre er om lovverket kan være en årsak til kommunenes praksis. Problemstillingen besvares med en metode som omhandler lovkvalitet. Det foretas en vurdering om lovverkets språk eller struktur kan åpne opp for at det blir ulike tolkninger og praktiseringer
Foreldelse - Hvilke utfordringer kan reglene om avbrytelse av foreldelse føre til i praksis? – Bør reglene om avbrytelse av foreldelse revideres?
No full textFull text not availableTema for avhandlingen er foreldelse i kontraktsforhold. Avhandlingen omhandler foreldelse av krav i den sivilrettslige disiplinen. Den sentrale problemstillingen er hvorvidt avbrytelse av foreldelsesfristen kan medføre utfordringer i praksis, og om reglene knyttet til avbrytelse av foreldelsesfristen bør endres. Foreldelsesloven er fra 1979, og begynner å bli noen år gammel. Foreldelsesloven har i dag noen utfordringer som det må redegjøres for, blant annet at «aktive krav», kan falle bort. Det sentrale formålet med loven er få en rettslig avklaring av krav og hindre at uavklarte krav vedvarer over en lengre tid. Loven skal sørge for rettslig stabilitet gjennom en fastsettelse av en tidsramme for når krav må gjøres gjeldende. [1] Imidlertidig kan foreldelsesreglene medføre at foreldelse finner sted på et tidspunkt hvor kravet er under aktiv behandling eller fortsatt er relevant. Eksempelvis utreder partene omfanget av kravet, og undersøker de rettslige og faktiske forholdene som er tilknyttet kravet. I en slik anledning vil ikke loven fungere etter sin hensikt, men vil derimot utgjøre en uforutsett hindring for kreditoren, hvor konsekvensen er at et ellers gyldig krav bortfaller.The topic of the thesis is limitation in contractual relations. The thesis deals with limitation of claims in the civil law discipline. The central issue is whether interruption of the limitation period can lead to challenges in practice, and whether the rules related to interruption of the limitation period should be changed. The Limitation Act dates from 1979, and is starting to become a few years old. The Limitation Act currently has some challenges that need to be accounted for, including the fact that "active claims" may lapse. The central purpose of the law is to obtain legal clarification of claims and prevent unresolved claims from persisting for a long time. The law is intended to ensure legal stability by setting a time frame for when claims must be asserted. [1] However, the limitation rules can result in limitation occurring at a time when the claim is under active processing or is still relevant. For example, the parties investigate the scope of the claim, and examine the legal and factual circumstances associated with the claim. In such an instance, the law will not function as intended, but will instead constitute an unforeseen obstacle for the creditor, with the consequence that an otherwise valid claim will lapse
Tilbakeholdsrett ved kjøp av fast eiendom - særlig om retten til fortsatt tilbakehold når det oppdages nye mangler etter overtakelsen.
Get PDFDenne oppgaven ser på kjøpers tilbakeholdsrett ved kjøp av fast eiendom, og særlig kjøpers adgang til å utøve fortsatt tilbakehold når det oppdages nye mangler etter overtakelsen.
Tilbakeholdsrett er retten den ene parten i et kontraktsforhold har til å holde tilbake hele eller deler av sin ytelse når det oppstår et kontraktsbrudd fra den andre partens side. Utøvelse av tilbakehold forutsetter at det snakk om et ensidig mislighold i kontraktsforholdet. Kjøper av fast eiendom kan utøve tilbakeholdsrett over kjøpesummen dersom det foreligger mangler ved eiendommen eller dersom selger er forsinket med overlevering eller overskjøting av eiendommen.
Tilbakeholdsretten er et resultat av prinsippet om ytelse mot ytelse. Ytelse mot ytelse er et grunnleggende prinsipp i kontraktsretten, og det legger til grunn at kontraktsforholdet skal være jevnbyrdig. Prinsippet om ytelse mot ytelse kommer frem i denne oppgaven ved at selger må stille eiendommen til kjøpers disposisjon ved å overføre eiendomsretten til kjøper, slik at selger kan få betalt for eiendommen.
For å kunne utøve tilbakeholdsrett er det tre vilkår som må være oppfylt. For det første må det foreligge et ensidig mislighold fra den ene parten. Dette følger av både avhendingsloven og bustadoppføringsloven. For det andre må man være i besittelse av egen ytelse for å kunne utøve tilbakeholdsrett. Fra kjøpers side vil dette bety at han må ha besittelse over kjøpesummen, mens fra selgers side vil han måtte ha rådigheten over eiendommen. Det tredje og siste vilkåret for utøvelse av tilbakeholdsrett er at det må være konneksitet mellom den tilbakeholdte ytelsen og motytelsen. For å bestemme hvor mye av kjøpesummen som kan holdes tilbake må det foretas en vurdering av hva som er nødvendig i forhold til det mangelskravet som den aktuelle saken gjelder.
Når kjøp av fast eiendom gjennomføres ved hjelp av megler må kjøper betale inn kjøpesummen til meglers klientkonto. For at kjøper skal utøve tilbakeholdsrett må kjøper instruere megler til å holde tilbake så mye av kjøpesummen som er nødvendig for å få dekket sitt krav. Her vil det komme en problemstilling om når skjæringstidspunktet for instruksjonsretten er, og når instruksjonsretten går fra kjøper til selger.
Kjøper rett til fortsatt tilbakehold ved oppdagelsen av nye mangler avhenger av tidspunktet for når kjøper oppdager de nye mangler. Skjer oppdagelsen før kjøper har instruert megler til å utbetale kjøpesummen er det kjøper som har rådighet over kjøpesummen og kjøper kan derfor utøve tilbakeholdsrett. Skjer oppdagelsen etter at megler har utbetalt kjøpesummen til selger vil ikke kjøper ha rådighet over kjøpesummen lenger, og må derfor benytte seg av andre misligholdsbeføyelser
Arbeidsgivers plikt til å tilby annet passende arbeid ved oppsigelse som skyldes forhold på arbeidstakers side En analyse av pliktens rekkevidde og dens praktiske betydning i lys av HR-2024-1188-A Helsefagarbeider
No full textFull text not availableMasteravhandlingen tematiserer arbeidsgivers plikt til å tilby annet passende arbeid ved oppsigelse som skyldes forhold på arbeidstakers side. Den 26. juni 2024 avsa Høyesterett dom i en oppsigelsessak hvor spørsmålet var om oppsigelsen var ugyldig som følge av at arbeidstakeren, som ble oppsagt på bakgrunn av mangelfulle arbeidsprestasjoner, ikke fikk tilbud om annet passende arbeid. I dommen kom en enstemmig Høyesterett fram til at det under visse særlige omstendigheter kan oppstilles en plikt til å tilby annet passende arbeid, også når oppsigelsen skyldes forhold på arbeidstakers side. Plikten ble innfortolket som del av interesseavveiningen og presisert til å være «begrenset og situasjonsbestemt».
Med Høyesteretts avgjørelse som bakteppe, reiser avhandlingen spørsmål om hvor langt tilbudsplikten strekker seg, herunder særlig i hvilke «situasjoner» den kan få gjennomslagskraft. Avhandlingen søker også å belyse de praktiske konsekvensene en slik omplasseringsplikt får for arbeidslivets parter. Herunder undersøkes blant annet hvilket aktivitetsnivå som kan forventes av arbeidsgiver.Masteravhandlingen tematiserer arbeidsgivers plikt til å tilby annet passende arbeid ved oppsigelse som skyldes forhold på arbeidstakers side. Den 26. juni 2024 avsa Høyesterett dom i en oppsigelsessak hvor spørsmålet var om oppsigelsen var ugyldig som følge av at arbeidstakeren, som ble oppsagt på bakgrunn av mangelfulle arbeidsprestasjoner, ikke fikk tilbud om annet passende arbeid. I dommen kom en enstemmig Høyesterett fram til at det under visse særlige omstendigheter kan oppstilles en plikt til å tilby annet passende arbeid, også når oppsigelsen skyldes forhold på arbeidstakers side. Plikten ble innfortolket som del av interesseavveiningen og presisert til å være «begrenset og situasjonsbestemt».
Med Høyesteretts avgjørelse som bakteppe, reiser avhandlingen spørsmål om hvor langt tilbudsplikten strekker seg, herunder særlig i hvilke «situasjoner» den kan få gjennomslagskraft. Avhandlingen søker også å belyse de praktiske konsekvensene en slik omplasseringsplikt får for arbeidslivets parter. Herunder undersøkes blant annet hvilket aktivitetsnivå som kan forventes av arbeidsgiver