37115 research outputs found
Sort by
The association between immune response genes and dental caries susceptibility
Full text linkIntroduction: Dental caries is the most common chronic disease in the world. Being a multifactorial disease, many aspects affect the development of dental caries, including the role of the immune system in maintaining a healthy oral cavity. Genetics plays an important role in the aetiology of dental caries. Increased knowledge of genetics and caries can provide new tools to help dentists identify high-risk patients. The most common genetic variation is single nucleotide polymorphism (SNP). This narrative literature review aims to report the association between dental caries and the genomic variant in a single base position in the DNA of immune response genes.
Method: A search in PubMed was performed to identify articles that focus on immunological genes in relation to dental caries. The words used in the search were "dental caries", "dental decay", and "genes". The final number of articles included was 25, which included the following genes: LTF, DEFB1, MBL-2, TLR, HLA, and TNF-α.
Results: No significant association was found between gene polymorphism in LTF and TLR, and dental caries. For the remaining genes, the results were conflicting; some articles found an association, others did not.
Conclusion: In conclusion, DEFB1, MBL, TNF-α, and HLA genes showed conflicting results, including associations with a higher risk of caries, a lower risk of caries, and no association with caries. For LTF and TLR genes, most studies found no significant association between gene polymorphism and dental caries. More research is needed to validate these findings
Fylkestingsvalget 2023 – et reverseringsvalg?
Full text linkThe 2023 Norwegian regional election marked a pivotal shift in regional politics, witnessing the Labour Party’s decline as the Conservative Party for the f irst time becoming the largest political party with 25.5 per cent of the national vote. After a reversal of the reform of the county structure, 14 separate county elections were held, coinciding with the re-establishment of several counties. Although the Labour Party and the Centre Party fulfilled campaign promises to reverse mergers, they saw substantial electoral losses, with the Centre Party nearly halving its prior support. Through detailed case studies of Innlandet and Finnmark, the chapter explores the nuances of retrospective versus prospective voting and assesses the applicability of the second-order election model. The f indings suggest that while national dissatisfaction significantly influenced voter behaviour, localized dynamics, such as the rise of The People of the North Party in Finnmark, underscore the complexity of regional elections in Norway
Long‑term phase changes in cathodically protected marine reinforced concrete bridge
Full text linkThe application of cathodic protection (CP) gains increasing interest for maintaining the structural integrity of coastal concrete bridges facing premature degradation due to reinforcement corrosion. The present investigation was undertaken to obtain field experience on the long-term performance of impressed current cathodic protection (ICCP) installed on a Norwegian marine concrete bridge. Cores with and without anode ribbons from five protection zones were extracted 16–17 years after installation of ICCP. The cores were investigated by visual inspection and using µ-XRF for elemental distribution. µ-XRF measurements showed decreased intensities for calcium and sulfur around anode ribbons in some samples. Chloride accumulation at anode ribbons was observed in three of five cores, leading to lower ingress depth in the concrete but also a higher maximum chloride content near the anode compared to the cores without anode ribbons. The anode ribbons appeared intact. Phase changes around the anode ribbon were investigated with XRD, TGA and pH measurement. The ICCP had induced neutralization (pH 7) of the overlay mortar in the vicinity of some of the anode ribbons, resulting in the decomposition of hydration products like portlandite and the formation of gypsum, leading to a weaker material
En inngående undersøkelse av ubestemte pronomen og adverb i russisk språk.
Full text linkOppsummering av viktige funn
I russisk brukes ubestemte pronomen og adverb på forskjellige måter. Slik som lingvister som f.eks Terje Mathiassen, Terrence Wade eller Alan Timberlake sier, er det forskjellige bruksområder for -то og -нибудь/-либо. Det som er typisk for -нибудь er at den har i utgangspunktet flere bruksområder enn -то, men når det er sagt ser man også bruk av -то i bruk der man forventer -нибудь. Det som er så vanskelig er at det er ingen klare vanntette regler som man kan forholde seg til. Samtlige lingvister sier at deres punkter for bruk av ubestemte pronomen er ment å være veiledende. Det er likevel interessant å undersøke om deres ‘holdepunkter’ er gode nok siden svært mange studenter på russisk kurset finner ubestemte pronomen krevende. Slik som Terje Mathiassen sier, brukes -нибудь i fremtid-, spørsmål-, konjunktiv-, betingelse- og imperativsetninger, mens -то brukes i både nåtid- og fortidssetning.
I kapittel 3 undersøker jeg frekvensforholdene mellom -то og -нибудь, -нибудь og -либо, og -то og кое, i tillegg til frekvensforholdene innad i spørreordene. Det viser seg at -то er mer frekvent enn -нибудь, den dekker 84,3% av eksemplene med -то og -нибудь. Mens -нибудь er mer frekvent enn -либо, sammenlignet brukes -нибудь i 85,6% av alle eksemplene. Кое- brukes svært sjeldent, sammenlignet med -то brukes den kun i 5,0% av alle eksemplene.
I kapittel 4 kommer jeg til å forklare hvordan reglene ikke er helt vantette, og hvordan de ‘lekker’. F.eks hvorfor brukes -то i fremtid, når vi forventer bruk av fortid? Her undersøker jeg Mathiassen sine punkter for bruk av ubestemte pronomen og adverb, i tillegg undersøker jeg egenskapene til moteksemplene. Det som er typisk for reglene til Mathiassen er at ingen er ideele, det vil si at de enten dekker en liten eksempelmasse, hvor kun ett ubestemt pronomen (f.eks -нибудь) er representert, eller en har en stor eksempelmasse, hvor det ikke er et flertall hos den ene eller det andre ubestemte pronomenet. Dette gjør derimot ikke reglene mindre nyttige
"Spis eller bli spist": En sosiologisk analyse av hvorfor mobbere mobber
Full text linkJeg har i denne masteroppgaven studert hvorfor mobbere mobber, og hva som ligger til grunn for dette valget. Mobbing er et utbredt problem i den norske skolen, og forekomsten har de siste tre årene vært betydelig høyere. Foreliggende forskning fokuserer mye på mobbeofrene, og hvordan mobbingen påvirker dem. Min oppgave skiller seg ut ved å sette mobberne i fokus, for kunne forstå valget om å mobbe fra deres perspektiv. På bakgrunn av dette har jeg formulert følgende problemstilling: Hvorfor mobber mobbere? For å kunne svare på denne problemstillingen formulerte jeg to forskningsspørsmål: Hva kjennetegner skolegården som sosial struktur? og På hvilken måte kan skolegården som sosial struktur motivere til mobbing?
For å svare på dette har jeg gjennomført kvalitative intervjuer med åtte tidligere mobbere. For å analysere det empiriske datamaterialet har jeg brukt en stegvis-deduktiv induktiv tilnærming. Dette har gitt meg et innblikk i mobbernes oppfatning av skolegårdens sosiale struktur og deres motivasjon bak valget om å mobbe. Det teoretiske rammeverket bestående av Bourdieu sine begreper om sosiale felt og feltspesifikk kapital, sammen med spillteori og fangens dilemma, har lagt grunnlaget for å lage en modell som kan gjøre det lettere å forstå hvorfor mobbere mobber.
Oppgavens funn baserer seg på denne modellen som utforsker temaet på et strukturnivå, som gjør det mulig å se hvilken situasjon aktørene er i. Hovedfunnet trekker frem hvordan skolegården som sosial struktur består av et hierarki, hvor det oppstår et press om å ha sosial status og tilhørighet. Her kan mobbing brukes som et middel for å sikre eller bedre egen posisjon i det sosiale hierarkiet
Fra krise til kompetanse? En kvalitativ dokumentanalyse av undervisningsopplegg i historiefaget før, under og etter Covid-19-pandemien
Full text linkSammendrag
Denne masteroppgaven undersøker hvordan bruken av digitale verktøy i historieundervisningen på ungdomsskolen har utviklet seg før, under og etter Covid-19-pandemien. Studien tar utgangspunkt i en arbeidshypotese om at pandemien kan ha fungert som en katalysator for økt bruk og integrering av digitale verktøy i skolen. Samtidig vektlegges innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20), som stiller nye krav til digitale ferdigheter.
Studien er en kvalitativ dokumentanalyse av ni undervisningsopplegg fra én ungdomsskole, fordelt på tre historiske temaer og tre ulike perioder: før pandemien (2018/2019), under pandemien (2020/2021) og etter pandemien (2022/2023). Oppgaven bygger på historiedidaktiske og pedagogiske teorier, samt læreplananalyse, og benytter en komparativ tilnærming for å identifisere utviklingstrekk i undervisningspraksis.
Funnene i studien viser at bruken av digitale verktøy i historieundervisningen har økt etter pandemien, både i omfang og i hvordan verktøyene anvendes. Pandemien medførte en overgang til fjernundervisning, der digitale verktøy – som Teams og SkolenMin – ble en nødvendighet for å sikre kontinuitet i undervisningen. Bruken var imidlertid ikke nødvendigvis pedagogisk forankret, og undervisningen bar i stor grad preg av nødundervisning og re-mediert undervisning. Etter pandemien brukes flere av de samme verktøyene fortsatt, men i større grad på måter som er faglig og didaktisk begrunnet, og i tråd med intensjonene i LK20. Det er likevel betydelige variasjoner mellom undervisningsoppleggene, og bruken er ikke alltid didaktisk forankret. Dette tyder på at utviklingen påvirkes av flere faktorer i samspill – der både pandemien, læreplanen og andre faktorer spiller en rolle
Decolonisation and Polarisation: Exploring Ukraine’s Societal Transformation Post-2014 and 2022 in the Shadow of Colonial logics
Full text linkThroughout several years, Ukraine has been a topic of interest discussed not only in the international arena, but even in daily life. After the events of Euromaidan, and the occupation of Ukrainian territories by the Russian Federation took place in 2014, Ukraine embarked on the path of complete decolonisation from the colonial hierarchy that had existed in the country since the time of the Tsarist and Soviet times.
This thesis focuses on studying how decolonisation reforms have affected polarisations in Ukraine after the 2014 Revolution of Dignity and the full-scale Russian invasion in 2022. Since geopolitical and social transformations in Eastern Europe are usually viewed through a realist or constructivist lens, this study offers an alternative approach by grounding research in decolonial and postcolonial theories. Application of these frameworks offered an empirical illustration of the transformation of Ukrainian society as a postcolonial nation fighting for sovereign self-definition and cultural and identity reclamation.
The Decommunisation Laws (2015) adopted as a result of the decolonisation initiative received mixed attitudes among Ukrainians. While the Western regions of the country supported the need to forget and dismantle the Russian and Soviet past, residents of the Eastern and Southern regions did not agree with such policies, which caused certain tensions. Taking into account changes that took place in Ukraine during 2014 – 2022, this study examines the dynamics of polarisation among Ukrainians regarding decommunisation initiatives. Thus, to identify how different interpretations affect shifts in society, the historical context of decolonisation, as well as the narratives that frame the political, media and legislative spheres, were analysed.
The results of this study contribute to the global decolonial discourse by providing new insights and offering new approaches to postcolonial and decolonial studies in the post-Soviet space. In particular, in this paper, decolonisation processes in Ukraine are considered through Galtung's concept of a “positive peace”. It argues that as Ukraine establishes positive peace, it will enhance both peacebuilding scholarship and policy approaches to reinforce national unity and resist imperial resurgence
I lyder av stillhet, Tolking, tillit og tverrkulturell forståelse
Full text linkDenne masteroppgaven utforsker tolkens rolle i møter mellom flyktninger og offentlige instanser i Norge. Med utgangspunkt i mine egne erfaringer som tolk, undersøker jeg hvordan språk, makt og kultur former kommunikasjonen i institusjonelle sammenhenger. Gjennom deltakende observasjon og refleksiv analyse belyser jeg hvordan tolken ikke bare formidler språk, men også navigerer i et komplekst landskap av asymmetrisk makt, kulturelle misforståelser og emosjonelt arbeid. Teorier fra blandt annet Bourdieu, Foucault og Said danner grunnlaget for en analyse av tolkens posisjon som både brobygger og grensevokter. Oppgaven argumenterer for en utvidet forståelse av tolkerollen, der kulturell oversettelse, etisk skjønn og affektivt ansvar står sentralt.This master’s thesis explores the role of interpreters in encounters between refugees and public institutions in Norway. Drawing on my own experiences as an interpreter, I investigate how language, power, and culture shape institutional communication. Through participant observation and reflexive analysis, I show how interpreters not only translate language, but also navigate a complex landscape of asymmetrical power, cultural misunderstandings, and emotional labour. Theories from Bourdieu, Foucault, and Said, amongst others, form the basis for an analysis of the interpreter’s position as both bridge-builder and boundary-keeper. The thesis argues for an expanded understanding of the interpreter’s role—one that includes cultural translation, ethical discretion, and affective responsibilit
Bush-doktrinen på skandinavisk: doktrinær påvirkning og motstand En kvalitativ-komparativ analyse av Bush-doktrinens utenriks- og sikkerhetspolitiske innvirkning i Norge, Sverige og Danmark i perioden 2002-2012
No full textFull text not availableDenne oppgaven har som analytisk mål å avdekke mulige doktrinær påvirkning fra USA blant regjeringene i Norge, Danmark og Sverige i en tiårsperiode etter starten av den globale krig mot terrorisme, og hva som kan forklare en slik påvirkning. Med utgangspunkt i det beskrevne analytiske målet Følgende problemstilling er formulert for å besvare spørsmålene:
«Hvilke element av Bush-doktrinen finnes i den utenriks- og sikkerhetspolitiske utøvelsen i Norge, Sverige og Danmark i 1o års-perioden mellom 2002-2012? Hvordan kan forekomst eller frafall av Bush-doktrinen forklares?
Oppgavens empiriske innretning avgrenses til den offentlige kommunikasjon fra regjeringene i de utvalgte landende. Et bredt utvalg av tekstkilder anvendes i oppgavens analyse som regjeringsplattformer og tiltredelseserklæringer, offentlige taler og pressekommentater, utenrikspolitiske redegjørelser, og replikker til parlamentariske spørretimespørsmål og interpellasjoner.
For å besvare problemstillingen anvendes kvalitativ ideanalyse. Den systematiske empiriske kartlegging baserer seg på, og struktureres etter forhåndsdefinerte idealtyper fra Bush-doktrinens doktrinære hovedkomponent som unilateralt handlemønster, preventive angrep eller forkjøpsangrep, offensiv sikkerhetspolitisk tilnærming, interessebasert krigshandling på andre lands territorium, stormaktssystem basert på samarbeid, verdiharmonisering og USA-dominans, sterk vekt på ikke-statlige aktører og internasjonal terrorisme, et bredt fiendebilde og utvidet krigsbegrep, en ideologisk kamp mot terror, og en aktiv demokrati- og verdispredning. Tekstsitatene kodes og klassifiseres i særskilte kodeskjema, før de empiriske hovedmønstrene samles etter de definerte idealtypene. De kartlagte mønster drøftes faglig med bakgrunn i de statsvitenskapelige teoriene klassisk, strukturell og nyrealisisme, liberalisme og nyliberal institusjonalisme, konstruktivisme og den engelske skolen.
Analysens resultat indikerer at en moderat doktrinær påvirkning av de skandinaviske regjeringene i tidsrommet 2002 til 2012. Ingen av landene hadde en klar doktrinær profil, og ved forekomst av de doktrinære komponenter varierte tid og mellom regjeringskonstellasjonene.
Basert på den empiriske og teoretiske drøftelsen konkluderer oppgaven med følgende forklaringer for doktrinær påvirkning. Forekomst av doktrinære element kan forklares av alliansesolidaritet med USA, ideologisk partipåvirkning og et definert interesserasjonale om å forvalte egne sikkerhetsinteresser.
Frafall av doktrinære element kan forklares av bestemte utenriks- og sikkerhetspolitisk identitet og tradisjon, doktrinær overgang mellom Bush- og Obama-administrasjonene, og forvaltning av regionale relasjoner
The development of altruism in children and its parental influences
Full text linkAltruistic behaviour is a type of prosocial behaviour which is costly to the actor but beneficial to the recipient. It can, in children, be influenced by numerous factors, including parental political orientation, parental religiousness, and the child's age and gender. This cross-sectional research investigates these parental influences and individual factors on altruistic behaviour of children in Northern Norway. Using the economic game called ‘the allocation game’, a variant of the dictator game, children from three schools within Tromsø Municipality were asked to allocate cookies among their classmates and themselves. Parents of the participating children received a questionnaire with questions about their political orientation, religiousness and other demographic factors. Results showed that children from more right-wing families portrayed more altruistic behaviour than children from left-wing families, contrary to previous research. Additionally, children from more religious families showed a tendency to portray more altruistic behaviour. Lastly, girls tended to show more altruistic behaviour than boys, and younger children tended to show more altruistic behaviour than older children. This suggests that external factors, such as parental political orientation and religiousness, as well as individual factors like age and gender, can influence the development of altruism in children. This research highlights the importance of considering both external, i.e. parental influences and individual factors when researching the development of prosocial behaviour in children and opens up for further research in this field