37115 research outputs found
Sort by
"Det er ikke bare om å vite, men om å faktisk forstå informasjonen, og KI kan veldig lett hjelpe deg å faktisk forstå det"
Masteroppgaven adresserer et forskningsgap ved å undersøke elevers oppfatninger og holdninger til bruk av kunstig intelligens (KI) i naturfag. Selv om det er økt teknologisk utvikling og forskning på KI, er det relativt lite empirisk forskning på brukeropplevelser og effekter av KI-verktøy i undervisning, spesielt fra et elevperspektiv. Det finnes et behov for mer kunnskap om hvordan elever oppfatter og bruker KI-baserte chatboter, og hvordan dette påvirker læringsopplevelsen.
Metodene som er brukt i studien er en mixed methods-tilnærming, hvor data er innhentet gjennom pre- og post-spørreundersøkelse, observasjoner og gruppeintervjuer. Dette skal bidra til forståelse av elevenes oppfatninger og holdninger til bruk av chatboter. Dataene er analysert både kvantitativt, gjennom likert-skala-svarene i spørreskjemaene, og kvalitativt, ved tematisk analyse av intervjudata og fritekstsvar fra post-spørreundersøkelsen.
Funnene indikerer at KI-chatboter kan være en nyttig ressurs i naturfag, særlig ved å tilpasse opplæringen etter elevenes individuelle behov og øke selvstendigheten. Noen elever opplevde at chatbotene bidro til økt motivasjon og faglig engasjement, ved å gjøre læringsarbeidet mer engasjerende og selvstendig. Mange elever vurderte chatbotenes forklaringer som variert og tilpasset, men uttrykte lite bekymringer omkring påliteligheten av informasjonen. Studien viser også at elevholdningene kan endres etter å ha brukt KI-verktøy, og at teknologien har stort potensial, selv om den fortsatt er i en tidlig fase med didaktiske og teknologiske begrensninger. Vi erkjenner at egen optimisme kan ha påvirket tolkningen, og at videre forskning kreves for å utforske eventuelle langtidseffekter og ulike elevgruppers erfaringer.This master's thesis addresses a research gap by investigating students' perceptions and attitudes towards the use of artificial intelligence (AI) in science education. Although there is increased technological development and research on AI, are there relatively little empirical research on user experiences and effects of AI tools in teaching, especially from a student perspective. There is a need for more knowledge about how students perceive and use AI-based chatbots, and how this affects the learning experience.
The methods used in this study is a mixed methods approach, where data is collected through pre- and post-surveys, observations and group interviews. This will contribute to an understanding of students' perceptions and attitudes towards the use of chatbots. The data is analyzed both quantitatively, through the likert-scale responses in the questionnaires, and qualitatively, through thematic analysis of interview data and free text responses from the post-survey.
The findings indicate that AI chatbots can be a useful resource in science, particularly in terms of adaptive learning to students' individual needs and increasing independence. Some students felt that the chatbots contributed to increased motivation and academic engagement by making learning more engaging and self-directed. Many students rated the chatbots' explanations as varied and personalized, but expressed little concern about the reliability of the information. The study also shows that students attitudes can change after using AI tools and that the technology has great potential, although it is still in an early phase with didactic and technological limitations. We acknowledge that our own optimism may have influenced the interpretation and that further research is required to explore any long-term effects and the experiences of different student groups
Sticking together - En analyse av Isaan-identitet knyttet til matverdier sett i et kulturelt perspektiv
Formålet med denne avhandlingen er å undersøke hvordan thailandske kvinner i Norge bevarer og videreutvikler kulturelle verdier gjennom mat, særlig hvordan hverdagslige matpraksiser fungerer som uttrykk for tilhørighet, motstand og tilpasning. Jeg tar utgangspunkt i teorier om mat, diaspora og kulturell verdi, og ser spesielt på hvordan enkelte matvarer, som kao nieow (kleberis), thak baht (morgenalmisser) og den sjeldne urten phak khayang, får en spesiell betydning. Gjennom etnografisk feltarbeid blant thailandske og Isaanske kvinner i Norge, og i Nordøst-Thailand, ønsker jeg å utforske hvordan mat ikke bare er noe man spiser. Maten kan være et sosialt og et symbolsk redskap som kvinnene kan bruke for å bevare relasjoner og felles verdier både hjemme og i migrasjonskontekster.
Valget om å gjøre feltarbeidet både i Norge og i Thailand henger sammen med min egen bakgrunn som er knyttet til Isaan-diasporaen. Det ga meg mulighet til å utforske hvordan Isaan-folk, enten de bor i en landsby i Nong Khai eller i en liten by på Sørlandet, bruker mat og kunnskap for å bygge fellesskap og håndtere overgangen til nye hverdagsrammer. I Norge fulgte jeg blant annet en kvinne jeg kaller Phaa. Hun har skapt et uformelt matnettverk rundt seg på Sørlandet. I Nordøst-Thailand bodde jeg hos min egen familie. Her fikk jeg brukt tiden min rundt mange Isaan-folk, mange var risbønder. Disse to feltstedene gir et komparativt blikk på hvordan verdier, tradisjoner og smaker flyttes, tilpasses og beskyttes.
I første del av oppgaven vil jeg gå gjennom sentrale teorier om mat som kulturelt og sosialt fenomen, samtidig redegjør jeg for hvordan verdi, migrasjon og identitet er relevant i denne konteksten. Deretter vil jeg redegjøre for metodene jeg har brukt i feltarbeidet, med særlig vekt på etiske dilemmaer knyttet til nære relasjoner. I analysekapitlene presenterer jeg tre sentrale caser: mat som kulturell verdi og identitetsmarkør, gaveutveksling og sosial kapital, og til slutt hvordan praktisk kunnskap og sanselig hukommelse bidrar til å opprettholde Isaan tradisjoner i en ny kontekst. Jeg diskuterer også hvilke utfordringer og kreative løsninger som oppstår når thailandske kvinner må tilpasse seg et nytt matkulturelt landskap, hvordan de gjennom mat, gjør det fremmede mer hjemlig gjennom kjente aktiviteter, og smak
A Decision Analysis Framework for the Identification and Performance Preservation of Strategic Products in the Supply Chain
This study develops a decision-making framework for the identification and performance preservation of strategic products using a non-parametric analysis of items within the product portfolio. Methods: Data Envelopment Analysis (DEA) and the sensitivity analysis of Inverted Data Envelopment Analysis (IDEA) are adapted to explore a new application area in growth product management. A field study from the retail sector of a developing economy is conducted to evaluate the method’s practicality. Results: This study suggests that the power of suppliers, product shelf life, and the ratio of sales to inventory are important supply chain considerations in identifying strategic products accommodated in Slow-Moving Consumer Goods (SMCG) supply chains. Conclusions: The field study shows that sensitivity analysis, in the new application area, provides insights for the identification and performance preservation of strategic items in a product portfolio. Data-driven solutions tailored to the operational needs of the case company and its different product categories conclude this article
Behandling av choledocholithiasis med laparoskopisk Rendez-vous teknikk
Sammendrag
Bakgrunn og formål
Gallestein har en stor forekomst i befolkningen, og en av de vanligste årsakene til innleggelse på sykehus. Rundt 18 % av de som får fjernet galleblæren, får også påvist stein i gallegangen. Retningslinjene for behandling av gallegangsstein ved UNN Tromsø ble endret den 01.01.2022, hvor man gikk over til å benytte laparoendoskopisk rendez-vous (LERV) prosedyre i behandling av gallegangsstein. Endringen ble gjennomført på bakgrunn av gode resultater fra andre studier. Målet var å redusere komplikasjoner, og da særlig post-ERCP pankreatitt. Denne studien har som formål å vurdere effekten av implementering av rendez-vous prosedyre, og hvorvidt rendez-vous prosedyre bør innføres som behandling av gallegangsstein ved andre sykehus.
Materiale og metode
Studien er en retrospektiv kvalitetssikringsstudie, hvor formålet er å sammenligne to ulike kohorter som har fått behandling for gallegangsstein henholdsvis før og etter innføring av rendez-vous prosedyre. Totalt 300 pasientjournaler ble gjennomgått og kodet for ulike variabler. Datamaterialet ble deretter analysert i SPSS.
Resultat
Av totalt 918 kartlagte pasienter ble 300 inkludert i studien, fordelt på to kohorter à 150 pasienter før og etter 01.01.2022. Kohortene hadde lik kjønns- og aldersfordeling. Det var en signifikant nedgang i forekomst av post-ERCP pankreatitt og konvertering fra laparoskopi til åpen kirurgi i kohort 2, sammenlignet med kohort 1. Øvrige komplikasjoner, som blødning, reoperasjon og gallegangsskader, viste ingen signifikante forskjeller mellom kohortene. Operasjonsvarighet for to-stegsprosedyre var vesentlig lenger enn rendez-vous prosedyre. Antall liggedøgn ble betydelig redusert fra kohort 1 til kohort 2.
Konklusjon
Studien viser at LERV gir klare kliniske fordeler ved behandling av cholelithiasis, med færre komplikasjoner, spesielt post-ERCP pankreatitt, og redusert liggetid. Ved UNN Tromsø har prosedyren ført til mer effektivt pasientforløp. Suksess avhenger av høy kirurgisk kompetanse, tverrfaglige team og god logistikk. Implementering ved mindre sykehus krever nøye vurdering av ressurser og samarbeid, samt mer forskning på tilpasning av prosedyren til ulike sykehusforhold
Youth spaces of care and art at Tvibit
This research addresses the gap in research on youth arts spaces with a specific focus on their role as social infrastructure through a case study of the youth house Tvibit in Tromsø, Norway. Youth and staff everyday experiences of Tvibit and informal arts learning were explored through semi-structured interviews, observations, and a zine workshop to understand how Tvibit’s public space acts as a third place and space of care. The theoretical concepts of social infrastructure, third place, and spaces of care informed a thematic analysis, which revealed the importance of making youth creativity visible in a city, opportunity for encounters and co-presence, as well as informal care and peer support. The theoretical framework responds to calls to integrate care into conceptualizations of social infrastructure (Hall, 2020) and builds on Campbell (2022)’s findings that mutual support and informal care amongst youth facilitates participating in the arts. Oldenburg (2023)’s concept of third place is used to explore the ways in which Tvibit provides social connection outside of home and other obligations.
The findings highlight the benefit of social connection that Tvibit offers to youth new to the city and immigrants that participated in the research. The informal setting of Tvibit’s public café offers a place for small talk for youth that was described as unique in the city, and co-presence through a shared arts activities offers the opportunity to connect with others based on common interests. Democratizing access to arts participation and project-based arts learning in combination with welcoming and open public space was described as fundamental to fostering collaborations and providing an audience for youth art. This research adds to an understanding of the importance of public spaces for youth in cities to create and flourish, as well as to access connection and care in everyday life
Jordkjemi ved tunanlegget på Rødskjær
Arkeologiske undersøkelser på Rødskjær i Tjeldsund kommune i 2023 avdekket et tidligere ukjent tunanlegg med over 1000 strukturer, inkludert 16 hustufter. For å belyse aktivitetsmønstre og funksjonsinndeling ble 425 jordprøver analysert ved hjelp av Olsen P (fosfat), magnetisk susceptibilitet (MS og MS550), pXRF, pH og glødetap (%LOI). Analysene bekreftet tydelig hustuftene og avgrenset tunområdet, med forhøyede fosfatnivåer knyttet til matlaging og sosial aktivitet. Den nordlige delen av tunet viste høyere fosfatnivåer, noe som indikerer mer intensiv aktivitet. Multielementanalysene skilte klart mellom kulturpåvirkede og mindre påvirkede områder, og resultatene understøtter tolkningen av tunanlegget som et sentralt samlingssted i perioden det var i bruk
Nature guiding and relational perspectives on sustainability: Exploring practices of care and local knowledge enactments in Northern Troms, Norway
Nature-based tourism is a significant industry in Norway and globally, contributing economically to local communities. However, it can negatively impact local nature and culture. Despite a trend towards sustainable tourism development, sustainability has been criticised for prioritising economic interests. Climate change and biodiversity loss further threaten the foundation of nature-based tourism, necessitating increased understanding of tourism actors’ practices and their approach to nature. This study explores how nature guides’ practices and knowledge can contribute to more relational approaches to sustainability in tourism. The thesis draws on four years of ethnographic work with nature guiding and nature-based tourism in Northern Troms. The nature guides engage in activities like hiking, mountain biking, dogsledding, whale watching, Sámi storytelling, reindeer encounters, and kayaking, forming personal relations with their environments. Interviews with research partners provided insights into topics like culture, tourism, and nature management, highlighting critical challenges and opportunities.
Inspired by posthumanism and Sámi perspectives, I recognise non-human actors as integral to the landscape. Ethnographic fieldwork aimed to deepen understanding of relationships between non-human actors and nature guides. The research uses theories that highlight actor relationships, showing that care develops through interactions over time. In three articles, I examine relational sustainability through various theoretical lenses, including regenerative approaches in tourism, local knowledge systems, and ethics of care. The thesis introduces ‘relational guiding’ to promote caring relationships with human and non-human actors, acknowledging non-human agency and considering their interests in guided experiences. Relational guiding involves more-than-human ethics, moving with care, and fostering reciprocity towards people and places. This approach aims to generate positive effects for both non-human and human communities.
The dynamics between nature guides and research partners illuminate opportunities for regenerative tourism. Enhanced collaboration between tourist businesses and other actors can ensure local ownership. Local guides with deep connections to nature and culture create meaningful experiences by highlighting northern Norwegian and Sámi coastal culture and demonstrating care for nature. Revitalising Sea Sámi stories is crucial, and decision-makers should prioritise local initiatives that bolster social, cultural, and ecological values. Training for nature guides should incorporate decolonial approaches, integrating local knowledge systems and Sámi practices to foster respectful relationships with nature.Naturbasert turisme er en viktig industri globalt og i Norge, og bidrar økonomisk til lokalsamfunn. Imidlertid kan den forårsake negative konsekvenser for lokal natur og kultur. Til tross for en trend mot bærekraftig utvikling av turisme, har bærekraft som konsept blitt kritisert for å vektlegge økonomiske interesser. Samtidig truer klimaendringer og tap av naturmangfold grunnlaget for naturbasert turisme, noe som krever økt kunnskap om reiselivsaktørers praksiser og deres tilnærming til naturen. Denne studien undersøker hvordan naturguiders praksis og kunnskapsutøvelser kan bidra til å fremme relasjonelle tilnærminger til bærekraft i turismesammenheng. Avhandlingen bygger på et fireårig etnografisk arbeid med naturguiding og naturbasert reiseliv i Nord-Troms. Naturguidene jobber med ulike naturbaserte aktiviteter og har personlige relasjoner til omgivelsene de arbeider i, som inkluderer turer til fots, terrengsykling, hundekjøring, hvalsafari, samisk historiefortelling, møter med rein og kajakkturer. I tillegg har intervjuer og samtaler med andre forskningspartnere gitt kunnskap om spesifikke temaer relatert til turisme og bærekraft, som kultur, turisme og naturforvaltning, for å nevne noen.
Inspirert av posthumanisme og samiske syn på naturen, anerkjenner jeg ikke-menneskelige aktører på et sted som en del av landskapet. I det etnografiske feltarbeidet har jeg søkt etter en dypere forståelse av relasjoner mellom ikke-menneskelige aktører og naturguider. Forskningen benytter teorier som vektlegger relasjoner mellom aktører, og viser at omsorg oppstår gjennom interaksjoner over tid. I tre artikler utforsker jeg naturguiding med ulike teoretiske relasjonelle perspektiver på bærekraft, inkludert regenerative tilnærminger i turisme, lokalkunnskap, og omsorgsetikk. Avhandlingen introduserer ‘relasjonell guiding’ som en tilnærming for å fremme omsorgsfulle relasjoner med både menneskelige og ikke-menneskelige aktører, anerkjenner ikke-menneskers agens og tar hensyn til deres interesser i guidede opplevelser. Relasjonell guiding innebærer å praktisere en mer-enn-menneskelig etikk; å bevege seg med omsorg, fremme omsorgsfulle relasjoner og gjensidighet overfor mennesker og steder. I tråd med et relasjonelt perspektiv på bærekraft, betyr relasjonell guiding å generere positive effekter for ikke-menneskelige og menneskelige samfunn.
Dynamikken mellom naturguider og samfunnsaktører med interesser i turisme bidrar til å forstå muligheter for å skape regenerativ turisme. De forteller om et behov for økt samarbeid mellom turistbedrifter og andre relevante aktører for å sikre lokalt eierskap. Lokale guider med sterke bånd til natur og kultur skaper meningsfulle opplevelser ved å fremheve nordnorsk og samisk kystkultur, og ved å vise omsorg for naturen. Det er viktig å revitalisere sjøsamiske historier, og beslutningstakere oppfordres til å prioritere lokale initiativer som styrker sosiale, kulturelle og økologiske verdier. Det anbefales også at opplæring av naturguider inkluderer dekoloniale tilnærminger ved å integrere lokale kunnskapssystemer og samiske praksiser for å fremme respektfulle relasjoner med naturen
Nordkalottfolkets gjennombrudd ved sametingsvalget i 2021: En ny type utfordrerparti vokser fram
The most significant change resulting from the 2021 Sámi parliamentary election was the increase, from 6.6 percent to 18.3 percent, in votes for the political party, People of the North Party (NKF). Since the election in 2021, the NKF has become a counterforce to the dominant Sámi political thinking. The party is against strong boundary building between the Sámi, Kvens and Norwegians in the north. It stands in a historical political tradition that originally lost legitimacy with the rise of the Sámi Parliament. The party rejects the modern globalized and rights-based Indigenous politics that modern Sámi politics is built on. In this article, we describe how the party has grown and gained support in different geographical constituencies. Through data from the Sámi parliamentary election survey of 2021, we analyze how NKF voters differ from other voters in terms of views on Sámi self-determination as an important dividing line, in the understanding of the role of the Sámi core areas, and when it comes to socio-demographic characteristics. Finally, we discuss how the growth of the party can be understood through historical characteristics of Sámi politics, cleavage theory and theories about challenger parties
Tannlegestudenter munnhygiene- og kostholdsvaner
Introduksjon: Kosthold og munnhygienevaner spiller en avgjørende rolle for opprettholdelse av god oral helse. Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale retningslinjer for både munnhygiene og kosthold for å fremme gode helsevaner i befolkningen. Likevel kan individuelle vaner variere, også blant tannlegestudenter.
Hensikt og hypotese: Formålet med denne oppgaven var å undersøke tannlegestudenters munnhygiene- og kostholdsvaner, og om vanene hadde sammenheng med utdanningsår. Hypotesen var at det ville være noe avvik mellom studentenes egne vaner, sammenlignet med nasjonal råd og retningslinjer for helsefremmende og forebyggende munnhelse og kosthold, samt forskjeller mellom studieår som følge av utdanningsnivå.
Metode: Data ble samlet inn gjennom en anonym digital spørreundersøkelse, besvart av tannlegestudenter på UiT, UiB og UiO. Spørreskjemaet kartla studentenes munnhygienevaner og inntak av ulike mat- og drikkevarer. Dataene ble analysert i SPSS, for å identifisere eventuelle forskjeller mellom grupper.
Resultat: Blant tannlegestudentene som deltok (n=262) var det forskjeller mellom de ulike studieårene med hensyn til munnhygienevaner, der studentene på høyere årstrinn i større grad etterlevde de nasjonale retningslinjene. Dette gjaldt spesielt pussefrekvens med en økning på 85% blant 1. året til 100% på 5. året. Bruk av tanntråd økte tilsvarende fra 65% på 1. året til 94% og 92% på 4. og 5. året. Når det gjaldt kosthold, var forskjellene mellom studieårene mindre uttalte. Studentene fulgte i stor grad Helsedirektoratets kostråd, med enkelte avvik, særlig knyttet til inntak av søtsaker. Sjokolade/sukkertøy/snop var hyppigst rapportert i alle årskull når det gjaldt inntak av kariogene matvarer.
Konklusjon: Det var noen forskjeller mellom årstrinnene når det gjaldt munnhygienevaner, mens forskjellene i kostholdsvaner ikke var like tydelige. Tannlegestudentene viste en relativt god etterlevelse av Helsedirektoratets anbefalinger, men med rom for forbedring når det gjelder kariogene mat- og drikkevarer. Resultatene kan indikere et mulig behov for økt fokus på kosthold og ernæring i utdanningen. Funnene reflekterer ikke nødvendigvis hvordan studentene vil opptre i klinisk praksis.
Nøkkelord: Tannhelseatferd, munnstell, kostråd, tannlegestudent, etterlevelse i praksis, munnhelse.Introduction: Diet and oral hygiene habits play a crucial role in maintaining good oral health. Helsedirektoratet has developed national guidelines for both oral hygiene and diet to promote healthy habits in the population. However, individual habits may vary, even among dental students.
Aim and hypothesis: The purpose of this study was to examine dental students’ oral hygiene and dietary habits, and whether these habits were associated with their level of education. The hypothesis was that there would be some deviations between the students’ own habits compared to national recommendations and guidelines for health-promoting and preventive oral health and diet, as well as differences between year of study due to educational level.
Method: Data was collected through an anonymous digital survey completed by dental students at UiT, UiB, and UiO. The questionnaire mapped the students’ oral hygiene habits and intake of various foods and beverages. The data was analysed using SPSS to identify any differences between groups.
Results: Differences were observed between study years regarding oral hygiene habits, with students in higher years more likely to follow the national guidelines among the participating dental students (n=262). This was especially evident in tooth brushing frequency, which increased from 85% in the first year to 100% in the fifth year. Flossing similarly increased from 65% in the first year to 94% and 92% in the fourth and fifth years, respectively. The differences between study years were less pronounced regarding diet. Students mostly followed dietary recommendations from Helsedirektoratet, with some deviations, particularly related to the consumption of sweets. Chocolate/candy/snacks were the most frequently reported cariogenic foods across all year groups.
Conclusion: There were some differences between study years in terms of oral hygiene habits, while differences in dietary habits were less distinct. The dental students showed relatively good adherence to the recommendations made by Helsedirektoratet, but there is room for improvement concerning cariogenic food and beverage consumption. The results may indicate a potential need for increased focus on diet and nutrition during dental education. The findings do not necessarily reflect how students will act in clinical practice.
Keywords: Oral health behavior, oral care, dietary recommendations, dental student, adherence in practice, oral health
Kvinners erfaringer med informerte valg i fødsel
Hensikt: Hensikten med studien er å sammenfatte forskning som belyser kvinners erfaringer
med informerte valg i fødsel.
Problemstilling: Hva er kvinners erfaringer med informerte valg i fødsel?
Metode: Systematisk litteraturstudie etter Aveyards metode. Det er utført systematiske
litteratursøk etter forskning for å besvare studiens problemstilling. Totalt ni kvalitative studier
ble inkludert. Innsamlet data er analysert ved bruk av tematisk analyse.
Resultat: Analysen resulterte i tre hovedtemaer: «betydningen av kvinners forutsetninger i
beslutningstaking»; kvinners selvtillit, autonomi, behov for å ha kontroll, samt deres
forventninger og forkunnskaper var forutsetninger for hvordan de tok valg i fødsel.
«En relasjon som kan være støttende eller hindrende»; en støttende relasjon for kvinners
medvirkning var bygget på tillit, kontinuitet og informasjon. En hindrende relasjon for
kvinners medvirkning var preget av et skjevt maktforhold og helsepersonellets holdninger i
fødsel. «Fødselskonteksten som tilretteleggende og begrensende»; fødselskonteksten innebar
hvordan sykehusets rutiner, helsepersonellets tilgjengelighet og fødselsforløpet kan påvirke
kvinners medvirkning i beslutningstaking.
Konklusjon: Kvinners erfaringer tilsier at deres forutsetninger, relasjon til helsepersonell og
fødselskontekst er av betydning for deres behov for, samt evne og mulighet til å ta informerte
valg i fødsel. Resultatet viser til en kompleksitet og kontraster i kvinners erfaringer. Informert
valg er en individuell prosess med ulik betydning for kvinner. Det er derfor viktig at
helsepersonell gir individualisert omsorg. Vår studie indikerer at kvinne-sentrert omsorg kan
styrke kvinners medvirkning og deres mulighet for å ta informerte valg