37115 research outputs found
Sort by
Strukturkvalitet i norske og ungarske barnehager - En kvalitativ studie om hvilke strategier barnehagene velger for å organisere samhandlingene mellom personalet og barna, og hvilke påvirkninger barnehagens geografiske beliggenhet har på barnehagetilbudet
Get PDFSammendrag
Denne kvalitative studien utforsker barnehagekvaliteten og barnehagestrukturen i følgende to land: Norge og Ungarn. I denne oppgaven tar jeg opp kvalitetsproblematikken som gjelder begge land i form av mangel på kvalifiserte ansatte, og undersøker forskjeller på organisasjonsstrukturer. Problemstillingen «Hvordan barnehagestrukturen påvirker det pedagogiske tilbudet i norske og ungarske barnehager?» samler det vi vet om hvordan barnehagene i Norge og Ungarn er organisert og hvordan organiseringen påvirker samhandlingene mellom barnehageansatte og barna. Jeg definerer kvalitetsbegrepet fra flere perspektiver, undersøker norsk, ungarsk og internasjonal forskning om barnehagekvalitet med søkelys på OECD`s «Starting Strong» kartleggingsprosjektet (2001, 2006, 2012, 2015, 2017, 2021) og Europakommisjonens nøkkeltall om barnehager (2025). Jeg gir innblikk i norsk og ungarsk barnehagehistorier, og i barnehagestrukturer gjennom styringsdokumentene.
Teoretiske rammeverket inneholder Bronfenbrenners bioøkologisk teori (1979), Michel Foucault sine teorier om diskursanalyse, biomakt og panoptisk disiplinering (1961-1984), Mintzbergs teori om organisasjonsstruktur (1979), Scheins teori om organisasjonskultur (2016), Woods sin teori om demokratisk ledelse (2004) og Alvestads teori om sirkulære og lineære læringskulturer (2012). Jeg gjør rede for de to hovedtradisjoner av læringskulturer: «sosial pedagogisk» og «beredskap for skole» tradisjoner (OECD, 2006) som betegner de norske og ungarske barnehager og begrunner forskjeller på pedagogisk tilbud. Deretter blir kvalitativ forskningsmetode og semistrukturert forskningsintervju presentert, så begrunner jeg studiens metodevalg med vitenskapsteorier som konstruktivisme, fenomenologi og hermeneutikk. Jeg introduserer målgruppen og undersøker studiens forskningskvalitet. For å analysere datasettet blir Braun & Clarke`s refleksiv tematisk analyse (2022) brukt som metode.
Hovedfunnene peker på at kvalifiserte barnehageansatte og pedagogtetthet i stor del av dagen kan føre til høy strukturkvalitet og prosesskvalitet i ungarske og norske barnehager.
Videre understrekes at forskjellige områder har forskjellige organiseringsstrategier for å forbedre strukturkvalitet og prosesskvalitet, samt barnehagene har samfunnsmandat og mulighet til å utjevne sosiale ulikheter i utsatte geografiske områder.Abstract
This qualitative study explores the quality and structure of early childhood education and care (ECEC) systems in two countries: Norway and Hungary. The research focuses on quality-related challenges, such as the lack of qualified staff and structural differences between the two systems.
The research question of the study is: How does the structure of ECEC influence the pedagogical offer in Norwegian and Hungarian ECEC? The study investigates how the ECEC is organized in both countries, and how these organizational models affect interactions between staff and children. The concept of quality is examined from multiple perspectives, drawing on Norwegian, Hungarian, and international research, with particular emphasis on the OECD`s Starting Strong reports (2001, 2006, 2012, 2015, 2017, 2021) and the European Commission`s Key Data on Early Childhood Education and Care in Europe 2025. The historical development and structural frameworks of Norwegian and Hungarian ECEC are outlined through key policy documents and curricula. The theoretical framework includes Bronfenbrenner`s bioecological theory (1979), theories of dicsourse analysis, biopower and the panopticon (Foucault 1961-1984), Mintzberg`s organizational structure theory (1979), Schein`s organizational culture theory (2016), Woods` democratic leadership theory (2004) and Alvestad`s concepts of circular and linear learning cultures (2012). The study also highlights two main traditions in learning cultures: the social pedagogy tradition and the school readiness tradition (OECD, 2006), which characterize Norwegian and Hungarian ECEC respectively and help explain differences in pedagogical approaches. The methodology section presents the qualitative research design and the use of semi-structured interviews. The choice of method is grounded in philosophical perspectives such as social constructivism, phenomenology, and hermeneutics. The target group is introduced, and the quality of the research is discussed. For data analysis, Braun and Clarke’s reflexive thematic analysis (2022) is applied. The results indicate that the presence of qualified staff and a high teacher-to-child ratio throughout the day contribute significantly to both structural and process quality in Norwegian and Hungarian ECEC. Furthermore, the findings emphasize that different regions adopt different organizational strategies to enhance quality. ECEC also plays an important societal role in reducing social inequalities, particularly in vulnerable geographic areas
Digital veiledning i pedagogisk-psykologisk tjeneste : En kvalitativ intervjustudie av PP-rådgiveres erfaringer med bruk av digital veiledning i PPT
Get PDFDenne studien undersøker hvilke erfaringer pedagogisk-psykologiske rådgivere har med digital veiledning i PPT. Formålet har vært å belyse både fordeler og ulemper ved digital veiledning, samt hvilke muligheter det kan gi for å effektivisere tjenesten. Tidligere forskning har vist positive resultater ved økt bruk av digitale verktøy i samarbeid med skoler og barnehager, blant annet gjennom hyppigere kontakt og tettere oppfølging. Til tross for erfaringene under koronapandemien i 2020, som fungerte som en katalysator for digitale arbeidformer, og tidligere forskning som viser gode resultater, synes ikke digital veiledning å være bredt implementert i tjenesten. Dette kan blant annet skyldes manglende opplæring i digitale verktøy, kultur på arbeidsplassen eller et ønske om å vende tilbake til tidligere praksis.
Studien bygger på en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming, og det empiriske datamaterialet er basert på semistrukturerte intervjuer med fire PP-rådgivere, med ulik faglig bakgrunn og fra forskjellige PPT-kontor. Alle informantene var yrkesaktive i tjenesten på intervjutidspunktet.
Funnene fra denne kvalitative studien viser at PP-rådgivere erfarer at det ved digital veiledning finnes både muligheter og begrensninger med veiledningstypen. Alle informantene uttrykte at en hybridløsning, som kombinerer digital og fysisk veiledning, kan fungere som et fullgodt alternativ til fysisk veiledning. Samtidig fremheves relasjonsbygging som en avgjørende faktor for at veiledningen skal oppleves som vellykket, og at en etablert relasjon i forkant synes å være en forutsetning for dette. Erfaringene som fremkommer i denne studien, viser at digital veiledning har potensial til å styrke tilgjengelighet og effektivitet i PPT, forutsatt at den brukes med bevissthet rundt relasjonsbygging og at veiledningens formål ivaretas . En bredere bruk av digital veiledning kan samtidig være med på å ytterligere balansere det todelte mandatet til PPT som en sakkyndig og forebyggende instans. Det ligger dermed et utviklingspotensial i å utforske hvordan digitale verktøy kan integreres på en måte som både ivaretar veiledningens kjerne og fremmer en effektiv tjeneste.This study explores the experience counsellors within PPT (Educational-Psychological counselling service) have with digital counselling. The aim has been to shed light on both the advantages and disadvantages of digital councelling, as well as the opportunities it presents for improving service efficiency. Previous research has shown positive results from increased use of digital tools in collaboration with schools and kindergartens, including more frequent contact and closer follow-up. Despite the experiences gained during the COVID-19 pandemic in 2020, which acted as a catalyst for digital working methods, and earlier research indicating positive outcomes, digital counselling does not appear to be widely implemented in the PPT. This may be due to a lack of training in digital tools, workplace culture, or a desire to return to previous practices.
The study is based on a phenomenological-hermeneutic approach, and the empirical data consists of semi-structured interviews with four PPT counsellors, each with different professional backgrounds and from various PPT offices. All informants were actively working in the service at the time of the interviews.
Findings from this qualitative study indicate that PPT counsellors experience both opportunities and limitations with digital guidance. All informants expressed that a hybrid model combining digital and in-person counselling can serve as a fully adequate alternative to in-person sessions. At the same time, relationship-building is highlighted as a crucial factor for the counselling to be perceived as successful, and having an established relationship in advance appears to be a prerequisite. The experiences revealed in this study suggest that digital counselling has the potential to enhance accessibility and efficiency within PPT, provided it is used with an awareness of relationship-building and that the core purpose of the counselling is maintained. Broader use of digital counselling may also help further balance PPT's dual mandate as both an expert and preventive service. Therefore, there is developmental potential in exploring how digital tools can be integrated in a way that both preserves the essence of counselling and promotes an effective service
Reindeer husbandry challenges in winter in a wind power plant area - a study from an island in Troms county
No full textThe establishment of the Kvitfjell/Raudfjell Wind power plant (WPP) in a reindeer herding district has raised concerns about potential impacts on herded reindeer habitat use and herding practices. The wind power plant was constructed between October 2017 and December 2020. Two years prior to construction, a herding family moved to the area with a new reindeer herd and engaged in intensive herding activities to train the reindeer to navigate and utilize the best grazing sites. The herders provide supplementary feeding during winter feed shortages. The herders report that the WPP development has complicated winter herd management and intensified feeding crises.
To assess WPP effects on reindeer habitat use and herding practices, reindeer GPS (Global Positioning System) data from 2015 to 2024, alongside the herders experienced-based knowledge, was analysed. The data covers the period prior to construction (~2 years), the construction phase (~3 years), and the operational phase (4 years) of the WPP. The study covers 4 seasons based on herders’ information (early winter, late winter, spring and summer). To identify reindeer habitat selection within year and season, a simple use vs. availability design was applied. Comparing locations used by reindeer to available locations in the study area, following the approach of Manly et al. (2002), before, during and after the WPP construction. Brownian bridge movement model (BBMM) was applied to estimate yearly seasonal home ranges. Semi-structured interviews were conducted, collecting data on the herders’ observations and experience-based knowledge.
The GPS analyses revealed variable results, indicating possible aversion for habitats closer the WPP in late winter and spring some years and preference towards habitats closer to the WPP in early winter during and after the construction. Findings in spring potentially revealed a shift in calving grounds, affected by the construction and operational phase of the WPP. Documentation of the herders’ experience indicates a significant increase in herding activities and supplementary feeding, influenced by the construction and operation of the WPP. The herders emphasized that the extra challenges imposed by the ice throw hazard from wind turbines have severely restricted their access to suitable winter pastures. The intense herding practices introduced by the herders to mitigate the effect of the WPP complicate our ability to isolate the WPP impact. Herding interventions may have obscured clear behavioral responses. However, the herders’ traditional and experience-based knowledge provided crucial information needed to understand the underlying influences of our findings and contextualize the collected GPS data and gain clearer results of reindeer responses.
This study aims to enhance our understanding of renewable energy development in sensitive ecological regions and emphasize the importance of collaboration with local reindeer herders. By working with the herders, we can develop better strategies that effectively balance renewable energy constructions with the ecological and cultural values of reindeer husbandry. Future research must include herders and incorporate long-term, high-resolution GPS tracking, environmental variables, and behavioral monitoring, using accelerometers and video recordings to accurately assess the impacts of infrastructure development on reindeer habitat use and reindeer husbandry
Forfedrekult i møte med kristendommen: En undersøkelse av norrøn forfedrekult og dens utvikling i møte med kristendommen
Get PDFDet finnes en stor mengde historisk forskning på politiske, religiøse og kulturelle aspekter av det førkristne Skandinavia. Derimot er det ett område det ser ut til å mangle en del forskning på, nemlig forfedrekulten i norrøn tid. Den norrøne forfedrekulten havner ofte i skyggen av andre kulturelle og religiøse aspekter, som gudetroen, vikingtokter og handel, innenfor forskningen på norrøn tid. Men denne mangelen på forskning og interesse på området er ikke nødvendigvis fordi forfedrekulten var noe mindre viktig for de som praktiserte den i forhold til andre religiøse aspekter. Tvert imot må den ha hatt stor betydning. Et mulig tegn på forfedrekultens betydning er de skikker og forestillinger som har overlevd fram til vår egen tid, for eksempel i den norske fjøsnissen.
På Østlandet kalles han for Fjøsnissen, Sørlandet for Haugebonden, Vestlandet for Gardvorden og det finnes et mangfold av andre navn for han. Nissens opphav er like ukjent for «Ola Nordmann» som juletreet, sankthansbålet osv. Vi vet ikke hvor skikken kom fra, men vi bedriver den likevel. Ifølge misjonær og religionshistoriker Otto Emil Birkeli (1877 – 1952) er fjøsnissen en arv fra den førkristne forfedrekulten/fedrekulten.[1] Å gi grøt til nissen på julaften er, ifølge han, et direkte spor etter ofring til forfedrene. Om det stemmer at fjøsnissetradisjonen er et ekko fra den norrøne forfedrekulten, og vi ennå ser tegn etter den i den norske kulturen den dag i dag, synes jeg det er et tema det er verdt å dykke dypere inn i.
Forfedrekult er til syvende og sist dyrking og/eller ofring til avdøde slektninger, noe vi ennå kan finne i vår tid i andre deler av verden. Forfedrekulten blir blant annet praktisert i nåtid i Kina, Madagaskar, India, Korea, Vietnam og en rekke andre land
"Det er bedre enn lesestund"
Get PDFResultater fra PISA-undersøkelsen i 2022 viser en nedgang i norske elevers lesekompetanse (Jensen et al., 2023). I skolen har norskfaget et særskilt ansvar for leseopplæringen (Kunnskapsdepartementet, 2024, s. 5), og ved å rette fokuset mot dette kan det bidra med å heve norske elevers lesekompetanse. Som fremtidige norsklærere er dette noe vi må være bevisste på og ta stilling til. Vi har begge stor interesse for lesing og litteratur, dermed bestemte vi oss for å undersøke en undervisningsmetode kalt lesesirkel, som ble observert under en praksisperiode i studiet. Med dette som bakgrunn undersøker vi i denne oppgaven hvordan lesesirkel fungerer som undervisningsmetode for elever på mellomtrinnet. Problemstillingen er utforskende og retter fokus mot hvordan metoden praktiseres og oppleves i en 7. klasse. Lesesirkel innebærer at elevene samleser skjønnlitterære tekster i mindre grupper, med mål om å styrke lesekompetansen. For å besvare denne problemstillingen har vi formulert to forskningsspørsmål: På hvilken måte er lesesirkel knyttet til læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020? og Hvordan opplever elevene lesesirkel som metode? Studien bygger på et kvalitativt forskningsdesign der vi har observert lesesirkel, samt intervjuet både lærer og to elevgrupper. Vi har undersøkt lesesirkel som undervisningsmetode med særlig vekt på det teoretiske som er lagt til grunn, gjennom blant annet sosiokulturelt læringsperspektiv og Illeris tre læringsdimensjoner, og hvordan disse kommer til utrykk i praksis.
Gjennom drøfting av våre resultater har vi fått forståelse av at lesesirkel er en sammensatt undervisningsmetode som er forankret i læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 ved flere punkter. Blant annet legger arbeid i lesesirkel til rette for variert undervisning i form av metode og innhold, noe vi vurderer elevene i dette prosjektet verdsetter. Lesesirkel legger til rette for tilpasset opplæring, da gruppesammensetningen er basert på elevenes lesekompetanse gjennom organisatorisk differensiering (Telhaug, 1977, s. 143-145). Elevene samleser med andre elever med tilnærmet lik lesekompetanse, noe vi har vurdert kan bidra til trygghet. Veiledning har vi sett på som en sentral del av lesesirkel. Læreren veileder elevene både individuelt og i grupper. Elevene veileder hverandre underveis i lesingen, både med ordavkoding og leseforståelse. Noe elevene verdsetter med lesesirkel er at de får belønning og miljøskifte. Vi opplever at lesesirkel er en funksjonell undervisningsmetode som krever struktur og planlegging. Ved videreutvikling kan lærere inkludere eksplisitt strategiundervisning som kan bidra til å heve lesekompetansen
Profilering av arbeidsprestasjoner i norsk arbeidsliv
No full textFull text not availableTemaet for oppgaven er profilering i norsk arbeidsliv. Profilering er en form for automatisert behandling av personopplysninger som innebærer å vurdere eller forutsi personlige forhold ved en person. Oppgaven vurderer i hvilken utstrekning arbeidsgivere kan benytte profilering for å analysere arbeidstakeres prestasjoner på jobb
Vurdering av vannforsyningssikkerhet med hensyn til vannkildekvalitet, behandlingsnivå og distribusjonssystemer
Get PDFTrygg drikkevannsforsyning er avgjørende for folkehelsen og samfunnets funksjonsevne. Etter kommunesammenslåingen i 2020 har Narvik kommune overtatt ansvaret for et utvidet og variert vannforsyningssystem. Dette systemet omfatter fire vannverk med både overflate- og grunnvannskilder og ulike tekniske løsninger, noe som stiller nye krav til helhetlig risikostyring. Denne masteroppgaven har som formål å gjennomføre en helhetlig risikoanalyse av drikkevannsforsyningen i Narvik kommune. Fokus er å kartlegge sårbarheter og vurdere om gjeldende vannkvalitet og sikkerhetstiltak oppfyller relevante nasjonale krav og internasjonale retningslinjer. Oppgaven benytter scenarioanalyser av mulige uønskede hendelser, for eksempel forurensning eller ledningsbrudd, samt kvalitative risikovurderinger basert på fagkunnskap. Disse metodene kombineres med analyser av vannkvalitetsdata fra perioden 2021–2024, slik at et helhetlig risikobilde for forsyningssystemet kan etableres. Det er videre gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) av vannverkene i Narvik, Ballangen, Bjerkvik og Skjomen for å identifisere eventuelle svakheter i hvert anlegg. Funnene er vurdert opp mot relevant regelverk og standarder, inkludert Verdens helseorganisasjons retningslinjer og kravene i drikkevannsforskriften. Analysen viser at Narvik kommune generelt leverer drikkevann av høy hygienisk kvalitet som oppfyller gjeldende krav. Samtidig avdekkes svakheter i reserveforsyningen og et betydelig vanntap i ledningsnettet, hovedsakelig grunnet lekkasjer i en aldrende infrastruktur. De fire vannverkene har også ulike lokale utfordringer. For eksempel varierer teknisk utforming og grad av beskyttelse mot forurensning mellom anleggene, noe som medfører forskjellige risikoprofiler. Videre er trusler som tilbakesug, kjemisk forurensning og ekstremvær identifisert som sentrale risikofaktorer for forsyningssikkerheten, spesielt i lys av et endret klima. Konklusjonen er at vannforsyningen i Narvik holder høy kvalitet og at beredskapen for å håndtere hygieniske utfordringer er god. Likevel identifiseres et betydelig forbedringspotensial når det gjelder å etablere bedre reservevannskilder, gjennomføre nødvendig ledningsfornyelse for å redusere lekkasjer og øke anleggenes robusthet mot klimaendringer. Tiltak på disse områdene vil styrke forsyningssikkerheten ytterligere og sikre trygt drikkevann for kommunens innbyggere i fremtiden. Studien gir dermed et viktig grunnlag for Narvik kommunes videre planlegging og prioritering av tiltak for en robust vannforsyning
Omorganisering av grunnrenteskattepliktig havbruksvirksomhet.
No full textFull text not availableTema for avhandlingen er omorganisering av grunnrenteskattepliktig havbruksvirksomhet. Problemstillingene er om havbruksvirksomheter bør organiseres på en bestemt måte, hvilken fremgangsmåte som bør benyttes for å oppnå hensiktsmessig selskapsstruktur, og hvilke skattemessige konsekvenser som oppstår ved gjennomføring av omorganisering.The topic of the thesis is the restructuring of aquaculture enterprises subject to the resource rent tax on aquaculture (grunnrenteskatt på havbruk). It examines whether such enterprises should adopt a specific corporate structure, how this structure can and should be implemented, and the tax implications arising from the restructuring process
Hvordan samarbeider norske kommuner om beredskap knyttet til klimautfordringer? En kvalitativ studie
Get PDFDet er forventet at flere norske kommuner vil kunne oppleve negative konsekvenser, for eksempel økt nedbør, flom eller skred, som følge av klimaendringer. Disse konsekvensene er ikke ukjente for kommuner i Norge, og mange forbereder seg på å møte på et større utfordringsbilde i tiden fremover. Samtidig er norske kommuner ulike, de vil derfor ha ulike risikoer og forholde seg til, og behov for hvordan de kan arbeide effektivt med beredskapsplanlegging. Samarbeid internt i kommunen, samt med eksterne aktører utenfor kommunen kan være viktig for å sørge for at man deler verdifull kunnskap og ressurser på tvers av ulike instanser. Forsking på hvordan kommuner og kommuneansatte samarbeider om beredskapsplanlegging knyttet til klimautfordringer, samt hvordan kommuneansatte opplever verdien av et slikt samarbeid er imidlertid begrenset. Denne kvalitative studien belyser kommuneansattes erfaringer og synspunkter knyttet til samarbeid om beredskapsplanlegging relatert til klimautfordringer. Studien besvarer følgende problemstilling:
«Hvordan styrker kommuner beredskapsplanleggingen gjennom samarbeid ved klimaendringer?»
Data ble samlet inn gjennom semi-strukturerte intervjuer med 12 ulike informanter (fra 11 kommuner). I tillegg ble resultatene sett opp mot to dokumenter som belyser kommunalt samarbeid i en norsk kontekst. Resultatene indikerte at mesteparten av samarbeidet i norske kommuner foregår gjennom formelle samarbeidsordninger. Samarbeid kan gi et stort utbytte for kommunene, da de var med på å sikre kommunene gevinster gjennom formelle avtaler. Samtidig viste informantene til at samarbeid er nødvendig, for å øke sin kapasitet samt sine ressurser og kunnskap. Særlig små kommuner trakk frem at samarbeid hadde gevinster, da de alene ikke ville ha mulighet til å håndtere ulike komplekse utfordringer slik som klimautfordringer, på egenhånd. Funnene kan ha betydning for norske kommuner, og instanser som arbeider med beredskapsplanlegging og klimaendringer.It is expected that several Norwegian municipalities will experience negative consequences, such as increased precipitation, flooding or landslides, due to climate change. Norwegian municipalities are familiar with these consequences, and many are preparing to face an even greater challenge in the future. At the same time, Norwegian municipalities are diverse, and each municipality face different risks and thus have different needs for how to work effectively with preparedness planning. Collaboration internally within the municipality, as well as with external actors outside the municipality, can be important to ensure that valuable knowledge and resources are shared across different actors. However, research on how municipalities and municipal employees collaborate on emergency planning related to climate challenges, as well as how municipal employees experience the value of such collaboration, is scarce. This qualitative study sheds light on municipal employees' experiences and views related to collaboration on preparedness planning connected to climate challenges. The study answers the following question:
«How do municipalities strengthen preparedness planning related to climate change through collaboration?»
Data were collected through semi-structured interviews with 12 different informants (from 11 municipalities). In addition, the results were compared with two documents that highlight municipal cooperation in a Norwegian context. The results indicated that most of the cooperation in Norwegian municipalities takes place through formal cooperation arrangements. Cooperation can provide great benefits for the municipalities, as they help to secure benefits for the municipalities through formal agreements. At the same time, the informants indicated that cooperation is necessary to increase their capacity as well as their resources and knowledge. Small municipalities in particular highlighted that cooperation had great benefits, as they would not have the opportunity to handle various complex challenges such as climate challenges on their own. The findings may be important for Norwegian municipalities, and agencies working with preparedness planning and climate change
En studie om Ofotbanens klimaberedskap
Get PDFResiliens er et fagområde det forskes mye på for tiden, dog er det fortsatt stor uenighet og lite konsensus om hva resiliens er og hvordan det kan måles. Det er opp gjennom de siste årene framlagt ulike metoder for å kunne måle nivået av resiliens i en infrastruktur, uten at dette har ført til en foretrukken og allmenn metode. Denne studien tar for seg Critical infrastructure resilience index (CIRI) metoden til Pursiainen og Rød (2016) for å forsøke å svare på oppgavens problemstilling: «Hvordan kan man best forsikre at beredskapen på Ofotbanen er resilient mot effektene av klimaendringer?».
For å besvare problemstillingen har jeg utarbeidet tre forskningsspørsmål som undersøker ulike sider av Ofotbanens klimaberedskap, med særlig fokus på nåværende beredskapsnivå, identifiserte svakheter og naturhendelser som påvirker driftsstabiliteten.
Denne oppgaven undersøker Ofotbanens beredskap i møte med nå- og framtidens klimaendringer. Studiens formål er å vurdere hvordan klimatilpassing er integrert i dagens beredskapsarbeid. Med bakgrunn i den kritiske funksjonen Ofotbanen har for både samfunnet og forsvaret, vil det være viktig at banen er resilient mot det ekstreme været og de ytre påkjenningene som forventes å øke i både styrke og hyppighet framover (IPCC, 2022).
Studien bygger på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsdesign. Det ble sendt ut en spørreundersøkelse til ansatte ved Bane NOR, som utgjør en sentral del av studiens primærdata. I tillegg benyttes dokumentanalyse, observasjon og analyse av historiske data for å gi en bredere forståelse av Ofotbanens klimaberedskap.
Funnene viser at de ansatte ved Bane NOR mener at klimaberedskapen på Ofotbanen generelt er noe under det som er satt som akseptnivå. Undersøkelsen har tatt for seg seks kategorier innenfor beredskap, som er basert på Pursiainen (2018) sin teori; beredskapsplan, kriseorganisasjon, redundans, avtaler om bistand, kapasitetsbygging og tidlig varslingssystem. Basert på funnene identifiseres fire forbedringsområder i Ofotbanens klimaberedskap: beredskapsøvelser, bistand under en krise, redundans og ulike skredhendelser. På bakgrunn av dette foreslås konkrete tiltak for å forbedre resiliensen til Ofotbanen i møte med et klima i endring