37115 research outputs found
Sort by
Russian emotion nouns and their metaphorical uses
The thesis asks the question on how metaphorical constructions are used with prepositions and cases for emotion nouns. A corpus linguistic study has been performed to see what the general metaphorical tendencies exists within the Russian language. The method of this work is using a Corpus (Ruscorpora.ru) as a data collection tool. From the data collected a correspondence analysis was created to visually show the data. The data was then interpreted
Etnisitet og kjønn i trolldomsprosessene: Samiske kvinner i Øst-Finnmark på 1600-tallet
Temaet for oppgaven er samiske kvinner under trolldomsprosessene i Øst-Finnmark på 1600-tallet. I rettsmaterialet om trolldomsprosessene i Øst-Finnmark kommer fire kvinner eksplisitt frem som samiske, og knyttet til trolldomssaker. Under trolldomsprosessen i Finnmark var det på øst-siden norske kvinner som var mest utsatt for trolldomsforfølgelse, og på vest-siden samiske menn. Denne oppgaven undersøker samiske kvinners rolle under trolldomsprosessen og er geografisk begrenset til Øst-Finnmark.
Studien er en kvalitativ analyse av rettsprotokoller fra trolldomsprosessene på 1600-tallet. Hovedkilden for masteroppgaven er rettsreferater nedskrevet i tingbøker. Tilnærmingen til kildematerialet brukt i denne oppgaven er en kombinasjon av diskurs- og representasjonsanalyse. I tillegg har oppgaven hatt som mål å synliggjøre deler av de historiske trolldomsprosessene som tidligere ikke har blitt viet stor oppmerksomhet, samiske kvinner.
Det er et begrenset antall saker som omhandler samiske kvinner, noe som gjør det vanskelig å fastslå klare tendenser for samiske kvinners rolle under trolldomsprosessene. Analysen utført i denne oppgaven viser at de samiske kvinnene i Øst-Finnmark ble utlagt og dømt på ulikt grunnlag. Med dette menes ulike former for trolldomsanklager, med ulike mengder vitner og i ulike rettsinstanser. I materialet fra Finnmark er det fire kvinner som eksplisitt nevnes som samiske, Karen Edisdatter, Berette i Omgang, Ragnhild Clemmisdatter og Ellen fra Andersby. Utfallet for de fire sakene var to dødsdommer, en frifinnelse og en død under fengsling. Denne masteroppgaven antyder at et flertall av de samiske kvinnene i Øst-Finnmark ble del av eller indirekte knyttet til kjedeprosesser
'Make It Make Sense!' Reconsidering Titus Groan as Literature of the Absurd
This thesis argues against the placement of Mervyn Peake’s Titus Groan (1946) in Gothic Fantasy and is a reconsideration of the novel as one belonging to the literature of the Absurd. The thematic core of Titus Groan is a world that is ruled by a tradition which is all-encompassing and unknowable. This impenetrable tradition that rules every member of Gormenghast is comparable to Albert Camus’ phenomenon of ‘the Absurd:’ the paradox of humanity’s search for meaning in a meaningless universe or modified as the paradox of searching for purpose in a predestined society. The core struggle of Titus Groan can be argued to be the meeting the characters have with this meaninglessness, either transcending it through adopting Absurdism (transcending Nihilism through Nihilism) or by committing suicide (Lord Sepulchrave) and thereby negating the value of life itself. It has been discussed by many scholars that Mervyn Peake’s categorization as a fantast is inadequate, as it is a shallow representation of Mervyn Peake’s prose style and the content of especially his Gormenghast trilogy as deeply dark, but still humorous and celebratory of life’s absurdities. The novel’s placement in fantasy has been refuted, though not much further than its inadequacy, since the myth of Titus Groan as Gothic Fantasy still persists. Gothic Fantasy is a misnomer as it is merely related to the novel’s setting of a crumbling castle, and the novel otherwise fails to include consistent tropes of either fantasy or the Gothic. This thesis argues that Mervyn Peake’s novel belongs to the literature of the Absurd from the beginning of the 20th century due to the novel’s concern with the themes of humanity’s estrangement from their universe and the questioning of life’s purpose, as well as the novel’s dense and overwhelming prose and the exploration of dread with a soft underbelly of humour. Peake is therefore closer to authors like Kafka, Beckett, and Carroll than he has ever been to authors like Tolkien and Lewis. By classifying his novel Titus Groan as a part of the literature of the Absurd, a new light is shed on his work as celebratory of life due to its representation of the inherent meaninglessness of it.This thesis argues against the placement of Mervyn Peake’s Titus Groan (1946) in Gothic Fantasy and is a reconsideration of the novel as one belonging to the literature of the Absurd. The thematic core of Titus Groan is a world that is ruled by a tradition which is all-encompassing and unknowable. This impenetrable tradition that rules every member of Gormenghast is comparable to Albert Camus’ phenomenon of ‘the Absurd:’ the paradox of humanity’s search for meaning in a meaningless universe or modified as the paradox of searching for purpose in a predestined society. The core struggle of Titus Groan can be argued to be the meeting the characters have with this meaninglessness, either transcending it through adopting Absurdism (transcending Nihilism through Nihilism) or by committing suicide (Lord Sepulchrave) and thereby negating the value of life itself. It has been discussed by many scholars that Mervyn Peake’s categorization as a fantast is inadequate, as it is a shallow representation of Mervyn Peake’s prose style and the content of especially his Gormenghast trilogy as deeply dark, but still humorous and celebratory of life’s absurdities. The novel’s placement in fantasy has been refuted, though not much further than its inadequacy, since the myth of Titus Groan as Gothic Fantasy still persists. Gothic Fantasy is a misnomer as it is merely related to the novel’s setting of a crumbling castle, and the novel otherwise fails to include consistent tropes of either fantasy or the Gothic. This thesis argues that Mervyn Peake’s novel belongs to the literature of the Absurd from the beginning of the 20th century due to the novel’s concern with the themes of humanity’s estrangement from their universe and the questioning of life’s purpose, as well as the novel’s dense and overwhelming prose and the exploration of dread with a soft underbelly of humour. Peake is therefore closer to authors like Kafka, Beckett, and Carroll than he has ever been to authors like Tolkien and Lewis. By classifying his novel Titus Groan as a part of the literature of the Absurd, a new light is shed on his work as celebratory of life due to its representation of the inherent meaninglessness of it
Oversettelse i møte med kompleksitet - En kvalitativ studie av hvordan nasjonale føringer for pasient- og pårørendeopplæring tolkes og tilpasses i Helse Nord
Denne undersøkelsen ser nærmere på hvordan retningslinjer for opplæring av pasienter og pårørende (PPO), som er fastsatt nasjonalt, blir tolket og utført i spesialisttjenestene i Helse Nord. Selv om PPO er en pålagt oppgave med tydelige retningslinjer fra nasjonalt hold viser tidligere forskning at gjennomføring variere betydelig mellom ulike helseforeninger. Målet med studier er å kaste lys over hva som påvirker denne variasjonen ved å undersøke om overgangen nasjonale retningslinjer for PPO blir til praksis i Helse Nord.
Analysen er basert på studier av dokumenter samt seks kvalitative intervjuer og eksempler fra praksis ved UNN og Finnmarkssykehuset. Arbeidet er teoretisk forankret i oversettelsesteori (Røvik 2007), ny-institusjonell teori (Meyer & Rowan 1977; Brunsson 1989), og tre organisasjonsperspektiver - instrumentelt, kulturelt og symbolsk (Christensen et al., 2021). I tillegg benyttes et refleksivt forskningsperspektiv (Alvesoon & Sköldberg 2011; ) for å vise betydningen av aktørenes meningsskapende prosesser i komplekse organisatoriske settinger.
Resultatene på PPO ved UNN kjennetegner symbolske og transformative oversettelser med etablert struktur, men svake kliniske integreringer. Med Finnmarkssykehuset mer tilpasset og fleksibelt mangler overordnet forankring i begge virksomheter er ansvarsfordeling uklart og sårbar for personavhengighet og mangel på ledelse støtte. eierskap.
Studien konkluderer med at effektiv oversettelse er avhengig av klar strukturering av prosessen og økt kompetanse blant oversetterne samt samspill på tverr av fagfelt og integrering av Personvernombud i pasientbehandlingen (PPO). Videre må helseorganisasjoner legge til rette for digital transformasjon og aktiv involvering av brukere som en strategisk tilnærming for å sikre lik tilgang og faglig relevans i behandlingen. Til slutt bør man studere ytterligere forskning om organisatoriske modeller samt pasientopplevelser og verktøy for styring som kan fremme implementering av presise lov tiltak som PPO som er hensiktsmessige for utførelsen av Pasient- og pårørende opplæring i praksis
Pantsettelse som et sentralt virkemiddel ved norsk styringspolitikk i senmiddelalderen
Norges tapte land. Avhendelsene av Man og Hebridene i 1266, Orknøyene og Shetland i 1468-9, samt den forsøkte avhendelsen av Island og Færøyene fra 1518-24 er historien om tre ulike episoder som skildrer den norske kronens avhendelser av sine skattland: Først Hebridene og Man i Perth-traktaten i 1266, deretter Orknøyene og Shetland i en ekteskaps- og forbundsallianse i 1468-9 og til sist forsøket på å avhende Island og Færøyene fra 1518-24. Jeg maler et større politisk bilde for å vise hvordan lokale konflikter speilte maktmenns interesser innenriks og utenriks, og hvordan skattlandenes skjebner gikk hånd i hånd med Norges rikes politiske historie: Norge gikk fra å være et selvstendig, vestvendt, omfangsrikt Norgesvelde i 1266 til et østvendt rike fullstendig oppslukt av krigen med Sverige og etter preget av at selve grunnvollene i maktsenteret bever. I 1523 blir Norge styrt av Kristian 2.s nærmeste støttespillere og riksrådet eksisterer kun på papiret. Skattlandenes skjebne følger kongenes ønsker. Likevel er det en sterk politisk utvikling i riket: Det norske riksrådet så på den norske kronens skattland som Norges skattland. I 1524, sammen med den forsøkte pantsettelsen, rakner også fundamentet kongen har bygget sin union på: Det mislykkede forsøket Kristian 2. gjorde på å pantsette Island og Færøyene, kan stå som et bilde på eneveldets fall og det opprøret som på lang sikt banet vei mot Norges selvstendighet og folkestyre.Norway’s Lost Lands.
The disposal of the Isle of Man and the Hebrides in 1266, Orkney and Shetland in 1468–69, and the attempted disposal of Iceland and the Faroe Islands between 1518 and 1524 represent three distinct episodes in the history of the Norwegian Crown’s relinquishment of its tributary lands. First came the Hebrides and Man, ceded in the Treaty of Perth in 1266; then Orkney and Shetland, transferred as part of a marriage and alliance agreement in 1468–69; and finally the attempted disposal of Iceland and the Faroes from 1518 to 1524.
I paint a broader political picture to show how local conflicts reflected the interests of powerful men both domestically and abroad, and how the fate of these tributary lands was closely intertwined with the political trajectory of the Norwegian realm. From a sovereign, westward-oriented, and expansive Norwegian dominion in 1266, Norway had by the early 1500s become an eastward-looking kingdom, entirely absorbed by the war with Sweden and marked by the crumbling foundations of its center of power. By 1523, Norway was ruled by the closest allies of King Christian II, while the Council of the Realm existed only on paper. The fate of the tributary lands followed the will of the monarchs.
Yet, significant political developments were underway: the Norwegian Council regarded the Crown’s tributary lands as belonging to Norway itself. In 1524, along with the attempted pledging of the lands, the very foundation upon which the king had built his union began to unravel. Christian II’s failed attempt to pledge Iceland and the Faroe Islands may serve as a symbol of the fall of absolutism and the uprising that, in the long run, paved the way for Norwegian independence and popular rule
Norske fagforeningers ivaretakelse av tillitsvalgte
Sammendrag
Denne masteroppgaven har som hensikt å finne svar på problemstillingen;
Hvordan ivaretar fagforeninger tillitsvalgte som har stått i krevende situasjoner på jobb og hvordan bruker fagforeningene erfaringer fra krevende situasjoner til videre læring og utvikling i organisasjonene?
Bakgrunnen for oppgaven var et ønske om å finne ut om norske fagforeninger har rutiner eller systemer for ivaretakelse av tillitsvalgte som har stått i krevende situasjoner, og om man gjennom en slik oppfølging kan avdekke eventuelle negative ettervirkninger? Jeg valgte å se på en form for debrief eller annen strukturert samtale med tillitsvalgte som utgangspunkt for en slik ivaretakelse. Samtidig ønsket jeg å finne ut om fagforeningene brukte den kunnskapen man ervervet gjennom en slik strukturert oppfølging til å utvikle opplæringen som ble gitt til nye tillitsvalgte.
Metoden som er benyttet er en kvalitativ metode med en tilnærming til menneskelig erfaring (fenomenologi) og menneskelig fortolking (hermeneutikk).
Forskningen er basert på 5 kvalitative semistrukturerte intervjuer av personer som er, eller nettopp har vært ansatt i den fagforeningen de intervjues om. De har stillinger som mellomledere, opplæringsansvarlige eller kompetanseutviklere i små, mellomstore og store fagforeninger i Norge.
Undersøkelsen viser at det ikke er noen kjente rutiner eller andre systemer for å ivaretakelse av de tillitsvalgte og det gjennomføres heller ingen strukturert samtale eller debrief med tillitsvalgte etter krevende prosesser. Av samme årsak bruker ikke fagforeningene erfaringene fra krevende situasjoner til læring på organisasjonsnivå og heller ikke til utvikling av kurs og opplæring innenfor dette temaet. Norske fagforeninger ivaretar derfor tillitsvalgte som har stått i krevende situasjoner på en noe tilfeldig, uformell og personavhengig måte. Ansatte i fagforeningene har mye omsorg for tillitsvalgte og utfører ofte en form for kollegastøtte når de vet at noen har en krevende sak. For de tillitsvalgte som får denne type ivaretakelsen så vil den nok oppleves som god, men den kunne vært mye bedre og tilgjengelig for langt flere om man hadde benyttet en større grad av struktur i ivaretakelsen. Samtidig kunne negative ettervirkninger, som kan komme lenge etter den krevende situasjonen, blitt fanget opp og håndtert om man hadde dette på plass
Fra forsvar til beklagelse
Denne masteroppgaven undersøker hvordan olje- og energiminister Terje Aasland har håndtert Fosen-saken i perioden etter Høyesteretts dom i oktober 2021, med hovedfokus på kommunikasjon og omdømmeforsvar. Ved hjelp av en kvalitativ dokumentanalyse av offentlige uttalelser, Stortingsprotokoller, pressemeldinger og nyhetsartikler, analyseres Aaslands strategier i lys av to sentrale teorier: Timothy Coombs’ Situational Crisis Communication Theory (SCCT) og William Benoits imagegjenopprettelsesteori. Problemstillingen som belyses er hvordan Aaslands kommunikasjon har påvirket regjeringens omdømme og hvilke forsvarsstrategier som ble brukt under ulike faser av saken.
Oppgaven viser at Aasland i første fase etter dommen benyttet en kombinasjon av lavmælt korrigerende tiltak og ansvarsfraskrivelse, hvor regjeringen vektla behovet for utredninger og formelle prosesser. Etter hvert som kritikken økte, særlig fra samiske grupper og i media, skiftet strategien mot mer defensiv og forminskende kommunikasjon, blant annet gjennom utsagn som ble tolket som bagatellisering av Høyesteretts dom. Dette bidro til omdømmeskade og økt mistillit, særlig blant de berørte interessentene.
Da krisen kulminerte med omfattende protester i februar–mars 2023, skiftet Aasland og regjeringen kurs ved å legge seg flate og komme med en formell beklagelse overfor reindriftssamene på Fosen. Denne ydmyke og ansvarspåtakende tilnærmingen, kombinert med konkrete korrigerende tiltak og forhandlingsvilje, førte til en viss gjenoppbygging av tillit. Oppgaven konkluderer med at Aasland gradvis beveget seg fra ansvarsfraskrivelse og forminskning, til å ta ansvar og gjenreise tillit gjennom åpent å beklage og rette opp i uretten. Likevel belyser analysen at treg håndtering i den tidlige fasen la grunnlaget for varig omdømmeskade
Akutt cholecystitt En analyse av ny behandlingspraksis ved UNN Tromsø
1.1 Bakgrunn
Akutt cholecystitt er en vanlig årsak til sykehusinnleggelse og abdominalkirurgi. Tokyo Guidelines gir internasjonale anbefalinger for diagnostikk og behandling av akutt cholecystitt med mål om å forbedre pasientutfall. Denne studien undersøker hvilke konsekvenser implementeringen av Tokyo Guidelines, samt innføring av intraoperativ cholangiografi og rendezvous-ERCP, har hatt på behandlingen ved UNN Tromsø.
1.2 Materiale og metode
Studien er en retrospektiv kvalitetssikringsstudie basert på data fra elektroniske pasientjournaler. Pasienter behandlet før og etter implementeringen av nye retningslinjer er sammenlignet i to grupper. Analysene som ble benyttet var kjikvadrattest, Fischers eksakte test, Mann-Whitney U-test, uavhengig t-test og beregning av odds ratio. Signifikansnivå ble satt til p < 0,05.
1.3 Resultater
Implementeringen av den nye behandlingsalgoritmen har ført til en signifikant reduksjon av liggetid på sykehus. Det ble observert en nedgang av kirurgiske komplikasjoner, inkludert lavere konverteringsrate fra laparoskopisk til åpen kirurgi, redusert forekomst av post-ERCP pankreatitt, samt færre komplikasjoner vurdert etter Accordion-klassifiseringen. Bruken av galleblæredren forble lav i begge perioder. Antibiotikabruken var høyere enn anbefalt i gjeldende retningslinjer, og forekomsten av gallegangsskader var uendret, men relativt høy.
1.4 Fortolkning
De nye retningslinjene har bidratt til økt pasientsikkerhet og lavere forekomst av komplikasjoner. Samtidig har behandlingsforløpet blitt mer tidseffektivt og kostnadsbesparende, blant annet gjennom redusert liggetid og økt bruk av kombinert laparoskopisk og endoskopisk prosedyre. Studien viser en klar positiv sammenheng mellom bruk av nye retningslinjer og forbedrede pasientutfall. Funnene støtter videre bruk av de internasjonale retningslinjene som et verktøy for å styrke kvaliteten på pasientbehandling og bedre ressursutnyttelsen i helsetjenesten
Spatio-temporal distribution of Atlantic salmon (Salmo salar) post-smolt in Sognefjord
Atlantic salmon (Salmo salar) is an anadromous fish that migrates from fresh to salt water, facing many challenges and threats throughout their life cycle, particularly during post-smolt migration through fjords. This study investigates the spatio-temporal distribution of Atlantic salmon post-smolts in Sognefjord, using data from the national monitoring program of salmon lice on wild salmonids (NALO) collected over three years between 2022 and 2024. The study aims to determine (I) the main migration routes out of Sognefjord, (II) the rivers of origin for post-smolts and how capture timing differs between these (III) if post-smolts migrate in groups, and how these changes within the migration period and (IV) whether these groups consist of post-smolts from several rivers. The findings indicate that the majority of post-smolts migrate through the southern opening of the fjord. Analysis determined that post-smolts from rivers in the inner Sognefjord regions arrived later than post-smolts from rivers in the outer Sogn region. The study provides the first evidence that post-smolts migrate in groups within the fjord and analysis determined that post-smolts tend to migrate individually or in small groups early in the season and in larger groups towards the peak migration period. It also provides the first evidence that post-smolts from different tributary rivers in Sognefjord migrate together in groups of mixed rivers of origin. These findings have important implications for Atlantic salmon management and highlight the need for extended monitoring and targeted mitigation measures of salmon lice during peak migration to minimize post-smolt mortality
Development and Application of an Ex Vivo Adipose Tissue-based Model from Cetacean Blubber Biopsies to Study Impacts of Stress Hormones
Full text not availableCetaceans serve as ecosystem engineers and sentinel species for ocean and human health. They are exposed to various anthropogenic stressors, including pollution, noise, human activities, and climate change which contribute to high levels of stress hormones such as glucocorticoids (e.g. cortisol). While stress response mechanisms are vital in the short term, prolonged exposure to stress can have serious health implication as elevated glucocorticoid levels have been associated with lower immunity, impaired reproduction, and stranding. However, the overall impact of stress on cetaceans remains unclear, as in vivo exposure studies are non-feasible, research rely on correlative approaches without establishing cause-effect relationships between stressors and health. To address this knowledge gap, this study developed an ex vivo adipose tissue model using cetacean blubber biopsies to investigate the effects of stress hormones on genes involved in stress and immune responses. Precision-cut adipose tissue slices (PCATS) were made from blubber biopsies of sperm whale (Physeter macrocephalus) and humpback whale (Megaptera novaeangliae).
Viability of PCATS from sperm whale was evaluated through the release of lactate dehydrogenase (LDH), reflecting damages in PCATS, but resulted in incomplete responses. A novel viability test was applied on PCATS from humpback whale by measuring oxygen saturation in the culture medium, as a proxy for mitochondrial respiration, which confirmed viability of PCATS.
Messenger RNA was used to study stress-induced changes on gene expression, however, trial samples revealed RNA content in PCATS to be a limitation. Thus, an optimized RNA extraction protocol was developed and applied on blubber biopsies from five cetacean species, alongside histological analysis, to investigate species differences in RNA content and blubber composition. The findings suggest that investigating gene expression in the PCATS model is suitable for pilot whales, killer whales, humpback whales, and fin whales, and less suitable for sperm whales due to their lower adipose tissue content and RNA yields. Additionally, RNA yield and integrity in humpback whale blubber were compared across tissue prior to slicing, non-cultured PCATS, and PCATS cultured for 48 hours. Results showed that sampling and slicing blubber biopsies caused RNA degradation. Yet, sufficient high-integrity RNA found in PCATS cultured for 48 hours enables analyses such as RT-qPCR and transcriptomics. Notably, RNA degradation ceased once biopsies were placed in the sampling medium, supporting the potential for remote sampling, and also stopped after slicing, enabling studies extending beyond 48 hours, pending viability.
Lastly, PCATS from humpback whales were cultured for 48 hours with 400 nM cortisol introduced every 12 hours to mimic chronic stress response alone or combined with 10 µM epinephrine, another stress hormone involved in the immediate stress response, in the final 12 hours to simulate an acute stress response. RT-qPCR analysis revealed that cortisol alone and combined with epinephrine upregulated PPARG and downregulated TNFα and TLR4 expression, suggesting that cortisol contributes to an anti-inflammatory state in humpback whale PCATS. These findings highlight a novel tool to investigate the impact of anthropogenic stressors on cetacean blubber physiology