37115 research outputs found
Sort by
Behandling av psoriasis: Tradisjonell fototerapi i en tidsepoke med moderne biologiske legemidler
Get PDFSammendrag
Formål
Formålet med denne studien var å undersøke om biologiske legemidlers økende bruk innenfor psoriasisbehandling har ført til endringer i bruken av fototerapi ved lyspoliklinikker relatert til UNN.
Metode
I denne retrospektive studien ble det hentet ut kohorter av polikliniske pasienter med diagnosen psoriasis vulgaris (ICD-10: L40.0) ved UNN Tromsø, Narvik og Harstad samt tilknyttede distriktsmedisinske senter (DMS), og som hadde mottatt behandling med lysterapi eller biologisk medisin i gitte tidsperioder. Data ble ekstrahert for årene 2007, 2017 og 2024, med kontrollår 2008, 2018 og 2023 for å redusere tilfeldige variasjoner. Lysbehandlingsdata ble hentet fra databasene DIPS Arena (2007) og NIMES (2017, 2024) ved bruk av spesifikke diagnose- og prosedyrekoder. Data for tilhørende biologiske legemidler ble hentet fra DIPS Arena for alle aktuelle år via ATC-registreringer, og deretter filtrert på relevante koder og perioder. Alle data ble strukturert og analysert i Excel.
Resultater
Våre innsamlede data indikerer at i årene 2007, 2017 og 2024 ble henholdsvis 921, 1003 og 972 unike pasienter registrert med diagnosen psoriasis vulgaris. Av disse mottok rundt 40-55% per år behandling med fototerapi eller biologiske legemidler. Antall pasienter diagnostisert med PsV som mottok lysbehandling hadde en total nedgang på 16.9 prosentpoeng fra 2007 til 2024, hvorav den tydeligste nedgangen skjedde fra 2017 til 2024. Antall forskrevne resepter på biologiske legemidler mot psoriasis økte med totalt 12.2 prosentpoeng fra 2007 til 2024.
Konklusjon
Resultatene av denne studien viser økende bruk av biologiske legemidler og tilsvarende nedgang i lysbehandling, særlig etter 2017. Fototerapi har vist god effekt mot psoriasis, men er relativt ressurskrevende å bruke og drifte. På den andre siden viser kvantitative indikatorer at biologiske legemidler kan gi bedre behandlingsrespons; kan tilbys lokalt; og har blitt rimeligere i innkjøp. Biologiske legemidler fremstår derfor som mer brukervennlig for både pasientene og driften av helseforetakene. Selv om langtidseffektene ikke er fullt ut kartlagt per i dag, vokser dokumentasjonen stadig. Den reduserte etterspørselen etter lysbehandling kan på sikt utfordre behovet for videre drift av like mange lysenheter i et område med spredt befolkning.Abstract
Objective
The aim of this study was to investigate whether the increasing use of biologics in psoriasis treatment has led to changes in the use of phototherapy at phototherapy outpatient clinics related to UNN.
Method
In this retrospective study, cohorts of outpatients diagnosed with psoriasis vulgaris (ICD-10: L40.0) at UNN Tromsø, Narvik and Harstad and affiliated district medical centers (DMS) were recruited, who had received treatment with phototherapy or biologics during given time periods. Data were extracted for the years 2007, 2017 and 2024, with control years 2008, 2018 and 2023 to reduce random variations. Phototherapy data were retrieved from the DIPS Arena (2007) and NIMES (2017, 2024) databases using specific diagnosis and procedure codes. Data for associated biological drugs were retrieved from DIPS Arena for all relevant years via ATC registrations, and then filtered on relevant codes and periods. All data were structured and analyzed in Excel.
Results
Our collected data indicate that in the years 2007, 2017 and 2024, 921, 1003 and 972 unique patients were registered with the diagnosis of psoriasis vulgaris, respectively. Of these, around 40-55% received treatment with phototherapy or biological drugs per year. The number of patients diagnosed with PsV who received phototherapy had a total decrease of 16.9 percentage points from 2007 to 2024, of which the most pronounced decrease occurred from 2017 to 2024. The number of prescriptions for biological medicines for psoriasis increased by a total of 12.2 percentage points from 2007 to 2024.
Conclusion
The results of this study show increasing use of biological medicines and a corresponding decrease in phototherapy, especially after 2017. Phototherapy has shown good effect against psoriasis, but is relatively resource-intensive to use and operate. On the other hand, quantitative indicators show that biological medicines can provide better treatment response; can be offered locally; and have become less expensive to purchase. Biological medicines therefore appear to be more user-friendly for both patients and the operation of health institutions. Although the long-term effects have not been fully mapped as of today, the documentation is constantly growing. The reduced demand for light therapy may, in the long term, challenge the need for continued operation of the same number of light units in an area with a dispersed population
Contraceptive preferences transitioning from adolescence to adulthood
No full textFull text not availableAbstract
Background: Contraceptive preferences and behavior are known to change over time, yet few studies follow individuals longitudinally from adolescence into adulthood. This thesis investigates such transitions using data from the Fit Futures study, which includes three survey rounds conducted over a twelve-year period (2010-2022).
Objective: To describe trends and shifts in contraceptive use among female participants from adolescence (median age 16) to early adulthood (median age 27), and to explore changes in method preference over time.
Methods: This descriptive study used self-reported data on contraceptive use from 584 female participants across Fit Futures 1, 2, and 3 (FF1–FF3). Contraceptive use was categorized by method type and hormonal content for each timepoint. A subgroup of 297 participants who responded at all three time points were used for longitudinal analysis. Trends in method use and transitions over time were analyzed using descriptive statistics and visualized using a Sankey diagram.
Results: The proportion of contraceptive users increased from 37% in FF1 to 67% in FF3. Oral contraceptives (both combined and gestagen-only) remained the most used method at all time points, though their use declined slightly in FF3 as long-acting reversible contraceptives (LARCs), such as implants and intrauterine devices (IUDs), gained popularity. In FF3, 25% of participants reported using a LARC. There was also a clear shift away from combined hormonal contraceptives (CHCs) to gestagen-only methods, with gestagen-only increasing from 13% of hormonal contraceptive users in FF1 to 56% in FF3. Within the subgroup of consistent participants, transitions were common: 51% of users in FF2 had not used contraception in FF1, and 24% of FF2 users stopped using contraception by FF3. 11% reported never using contraception at any point during the study. While usage trends in the subgroup reflected the full sample, potential selection bias should be considered. It’s also important to note that FF1 and FF2 were conducted before the 2015 introduction of national reimbursement for LARCs, which may partly explain the lower use of these methods in earlier survey rounds.
Conclusion: Contraceptive use increased over time, with a marked shift toward gestagen-only methods and LARCs in early adulthood. The trends suggest changing needs and preferences as participants got older. This underscores the need for accessible and flexible contraceptive counseling during the transition from adolescence to adulthood. Comparisons with findings from other studies, covering periods both before and after the Fit Futures surveys, suggest broader time trends in contraceptive behaviour, potentially influenced by policy changes and shifting cultural attitudes. Future research should continue to explore reasoning for method choices and transitions, especially in the context of growing interest in hormone-free alternatives and the discourse around hormonal contraception.
Keywords: contraception, Norwegian adolescents, adulthood, longitudinal study, gestagen-only, oral contraceptives, LARC, Fit Future
Investigating traditional and novel genetic markers for smoltification status in wild Atlantic salmon (Salmo salar)
Get PDFAtlantic salmon are anadromous fish, meaning they hatch and live their young lives in freshwater (FW), before migrating to seawater (SW) to feed and grow. The salmon must undergo physiological change to prepare for the new environment. This adaptation is called smoltification or parr-smolt-transformation (PST). One of the most obvious changes is the increasing salinity in SW. As the salmon migrates from FW to SW, it therefore needs to change its osmoregulatory strategy. The gill one of the main osmoregulatory organs, and during smoltification, the gill changes for ion-absorbing to ion-secreting. This change in direction of ion-flow is caused by a change in membrane proteins, namely cystic fibrosis transmembrane conductance regulator (CFTR) and Na+/K+-ATPase (NKA) a-subunit, in the gill mitochondria-rich cells (MRCs). Due to their known role in osmoregulation and known increase during smoltification, the mRNA expression, protein abundance and/or enzyme activity have been used as a marker for smoltification in the aquaculture industry. It is known in the aquaculture industry that the fish need to be exposed to a minimum of 6 weeks short photoperiod before subsequent transfer to long photoperiod to fully smoltify. It has therefore been proposed a set of novel genetic markers in the gill for smoltification, which have been shown to be dependent on photoperiodic history. To further investigate some of these genes, capn2, slc5a7 and Cuzd1, we took gill samples from parr and smolt in Repparfjord river in Finnmark during spring and summer, and quantified the relative genetic expression of a set of selected genes. We compared these with similar analysis of gill tissue from fish raised in a laboratory setting with a controlled exposure to photoperiod. We hypothesized that there would be a clear difference in genetic expression between parr and smolt, and further a difference between early smolt (spring) and migrating smolt (summer). We expect to see similar expression patterns in the gill samples from the laboratory fish. The results showed a clear distinction between parr and smolt, both from the field and from the lab. Interestingly, in the field, there was also a clear distinction between smolts from spring compared to both parr and summer smolt, which was not seen as clearly in the laboratory fish. The role of these novel markers in smoltification is not yet fully understood, but these findings suggest that there is a need for more research to fully understand smoltification in Atlantic salmon
Lederpreferanser i mannsdominerte hierarkiske organisasjoner.
Get PDFFormålet med studien er å undersøke lederpreferanser i mannsdominerte hierarkiske organisasjoner. Studien gjennomføres i noen selskaper i byggebransjen, med overvekt fra selskapet HENT AS og tre militære avdelinger i Hæren. Studien kartlegger respondentene på følgende kriteria: kjønn, alder, bransje, hierarkisk posisjon, lederansvar og personalansvar. Basert på dette undersøkes respondentenes svar og analysen kommer frem til likheter og forskjeller i lederpreferanser.
Vi har valgt et kvantitativt forskningsdesign og skal benytte oss av de validerte spørreskjemaet LBDQ 50 for å kartlegge lederpreferanser i mannsdominerte hierarkiske organisasjoner. LBDQ 50 måler LBDQs 12 ledelsesdimensjoner.
Studiens spørreskjema består av 50 spørsmål, og er konstruert for å måle lederpreferanser med utgangspunkt i LBDQs 12 ledelsesdimensjoner. Totalt var det 102 som besvarte spørreundersøkelsen.
Studien undersøker følgende fire hypoteser:
* H1: Det finnes lederpreferanser i mannsdominerte hierarkiske organisasjoner som skiller seg signifikant fra den generelle oppfatningen.
* H2: Det er ingen signifikante forskjeller i lederpreferanser mellom kjønnene i mannsdominerte hierarkiske organisasjoner.
* H3: Det er signifikant forskjell mellom lederpreferanser basert på hierarkisk posisjon.
* H4: Det er signifikant forskjell mellom lederpreferanser basert på alder.
Funnene i denne studien underbygger Hypotese 2 og 3. Det er ingen signifikant forskjell i lederpreferanser basert på kjønn, og det er signifikant forskjell i lederpreferanser basert på hierarkisk nivå.
Studien underbygger derimot ikke Hypotese 1 eller 4. Lederpreferanser i mannsdominerte hierarkiske organisasjoner skiller seg ikke signifikant fra den generelle oppfatningen, og det er ikke signifikant forskjell i lederpreferanser basert på alder.This study aims to explore leadership preferences in male-dominated hierarchical organizations. The research was conducted within several construction companies, predominantly HENT AS, and three military departments in the Norwegian Armed Forces. Respondents were categorized based on the following criteria: gender, age, industry, hierarchical position, leadership responsibilities, and personnel responsibilities. Their responses were analyzed to identify similarities or differences in leadership preferences.
A quantitative research design was employed, utilizing the validated LBDQ 50 questionnaire to assess leadership preferences in male-dominated hierarchical organizations. The LBDQ 50 measures 12 distinct leadership dimensions. The survey consisted of 50 questions designed to evaluate these dimensions, with a total of 102 respondents participating.
The study tested four hypotheses:
* H1: Leadership preferences in male-dominated hierarchical organizations differ significantly from the general perception.
* H2: There are no significant differences in leadership preferences between genders in male-dominated hierarchical organizations.
* H3: There is a significant difference in leadership preferences based on hierarchical position.
* H4: There is a significant difference in leadership preferences based on age.
The findings support hypotheses 2 and 3. No significant differences were found in leadership preferences based on gender, but there were proven significant differences based on hierarchical position.
Conversely, the study does not support hypotheses 1 and 4. Leadership preferences in male-dominated hierarchical organizations do not differ significantly from the general perception, nor do they vary significantly by age
Hvordan opplever medarbeidere effekten av en planlagt organisatorisk endring?
Get PDFHensikten med denne studien har vært å undersøke hvordan medarbeidere uten lederansvar opplever effekten av en planlagt organisatorisk endring i offentlig sektor. I motsetning til mange endringsstudier som setter søkelys på ledelsesperspektivet (endringsagenten), rettes oppmerksomheten i denne studien mot erfaringene fra medarbeidere som er berørt av endringen. Studien belyser derfor effekten av endring fra endringsmottakerens ståsted. Problemstillingen er: Hvordan opplever medarbeidere effekten av en planlagt organisatorisk endring?
Studien er en kvalitativ casestudie basert på en sammenslåing ved en norsk utdanningsinstitusjon. Den organisatoriske endringen ble gjennomført seks år før datainnsamlingen, noe som gir studien et retrospektivt design og perspektiv. Datagrunnlaget består av åtte intervjuer analysert med tematisk analyse (Clarke and Brown, 2006), og drøftes med utgangspunkt i måloppnåelsesperspektivet, meningsskapingsperspektivet og Lewins trestegsmodell.
Funnene viser at mange at opplevde uklar målsetting, manglende informasjon og involvering. Det skapte usikkerhet, skepsis og motstand. Selv om arbeidshverdagen i liten grad endret seg, ble avstanden til ledelsen større, og flere erfarte økt fragmentering og en lite funksjonell struktur.
Samtidig peker studien på behovet for bedre kommunikasjon, struktur på endringsprosessen og tidlig involvering for å oppnå ønskede resultater. Funnene i studien understreker også betydningen av å kombinere flere teoretiske perspektiver for å forstå kompleksiteten i organisatoriske endringer og hvordan disse oppleves fra et medarbeiderperspektiv.
Ved å kombinere ulike teoretiske perspektiver har vi sett på både hvordan mål og hensikt ble kommunisert, og hvordan medarbeiderne fortolket prosessen i de ulike fasene Studien bidrar til økt innsikt i hvordan medarbeidere uten lederansvar opplever og fortolker effekten av en planlagt organisatorisk endring. Videre bidrar studien med innblikk i hvordan fravær av felles diagnose, mål og tiltak kan gi negative effekter.The purpose of this study has been to examine how employees without managerial responsibilities perceive the impact of a planned organizational change in the public sector. Unlike many change studies that focus on the leadership perspective (the change agent), this study directs attention to the experiences of employees affected by the change. The study thus sheds light on the impact of change from the perspective of the change recipients. The research question is: How do employees perceive the impact of a planned organizational change?
The study is a qualitative case study based on a merger at a Norwegian educational institution. The organizational change was implemented six years prior to data collection, giving the study a retrospective design and perspective. The data consists of eight interviews analyzed using thematic analysis (Clarke and Brown, 2006) and is discussed based on the goal achievement perspective, the sensemaking perspective, and Lewin's three-step model.
The findings reveal that many experienced unclear objectives, a lack of information, and insufficient involvement. This created uncertainty, skepticism, and resistance. Although the daily work routines were minimally affected, the distance to leadership increased, and several employees experienced greater fragmentation and a less functional structure.
At the same time, the study highlights the need for better communication, a structured change process, and early involvement to achieve desired outcomes. The findings also emphasize the importance of combining multiple theoretical perspectives to understand the complexity of organizational changes and how they are experienced from an employee perspective.
By combining various theoretical perspectives, the study examines both how goals and intentions were communicated and how employees interpreted the process during its different phases. The study contributes to a deeper understanding of how employees without managerial responsibilities perceive and interpret the impact of a planned organizational change. Furthermore, it provides insights into how the absence of a shared diagnosis, goals, and measures can lead to negative effects
Hva mener kadetter ved Sjøkrigsskolen kjennetegner god lederkommunikasjon?
Get PDFI denne oppgaven undersøker vi hvilke typer lederkommunikasjon og lederstiler kadetter ved FHS SKSK foretrekker. Problemstillingen ble formulert på følgende måte:
Hva mener kadetter ved Sjøkrigsskolen kjennetegner god lederkommunikasjon?
For å besvare denne problemstillingen har vi utledet to hypoteser og fire forskningsspørsmål som omhandler hvilke kommunikasjonsferdigheter kadettene anser som viktigst. Vi har også sett på hvilke lederstiler de foretrekker for god lederkommunikasjon. Videre har vi diskutert om resultatene kan generaliseres til en større populasjon og vi har undersøkt om det er samsvar mellom kadettenes preferanser og eksisterende teori om kommunikasjon.
For å besvare disse forskningsspørsmålene valgte vi en tilnærming hvor data ble samlet inn via et nettbasert spørreskjema. Spørreskjema var levert fra nettskjema.no og programvaren SPSS ble brukt for å analysere svarene. Spørreskjema bestod av lukkende spørsmål. Dette ga oss et godt kvantitativt datagrunnlag. For å supplere, skape nyanse og dybde i undersøkelsen valgte vi også å ha med noen åpne spørsmål i spørreskjema. Dette har gitt oss kvalitativ tilleggsdata. Spørreundersøkelsen ble gjennomført av kadetter i 3. avdeling ved FHS SKSK. Vi sendte ut undersøkelsen til 65 kadetter, og endte til slutt opp med 45 svar totalt. Dette tilsier en svarrate på omtrent 69%.
Resultatene fra undersøkelsen viser at kadettene vurderer situasjonstilpasning som den viktigste kommunikasjonsferdigheten, med en gjennomsnittscore på 4,78 av 5. Videre peker undersøkelsen på andre viktige ferdigheter kadettene foretrekker: Informasjonsdeling, effektiv koordinert og nøyaktig spesifisering av budskapet, og formidlingsevne. På spørsmålene om lederstiler ble følgende rangert fra mest til minst viktig: oppgaveorientert ledelse, relasjonsorientert ledelse og verdiorientert ledelse.
Videre så har kadettene svart at det er viktig med ærlig og tydelig kommunikasjon, og at de verdsetter evnen til å tilpasse kommunikasjon til situasjonen og til mottakeren(e). Manglende situasjonsforståelse og uklar formidling ble ofte trukket frem som eksempler på kommunikasjon som ikke fungerer i tilstrekkelig grad
Variability of Circulation and Water Masses in Kvitøya Trough
Get PDFThe physical environment of the northern Barents Sea is shaped by the inflow of warm, saline Atlantic Water (AW) and the seasonal cycle of sea ice. Recent years have seen a rapid shift toward more Atlantic conditions, driven by reduced sea ice import and increased influence of AW intrusions. Although seasonal variability is crucial for understanding these changes, observations from the ice-covered season are limited. This study addresses this gap by investigating seasonal variability and circulation in the Kvitøya Trough, a key pathway for AW transport from the Fram Strait Branch along the continental slope north of Svalbard into the northern Barents Sea. Our analysis is based on ADCP and CTD data collected during autumn (2021, 2022) and winter (2022) along transects across the Kvitøya Trough and on the continental slope north of Svalbard. In addition, we incorporate CTD data (2019-2022) from a mooring at the southern end of the trough along with satellite-derived sea ice concentrations and data from atmospheric reanalysis. The observations reveal distinct seasonal differences in the properties and penetration of AW, with warmer and saltier water observed in autumn compared to winter. In winter, colder and denser AW along the continental slope resulted in limited reach to the southern end of the trough. In autumn, warm and saline AW in the boundary current led to a distinct AW core that entered the trough along the western flank and was gradually modified as it progressed southward. A cyclonic circulation pattern was observed in the northern part of the trough, with a northward return flow of modified AW along the eastern slope. In the southern part of the trough, AW influence was confined to the western side, resulting in strong east-west gradients in temperature and salinity. This asymmetry persisted across seasons and is likely shaped by both AW inflow and sea ice conditions. We hypothesise that AW warming of the western surface weakened stratification and promoted mixing, while colder surface conditions in the east enhanced sea ice formation and maintained stronger stratification. We suggest that reduced sea ice concentrations in 2022 limited surface freshening in the subsequent summer. Our findings indicate a lag of approximately three months between seasonal AW warming in the boundary current and its downstream unmodified arrival at the southern end of the trough. This highlights the importance of seasonality in upstream conditions and local preconditioning in modulating AW transport and transformation in the northern Barents Sea
Betydningen av internasjonale rettskilder ved fastleggelsen av norsk voldgiftsrett
Get PDFOppgavens problemstilling er hvilken betydning internasjonale rettskilder har ved fastleggelsen av norsk voldgiftsrett, med særlig fokus på Høyesteretts argumentasjonsmønster og betydningen av «best practice».Oppgavens tema kan dermed sies å være voldgiftsinstituttets rettskildelære
Legalitetsprinsippets krav til presise straffebestemmelser
No full textFull text not availableTema for avhandlingen er legalitetsprinsippets krav til presise straffebestemmelser. Avhandlingen tar sikte på å undersøke hvilke krav klarhetskravet oppstiller, og hvor terskelen går før klarhetsikravet er brutt. Hovedproblemstillingen i oppgaven er hvilke krav lex certa stiller til lovgiver ved utforming av straffebestemmelser de lege lata etter både EMK art. 7 første ledd og Grl. § 96 første ledd. For å belyse problemstillingen ytterligere analyseres konkrete kriminaliseringer opp mot den utpenslede normen. Oppgaven drøfter spesifikt om korrupsjonsbestemmelsen i strl. § 387 og kriminalisering av overtredelse av hvitvaskingsloven § 17 er tilstrekkelig klare etter kravet til presise straffebestemmelser
Problemet om det såkalte «utjenlige forsøket»
Get PDFOppgaven tar for seg det som i strafferettslig teori og praksis betegnes som «utjenlige forsøk». Fokuset for oppgaven er å undersøke hva som begrunner kriminaliseringen, og om skadefølgeprinsippet åpner døren for en avgrensing av straffansvaret mot de såkalte «absolutt» utjenlige forsøkene