37115 research outputs found
Sort by
Barn som utviser mobbeatferd i barnehagen
Get PDFDenne masteroppgaven omhandler hvordan arbeide systematisk med barn som utviser mobbeatferd i barnehagen. Formålet med oppgaven er å kunne bidra med forskningsbasert kunnskap om hvordan mobbeatferd i barnehagen kan avdekkes, stanses og forebygges. Masteroppgaven baserer seg på resultater fra fem semistrukturerte intervjuer med fem pedagogiske ledere fra ulike barnehager. Resultatene viser at sosiale relasjoner, samarbeid med foresatte, pedagogiske tiltak for sosial kompetanse og konflikthåndtering, samt kompetanseutvikling, synes å være sentralt i systematisk arbeid med å avdekke, stanse og forebygge mobbeatferd. Resultatene er diskutert ved hjelp av et sammensatt rammeverk bestående av Albert Banduras sosial-kognitive teori, med særlig vekt på begrepet resiprok determinisme, mestringstro og observasjonslæring, ulike former for mobbeatferd og hvordan den kan forklares, betydningen av den voksne, sosial kompetanse samt samarbeid mellom barnehage og hjem.
Konklusjonen av diskusjonen er at tilstedeværende, aktive og trygge voksne synes å være avgjørende for å kunne arbeide systematisk med mobbeatferd i barnehagen. Andre sentrale faktorer synes å være relasjonsbygging mellom voksne og barn, samt målrettede pedagogiske tiltak som lekegrupper, samlinger og litteratur for å styrke barnas sosiale kompetanse og evne til konfliktløsning. Samarbeid med foresatte trekkes også frem som en vesentlig del av det systematiske arbeidet
Samhandling i skolen for ASK-språklige elever
Get PDFMange elever i norsk skole har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). I tråd med prinsippet om en inkluderende skole for alle, skal ASK-språklige elever få sin opplæring i ordinære klasser. Likevel får også noen ASK-språklige elever opplæring i faste avdelinger for individuelt tilrettelagt opplæring. Denne masteroppgaven undersøker hvordan samhandling erfares for ASK-språklige elever og deres pedagoger i et individuelt tilrettelagt opplæringstilbud. Problemstillingen fokuserer på hvordan disse elevene og deres pedagoger opplever samhandling i skolehverdagen, med særlig vekt på tilrettelegging og faktorer som påvirker samhandlingen.
Det er valgt en fenomenologisk, hermeneutisk tilnærming til studien og kvalitativ metode ved bruk av individuelle intervjuer med tre ASK-språklige elever og tre pedagoger som arbeider med elevene i skolen.
Resultater viser at elevene uttrykker at de liker samhandling med både medelever og pedagoger, men samhandlingen er ofte begrenset, spesielt med jevnaldrende i et inkluderende skolemiljø. Det pekes på flere faktorer som barrierer for samhandling for elevgruppen. Disse faktorene er først og fremst knyttet til skolekultur, hvor organiseringen skiller individuelt tilrettelagt og ordinær opplæring fra hverandre, og fravær av samarbeid på tvers av disse to tilbudene preger praksis. Dette står i motsetning til prinsippet om en inkluderende skole hvor mangfold verdsettes. Funnene viser at pedagogene spiller en avgjørende rolle i å fremme samhandling ved å bruke ASK, bygge gode relasjoner og fremme mestring blant elevene. Det vektlegges at samhandling blir mest meningsfull når den finner sted i praktiske aktiviteter og kontekster som tar utgangspunkt i elevenes interesser. Samtidig påpekes det at manglende kunnskap om ASK blant øvrig personale og medelever er en betydelig barriere for inkludering og samhandling.
Samlet viser resultatene at det er nødvendig med en endring i skolekulturen for å muliggjøre et mer inkluderende miljø. Skolen bør prioritere samarbeid og kompetanseheving om ASK og utvikle en mer helhetlig forståelse av hvordan alle elever kan dra nytte av meningsfull samhandling. Funnene peker også mot et behov for mer forskning på hvordan man kan skape inkluderende skolemiljø der alle elever får gode muligheter for samhandling og læring.Many students in Norwegian schools require augmentative and alternative communication (AAC). In line with the principle of an inclusive school for all, students who use AAC should receive their education in mainstream classrooms. Nevertheless, some AAC users are also taught in dedicated units for individually adapted education. This master’s thesis explores how interaction is experienced by AAC-using students and their educators within such individually tailored learning environments. The research question focuses on how these students and their teachers perceive interaction in everyday school life, with particular attention to facilitation and factors that influence communicative engagement.
A phenomenological and hermeneutic approach has been applied, using qualitative methods through individual interviews with three AAC-using students and three educators working with them in school.
The results show that students express enjoyment in interacting with both peers and educators, but such interactions are often limited, especially with same-age peers in inclusive settings. Several factors are identified as barriers to interaction for these students. These factors primarily relate to school culture, where structural divisions between individualized and mainstream education, along with a lack of collaboration across these domains, dominate practice. This contrasts with the principle of an inclusive school that values diversity. The findings highlight that educators play a critical role in promoting interaction by using AAC, building strong relationships, and fostering students’ sense of mastery. Interaction is perceived as most meaningful when it occurs in practical activities and contexts that are rooted in the students’ interests. At the same time, a lack of AAC knowledge among other staff and peers is pointed to as a major barrier to inclusion and interaction.
Overall, the findings indicate a need for cultural change within schools to enable more inclusive environments. Schools should prioritize collaboration and professional development on AAC and work toward a more holistic understanding of how all students can benefit from meaningful interaction. The results also indicate a need for further research on how to create inclusive school environments in which all students are given real opportunities for interaction and learning
Behandling av synshallusinasjoner ved Lewy body demens og Parkinson demens
Get PDFBakgrunn
Lewy body demens (DLB) er den tredje vanligste typen demens og utgjør omkring 10-15% av alle demenstilfeller i Norge. I likhet med parkinsons sykdom med demens (PDD), er DLB en nevrodegenerativ tilstand. Tilstandene deler mange kliniske og patologiske trekk, inkludert visuelle hallusinasjoner. Prevalensen av demens øker i takt med en eldre befolkning. DLB og PDD er to former for demens med høy sykdomsbyrde. Visuelle hallusinasjoner er et av de vanligste symptomene. I dag brukes både kolinesterasehemmere (KEH) og antipsykotika som medikamentell behandling av synshallusinasjoner hos disse pasientene. Denne studien ser på ulike former for medikamentell behandling av synshallusinasjoner hos DLB- og PDD-pasienter.
Materiale og metode
Studien er en systematisk gjennomgang av hovedsakelig RCT-studier som er publisert fra 2000 til 2025. Litteratursøket ble utført i databasen MEDLINE med definerte MeSH-termer og avansert søk. Artiklene ble selektert på bakgrunn av overskrift og abstrakt. Videre ble aktuelle studier lest i fulltekst og vurdert i forhold til inklusjonskriterier. Studieresultatene er presentert i oppgavens egen resultatdel.
Resultater
Litteratursøket, etterfulgt av screening og vurdering, resulterte til slutt i 12 inkluderte artikler. Syv av artiklene er basert på studier gjennomført i USA, Israel eller Japan. Resterende studier ble gjennomført internasjonalt. For KEH er evidensen for rivastigmin sterkere enn for donepezil når man vektlegger studiestørrelse, primære Neuropsychiatric Inventory (NPI)-endepunkter og robusthet i analysene. For antipsykotika fremstår pimavanserin-studiene mest metodisk robuste. Pimavanserin og klozapin har størst effekt på hallusinasjoner. Kvetiapin er godt tolerert, men kan ikke vise til samme effekt. Olanzapin har usikker effekt, og en ugunstig nytte-risiko-profil.
Konklusjon
Det er sterkere evidens for bruk av rivastigmin mot synshallusinasjoner i KEH-gruppen. For antipsykotika er det god evidens for bruk av pimavanserin som et fremtidig alternativ til klozapin med lavere risikoprofil
Effect of Fecal microbiota transplantation on heart rate variability in patients with irritable bowel syndrome
No full textFull text not availableBackground
Irritable bowel syndrome (IBS) is a condition with abdominal pain associated with altered bowel function. There is no effective treatment, and the condition has a big impact on quality of life. IBS has recently been redefined as a disorder in brain-gut interaction, also called autonomic dysfunction. Heart Rate Variability (HRV) is a non-invasive method that provides quantitative evaluation of sympatho-vagal interactions modulating cardiac function and is believed to give an indication of the autonomic state in the body. Fecal microbiota transplantation (FMT) involves transferring feces from a healthy donor to a recipient to address dysbiosis and restore gut microbiota balance. In relation to IBS, FMT is a relatively novel approach with mixed results and unclear outcomes. Our study explore the effect of FMT-treatment on autonomic function, represented with HRV-measurements, in IBS-patients. We also investigate if there is a significant increase in HRV in participants reporting improvement.
Method
Participants were recruited to this add-on study from the larger REFIT2. Eligible participants were randomized to receive a single fecal microbiota transplantation (FMT) from the donor-group or autologeous FMT. All FMTs were administered via enema, followed by a standardised positioning procedure. HRV was measured with a resting continuous ECG recording in 15 minutes, 8 days before and 90 days after treatment. IBS-SSS was answered 8 days before and 90 days after treatment.
Results
There was no significant change in HF-HRV (p = 0.865) or RMSSD-HRV (p=0,457) in response to FMT-treatment. Additionally, participants reporting of improved symptoms (N=38) had no association with improved HF-HRV (p = 0.862) or RMSSD-HRV (p = 0.794).
Conclusion
According to this study, FMT-treatment has no effect on autonomic dysfunction in IBS-patien
Oppfølging av hjerneslag: Tilbud om poliklinisk oppfølging etter tre måneder og medikamentetterlevelse av sekundærprofylakse ett år etter hjerneslag
Get PDFBakgrunn
Hjerneslag er en hyppig forekommende sykdom i Norge. Konsekvensene av et hjerneslag kan være både psykiske og fysiske, og medfører ofte endret funksjonsnivå. Det er viktig med god rehabilitering og oppfølging etter gjennomgått hjerneslag for å optimalisere pasientens funksjonsnivå, og god medikamentetterlevelse for å forebygge nye hjerneslag.
Hensikt
Hensikten med denne oppgaven var å estimere behov for polikliniske konsultasjoner av 3-månederskontrollen etterhjerneslag ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø, basert på et utarbeidet forslag tilpasset en nordnorsk geografi. I tillegg undersøkte vi etterlevelse av sekundærprofylakse tre måneder og ett år etter hjerneslag, samt karakteristiske trekk forbundet med pasienter som har dårlig medikamentetterlevelse.
Metode
Denne retrospektive kvalitetsstudien ble gjennomført ved UNN Tromsø, og inkluderer pasienter innlagt med akutt hjerneslag i perioden 01.01.21–31.12.22. Data ble hentet fra Norsk hjerneslagregister, pasientjournal og Kjernejournal. Det foreslåtte oppfølgingstilbudet ved 3-månederskontrollen er utarbeidet av leger ved nevrologisk og geriatrisk avdeling ved UNN Tromsø og baserer seg på modified Ranking Scale (mRS) ved utskrivelse og reisetid til sykehuset. I analysen om medikamentetterlevelse beskrives antitrombotisk, antihypertensivt og lipidsenkende legemiddel. Ved tre måneder var data om etterlevelse selvrapportert. Data for ett års medikamentetterlevelse ble hentet fra reseptdata i Kjernejournalen, der god etterlevelse er definert som Proportion of Days Covered (PDC) ≥80%. Statistiske analyser ble gjort i SPSS med beskrivende og analytiske metoder, inkludert kji-kvadrat og uavhengig t-test.
Resultater
Totalt ble 447 pasienter innlagt med akutt hjerneslag ved UNN Tromsø mellom 2021-2022. 406 pasienter var i live ved utskrivelse. Tre måneder etter hjerneslaget var 337 pasienter levende. Totalt 233 pasienter ble vurdert å ha behov for fysisk poliklinisk oppmøte ved 3-månederskontrollen, fordelt over to år. Dette resulterer i en total av 130 fysiske polikliniske oppfølging og 8 telemedisinske oppfølginger ved nevrologisk avdeling. Ved geriatrisk avdeling ble 103 pasienter vurdert til fysisk oppmøte og 13 til telemedisinske oppfølginger, fordelt over to år. Av de 406 pasientene som ble skrevet ut fra sykehuset i live, var 349 pasienter (86%) utskrevet med antitrombotisk behandling. Etter tre måneder sto 92% (251/274) av de som hadde startet på antitrombotisk behandling og møtte til 3 måneders kontroll fortsatt på antitrombotisk medisin, og 81% (212/261) hadde god etterlevelse etter ett år. Det var 292 pasienter (72%) som ble skrevet ut med lipidsenkende legemiddel, 87% (204/235) sto fortsatt på medisinen etter tre måneder og 77% (181/236) hadde god etterlevelse etter ett år. Det var 266 pasienter (66%) som ble skrevet ut med blodtrykksenkende medisin, 84% (178/212) sto fortsatt på medisinen etter tre måneder og 80% (158/197) hadde god etterlevelse etter ett år. I alle tre legemiddelgruppene var høy alder, mannlig kjønn og komorbiditet forbundet med dårlig medisinetterlevelse.
Konklusjon
Ifølge det utarbeidede oppfølgingstilbudet vil det årlig være behov for 117 fysiske konsultasjonen fordelt på nevrologisk og geriatrisk poliklinikk. Dette tilsvarer en drastisk økning på nesten 15 ganger så mange fysiske oppmøter som det som faktisk ble gjennomført i studieperioden. En slik økning krever en nøye planlegging og vurdering av forventet nytte og ressursbruk, både med tanke på bemanning og reisekostnader. Videre viser funnene at etterlevelsen av sekundærprofylakse etter ett år var suboptimalt. Totalt var det best etterlevelse av antitrombotisk medisin ved tre og 12 måneder (92%, 81%), etterfulgt av antihypertensiv behandling (84%, 80%) og til sist lipidsenkende behandling (87%, 77%). Etterlevelsen var generelt lavere hos eldre, sykere pasienter med lavere funksjonsnivå. Dette representerer pasientgrupper som man dermed bør ha ekstra fokus på når man planlegger oppfølging etter hjerneslag for å skreddersy behandling, bedre etterlevelsen og hindre nye hjerneslag.
Associations Between Self-Reported Alcohol Consumption and Macronutrient Intake in a Population-Based Health Study - The Tromsø Study: Tromsø7 (2015–2016)
Get PDFAlcohol, or ethanol, is a widely consumed psychoactive substance that contributes substantially to the global burden of disease. While alcohol can serve as an energy source, it provides no essential nutrients. Alcohol consumption and dietary habits are major lifestyle factors that influence health outcomes, vary across socioeconomic groups, and are of significant relevance to public health. Exploring potential interactions between alcohol intake and diet could be of public health interest. The present study examines associations between alcohol consumption and macronutrient intake in a general adult population.
We used cross-sectional data from 13,137 to 18,200 participants in the Tromsø Study (Tromsø7, 2015–2016; total n = 21,083), including information on sociodemographics, alcohol use, and dietary intake. All data were self-reported via questionnaires completed by study participants. We conducted group comparisons, correlation analyses, and linear regression models, both unadjusted and adjusted for total energy intake.
Correlations were found between alcohol intake and macronutrients including protein, fat, several fat subtypes, and starch. Before adjusting for total energy intake, weak positive associations were observed between alcohol consumption and intake of protein, fat, and starch. After energy adjustment, inverse associations emerged between alcohol intake and all macronutrients, especially carbohydrates and the subcomponents simple sugars and dietary fiber. Higher alcohol risk levels, based on the Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT) scores, were associated with higher intake of total energy, protein, fat, and starch compared to lower-risk groups.
The findings suggest that alcohol consumption displaces intake of all non-alcoholic macronutrients, with simple sugars and dietary fiber being disproportionately reduced relative to protein, fat, and starch. Further research is needed to clarify underlying mechanisms and assess potential confounders, including whether these patterns persist across different population groups and over time
Hinduisme på skjerm : En religionsdidaktisk analyse av digitale læringsressurser
Get PDFHovedspørsmålet i denne masteroppgava er hvordan hinduisme framstilles i de digitale læringsressursene til Cappelen Damm (CDU) og Gyldendal (Horisonter). Begge disse digitale læringsressursene brukes i den norske skolen. Fokuset for denne oppgava er læringsstoffet som er basert for ungdomsskoletrinnene.
Gjennom en digital dokumentanalyse vil jeg belyse framstillingene av hinduisme i de digitale læringsressursene ut ifra tre aktuelle forhold i den religionsdidaktiske debatten. Disse løfter på hver sin måte spørsmål knyttet opp mot mangfoldsdebatten i skolen. Disse tre forholdene er 1) kritikk av verdensreligionsparadigme gjennom et levende religionsfokus, 2) representasjoner av religion i tråd med antidiskriminerende pedagogikk 3) løfting av konflikttemaer i undervisning. Gjennom disse tre forholdene har målet vært å skissere hvilke tendenser som finnes i framstillingene av hinduisme i de digitale læringsressursene. I undersøkelsen har jeg tatt hensyn til både tekst, bilder, video og andre figurer som finnes inne i de digitale læringsressursene.
Resultatet av undersøkelsen er at det i liten grad løftes framstillinger og representasjoner som ivaretar de tre forholdene. Det finnes noen tendenser inne i ressursene som løfter både levende religionsframstillinger og antidiskriminerende framstillinger. Allikevel er de fleste framstillingene av hinduisme i tråd med et verdensreligionsparadigme som bidrar til å fremme stereotypier og gruppebasert fremmedgjøring. Konflikttemaer som løftes om hinduisme forholder seg i stor grad til politiske forhold. Religiøse konflikter innad og utenfor hinduismen blir i liten grad løftet fram i de digitale ressursene
Terrorism or Repression? An Eclectic Analysis of Security Narratives, Human Rights, and Political Dissent under the Philippines’ Anti-Terrorism Act of 2020
Get PDFThis thesis critically examines the Philippine Anti-Terrorism Act of 2020 (ATA), addressing how counterterrorism legislation can transform from a security measure into an instrument of political repression. Employing an analytical eclectic approach that integrates Realism, Liberalism informed by international human rights law, Critical Terrorism Studies (CTS), and Peace and Conflict Studies (PCS), the study investigates how the ATA defines terrorism, how it is implemented, and its implications for civil liberties, democratic accountability, and peacebuilding.
Drawing on discourse analysis, legal critique, and policy analysis of the ATA’s text, implementing rules, and practice, supported by human rights documentation and illustrative cases such as red-tagging of civil society, the thesis demonstrates how the law constructs terrorism in vague and securitized terms. It shows that the ATA expands executive powers significantly, weakening judicial oversight and undermining constitutional safeguards. Political dissent is increasingly framed as a threat to national security, legitimizing surveillance, arbitrary detention, and repression of human rights defenders, Indigenous groups, and activists.
The analysis highlights how the ATA creates a security framework driven by fear, preemptive logic, and political exclusion. Realism and Liberalism illuminate the strategic rationale behind the law and its legal shortcomings, while CTS reveals how discursive practices depoliticize and marginalize opposition. The PCS lens further reorients this critique toward inclusive governance, relational peace, and the restoration of democratic civic space.
Concluding with targeted policy recommendations, this thesis advocates strengthening international oversight mechanisms, reinforcing domestic legal accountability, and reframing national security strategies to address structural drivers of radicalization. It calls for bottom-up peacebuilding efforts rooted in political inclusion, human dignity, and transformative justice, offering practical pathways toward more democratic and rights-based counterterrorism
Fuse: Space-Efficient Token-Based Key Exchange using Elliptic Curves
Get PDFThis thesis presents a novel implementation of a Non-Interactive Key Exchange (NIKE) protocol using features from Attribute-Based Encryption (ABE) to achieve a highly space-efficient key distribution scheme. Our Token-Based Key Exchange (TBKE) implementation enables scalable symmetric key generation through compact, capability-based tokens, making it particularly suited for resource-constrained environments such as large-scale IoT systems. Developed in Python, our implementation uses well-established elliptic curve cryptography and bilinear pairings to instantiate the TBKE protocol. Through experimental evaluation, we show that TBKE enables a device to generate 1 gigabyte of 256-bit AES keys with as little as 6 kilobytes of storage space.This thesis presents a novel implementation of a Non-Interactive Key Exchange (NIKE) protocol using features from Attribute-Based Encryption (ABE) to achieve a highly space-efficient key distribution scheme. Our Token-Based Key Exchange (TBKE) implementation enables scalable symmetric key generation through compact, capability-based tokens, making it particularly suited for resource-constrained environments such as large-scale IoT systems. Developed in Python, our implementation uses well-established elliptic curve cryptography and bilinear pairings to instantiate the TBKE protocol. Through experimental evaluation, we show that TBKE enables a device to generate 1 gigabyte of 256-bit AES keys with as little as 6 kilobytes of storage space
Psykisk helse i et forebyggende perspektiv: Lekens vei til sosial og emosjonell kompetanse
Get PDFSammendrag
Denne oppgaven tar for seg en økende negativ trend knyttet til barn og unges psykiske helse. Stress og prestasjonspress i skolen ser ut til å være en av de største faktorene som påvirker barn og unges psykiske helse negativt. Lek har hatt en variabel rolle i skolens styringsdokumenter fra Reform 97, til LK06 og frem til LK20. Etter mange års fravær, ser leken ut til å komme tilbake på banen. Likevel blir lek i skolen ofte nevnt i forbindelse med hvordan den kan være en metode for å oppnå skolefaglige læringsmål. Sett i lys av et økt behov for å arbeide forebyggende med barn og unges psykiske helse, argumenterer oppgaven for at utvikling av sosial og emosjonell kompetanse gjennom lek kan virke forebyggende på barn og unges psykiske helse. Oppgaven har til hensikt å besvare problemstillingen:
På hvilke måter arbeider lærere i begynneropplæringen med å integrere lek i skolehverdagen for å fremme utviklingen av sosial og emosjonell kompetanse hos elever?
Ved bruk av et kvalitativt forskningsdesign og en hermeneutisk vitenskapelig forankring, skal jeg besvare oppgavens problemstilling ved å bruke intervju og observasjon som metode. Datamaterialet vil bli analysert og kategorisert i dataprogrammet NVivo. Funnene fra analysen presenteres i et eget kapittel ved bruk av sitater fra intervjuene og feltnotater. Videre vil oppgavens funn bli diskutert i lys av relevant teori knyttet til lek i begynneropplæringen, psykisk helse i et forebyggende perspektiv og sosial og emosjonell kompetanse. Avslutningsvis vil oppgavens problemstilling bli besvart i et eget oppsummerende kapitte